Historisk arkiv

”Og to til den som fisken dro”

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fiskeri- og kystdepartementet

Kronikk

Barn og unge i dag spiser for lite fisk, og det kan gå på helsa løs! Annethvert barn i Norge i alderen fire til 13 år spiser sjelden eller aldri sjømat. Samtidig vet vi at barn og unge liker sjømat. Eller sagt på en annen måte: Det er tull at barn og unge ikke liker fisk.

Barn og unge i dag spiser for lite fisk, og det kan gå på helsa løs! Annethvert barn i Norge i alderen fire til 13 år spiser sjelden eller aldri sjømat. Samtidig vet vi at barn og unge liker sjømat. Eller sagt på en annen måte: Det er tull at barn og unge ikke liker fisk.

Det er mange fiskeslag og mange fiskeretter å velge mellom. Men ofte antar foreldre og voksne at barn ikke liker fisk og overfører sine fordommer om fisk til barna. Norske helse- og ernæringsmyndigheter er opptatt av at forbruket av fisk, både mager og fet, bør økes. Barn som spiser sjømat får mange fordeler. Sjømat er en viktig del av et balansert kosthold, som igjen er nødvendig for at kroppen skal utvikle seg normalt og holde seg frisk. Fisk og annen sjømat er gode kilder til næringsstoffer som ikke finnes i stor utstrekning i andre matvarer. Blant disse stoffene er vitamin D som er viktig for god beinhelse, marine omega-3 fettsyrer som er viktig for utvikling og funksjon av hjernen, for hjertet og for immunsystemet og proteiner av høy kvalitet.  Men viktigst av alt er at sjømat smaker godt og tilberedt på en god og spennende måte så faller det i smak hos barn og unge også. 

Med mat skal helse bygges og ikke ødes

Selv om kostholdet til barn i førskolepliktig alder i Norge på mange måter er bra, viser kartlegging at det fins klare utfordringene som det er viktig å gjøre noe med. Kostholdet inneholder for lite grønnsaker, frukt og bær, for lite fisk og grove kornvarer, og for mye søt drikke som saft og brus, godteri, kjeks og kaker.  

Økningen i overvekt og type– 2 diabetes både blant barn og voksne er alarmerende. Kartlegging i 2004 av overvekt hos barn mellom 8 og 12 år i Oslo viser at 21 prosent er overvektige (mellom en og to prosent er fete) og at det er store forskjeller mellom bydelene. I indre øst er 29 prosent overvektige, mens i ytre vest gjelder det 15 prosent av innbyggerne. Hvis trenden ikke snus i form av forebygging og et variert kosthold, betyr det store utgifter for samfunnet og lidelser for den enkelte. Forebygging betyr også at vi kan frigjøre samfunnets ressurser til andre områder enn å reparere kostholdsrelaterte helseplager.  

På bakgrunn av regjeringens handlingsplan for et bedre kosthold i befolkningen, kom tilbudet om frukt og grønnsaker til elever i grunnskolen i stand. Her ligger det en stor helsegevinst. Ikke bare er frukt og grønnsaker sunt i seg selv, men også fordi inntaket av søtsaker kan reduseres. For å øke kunnskapene om sammenhengen mellom mat og helse hos unge, er det lagd ny læreplan i mat- og helsefaget på ungdomstrinnet. 

Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold. Samtidig vet vi at 84 prosent av alle barn mellom ett og fem år går i barnehage og at måltidene i barnehagen dermed utgjør over halvparten av den totale energiinntaket i løpet av en dag. Barnehagen har i så måte en stor innflytelse på barnas kosthold, matvaner og helse.  

Ved å gi barnehagebarna et balansert kosthold er vi med på å legge grunnlaget for et godt kosthold seinere i livet. Samtidig når vi fram til barn i alle sosiale grupper, og kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller i de viktige småbarnsårene.  

Fiskesprell

For å øke sjømatkonsumet er det viktig at barn og unge får positive erfaringer med fisk som mat. Fisk som mat er så mye mer og noe helt annet enn enkeltkomponenter som for eksempler kapsler med omega-3 fettsyrer. 

Økt sjømatkonsum blant barn og unge er derfor utgangspunktet for sjømatprosjektet Fiskesprell. Prosjektet er et av tiltakene i regjeringens handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Bak prosjektet står myndighetene, Eksportutvalget for fisk og fiskeri- og havbruksnæringa. Barnehagene og skolen er viktige arenaer for å etablere gode kostholdsvaner, og Fiskesprell retter seg mot akkurat disse gruppene. 

Fiskesprell legger opp til at barn og unge skal lære mer om sjømat gjennom å være med på å tilberede egen sjømat, utforske og prøve ut egne smaker blant varme mat retter og fiskepålegg.  I tillegg legges det vekt på å styrke kunnskap om fisk og sjømat blant lærere, barnehagepersonell og kantinepersonell.  

Etter ett år med pilotprosjekter med Fiskesprell-aktiviteter i barnehager i Nord-Trøndelag, Rogaland og Telemark, kan nå alle landets fylker få tilbud om å delta i Fiskesprell. Prosjektet skal bidra til å skape gode ambassadører for et balansert kosthold blant barn og unge – hvor velsmakende og sunn sjømat blir et naturlig innslag.  

God helse avhenger ikke alene av at flere barn spiser mer sjømat. Et generelt sunt og variert kosthold sammen med fysisk aktivitet i barneårene er viktig for vekst, utvikling, aktivitet og læring. Vi vet at vaner som etableres tidlig, tas med videre inn i ungdoms- og voksenlivet. Derfor viktig at vi alle får mer kunnskap om ernæring, slik at vi kan ta de riktige valgene for barna.