Åpning av bosettingskonferansen 8. - 9. april 2008 på Voksenåsen

Jeg har gleden av å ønske dere alle sammen velkommen til denne bosettingskonferansen.

Nå har vi samlet representanter for de bosettingsprosjektene på kommune- og fylkesnivå som har fått tilskudd av Landbruks- og matdepartementet i 2006 og 2007.
 
Det er hyggelig å kunne registrere at representanter fra alle prosjektene er til stede.

Regjeringens mål - en offensiv distriktspolitikk og landbrukspolitikk

En god distriktspolitikk er sentralt for denne regjeringen. Derfor har vi blant annet:

• Styrket kommuneøkonomien med 21 milliarder
• Gjeninnført differensiert arbeidsgiver avgift
• 100 millioner kr til småsamfunnsprogram. 

Vi ser nå flere gledelige tegn til at regjeringens distriktspolitiske løft gir resultater.

• Vi har 177 småkommunene i Norge
  - Fra 2006 til 2007 hadde 65 av disse vekst i folketallet
  - Det er dobbelt så mange som i året før (32)!

Men det er fortsatt langt igjen:

• I perioder med sterk vekst og press i arbeidsmarkedet, øker sentraliseringen

Landbrukspolitikk og næringsutvikling

Landbruket har en viktig plass i regjeringens offensive distriktspolitikk. 
Landbruket er bærebjelken i mange bygder:

• bosetting og verdiskaping
• produksjon av fellesgoder knyttet til kulturlandskap, miljø og levende bygder.

Få til mer næringsutvikling på bygdene, er det aller viktigste vi gjør for å sikre bosetting i distriktene i framtida. Det er målet med landbrukspolitikken vår:

• Utvikler det tradisjonelle landbruket gjennom to gode jordbruksavtaler: Spesielt prioriteres små og mellomstore familiebruk i distriktene. De grasbaserte produksjonene (melk, sauekjøtt og storfekjøtt) er spesielt viktige.

Med den teknologiske utviklingen følger en stadig effektivisering matproduksjonen. Det er i utgangspunktet bra for landbruket og bygdene. 

Men det er viktig at årsverkene som effektiviseres bort i tradisjonelt jordbruk, settes inn på nye områder og bidrar til å skape nye inntekter basert på eiendommens ressurser. 

Mitt mål er at vi skal klare å erstatte nedgangen i antall årsverk i det tradisjonelle jordbruket med like mange eller flere årsverk i nye næringer.

Derfor satser vi på:

• Matkultur og matmangfold
  - Regionale spesialiteter (matspesialiteter 20 prosent), lokal mat
  - Økologisk landbruk
• Grønt reiseliv
• Grønn omsorg / Inn på tunet
• Skogbruk og bioenergi
  - Skogbruk:
    • Øke avvirkning fra 8/9-15 millioner m3
    • Doble plantinga
    • Flere økonomiske tiltak:
       o Bedring i skogfond
       o Økte bevilgninger til plantning og skogkultur
  - Bioenergi:
    • Målsetning +14 TWh innen 2020
    • Ny strategi
       o Landbruket er viktigste råstoffleverandør
       o 3-500 arbeidsplasser pr TWh

Synnovates undersøkelse

En ny utgave av Norsk monitor som Synnovate har lagt fram, viser at interessen for å bosette seg i distriktene er stor, og dette er nyttig å ha med seg videre som bakteppe i denne konferansen.

Målingen viser at hver 10. voksenperson (1 av 10) her i landet, dvs nær 400.000, har et ønske om å kjøpe seg småbruk.

I 2005 svarte omtrent like mange at de var ganske eller meget interessert i å kjøpe småbruk.

Ca 70 % av de som signaliserte slik interesse, svarte både i 2005 og nå, at de ville kjøpe for å bosette seg der.

Andelen av dem som ønsker å kjøpe småbruk som fritidsbolig er stabil (litt under 20%)

Tallene stadfester det vi har funnet tidligere – at det er mange mennesker rundt i landet som kan tenke seg å kjøpe og bosette seg på et småbruk.

Dette viser at denne livsformen har kvaliteter som mange søker.

Denne interessen for å bo på bygdene må vi gripe tak i. Her er det en formidabel reserve av potensielle bygdefolk og næringsutviklere!

Hvordan kan vi utnytte landbrukseiendommen bedre?

