Prop. 101 L (2013–2014)

Endringer i panteloven m.m. (pant i patenter og planteforedlerretter)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunnen for forslaget

2.1 Om immaterialrettigheter og adgangen til pantsettelse etter gjeldende rett

Immaterialrettigheter omfatter opphavsrett og andre rettigheter etter åndsverksloven og industrielle rettigheter. Industrielle rettigheter omfatter patent og supplerende beskyttelsessertifikater (patentloven), kretsmønsterrett (kretsmønsterloven), planteforedlerrett (planteforedlerloven), designrett (designloven) og varemerkerett (varemerkeloven). Foretaksnavnerettigheter etter foretaksnavneloven og beskyttede geografiske betegnelser regnes av og til også med blant de industrielle rettighetene.

Patent, supplerende beskyttelsessertifikat, planteforedlerrett, designrett, varemerkerett og rett til foretaksnavn oppnås etter søknad til en offentlig myndighet. Tas søknaden til følge blir rettigheten registrert i et register over den aktuelle rettighetstypen. Rett til varemerke og foretaksnavn kan også oppnås ved at varemerket innarbeides eller at foretaksnavnet tas i bruk. Opphavsrett og andre rettigheter etter åndsverkloven og kretsmønsterrett oppstår i det øyeblikk det er skapt et åndsverk m.m. eller frembrakt et kretsmønster. Disse rettighetene blir ikke registrert i noe register.

Det som kjennetegner alle immaterialrettigheter er at rettighetsinnehaveren har en enerett til å utnytte gjenstanden for rettigheten i næringsvirksomhet. Hvis andre skal utnytte rettigheten kreves det samtykke fra innehaveren. Rettighetene etter åndsverkloven rekker noe lengre slik at innehaveren også etter omstendighetene kan gripe inn mot handlinger som ikke har skjedd som ledd i næringsvirksomhet. Gjenstanden for rettigheten vil være et kunstnerisk verk mv. (åndsverkloven), en oppfinnelse, det vil si en løsning på et teknisk problem (patentloven), et kretsmønster for integrerte kretser (kretsmønsterloven), en plantesort (planteforedlerloven), en design (designloven) eller et varemerke (varemerkeloven).

Immaterialrettigheter kan ha en betydelig økonomisk verdi. Innehaveren kan ta ut det økonomiske potensialet ved selv å utnytte gjenstanden for rettigheten, f.eks. ved å produsere og omsette et patentert produkt, ved å overdra rettigheten eller ved å gi samtykke til at andre kan utnytte rettighetens gjenstand mot betaling (lisens). Immaterialrettigheter og andre immaterielle verdier utgjør i dag en større del av verdiene i næringslivet enn tidligere, da verdiene i større grad var knyttet til fysiske gjenstander. I en rekke virksomheter er de vesentligste verdiene knyttet til immaterialrettigheter og andre immaterielle verdier.

Etter norsk rett kan avtalepant bare gyldig stiftes når det har hjemmel i panteloven eller annen lov, jf. panteloven § 1-2 annet ledd. I dag finnes det ikke hjemmel for å stifte særskilt pant i immaterialrettigheter ved avtale. De fleste typer immaterialrettigheter tilhørende en næringsvirksomhet vil imidlertid være omfattet av et driftstilbehørspant etter panteloven § 3-4. Dette omfatter rett til varemerke, sekundært forretningskjennetegn, patent, design, kretsmønster for integrerte kretser, planteforedlerrett, ervervet opphavsrett og utøvende kunstneres rett til fremføring av et verk. Også lisenser som gjelder slike immaterialrettigheter vil være omfattet av et driftstilbehørspant. Et driftstilbehørspant omfatter driftstilbehøret i sin helhet, slik det er til enhver tid, jf. panteloven § 3-4 femte ledd første punktum. Det innebærer at et driftstilbehørspant vil omfatte alle slike immaterialrettigheter som er nevnt i panteloven § 3-4 annet ledd bokstav b som den næringsdrivende har, så lenge de brukes i eller er bestemt for vedkommendes næringsvirksomhet. Pantet vil også omfatte slike rettigheter som ikke eksisterte hos pantsetteren på pantsettelsestidspunktet, men som kommer til senere.

