Tale: Forskning i friluft 2009

Kjære forsamling!

Jeg vil gjerne takke for invitasjonen til dette fagseminaret om forskning i friluft i regi av Friluftslivets fellesorganisasjon. 

Som jeger og aktiv friluftsmenneske er dette en forsamling som jeg kjenner meg hjemme i. 

Og som landbruks- og matminister vil jeg understreke den nære koblinga mellom norsk landbruk – og hva slags landbruk vi har - og utøvelse av friluftsliv. 

Uten et aktivt landbruk i hele landet som forvalter naturressursene på en bærekraftig måte, og som skjøtter kulturlandskapet, vil ikke mulighetene for å utøve friluftsliv bli de samme.

En god landbrukspolitikk er derfor en god politikk for friluftslivet.

Samtidig vil jeg slå fast at norsk landbruk har en forpliktelse overfor samfunnet til å tilrettelegge sine ressurser på en måte som fremmer friluftslivet i befolkningen.

Dette er nødvendig for at Norge også i fremtiden blir et land der friluftslivet er en viktig del av folkesjela og i stor grad preger kultur, verdigrunnlag og holdninger til natur.

Jeg vil at også kommende generasjoner nordmenn skal bli født ”med ski på beina”.

I den forbindelse er det viktig å overlate til neste generasjon minst like god tilgang til naturressursene som vi selv har hatt.  

Men det er helt klart krevende å finne en balansegang mellom 

• sårbar naturs behov for beskyttelse
• befolkningens behov for rekreasjon og friluftsliv
• og samfunnets krav til arealer til næringsvirksomhet, boliger, veier, etc.

Som en del av dette arbeidet har regjeringen som kjent hatt på høring forslag til endringer i Friluftsloven. 

Siden saken fortsatt er til behandling får vi komme tilbake til dette temaet på et senere tidspunkt.

Landbrukets forpliktelser overfor friluftslivet

Landbruket - gjennom jordbruk, skogbruk og utmark - forvalter hele 96 % av Norges landareal. 

Den norske allemannsretten – som vi skal være stolte av – legger til rette for at hele samfunnet kan ta del i disse arealgodene. 

Siden landbruket disponerer såpass store arealer er jeg opptatt av at landbrukets aktører bidrar til å fremme friluftslivet i lokalmiljøet. 

Og da tenker jeg ikke kun på større sammenhengende friluftsområder og utvikling av stier, løyper med videre. 

Jeg tenker like mye på tiltak som fremmer friluftsliv i den lokale 100-metersskogen.

Små skogs- og friluftsområder tilknyttet byer og tettsteder betyr veldig mye for barns lek, naturopplevelse og dermed rekruttering til friluftsliv.

Jeg har i Landbruks- og matdepartementets miljøstrategi slått fast at departementet vil bidra til variasjon, tilgjengelighet og økt bruk av landbrukets arealer til friluftsliv.

Strategien slår fast at landbruket skal bidra til:

• at det opparbeides ferdselsårer og tilrettelegge for ferdsel, særlig i nærområder til byer og tettsteder
• et organisert samarbeid mellom landbruket, kommunene og frivillige organisasjoner for å videreutvikle friluftslivstilbud i kulturlandskap, skog og utmark 
• at landbruksarealer kan brukes til rekruttering og som læringsarena for barn og unge

Jeg har inntrykk av at landbruket generelt sett tar sitt samfunnsansvar for å legge til rette for det lokale friluftslivet på en god måte. 

Svært mange steder er det et nært og godt samarbeid mellom friluftsorganisasjoner, kommuner og grunneiere om etablering av stier, merking av løyper, etablering av parkeringsplasser osv.

I mange jordbruksområder er det imidlertid en jobb å gjøre som følge av lite sammenhengende sti- og veinett, og ofte dårlig tilknytning til sti- og veinettet i skogen.

I den forbindelse vil jeg minne om at det over jordbruksavtalen er det satt av 120 millioner kroner til spesielle miljøtiltak i jordbruket – såkalte SMIL-midler. 

Kommunene prioriterer bruken av disse miljømidlene – og de kan blant annet brukes til etablering av sammenhengende sti- og turveinett og forenklet adkomst til utmark og strandsoner.

Jeg vil ikke legge skul på at enkelte ganger oppstår det konflikter mellom friluftsfolket og grunneiersiden om bruk av arealer. 

Mitt syn er at de aller fleste av disse kan løses på en god måte for alle parter dersom det gjennomføres gode prosesser som får frem partenes behov og synspunkter.

Kulturlandskap og friluftsliv

Gjennom århundrer har landbruket bidratt til å forme kulturlandskap og miljø. På denne måten er det skapt verdier som er av stor betydning for steders identitet og særpreg. 

For blant annet å opprettholde det flotte kulturlandskapet her i landet stiller jeg til veie betydelige ressurser i form av areal- og kulturlandskapstilskudd og gjennom ordningen med tilskudd til dyr på beite. 400 millioner kroner til beitetilskudd bidrar til å opprettholde kulturlandskapet.

