NOU 2014: 5

MOOC til Norge— Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Til innholdsfortegnelse

4 MOOC i et samfunnsperspektiv

4.1 Drivkrefter bak utviklingen av MOOC

Flere har hevdet at ny teknologi kan endre høyere utdanning radikalt. De siste årene har ny teknologi muliggjort en omfattende utvikling av nettbasert utdanning. Framveksten av MOOC er det tydeligste eksemplet på denne utviklingen. Dette er en innovasjon som introduserer noe helt nytt i høyere utdanning: rimeligere og mer tilgjengelige tilbud, både i tid og rom. Clayton M. Christensen, økonomiprofessor ved Harvard, har undersøkt hvorfor store og ledende selskaper i en bransje kan mislykkes i møtet med nye og banebrytende innovasjoner – såkalte disruptive innovasjoner.1 Christensen analyserte en rekke bransjer og fant det samme mønsteret: de etablerte og største selskapene i en bransje mislyktes i møtet med den disruptive innovasjonen. Nye tilbud vokser fram, i starten ofte med lavere kvalitet enn etablerte tilbud, og endrer markedet gradvis over tid. De tidligere dominerende aktørene gjør tilpasninger til det nye markedet, men endrer ikke sin grunnleggende forretningsmodell og ender opp med å bli utkonkurrert. Christensen, og flere med ham, mente i 2008 at nettbasert utdanning ville nå en kritisk grense i 2012 og bli en disruptiv innovasjon med store konsekvenser for høyere utdanning.2

Én viktig drivkraft bak framveksten av MOOC er studentenes egne ønsker. I en artikkel i New York Times i november 2013 argumenterer Clayton M. Christensen og Michael B. Horn for at studenter vil omfavne disse nye tilbudene.3 Veksten i antall deltakere i MOOC-tilbud kan tyde på at nettopp det er tilfelle.

En annen drivkraft bak utviklingen synes å være et ønske om å bidra til utvikling og demokratisering. Utdanning er avgjørende for økonomisk og bærekraftig utvikling, og det er økende etterspørsel etter tilgang til høyere utdanning verden over. Enklere og rimeligere tilgang til kunnskap vil kunne gi store, nye grupper tilgang til høyere utdanning.

Ressurseffektivitet er en annen viktig drivkraft. Økonomiske kriser har medført et stort press på kostnadseffektivitet i velferdstjenester. Høyere utdanning er ikke noe unntak. Det er en forventning om at MOOC kan bidra til både økt kvalitet og kostnadseffektivitet i høyere utdanning. En slik forventning har kanskje kommet tydeligst til utrykk i USA, men gjør seg også gjeldende i europeiske land, for eksempel i Spania og Frankrike.4

MOOC gir høyere utdanningsinstitusjoner gode muligheter til å synliggjøre sine utdanningstilbud, ikke bare for tradisjonelle målgrupper men i en global skala. I så måte er også posisjonering i et konkurransebasert marked en viktig drivkraft bak utviklingen. Dette er tydelig både i USA og i Europa. Europeiske initiativer kan ses på som et svar på MOOC-utviklingen i USA.5 Mange europeiske institusjoner utvikler MOOC som et strategisk virkemiddel i den internasjonale konkurransen om studenter. For eksempel har både britiske FutureLearn og den franske MOOC-portalen FUN blitt presentert blant annet som virkemidler for å sikre global synlighet og konkurranseevne. I april 2014 ble «European Multiple MOOC Aggregator» (EMMA) lansert. EMMA støttes av EU og har som formål å stimulere til innovativ læring gjennom MOOC på flere språk fra ulike europeiske universiteter. Dette skal bidra til å bevare Europas utdanning, språk og kulturarv og støtte opp om læring på tvers av kulturer og språk.6

Europakommisjonens «Opening Up Education Communication» viser at en annen viktig drivkraft i Europa er ønsket om åpenhet i høyere utdanning, herunder digitale læringsressurser og forskningsresultater. Bruk av teknologi i høyere utdanning ses også på som et virkemiddel for økt grad av samarbeid med arbeidslivet.7

Når de nevnte drivkreftene sammenfaller med nye og banebrytende teknologiske muligheter, blir endringspotensialet stort. Ifølge Christensen og Horn vil konsekvensen bli at en rekke av dagens høyere utdanningsinstitusjoner, om lag 25 %, ikke vil være i stand til å tilpasse seg og dermed forsvinne eller se seg nødt til å slå seg sammen med andre.8