Et driftstilbehørspant vil bare omfatte immaterialrettigheter eller lisenser som brukes i eller er bestemt for bruk i pantsetterens næringsvirksomhet, jf. panteloven § 3-4 første ledd. Hvis en virksomhet f.eks. produserer patentbeskyttede produkter eller bruker patentbeskyttede fremgangsmåter i sin virksomhet, vil de aktuelle patentene være omfattet av et eventuelt driftstilbehørspant. Hvis virksomheten bare utnytter immaterialrettigheter gjennom å utstede lisenser, er det uavklart om rettighetene vil være omfattet av et driftstilbehørspant. I en virksomhet som ikke utnytter eller tar sikte på å utnytte immaterialrettigheter på annen måte enn gjennom overdragelse til andre, vil ikke rettighetene være omfattet av et driftstilbehørspant.

Overdragelse av immaterialrettigheter i sikringsøyemed kan tenkes som et alternativ til særskilt pantsettelse av immaterialrettigheter. Dette vil imidlertid etter omstendighetene fremstå som en omgåelse av de begrensninger i pantsettelsesadgangen som følger av lovgivningen. Det er derfor knyttet usikkerhet til om slike avtaler vil stå seg i alle sammenhenger. Det vil derfor være nødvendig med en særskilt lovhjemmel dersom omsetningslivet med sikkerhet skal kunne basere seg på overdragelse av immaterialrettigheter i sikringsøyemed.

Det kan tas utleggspant i de fleste immaterialrettigheter, jf. panteloven § 5-9. Det kan således tas utlegg i patenter, supplerende beskyttelsessertifikater, planteforedlerretter og designretter. Det kan ikke tas utlegg i en varemerkerett, jf. varemerkeloven § 55. Det kan heller ikke tas utlegg i rett til foretaksnavn eller sekundært forretningskjennetegn, jf. foretaksnavneloven § 4-2 første ledd og § 4-3 annet ledd første punktum jf. § 4-2 første ledd. Det kan tas utlegg i kretsmønsterrett, opphavsrett og andre rettigheter etter åndsverkloven. Utlegg kan imidlertid ikke tas i opphavsrett som innehas av opphavsmannen selv eller noen som har arvet retten fra han, jf. åndsverkloven § 39 l. Det samme gjelder for utøvende kunstneres rett, jf. åndsverkloven § 42 femte ledd jf. § 39 1, og retten til fotografisk bilde, jf. åndsverkloven § 43 a tredje ledd jf. § 39 1.

Det er antatt at det kan tas utlegg i utenlandske immaterialrettigheter, og at slike utlegg kan få rettsvern gjennom registrering i Løsøreregisteret, jf. panteloven § 5-9 annet punktum.

Etter panteloven § 1-3 annet ledd kan det bare etableres pant i rettigheter som kan avhendes. Hvis en rettighet bare kan avhendes på visse vilkår, gjelder samme begrensning med hensyn til å pantsette rettigheten.

De fleste immaterialrettigheter kan avhendes. Enkelte begrensinger følger av lovgivningen. Det kan også være avtalt ytterligere begrensninger i det enkelte tilfelle.

