Arktisk råd

Arktisk råd består av Norge, Danmark/Grønland/Færøyene, Sverige, Finland, Island, USA, Canada og Russland. I tillegg deltar representanter for de arktiske urfolksgruppene som ”permanente deltakere” i rådet. Blant disse er også Samerådet som representerer samene i Norge, Sverige, Finland og Russland. Frankrike, Tyskland, Nederland, Polen, Spania og Storbritannia har per november 2011 status som observatørstater. Arktisk råd ble opprettet i 1996 som en utvidelse av det arktiske miljøvernsamarbeidet (Arctic Environmental Protection Strategy, AEPS) fra 1991.

Formannskapet i rådet rullerer blant de åtte medlemslandene og varer normalt i to år. Norge hadde sist formannskapet i perioden 2007-2009. Det er Ministermøtet som vedtar programmene og prosjektene som skal gjennomføres i regi av Arktisk råd. Ministermøtet avholdes annen hvert år. I perioden mellom ministermøtene avholdes det statssekretærmøter og møter mellom ledende embetsmenn (Senior Arctic officials, SAO). Selve arbeidet foregår i de seks permanente arbeidsgruppene som dekker følgende programområder:

• Handlingsprogram mot forurensing i Arktis (ACAP) 
• Overvåkning av det arktiske miljø (AMAP) 
• Bevaring av arktisk fauna og flora (CAFF) 
• Beredskap mot akutt forurensning (EPPR) 
• Beskyttelse av det marine miljø (PAME) 
• Bærekraftig utvikling (SDWG) 

De endringene som skjer i Arktis skaper nye utfordringer og gir opphav til nye muligheter. Som en ansvarlig kyststat, arbeider Norge for å møte utfordringene og utnytte mulighetene på en trygg og miljøvennlig måte. Vi vil arbeide for å bevare Arktis som en fredelig region hvor samarbeid og bærekraftig ressursforvaltning råder. Norge mener at eksisterende folkerett gir forutsigbare rammer for håndtering av nåværende og potensielle utfordringer i Arktis. Havretten danner det juridiske grunnlaget for all virksomhet i Polhavet.

Arbeidet i Arktisk råd har gitt håndfaste resultater. Fra den tiden da rådet ble opprettet, har forurensning vært et viktig tema og er det fortsatt. Det ble dokumentert uakseptable nivåer av miljøgifter og tungmetaller i Arktis på tross av avstanden fra industrialiserte områder. På 2000-tallet tok Arktisk råd også fatt i klimaendringer, og de omfangsrike rapportene rådets ulike arbeidsgrupper har produsert, har vært av stor betydning for å fremheve effekten av klimaendringer og hvor fort de finner sted.

I den senere tid har Arktisk råd - i tillegg til å håndtere forurensning og klimaendringer - snudd oppmerksomheten mot hvordan samfunnet kan tilpasse seg endringene som finner sted. I mai 2011 undertegnet medlemslandene den første juridisk bindende avtalen fremforhandlet i regi av Arktisk råd. Avtalen etablerer et forpliktende rammeverk for samarbeid mellom medlemsstatene i Arktisk råd om søk og redning.

Videre har det blitt besluttet å nedsette en arbeidsgruppe som skal utvikle et internasjonalt samarbeidsinstrument for beredskap mot oljeforurensning til havs i Arktis. Et slikt verktøy vil ytterligere styrke det regionale samarbeidet mellom de arktiske statene. Norge, sammen med Russland og USA, har tatt en ledende rolle i dette arbeidet. Rådet har også foretatt omfattende vitenskapelige og miljømessige studier av skipsfart, olje- og gassvirksomheten og havforvaltning i Arktis.

Norge er glad for at det på ministermøtet i Nuuk i 2011 ble besluttet å opprette et permanent sekretariat for Arktisk råd i Tromsø. Sekretariatet skal være operativt fra 2013. Norge mener at Arktisk råd i arbeidet med tilpasning til nye utfordringer i regionen, bør ta initiativ til flere beslutninger av forpliktende karakter. Det er også viktig at relevante observatører får følge rådets drøftelser og bidra til arbeidet med å håndtere utfordringer i nord.