Mange er imidlertid skeptiske til at MOOC vil medføre slike dyptgripende endringer i høyere utdanning. Særlig synes en slik skepsis å gjøre seg gjeldende i land som har lang tradisjon med å tilby nettbasert høyere utdanning. Eksempler på dette er Tyskland og andre nordeuropeiske land. Her er debatten primært knyttet til hvordan nettbasert læring generelt, og ikke bare MOOC, kan styrke høyere utdanning. Dette kan være en medvirkende forklaring på at det så langt har vært utviklet få MOOC-tilbud i det nordlige Europa.9

4.2 MOOC i et globalt perspektiv

MOOC gir håp om å dekke den enkeltes behov for livslang læring og samfunnets behov for kompetanse til en langt lavere kostnad enn tidligere. Selv land med svak økonomisk utvikling og liten tilgang til digitalt utstyr og bredbåndskapasitet, har forventninger om at utviklingen av stadig flere åpne læringsressurser vil gi utdanningsmuligheter for individer og grupper som tidligere ikke har hatt tilgang.10 Slik sett representerer den digitale utviklingen en demokratisering av utdanning på globalt nivå, på en helt annen måte enn campusundervisning har forutsetninger for.

USA og Europa har vært de største og første til å tilby MOOC. De nye mulighetene for masseutdanning har etter hvert blitt fanget opp av land i alle deler av verden. Dette skjer både ved at man tar i bruk tilgjengelige undervisningsressurser på nett fra tilbydere i andre land, og ved at landets egne utdanningsinstitusjoner utvikler egne MOOC. MOOC blir ikke nødvendigvis oppfattet som en løsning i seg selv. De aller fleste ser for seg at nettbaserte undervisningsressurser først og fremst integreres med klasseromsundervisning eller inngår i organisert eller frivillig læring i grupper. Potensialet for masseutdanning øker med utvikling av ny programvare, og ved at utdanningstilbud tilrettelegges for teknologi som er lettere tilgjengelig. Framveksten av undervisningstilbud via mobiltelefon har åpnet tilgang til utdanning for nye grupper, og er særlig populært i mange områder i Afrika og Asia med dyrt og dårlig bredbånd og liten tilgang til datamaskiner.11

Et eksempel på denne utviklingen er Kepler, et universitetsprogram utviklet for utviklingsland. I 2013 åpnet Kepler sin første campus i Rwanda. I dette pilotprosjektet kombineres MOOC-tilbud levert av internasjonale plattformer som edX og Coursera med lokal campusundervisning. Målsetningen er å utvikle et globalt nettverk av universiteter som kan tilby utdanning og karrieremuligheter av høy kvalitet til en pris som mange har råd til, omkring 1000 dollar per år.12

Et annet eksempel er partnerskapet mellom den mellomstatlige organisasjonen Commonwealth of Learning (COL) og forskningsinstituttet Indian Institute of Technology Kanpur (IIT Kanpur) i India. IIT Kanpur er blant annet kjent som pioner i bruk av mobilteknologi for utvikling i rurale strøk i India. COL og IIT Kampur lanserte høsten 2013 en seksukers MOOC i «Mobiles for Development». Tilbudet hadde 2 255 deltakere fra 115 land, hvorav 25 % var kvinner. Landene med flest deltakere var blant annet India, Mauritius, Nepal, Sør-Afrika, Ghana, Tanzania og Nigeria. Alle læringsressursene var åpne og gratis, og de som fullførte kurset fikk et bevis på oppnådd kompetanse.13

Etterspørselen etter tilgang til høyere utdanning øker verden over. Bare i India vil det være behov for ytterligere 40 millioner studieplasser innen 2025.14 Hvorvidt MOOC kan være løsningen på denne økende etterspørselen er en pågående og kompleks debatt.15 Det synes imidlertid klart at MOOC har et potensial for å bidra til å gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig for nye grupper.

4.3 MOOC i en norsk kontekst

Utdanning er helt nødvendig for å sikre et kunnskapsbasert arbeidsliv. Utdannings- og forskningssektoren må svare på de behovene arbeids- og samfunnslivet har for kunnskap og kompetanse. Arbeidslivet blir stadig mer kunnskapsintensivt og den økte samhandlingen med andre land krever ny type kunnskap og kompetanse sammenlignet med tidligere. En utdanningssektor av høy kvalitet er derfor en av de viktigste forutsetningene for videre vekst og for å møte globale og nasjonale utfordringer.

En godt utbygd universitets- og høyskolesektor, gratis høyere utdanning og gode ordninger for utdanningsstøtte bidrar til god tilgang til høyere utdanning i Norge. Samtidig er det viktig med muligheter for å lære gjennom hele livet. En viktig del av samfunnsrollen til universiteter og høyskoler består derfor i å legge til rette for livslang læring, uavhengig av alder, bosted og livssituasjon. Norge har, som mange andre nordeuropeiske land, en lang tradisjon for nettbasert høyere utdanning. I 2013 fulgte om lag 16 500 studenter ulike former for fleksibel utdanning, en økning på 38 % fra 2006.16 I 2013 utgjorde dette om lag syv prosent av studentene i Norge.

