Tale: Til forskerne på forskarseminar i Steinkjer

Overordnet om presentasjon og mottakelse av meldinga rundt om i landet
For første gang på over 10 år er det lagt fram en melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken

For første gang er hele landbruks- og matsektoren, hele bredden og hele verdikjeden samlet i en melding.

Dette er en stortingsmelding om mat, jordbruk, skog, reindrift, bygenæringer, eiendomspolitikk, kunnskap, innovasjon, forvaltning og distriktspolitikk.

Meldinga er brei, den er lang og den har ambisiøse mål, og den svarer på utfordringene landbruket er stilt overfor siden forrige melding.

Mange ulike hensyn må veies mot hverandre, og det er her politikken og veivalgene kommer inn!

Kort om meldingas innhold
Siden ikke alle på dette møtet deltok på møte tidligere i dag der meldinga ble presentert, vil jeg kort oppsummere viktige tema med vekt på om meldinga svarer på landbrukets utfordringer.

Mat
Det viktigste målet og budskapet i denne meldinga er at vi skal øke mat-produksjonen her i landet med 20 % på 20 år. 

Dette er nødvendig å se i sammenheng med befolkningsveksten.

Folketallet på jorda rundet nylig 7 milliarder mennesker.

Norges befolkning, som også er i betydelig vekst, vil nå 5 millioner i 2012.

Meldinga strekker opp kjølen for å få økt matproduksjonen i tråd med den store befolkningsveksten nasjonalt og globalt!

Jeg vil også få med at meldinga er offensiv på vegne av norsk næringsmiddel-industri.

I dette ligger det en klar erkjennelse av avhengighetsforholdet som er mellom denne industrien og primærjordbruket.

Distriktspolitikk og inntekt
Regjeringen gir sterke føringer på at matproduksjonen fortsatt skal ha en nær kobling til distrikts- og regionalpolitikken med sikte på å opprettholde syssel-setting, bosetting og verdiskaping i heile landet.

Landbruket, med hele vårt fantastiske ressursgrunnlag av dyktige mennesker, natur og kultur, skal fortsatt spille en nøkkelrolle!

• derfor har meldinga en tydelig distriktsprofil
• vi skal ha en økt regionalisering – fordi landet er så variert
• og vi skal ha både små og store bruk

Regjeringa er også opptatt av inntektsnivået i landbruket, og vi slår fast at dette har avgjørende betydning for å sikre rekruttering av ungdom inn i næringa.

Da den rød-grønne Regjeringa overtok i 2005, var inntektsnivået i landbruket skremmende lavt. 

Derfor har vi hver enste dag arbeidet systematisk med å forbedre inntektsmulighetene i næringa. 

Denne politikken vil Regjeringen videreutvikle.

Skog og klima
Jeg ser at skog står på programmet i dag. 

Denne Regjeringen har gjeninnført en skogpolitikk her i landet, og denne viderefører vi i meldinga.

Jeg legger opp til en offensiv skogpolitikk som skal legge grunnlaget for et lønnsomt skogbruk og en konkurransedyktig industri som gir bosetting, sysselsetting og næringsutvikling i store deler av landet.

Meldinga slår fast at vi skal bruke skogen til miljøvennlige byggematerialer og bioenergi, og vi skal bygge opp mer skog.

Et aktivt skogbruk med hogst, planting og skogpleie gjør også skogen til et viktig verktøy i sektorens klimaarbeid.

I den forbindelse så vil jeg understreke at melding til Stortinget nr. 39 om landbruk og klima står ved lag.

Nye tiltak på klimaområdet som angår landbruket, vil bli omtalt i klimameldinga som Regjeringen tar sikte på å legge frem inneværende år.

Eiendomspolitikk
Den siste tiden har det vært mange medieoppslag om hvor mange som ønsker å overta småbruk.

En meningsmåling Sentio har laget for Nationen viser at nesten 800.000 personer ville ha bodd på småbruk dersom de kunne velge fritt. 

Slike tall gjør det inspirerende å arbeide med eiendomspolitikk innenfor landbruket, og tallet viser hvor viktig dette området er.

Det at nesten én av seks nordmenn drømmer å bo på bygda sier mye om hvordan folk oppfatter bygdenes kvalitet som bosted!

Denne meldinga moderniserer landbrukets eiendomspolitikk slik at det blir lettere å utnytte eiendommens verdier!

• vi vil gjøre det lettere å fradele attraktive tomter for at flere skal få mulighet til å finne sin drømmeplass i Distrikts-Norge 
• og vi vil gjøre det lettere for dem som vil satse på jordbruket å få kjøpt de arealene de driver. Vi vil ha ned omfanget av leiejord.