Patenter, supplerende beskyttelsessertifikater, kretsmønsterretter (jf. kretsmønsterloven § 4 første ledd), planteforedlerretter og designretter kan overdras. Det kan også utstedes lisenser som gjelder slike rettigheter, jf. patentloven § 43, kretsmønsterloven § 4 første ledd og designloven § 53 første ledd første punktum. Både for overdragelse og utstedelse av lisens gjelder det samme for varemerkerett og retten til sekundært forretningskjennetegn, jf. varemerkeloven § 53 første ledd og § 54 første ledd første punktum og foretaksnavneloven § 4-3 første ledd og § 4-3 tredje ledd første punktum. Rett til foretaksnavn kan derimot bare overdras sammen med den virksomhet som foretaket driver eller med den vesentligste del av denne, jf. foretaksnavneloven § 4-1 første ledd.

Opphavsrett og andre rettigheter etter åndsverkloven kan også overdras, og det kan utstedes lisenser, jf. åndsverkloven § 39 første ledd, § 42 femte ledd, § 43 femte ledd og § 43 a tredje ledd. Opphavspersonens ideelle rettigheter – retten til å navngis og til å motsette seg at verket gjøres tilgjengelig på en krenkende måte (jf. åndsverkloven § 3) – kan derimot ikke overdras. Det samme gjelder retten til utøvende kunstneres fremføringer og retten til fotografiske bilder.

Lisenser som gjelder patenter, supplerende beskyttelsessertifikater, varemerker og sekundære forretningskjennetegn, kan lisenshaveren ikke overdra videre, med mindre annet er eller må anses å være avtalt, jf. patentloven § 43, varemerkeloven § 54 første ledd annet punktum og foretaksnavneloven § 4-3 tredje ledd annet punktum. Det samme gjelder for lisenser som gjelder en designrett, jf. designloven § 53 første ledd annet punktum. Hvis lisensen inngår i en virksomhet, kan den imidlertid overdras sammen med virksomheten hvis ikke annet er avtalt, jf. designloven § 53 annet ledd første punktum. Planteforedlerloven inneholder ingen bestemmelser som begrenser adgangen til å overdra lisenser. Det samme gjelder etter kretsmønsterloven.

Etter åndsverkloven § 39 b annet ledd kan ikke den som har fått overdratt opphavsrett, overdra den videre, med mindre rettigheten inngår i en forretning eller forretningsavdeling og overdras sammen med denne. «Overdragelse» etter åndsverkloven § 39 b omfatter både total overdragelse av retten og at det utstedes lisenser. Åndsverkloven § 39 b gjelder tilsvarende for retten til utøvende kunstneres fremføringer (åndsverkloven § 42 femte ledd) og retten til fotografiske bilder (åndsverkloven § 43 a tredje ledd).

For de registrerte rettighetene (patenter, supplerende beskyttelsessertifikater, planteforedlerretter, design og varemerker) vil hvem som er innehaver fremgå av det aktuelle registeret. Overdragelse av rettighetene og utstedelse av lisenser kan registreres i registrene, jf. patentloven § 44, planteforedlerloven § 26 annet ledd fjerde punktum jf. patentloven § 44, designloven §§ 53 og 54 og varemerkeloven § 56.

Rettigheter til immaterialrettigheter kan ikke utslettes (ekstingveres) som følge av manglende registrering, med mindre dette følger uttrykkelig av de aktuelle bestemmelsene om registrering. Det innebærer at utgangspunktet ved kollisjon mellom rettigheter er at den rettigheten som først ble etablert ved avtale eller på annen måte, går foran.

Etter patentloven § 44 femte ledd går frivillig overdragelse av et patent eller utstedelse av lisens som er anmeldt til registrering, i kollisjonstilfelle foran overdragelse eller meddelelse av lisens som ikke er eller først senere blir anmeldt til registrering, dersom vedkommende rettighetshaver var i god tro da overdragelsen eller lisensen ble anmeldt til registrering. Her vil altså en eldre rettighet kunne bli ekstingvert hvis en yngre rettighet blir meldt til registrering først og erververen av den yngre rettigheten var i god tro på dette tidspunktet. En innsigelse som er basert på at en registrering i patentregisteret er bygget på et ulovlig erverv, f.eks. at en overdragelse av patentet er avtalerettslig ugyldig, kan imidlertid påberopes overfor senere erververe eller lisenshavere uavhengig av om de har registrert sine erverv i god tro. Etter planteforedlerloven § 26 annet ledd fjerde punktum gjelder patentloven § 44 tilsvarende ved overdragelse av planteforedlerretter og utstedelse av lisenser som gjelder slike rettigheter.