På hvilke måter MOOC vil endre norsk høyere utdanning er et åpent spørsmål. Utviklingen i Norge vil trolig skje ut fra andre forutsetninger enn hva tilfellet har vært i USA. Norsk høyere utdanning skiller seg fra mange andre land ved at den i hovedsak er offentlig finansiert og gratis for studentene. Et ønske fra studentene om lavere pris på høyere utdanning vil derfor ikke være en drivkraft for kostnadseffektivitet i Norge. Derimot vil krav fra myndighetenes side om kostnadseffektivitet kunne gjøre seg gjeldende også i Norge.

Vel så relevant for Norge er utviklingen i Europa når det gjelder satsingen på MOOC. I Europa etablerer store land som Frankrike og Tyskland nasjonale MOOC-portaler. EU-kommisjonen støtter portalen «OpenupEd», en MOOC-portal for høyere utdanningsinstitusjoner i EU, og EMMA er lansert som en pilot. Satsingen på MOOC i Europa drives blant annet av ønsket om å utnytte teknologi til utdanningsformål, behovet for økt tilgjengeliggjøring av høyere utdanningstilbud, økt kvalitet i høyere utdanning og økt utdanningsnivå til EUs borgere. Dette er viktige målsetninger også for norske utdanningsmyndigheter.

MOOC gir tilgang til varierte studietilbud som er åpent tilgjengelige, også fra internasjonalt anerkjente universiteter. Utvalget mener at norske institusjoner vil møte økt konkurranse om studentene fra utenlandske institusjoner. Samtidig vil norske institusjoner som tilbyr MOOC kunne nå ut til en større del av befolkningen i hele landet. Konkurransen om studentene vil derfor også øke mellom norske utdanningsinstitusjoner. Enklere tilgang på både norske og internasjonale studietilbud vil dermed kunne få betydning for norske studenters preferanser ved valg av studiested.

Utvalget mener at økt konkurranse fra utlandet og økt konkurranse mellom norske institusjoner vil føre til kvalitetsutvikling i norsk høyere utdanning. Samtidig vil norske institusjoner som er internasjonalt anerkjente, kunne satse på å levere MOOC til det internasjonale utdanningsmarkedet. På den måten kan MOOC være et virkemiddel for norske institusjoner i internasjonal profilering og samhandling.

Dersom norske institusjoner skal kunne hevde seg i den økte konkurransen, er det en forutsetning at de har innovasjonsevne og kapasitet til å utnytte de mulighetene som MOOC gir. Utvalget mener at MOOC bør føre til endringer i hvordan institusjonene organiserer egen undervisning. For eksempel kan nasjonale og internasjonale MOOC-tilbud brukes i egne studietilbud og undervisningsopplegg. Utvalget mener at MOOC bør føre til bedre ressursutnyttelse mellom institusjonene, ved at institusjonene deler undervisningstilbud seg i mellom. De fremste nasjonale kompetansemiljøene på ett område kan levere spesialiserte studietilbud til flere institusjoner. Det gjør at institusjonene kan frigjøre faglige ressurser til spesialisering og fordypning. Gjensidig utveksling av kompetanse vil virke spesialiserende og effektiviserende, fordi hver enkelt institusjon kan konsentrere egen innsats der hvor de har særlige fortrinn. MOOC bør også føre til økt faglig samarbeid internt på institusjonene. Teknologien som brukes for å levere MOOC, muliggjør en mer samarbeidsbasert organisering av undervisning og veiledning. Utvalget mener derfor at MOOC-utviklingen taler for en forsterking av virkemidler for økt samarbeid, arbeidsdeling og spesialisering i universitets- og høyskolesektoren.

Utvalget mener videre at anvendelse av MOOC bør føre til større grad av samarbeid mellom universiteter og høyskoler og arbeidsliv. Ny teknologi åpner opp for nye samarbeidsmuligheter, og styrket samarbeid vil kunne bidra til studietilbud som er mer relevante for arbeidslivet.

Utvalget mener at MOOC vil bidra til å videreutvikle det norske kunnskapssamfunnet. MOOC vil bidra til å styrke tilgangen til og kvaliteten i høyere utdanning, og vil være et godt virkemiddel for kompetanseutvikling i arbeidslivet og for livslang læring. Utvalget mener at norske myndigheter og høyere utdanningsinstitusjonene må benytte de mulighetene som følger av MOOC-utviklingen. Dette krever vilje til strategisk styring både fra myndighetene og institusjonenes side og det krever vilje til omstilling og satsing. Dersom disse mulighetene benyttes, er utvalget av den oppfatning at MOOC vil være med på å sette Norge i bedre stand til å møte de kompetansebehovene arbeidslivet har nå og i framtiden.