Forskning
Skal vi klare å nå målene i landbruksmeldinga må vi ha en omfattende og strategisk innrettet forskningsinnsats.

Landbrukets instituttsektor, som mange av dere representerer, spiller en viktig rolle i dette arbeidet.

Vi har en lang og god tradisjon her i landet for samarbeid mellom landbruks-næringene, forskere og myndigheter om å utvikle kunnskapen som behøves for å videreutvikle næringene våre. 

Jeg er svært opptatt av å videreutvikle dette samarbeidet med sikte på et effektivt og robust kunnskapssystem som i internasjonal sammenheng ligger i front, både når det gjelder forskningens kvalitet og relevans.

Gode kunnskapssystemer er nødvendige for å fremme konkurranseevne i alle landbrukets verdikjeder og for å sikre en framtidsrettet næring der bærekraftig produksjon og utnyttelse av biologisk materiale står sentralt.

Til sammen ytes det årlig ca. 600 mill. kroner til forskning i sektoren over statsbudsjettet og fra næringsaktørene gjennom fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter. 

Dette gir oss mange muligheter – gitt at vi klarer å prioritere riktig.

Meldinga fremhever bedre agronomi som ett område der vi behøver mye ny kunnskap.

Vi må sette faget agronomi på dagsorden igjen – dette er et område som over tid har hatt en kunnskapsmessig forringelse.

Jeg er ikke i tvil om at et stort sprik i driftsresultat mellom ellers like bruk i noen grad skyldes varierende kompetanse hos bøndene om agronomi.

I den forbindelse vil jeg utfordre dere i salen som kommer fra forsknings-miljøene om vi er flinke nok til å få den nye kunnskapen ut til de som behøver den – trolig kan vi og bør vi bli enda flinkere til formidling.

Opprettholde den norske matmodellen
Meldinga legger opp til å videreføre den norske matmodellen. Dette innebærer i første rekke:

• fortsatt importvern for å sikre norsk matproduksjon og
• markedsreguleringer for å balansere etterspørsel og tilbud av matvarer

Særlig er jeg glad for at Tine og Norturas rolle som markedsregulatorer ble slått fast i meldinga før mediestormen om smørmangel oppsto.

Det ville være uheldig hvis feil gjort av TINE, som får konsekvenser for en kort periode, skulle velte den ellers meget velfungerende ordningen med markeds-regulering som vi har her i landet – og som jeg mener mange land har grunn til å misunne oss!

Ros til regionalt samarbeid om kunnskapsutvikling og formidling

Jeg er opptatt av at det regionale samarbeidet om kunnskapsutvikling på landbruksområdet fungerer best mulig.

I den forbindelse vil jeg benytte anledningen til å gi ros til samarbeidet som er etablert gjennom ”Grønn forskning Midt-Norge”.

Ambisjonen til dette formaliserte samarbeidet er flere forskningsprosjekt som gir så etterspurte og anvendbare resultater at de tas i bruk i landbruket og gir økt verdiskapning.

Særlig positivt er det at det er landbruksnæringa selv som har tatt initiativ til å etablere dette samarbeidet. 

Når landbruket sitter i førersetet og spiller en mer aktiv rolle under planlegging og prioritering av forskningsprosjekter øker sannsynligheten for at forsknings-resultatene tas i bruk.

Jeg er kjent med at dere i disse dager tar et regionalt initiativ kalt ”Innovasjon i midtnorsk landbruk”. 

Her ønsker dere ”et regionalt, felles forsknings- og utdanningsinitiativ med utgangspunkt i landbrukssektoren”. 

Initiativet skal utrede og utvikle konkrete satsinger som er spesielt viktige og relevante for regionen, som et betydelig bidrag til forskningsdrevet innovasjon i midtnorsk landbrukssektor. 

Jeg vil rose landbruket her i Trøndelag for denne profesjonelle og målrettede tilnærmingen dere har til kunnskapsutvikling.

Jeg har også stor tro på samarbeidet dere har etablert med et sterkt kunnskaps-miljø som SINTEF. 

Samarbeidet gjennom Grønn forskning Midt Norge står for meg som et eksempel til etterfølgelse, som landbruket i andre deler av landet med fordel kan hente inspirasjon fra.

Avslutning

Jeg vil runde av med å ønske lykke til med samlingen og diskusjonen.

Dere vet i hvert fall hvor dere har meg når det gjelder denne meldinga.

Jeg mener den på en god måte svarer på utfordringene som sektoren står overfor.

Takk for meg!