Dette bidrar til at vi fortsatt har mange dyr på beite med de gevinstene dette gir i form av varierte og åpne landskap og muligheter for friluftsopplevelser gjennom hele året.

Jeg vil minne om at Landbruks- og matdepartementet stiller tilveie midler fra ”Regionale miljøprogram” som kan anvendes for å øke tilgjengeligheten i kulturlandskapet.

Regjeringen har i år har pekt ut til sammen 20 spesielt verdifulle kulturlandskap som fra 2010 vil bli gitt en særskilt forvaltning. 

I dette arbeidet går miljø- og landbruksforvaltningen i Norge sammen om å sikre at unike verdier i noen av jordbrukets kulturlandskap skal tas vare på. 

De 20 forskjellige områdene viser noe av bredden og variasjonen av jordbrukslandskap i Norge. Alle fylker er representert.

Jeg vil her peke på grunneiernes og kommunens muligheter til å utvikle og tilrettelegge aktiviteter i tilknytning til disse landskapene

Skog og friluftsliv

Norge har betydelige skogsområder, både nær tettbygde strøk og ute i distriktene. Disse gir et fantastisk godt utgangspunkt for mange former for friluftsliv.

Skogbruket har i løpet av de siste tiår gjennomgått store tilpasninger til miljø og friluftsliv og er nå miljøsertifisert i samsvar med Levende Skog-standarden.

Levende Skog-standarden er et resultat av en bred enighet mellom skogbruket, skogindustrien, miljø- og friluftslivsorganisasjoner med flere. 

Formålet er å sikre et bærekraftig skogbruk. 

FRIFO har bidratt svært konstruktivt i Levende Skog-arbeidet helt fra starten av, noe jeg er glad for. Det har vært særdeles viktig å få istand gode løsninger.

En samlet skognæring har gått sammen om å utvikle og tilby undervisningsprogrammet ”Lære med Skogen”. 

Dette er et tverrfaglig pedagogisk opplegg som dekker hele spennet fra barnehage, skole til lærerutdanning.

I skoleåret 2008/2009 benyttet hele 158 000 elever seg av Lære med skogen programmet i en eller annen form.

I 2008 deltok nær 17 000 elever på ulike skoleskogdager.

Jeg er overbevist om at denne storstilte satsingen har betydning for rekruttering til friluftsliv.

Grønt reiseliv

Friluftslivet her i landet er i endring. Nye typer aktiviteter kommer til og krav til komfort og tilrettelegging er viktig.  

For landbruket representerer trendene innenfor friluftslivet en positiv utvikling. Årsaken er naturlig nok inntektsmulighetene som åpnes innenfor det såkalte grønne reiselivet.

I 2007 startet ”Utviklingsprogram for grønt reiseliv” i regi av Innovasjon Norge. 

Sentrale elementer i satsingen er utvikling av reiselivsprodukter med utgangspunkt i gårdens og bygdenes ressurser, som er bærekraftige og som er forankret i lokal kultur og tradisjoner. 

Parallelt med denne satsingen gjennomfører Landbruks- og matdepartementet et eget Utviklingsprogram for innlandsfiske. 

De siste to årene er det gitt 8 millioner kroner i støtte fra satsingen - blant annet til utvikling av nærmere 150 nye fisketurismebedrifter i innlandet.

Gjennom satsinger som dette mener jeg det blir en god balanse mellom enkle og tradisjonelle tilbud – og tilbud som møter nye behov hos friluftsfolket.

Friluftsliv og verdiskaping i vernede områder

Når det gjelder friluftsliv og landbruksbasert reiselivsnæring i vernede områder så er det klart at vi er inne på et område med store muligheter – men også utfordringer.

Jeg mener at bruke av de vernede områdene på en klok måte, er den beste måten å ta vare på dem for framtida. 

Derfor er det et mål for denne regjeringen å snu lokale konflikter til prosesser som søker å finne en god balanse mellom bruk og vern. 

Jeg mener det er svært viktig å skape lokal forståelse for og oppslutning om vernet. 

Stor grad av involvering i verne-prosessene er helt avgjørende for å gi vernede områder legitimitet i lokalsamfunnet. 

Dette vil komme friluftslivet til gode ved at det utvikles nye og spennende tilbud innenfor grønt reiseliv.

Bruk og vern av landets vernede områder og randsoner må og skal bygge på kunnskap. I den forbindelse er forskning et svært viktig virkemiddel. 

Jeg ser behov for forskning som gir kunnskap tålegrenser og hvordan ulike aktiviteter relatert til friluftsliv og næringsvirksomhet påvirker vernede områder.  

Samtidig er det behov for mer kunnskap om type aktiviteter og omfang som lar seg forene med ulike områders vernekvaliteter.

Når det gjelder forskningsaktiviteten på friluftslivsområdet så er jeg opptatt av at den kan hente ut synergier fra tverrfaglig forskning.

Det trengs spesielt økt samarbeid mellom forskningsinstituttene i miljøsektoren og tilsvarende i landbrukssektoren.