Gården med arealer og bygninger – og menneskelig kompetanse - er den viktigste ressursen vi har på bygdene. Det er utgangspunktet for all næringsutvikling i landbruket.

Jeg vil derfor ha politikk hvor landbrukseiendommene sees på som ”et mulighetenes område”. Derfor er det helt sentralt for meg: 

• Gårdsbrukene ikke legges ned
• At eiendommene holdes samlet
• Og at de ikke gjøres om til fritidsbolig.  

Ubebodde gårdsbruk skaper ingen utvikling:

• Skal vi få til investering og næringsutvikling må det bo folk på gårdene.

Ca. 190.000 landbruks eiendommer. Vel 160.000 bebygd med bolighus.

• Litt over 34.000 av dem har bolighus uten fast bosetting - ubebodde.

Vi må finne fram til dem som vi vet vil bo på gård.

• LMD har støttet flere prosjekter for å få fart på salg av ubebodde landbrukseiendom.
  - Eks. prosjekt i Vest-Telemark som resulterte i 95 småbruk på salg.
• Flere prosjekt representert her i dag som jobber med lignende problemstillinger. 

Ungdommen er nøkkelen

• Ungdom må motiveres og stimuleres til å ta over. 
• Gjennomsnittsalderen på den norske bonde er vel 56 år.
• Vi vet at mange unge har lyst til å bosette seg på gård og drive landbruk.
• Vi må sørge for priser som gjør det mulig for unge å få kjøpt gård .
• Det skal ikke være slik at pengesterke investorer kjøper opp landbrukseiendom til hytte mens ungdom som vil bosette seg og drive, blir priset ut. 

Kommunene er viktige redskap

• Kommunene har en viktig rolle for å sikre næringsutvikling og bosetting.
• Mange kommuner (og regioner) har tatt tak i utfordringene bl.a. gjennom kompetanseheving, lokalsamfunnsutvikling, næringsutvikling og merkevarebygging. Jeg er imponert over hva mange får til!!
  - Tolga: Ordføreren hadde vært og snakka med en nederlandsk familie som kanskje var interessert i å ta over et melkebruk. Oppsøkende virksomhet!
• Som en drahjelp til kommuner (og noen andre) som jobber med bosetting og næringsutvikling, har LMD gjennom flere år bl.a. gitt tilskudd til prosjekter som skal stimulere til nytenking på dette området. Det er denne potten dere som sitter her har fått tilskudd fra.
• Men det holder ikke med økonomiske gulrøtter. Hvis kommunene vil, har de juridiske virkemidler som bør brukes aktivt.
  - Muligheten til å innføre 0-grense for konsesjonsplikt og på den måten sørge for at bolighus fortsatt blir brukt til bolig.
  - Viktig er også hvordan kommunen forvalter bl.a. boplikt og priskontroll.
• At kommunene følger de nasjonale målene er avgjørende for at regjeringen skal lykkes med vår aktive bosettings- og næringsutviklingspolitikk.  Jeg kan ikke unnlate å nevne at dette ikke skjer i alle kommuner. 

Viktige juridiske virkemidler

Boplikt
Jeg er overbevist om at det er riktig av samfunnet å knytte boplikt til landbrukseiendommer av en viss størrelse:

• Boplikten ivaretar både hensynet til
  - bosetting i sårbare distriktssamfunn og
  - ivaretakelse av landbrukseiendom og kulturlandskap.
• Eier som selv bor på eiendommen følger bedre med på det som skjer på eiendommen og er bedre i stand til å ivareta ressursene - både arealer, kulturlandskap og bygninger - enn en som ikke bor der. 
• Noen kaller boplikt for en tvang. Det er det slett ikke. Å skaffe seg en landbrukseiendom er en frivillig sak. 
  - Vi bruker mye penger på å opprettholde og utvikle landbruksnæringene.  Jeg forventer da at den som eier et gårdsbruk, og har valgt å være en del av den norske landbrukspolitikken, også leverer noe tilbake i form av matproduksjon, kulturlandskap og levende bygder.
  - Bo- og driveplikten er med og sikrer dette.
• Østlandsforsknings undersøkelse av bosetting på landbrukseiendom skal dere få høre om i morgen. Jeg har merket meg et av funnene – tidlig bosetting gir varig bosetting.
  - Det er ikke lenge siden jeg leste om et slikt tilfelle i Nationen. Og en av de nye eierne er faktisk til stede her på konferansen, nemlig Emilie Asplin fra Telemark. Hun skulle sammen med mannen oppfylle bopliktsperioden, men bor fortsatt på bruket.

