Lansering av EØS-midlene for Romania og Bulgaria

Jeg er glad for at EØS-midlene for Romania og Bulgaria nå er klar til bruk på mange, viktige prosjekter som skal bidra til en bærekraftig utvikling i disse landene. Det er viktig at Romania og Bulgaria så raskt som mulig oppnår EUs miljøstandarder.

Miljøverndepartementet har vært aktiv i arbeidet med EØS-midlene helt fra starten i 2004, og vår portefølje er svært omfattende.  Departementets fagområder dekker hele spekteret fra klimautfordringer, forurensning, bevaring av biologisk mangfold og kulturminner til arbeidet med grunnleggende samfunnsmessig infrastruktur i form av kart, geografisk informasjon og eiendomsregistre.

Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til mange miljøtiltak i de nye medlemslandene og bevaring av vår felles europeiske kulturarv, noe som kommer oss alle til gode.

Av totalt ca 3 milliarder kr. som allerede er godkjent som prosjektstøtte, kan vi si at godt over halvparten av midlene, 1,5 milliarder kr. er knyttet til Miljøverndepartementets fagområder.  Det meste (44%)  er direkte støtte til miljø- og kulturarvprosjekter. I tillegg er det flere prosjekter i andre sektorer, for eksempel regionale prosjekter, som bidrar til bærekraftig utvikling. I tillegg går en stor andel av forskningsmidlene til miljøforskning.  

I Polen var det frem til sommeren godkjent 82 prosjekter innen energieffektivisering og økt bruk av fornybar energi. Flere prosjekter er forbedringer av fjernvarmeanlegg og utbedringer ved sykehus og skoler som gir redusert energibruk og bedre standarder. Tiltakene vil også bidra til reduserte klimautslipp, foreløpig beregnet til 100.000 tonn redusert C02-utslipp pr. år.  

Mange norske fagmiljøer deltar som samarbeidspartnere i prosjekter.  Både Statens forurensningstilsyn og Statens kartverk deltar i store prosjekter i Polen.

SFT samarbeider med polsk SFT – GIOS - for å forbedre gjennomføring og håndheving av polsk miljølovgivning. Bl.a. skal det innføres et datasystem for å håndtere kontrolldata bedre, tilsvarende SFTs datasystem. Det skal også skaffes bedre utstyr til kontrollører og innføres nye prosedyrer for kontrollvirksomheten. Miljøinformasjon skal bli mer tilgjengelig gjennom myndighetens internettsider.  Dette er et eksempel på langsiktig myndighetssamarbeid med viktige EU-land.

Innen forskning er flere miljøinstitutter med både i Polen og Tsjekkia, bl.a. de norske instituttene for vannforskning, luftforskning og kulturminneforskning. Norsk institutt for naturforskning er partner i et polsk prosjekt for å utvikle god forvaltning av NATURA 2000-områder i Karpatene med involvering av lokale myndigheter, informasjon og opplæringstiltak.  NTNU i Trondheim, Bioforsk, GRIP senter og Østfoldforskning er også med i miljøprosjekter i Polen. 

Kommuner er også viktige samarbeidspartnere. Kommunenes Sentralforbund og noen norske kommuner er allerede engasjert i prosjekter.

For eksempel samarbeider Hedmark fylkeskommune med regionen Gorenjska i Slovenia.  Prosjektet heter ”Lively Old Town” og mottar nær 10 mill. kr. i prosjektstøtte. Fem historiske byer skal utbedre og utvikle hvert sitt sentrale byrom som ”motor” i sin byutvikling. Hedmark fylkeskommune bidrar i planleggingen med erfaringer fra arbeidet med å utvikle miljøvennlige og attraktive tettsteder. Prosjektet er et av de aller første som fikk tildelt EØS-midler. 
 
Vi ønsker at flere norske kommuner skal bidra med deres erfaringer og kompetanse i samarbeidsprosjekter, for eksempel kommuner som deltar i nettverket ”livskraftige kommuner”.