Balanse mellom næring og allmennhetens tilgang til friluftsgoder

Jeg vet at mange er opptatt av et tema som ofte går under betegnelsen ”kommersialisering av utmarka”.

Mitt inntrykk er at diskusjonen omkring dette mer bærer preg av frykt enn av realiteter. 

Årsaken er at det samlede tilbudet av jakt og fiske i Norge er formidabelt og faktisk ser ut til å øke – det gjelder både antall tilbud og tilgjengelighet.

Jeg ser heller ingen grunn til å frykte økt kommersialisering av jakt og fiske så lenge det ikke reduserer folks adgang til slike aktiviteter. 

Det jeg derimot frykter er sviktende rekruttering til jakt og fiske. Jeg ser av programmet til dette seminaret at rekruttering til jakt er tema i morgen – og det er bra.

Det å få barn og ungdom til å starte med jakte og fiske handler ikke kun om at de skal få gode opplevelser fra slike aktiviteter. 

Det handler også om videreføring av tradisjoner og kultur, og at neste generasjon skal få gode holdninger til og kunnskap om natur. 

Dette er viktig for å videreføre en bærekraftig naturforvaltning i fremtiden.

Jeg vil gjerne trekke frem ett eksempel på at næringsutvikling og allmennhetens tilgang til jakt, fiske og øvrig friluftsliv lar seg kombinere på en god måte. 

Som de fleste av dere trolig er kjent med har Statskog, Norges Skogeier-forbund, Norges fjellstyresamband, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Norske Lakseelver gått sammen og etablert Inatur Norge AS.

Selskapet fremstår som en suksess på friluftslivsområdet og har klart å gjøre jakt-, fiske, - og overnattingstilbud langt mer tilgjengelige for brukerne. 

Inatur har for tiden:

• 3 200 tilbud om jakt, fiske og overnatting 
• Tilbudene dekker ca 45 prosent av jakt- og fiskeareal her i landet
• 75 % av alle tilbud kan kjøpes på nett 

Årets omsetning på ca. 40 millioner kroner – en økning på 22 prosent fra 2008 – viser en økende interesse for Inaturs tilbud.

Statskog og friluftslivet

Gjennom Landbruks- og matdepartementets eierskap til Statskog er hensynet til friluftslivet nedfelt i vedtektene.

I det årlige oppdraget fra Landbruks- og matdepartementet gis det føringer om tilrettelegging for å øke verdien og tilgjengeligheten til friluftsliv på Statskogs arealer. 

Statskog eier en femtedel av landet vårt, og har eiendommer i 180 kommuner. Disse arealene er dine om mine og skal disponeres på en måte som fremmer friluftslivet i landet.

Statskog gjør en betydelig innsats gjennom å tilrettelegge områdene for allmennheten ved å etablere stier, rasteplasser og åpne hytter innenfor rammen av det vi kaller det enkle friluftslivet. 

Regjeringen er særlig opptatt av at Statskog skal være en pådriver i arbeidet med å rekruttere barn og unge til friluftsliv. 

I tillegg tilrettelegger Statskog for funksjonshemmede, slik at også denne gruppen får anledning til å benytte seg av norsk natur. 

I sommer hadde jeg gleden av å delta på en markering av prosjektet ”Fiskelykke”.

I et samarbeid mellom Statskog, Norges Jeger- og Fiskeforbund, Turist-foreningen og Sport1-kjeden deles det ut 20 000 fiskestenger til barn og unge i løpet av to år.

Det blir også gitt opplæring i fiske og bruk av fiskeutstyr. Statskog bruker over 2 millioner kroner på dette prosjektet. 

Statskog har også innført det såkalte ”Norgeskortet”. Dette gir adgang til fiske i mer enn 60.000 fiskevann.

Videre er det lagt til rette for at personer som er under 20 år, kan fiske gratis på Statskogs arealer, med unntak av statsallmenninger i Sør-Norge.

Oppsummering

Jeg vil oppsummere med at regjeringen fortsatt vil holde et høyt ambisjons-nivå for friluftslivet i Norge. 

Dette arbeidet vil vi se i sammenheng med landbrukspolitikken siden et aktivt landbruk i hele landet vil være til stor fordel for friluftslivet.

Jeg er også opptatt av at landbruket skal videreutvikle reiselivstilbud, både innenfor det tradisjonelle friluftslivet og mot de mange nye aktivitetene som etterspørres innenfor et friluftsliv i endring.

Jeg vil fortsette å stimulere landbruket til å samarbeide med kommuner og organisasjoner for å bedre tilbudene om friluftsliv lokalt.

Dette skal gi kommende generasjoner:

• gode opplevelser
• god folkehelse
• kunnskap om natur som ledd i bærekraftig bruk og høsting av naturressursene i fremtiden

Jeg vil også benytte anledningen til å ønske FRIFO og deres medlems-organisasjoner lykke til videre i det viktige arbeidet som dere utfører.

Jeg vil oppfordre dere til å gå inn i en fruktbar dialog med landbruket i hele landet for å fremme det som er en vinnersak for oss alle:

• Et aktivt friluftsliv der hele den norske befolkningen er deltakere!