Designloven § 54 fjerde ledd inneholder kollisjonsregler som ligner på de i patentloven § 44 femte ledd. Etter designloven § 54 fjerde ledd kan imidlertid ekstinksjon bare inntre ved kollisjon mellom rettsstiftelser av samme art, det vil si ved kollisjon mellom overdragelser og ved kollisjon mellom lisenser, men ikke ved kollisjon mellom en overdragelse og en lisens.

Varemerkeloven inneholder ingen ekstinksjonsregler ved kollisjon mellom rettsstiftelser.

Registrering av overdragelser eller lisenser i registrene for patenter, planteforedlerretter, design og varemerker har ingen betydning for å oppnå vern mot overdragerens eller lisensutstederens kreditorer. Dette gjelder både ved konkurs og enkeltforfølging. Vern mot kreditorbeslag oppnås ved avtaleinngåelsen uten at det er nødvendig å gjennomføre noen sikringsakt. Dette gjelder også overfor den som etablerer driftstilbehørspant i overdragerens eller lisensutstederens driftstilbehør etter at en overdragelse eller lisensutstedelse fant sted.

Utlegg i patent, planteforedlerrett og designrett skal registreres i registeret for den aktuelle rettighetstypen, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20 niende ledd. Utlegget får rettsvern gjennom registreringen, jf. panteloven § 5-9. Registrering av utlegg medfører imidlertid ikke at eldre frivillige overdragelser eller lisenser blir ekstingvert selv om de ikke er anmeldt til registrering før utlegget. Selv om slike tilfeller ikke omfattes av kollisjonsreglene i patentloven § 44 femte ledd, planteforedlerloven § 26 annet ledd fjerde punktum, jf. patentloven § 44 femte ledd og designloven § 54 fjerde ledd, er det antatt at den som i god tro anmelder en overdragelse eller lisensutstedelse til registrering, vil ekstingvere eldre utlegg som ikke er meldt til registrering.

2.2 Utredningen fra advokat Astri M. Lund

Ved brev 19. august 2008 ga Justisdepartementet advokat Astri M. Lund i oppdrag å utrede om det bør åpnes for særskilt pantsettelse av immaterialrettigheter. I brevet ble oppdraget skissert slik:

«Justisdepartementet ønsker en vurdering av om det bør etableres en adgang til særskilt pantsettelse av immaterielle rettigheter, og at det utarbeides et forslag til lovregulering av det, i hvert fall for de immaterialrettighetene som det finnes særskilte registre for. Bakgrunnen for oppdraget er at det i de senere år er etablert mange typer virksomheter der de vesentligste av verdiene er knyttet til immaterielle rettigheter. Det er ønskelig å se nærmere på om pantereglene kan innrettes bedre for disse virksomhetene enn dagens adgang til driftstilbehørspantsettelse etter panteloven § 3-4.»

Advokat Lund avga 12. desember 2011 utredningen Særskilt pantsettelse av immaterialrettigheter1til Justisdepartementet. I utredningen anbefales det at det åpnes for særskilt pantsettelse av patenter og planteforedlerretter, samtidig som slike rettigheter ikke lenger skal være omfattet av driftstilbehørspant etter panteloven § 3-4. Utredningen inneholder et lovutkast med forslag til endringer i patentloven, panteloven og planteforedlerloven som vil legge til rette for særskilt pantsettelse. I utredningen anbefales det at det ikke åpnes for særskilt pantsettelse av andre immaterialrettigheter enn patenter og planteforedlerretter. I tråd med oppdraget inneholder imidlertid utredningen et alternativt lovutkast, som i tillegg til patenter og planteforedlerretter også åpner for særskilt pantsettelse av design og varemerker. Dette alternative lovutkastet inneholder forslag til endringer i patentloven, panteloven og planteforedlerloven, designloven og varemerkeloven.