4.4 Inkludering, tilgjengeliggjøring og universell utforming

MOOC-tilbud kan være av interesse for ulike grupper, blant annet campusstudenter, personer som er nysgjerrige og interesserte i å lære seg noe nytt og personer som ønsker etter- og videreutdanning.

MOOC vil kunne være spesielt viktig for personer som ikke har mulighet til eller ønske om tradisjonelle campusstudier. Det gjelder blant annet studiesøkere som av ulike årsaker ikke har mulighet til å reise til en utdanningsinstitusjon, og personer som allerede er i arbeidslivet og har behov for grunnutdanning eller påfyll av ny og mer spesialisert kompetanse.

I sitt innspill til MOOC-utvalget påpeker Universell17 at personer med nedsatt funksjonsevne vil kunne ha stor nytte av digitalisering av undervisning og læring. MOOC har et potensial for å styrke både tilgangen til og kvaliteten på høyere utdanning for personer med nedsatt funksjonsevne, og på den måten gjøre det mulig for flere å velge høyere utdanning. Dette forutsetter imidlertid at potensialet som ligger i MOOC utnyttes på riktig måte, og at det tas hensyn til mangfoldet i studentmassen i den videre utviklingen. En forutsetning for at MOOC kan gjøre utdanning mer tilgjengelig for alle, er ifølge Universell at teknologi og innhold er av høy kvalitet og følger prinsipper om universell utforming:

Universell utforming betyr å utforme produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det.

Universell påpeker at universell utforming medfører økt kvalitet for alle studenter.

Fotnoter

1.

Christensen, Clayton M. (1997) The Innovator’s Dilemma: When New Technologies Cause Great Firms to Fail. Harvard Business Press.

2.

Christensen, Clayton M. m.fl. (2008) Disrupting Class: How Disruptive Innovation Will Change the Way the World Learns. McGraw-Hill, 1. edition.

3.

Christensen, Clayton M. & Horn, Michael B. (2013) Innovative Imperative: Change Everything. Online Education as an Agent of Transformation. Tilgjengelig fra: http://www.nytimes.com/2013/11/03/education/edlife/ online-education-as-an-agent-of-transformation.html? (Hentet: 10.12.2013).

4.

European University Association (2014) MOOOCs. Massive Open Online Courses. An update on EUA’s first paper (January 2013). EUA Occasional Papers.

5.

ibid.

6.

European Multiple MOOC Aggregator (2014). Tilgjengelig fra: http://europeanmoocs.eu/blog/project/ (Hentet: 05.05.2014).

7.

Europakommisjonen (2013) Opening Up Education: Innovative teaching and learning for all through new Technologies and Open Educational Resources. Communication from the Commission.

8.

Christensen, Clayton M. & Horn, Michael B. (2013) Innovative Imperative: Change Everything. Online Education as an Agent of Transformation. Tilgjengelig fra: http://www.nytimes.com/2013/11/03/education/edlife/ online-education-as-an-agent-of-transformation.html? (Hentet: 10.12.2013).

9.

European University Association (2014) MOOOCs. Massive Open Online Courses. An update on EUA’s first paper (January 2013). EUA Occasional Papers.

10.

Børsheim, Astrid (2013) MOOCs – sett fra Kina. Artikkel skrevet i forbindelse med ICDEs verdenskonferanse i Rianjin, Kina i oktober 2013.

11.

ibid.

12.

Kepler (2013). Tilgjengelig fra: www.kepler.org (Hentet: 10.12.2013).

13.

Commonwealth of Learning (2013) Connections, Learning for Development, Vol. 18, no. 3.

14.

Everitt, Richard (2013) The new educaton laboratory: 10 things you need to know about MOOC. Tilgjengelig fra: http://usa.britishcouncil.org/blog-mooc (Hentet: 10.12.2013).

15.

Department for Business, Innovation and Skills (2013) The Maturing of the MOOC. BIS Research Paper number 130. Tilgjengelig fra: https://www.gov.uk/government/ uploads/system/uploads/attachment_data/file/240193/13-1173-maturing-of-the-mooc.pdf (Hentet: 10.12.2013).

16.

Database for statistikk om høgre utdanning(DBH). Tilgjengelig fra: http://dbh.nsd.uib.no/ (Hentet: 13.05.2014).

17.

Universell er en nasjonal pådriverenhet for inkluderende læringsmiljø, universell utforming og for utdanningsinstitusjonenes læringsmiljø. Universell (2014) Hjemmeside. Tilgjengelig fra: http://universell.no (Hentet: 28.04.2014).
Til forsiden