Tall viser at det årlig omsettes ca 6000 eiendommer over arealgrensen for boplikten:

• Det er innenfor disse eiendommene vi i første rekke har en mulighet til å påvirke bosettingen gjennom vårt regelverk.

Jeg mener at boplikt, slik vi har det i Norge, virker:

• Det viser bl.a. det faktum at så mange bruk i Norge er bebodd. 
• For eksempel viste Østlandsforsknings undersøkelse at over 80 % av dem som svarte bor på eiendommene sine. 

Jeg ser imidlertid behov for å forbedre reglene, både for å oppnå økt målretting og enklere regler som er mer forutsigbare.

Jeg har derfor sendt ut på høring forslag til flere endringer i både i konsesjonsloven, odelsloven og jordloven som jeg mener bl.a. vil kunne styrke bosettingen i distriktene.

• Høringsfristen er satt til 5. mai 2008.

Her er noen stikkord:

• lik arealgrense for odelsjord og boplikt
• ingen skjønnsmessig vurdering av om eiendommen ”kan nyttast til landbruksdrift” (som i dag er et krav for at det skal være boplikt) 
• regler som skal få raskere bosetting på eiendommene, dvs eieren må bestemme seg raskere for om han vil bo eller ikke (ingen egen runde med søknad om fritak fra boplikt, rett på konsesjon)
• jeg ber også om kommunenes syn på om det bør være boplikt i kommunen ved kjøp av utmarkseiendom

Dette og en del andre forslag vil etter mitt syn gi kommunene bedre redskap for å nå lokale bosettingsmål.

Priskontroll

• Viktig virkemiddel for å nå målet om flere aktive bønder og fast bosetting.
• Den gjør det også lettere for ungdom å få seg en gård.
• Landbrukseiendommer skal ikke være spekulasjonsobjekter i et fritt marked, men omsettes til en pris som avspeiler bruksverdien med et tillegg for verdien som bolig: 
  - Jfr. at 20 % i Synnovate-undersøkelsen er i markedet på jakt etter småbruk som fritidsbolig!
• Jeg satte i 2006 i gang en undersøkelse om hvordan kommunene praktiserer priskontrollen:
  - det viste seg at det var stor variasjon i praktiseringen av gjeldende retningslinjer. 
• Prisene på landbrukseiendommer har steget kraftig de siste årene, og kan variere sterkt fra kommune til kommune
  - Jeg vurderer derfor tiltak som kan gjøre priskontrollen mer effektiv og målrettet. 

Eiendommer som eies av dødsbo (ny skiftelov)

• Mange eiendommer eies av dødsbo hvor arvingene ikke har bestemt seg for om en av dem skal overta – eller om eiendommen skal selges.
• I flere fylker er dette et økende problem – eiendommene blir stående uten beboer, og driften ligger nede. 
  - Trist syn: Tomme hus, forfalne gårdsbruk, gjengroing
  - Tapte muligheter for næringsutvikling
• På initiativ fra meg har denne problemstillingen blitt tatt opp i forbindelse med arbeidet med ny skiftelov.
• Utvalget som har fremmet forslag om ny lov (Skiftelovutvalget) har nylig fulgt opp dette og foreslår at landbruksmyndighetene skal kunne sette en frist for bobehandlingen når et bo eier en landbrukseiendom.
  - Jeg håper at dette kan føre til at vi kan få flere dødsboeiendommer bosatt og i drift, og et raskere omløp.

Avrunding

Når LMD leter etter gode prosjekter, ser vi først og fremst etter prosjekter:

• som har lagt vekt på nytenkning 
• hvor erfaringene og resultatene kan være av interesse for andre kommuner eller regioner.
  - Derfor regner jeg med at det er mye kreativitet og nytenking nede i salen her nå. 
  - Det blir spennende å høre mer om hva som kommer fram på konferansen.

Jeg skal ikke være til stede selv, men statssekretær Ola T. Heggem  kommer når han er ferdig med et møte i Stortinget og vil være her resten av konferansen.

Lykke til!