Fondene for frivillige organisasjoner, de såkalte NGO-fondene, er også svært viktige for å støtte organisasjonene rolle i landene. Både Verdens Naturfond, Naturvernforbundet, SABIMA  og ICOMOS har et bredt nettverk.  Verdens Naturfond er partner i prosjektsøknader både i Tsjekkia og Polen, det tsjekkiske prosjektet gjelder bærekraftig skogforvaltning og sertifisering av skog. Naturvernforbundets partnere i Tsjekkia har fått støtte allerede, og prosjektsøknader i Polen på verneområder og økoturisme er til vurdering. 

Vi må gjøre en aktiv innsats for å få til nye og spennende samarbeidsprosjekter. Blant annet har Riksantikvaren lagt til rette for nye partnerskap gjennom å arrangere seminar i flere land. Her har aktører fra Norge fått anledning til å bygge nettverk og etablere kontakt over landegrensene. Et eksempel er Polen, hvor 10 norske institusjoner i februar deltok på et partnerskapsseminar. Hele 7 av disse aktørene deltar i bilaterale prosjekter som nå er anbefalt fra polsk side til å få prosjektstøtte. Det er veldig bra!  Det er derfor flott at det i neste uke arrangeres flere workshops både i Bucuresti og Sofia hvor man kan knytte nye kontakter og diskutere prosjektideer.

EØS-midlene vil opplagt styrke samarbeidet med Romania og Bulgaria. Klima, energi og bærekraftig produksjon er, som det allerede er sagt, hovedsatsingen i de bilaterale samarbeidsprogrammene. I tillegg er bevaring av biologisk mangfold, kulturarv og utvikling av bedre geografisk informasjon og eiendomsregistre viktige områder under EØS-ordningen.  Helse, særlig barns helse, er også et eget satsingsområde. Det er en nær sammenheng mellom miljø og helse for barns oppvekstvilkår, ikke minst med tanke på lokal luftforurensning, vannkvalitet og miljøgifter.

Vi vet at mange av dere allerede har funnet fram til gode samarbeidspartnere og har gjennomført prosjekter i Romania og Bulgaria.  

Riksantikvaren har hatt et prosjekt i Romania hvor 36 landsbyhus i en kommune i Transilvania ble restaurert. Gjennom prosjektet ble håndverkere og innbyggere i kommunen trent i teknikker for å bevare sin lokale bygningsmasse. Norsk kulturarvsektor har også kontakt med Romania og Bulgaria gjennom EU og Europarådet.

Statens kartverk har også gode kontakter i begge landene, hvor det er et stort behov for bedre geografisk informasjon. Helge Onsrud fra Statens kartverk vil fortelle mer om deres erfaringer senere i dag.

I Romania finner vi flere av Europas best bevarte naturområder. Donau-deltaet er Europas største våtmarksområde med et rikt dyre og planteliv som inkluderer over 300 fuglearter og 45 arter ferskvannsfisk. Deltaet er på UNESCOs verdensarvsliste. I følge Verdens Naturfond rommer Donau-deltaet i Romania alene 98 prosent av ferskvannsfaunaen i Europa. En stor del av fjellkjeden Karpatene ligger i Romania og er kjent for både store bestander av rovdyr som bjørn og ulv, samt det største urskogsområdet i Europa. Karpatene kalles ”det europeiske naturmangfoldets festning”. Presset fra infrastrukturprosjekter er stort og forurensninger truer. Det haster derfor med å bevare disse naturområdene og sikre en god forvaltning av naturressursene.  Her kan norske myndigheter, forskningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner bidra som samarbeidspartnere.

På klima- og energiområdet er det gjennomført flere prosjekter, særlig gjennom det tidligere handlingsprogrammet for søkerlandene. Økt satsing på energieffektivisering og fornybar energi er helt nødvendig, ikke minst i et klimaperspektiv. Det er derfor viktig å bygge videre på disse erfaringene og de etablerte kontaktene. Samtidig er det behov for å styrke denne satsingen.

Forutsetningene er til stede for mange og gode prosjekter. Vi håper dere alle er motivert for å styrke det internasjonale nettverket, utveksle kompetanse og bidra til å løse felles utfordringer. Jeg ønsker dere lykke til med satsingen i Romania og Bulgaria, og ser frem til å følge arbeidet fremover!