2.3 Høringen

Justis- og beredskapsdepartementet sendte 8. februar 2012 utredningen Særskilt pantsettelse av immaterialrettigheter på høring med svarfrist 1. juni 2012 til følgende instanser:

  • Departementene

  • Høyesterett

  • Borgarting lagmannsrett

  • Oslo tingrett

  • Brønnøysundregistrene

  • DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT)

  • Domstolsadministrasjonen

  • Finanstilsynet

  • Konkurransetilsynet

  • Konkursrådet

  • Mattilsynet

  • Patentstyret

  • Plantesortsnemnda

  • Regjeringsadvokaten

  • Innovasjon Norge

  • Abelia

  • Advokatforeningen

  • Bedriftsforbundet

  • Billedkunst Opphavsrett i Norge (BONO)

  • Business Software Alliance (BSA)

  • Den norske Dommerforening

  • Den norske Forfatterforening (DNF)

  • Den norske Forleggerforening

  • EL & IT Forbundet

  • FNO – Finansnæringens Fellesorganisasjon

  • Finansforbundet

  • FONO

  • GramArt

  • Gramo

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • IFPI Norge

  • IKT-Norge

  • Kopinor

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Legemiddelindustriforeningen (LMI)

  • Mediebedriftenes Landsforening

  • NIGel – Norsk Industriforening for Generiske Legemidler

  • Norsk bonde- og småbrukarlag

  • NHO Mat og drikke

  • Norges Bondelag

  • Norsk Artistforbund

  • Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

  • Norsk forening for industriell rettsbeskyttelse (NIR)

  • Norsk forening for industriens patentingeniører (NIP)

  • Norsk Industri

  • Norsk oppfinnerforening

  • Norsk Spill og Multimedia Leverandørforening (NSM)

  • Norsk Videogramforening

  • Norske Film og TV-produsenters forening (Produsentforeningen)

  • Norske grafiske designere og illustratører (GRAFIL)

  • Norske industridesignere

  • Norske Patentingeniørers Forening (NPF)

  • Norwaco

  • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

  • Produksjonsnettverk for Elektronisk kunst

  • Stiftelsen Elektronikkbransjen

  • TONO

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

  • ACAPO AS

  • Advokatfirmaet Vogt & Wiig

  • Affitech AS

  • Agrokonsult

  • Alpharma AS

  • Axis-Shield AS

  • Aqua Gen AS

  • Bergen Medikal AS

  • Biokjemi Norge

  • Biosense Laboratories AS

  • Birkeland Innovasjon AS

  • Diagenic AS

  • Digme AS

  • Dynal Biotech AS

  • GenoMar ASA

  • GE Healthcare AS Oslo

  • Graminor AS

  • Håmsø Patentbyrå

  • Laerdal Medical AS

  • Maritex AS

  • Natural ASA

  • Norsk Hydro ASA

  • NRK

  • Onsagers AS

  • Opera Software ASA

  • Patentkontoret Curo

  • Statoil ASA

  • Tandbergs Patentkontor AS

  • Telenor AS

  • TV 2 AS

  • Zacco Norge

  • Bioforsk

  • Handelshøyskolen BI

  • Norges Handelshøyskole (NHH)

  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

  • Norsk institutt for skog og landskap

  • Universitetet for miljø- og biovitenskap

  • Universitetet i Bergen

  • Universitetet i Oslo

Følgende instanser har uttalt at de ikke har merknader, eller at de ikke ønsker å avgi uttalelse til forslaget:

  • Arbeidsdepartementet

  • Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

  • Finansdepartementet

  • Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

  • Forsvarsdepartementet

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Kulturdepartementet

  • Kunnskapsdepartementet

  • Miljøverndepartementet

  • Utenriksdepartementet

  • Høyesterett

  • Domstoladministrasjonen

  • Finanstilsynet

  • Regjeringsadvokaten

  • BONO

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Norsk forening for Industriens Patentingeniører (NIP)

  • TV 2 AS

Følgende instanser har realitetsmerknader:

  • Landbruks- og matdepartementet

  • Nærings- og handelsdepartementet

  • Samferdselsdepartementet

  • Brønnøysundregistrene

  • Innovasjon Norge

  • Konkursrådet

  • Mattilsynet

  • Patentstyret

  • Plantesortsnemnden

  • Post- og teletilsynet

  • FNO – Finansnæringens Fellesorganisasjon

  • Gramart

  • Norwaco

  • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

  • Legemiddelindustriforeningen (LMI)

  • Arntzen de Besche Advokatfirma AS

  • Norsk Hydro AS

Det blir redegjort for høringsinstansenes synspunkter under behandlingen av de respektive spørsmålene i proposisjonen.

Justis- og beredskapsdepartementet holdt i februar 2014 et møte med FNO – Finansnæringens Fellesorganisasjon, Innovasjon Norge, Konkursrådet, Norsk Hydro, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Patentstyret for å drøfte enkelte spørsmål disse hadde tatt opp i sine høringsuttalelser.

2.4 Fremmed rett

I utredningen fra advokat Lund er det redegjort slik for dansk, finsk, svensk, tysk og østerriksk rett:

«2.7.1 Innledning
Hva gjelder adgang til å benytte immaterielle rettigheter som sikkerhet er det stor variasjon landene imellom. Det gjelder både mht. hvilke, om noen, rettigheter som kan benyttes som sikkerhet, formen sikkerhetsstillelsen kan ha og rettsvernsregler. Her vil reglene i Danmark, Sverige, Finland, Tyskland og Østerrike bli omtalt. Dette er de land som vel må sies å ligge oss nærmest hva gjelder tilnærmingen til immaterialrettigheter. Samtidig representerer de, sammen med Norge, langt på vei hele bredden av regimer for bruk av immaterielle rettigheter som sikkerhet, som kan være aktuelle.
2.7.2 Dansk rett
I Danmark kan immaterialrettigheter være gjenstand for særskilt pantsettelse etter reglene om underpant i løsøre, såfremt de er overdragelige (tinglysningsloven § 47). Reglene om adgang til å avhende immaterialrett ligner de norske reglene.
At det er adgang til særskilt pantsettelse av patenter, bruksmodeller, design og registrerte varemerker fremgår direkte av respektive særlover. Det antas at også oppfinnerretten kan pantsettes på linje med andre formuerettigheter, dvs. at det ikke er et vilkår for pantsettelse at det er søkt om patent. Hverken plantenyhedsloven, halvledertopografiloven eller ophavsretsloven nevner adgang til avtalepant. Imidlertid legges til grunn at også opphavsrett og øvrige rettigheter etter ophavsretsloven og rett til halvlederes topografi (kretsmønsterrett) kan pantsettes etter reglene i tinglysningsloven, og det samme gjelder formodentlig for planteforedlerrett. Alle disse rettigheter (med unntak av de ideelle rettigheter etter ophavsretsloven) er overdragelige. Ifølge rettspraksis kan også «good-will» og domenenavn pantsettes på denne måten, og pantsettelsen av «good-will» ble da ansett å omfatte også retten til et varemerke som den aktuelle «good-will» var særlig nært knyttet til, selv om varemerkeretten ikke var nevnt i pantebrevet. Antagelig regnes i sammenhengen også foretaksnavn og sekundære forretningskjennetegn som løsøre.
Underpantsettelsen registreres ved tinglysning på eierens blad i Personbogen (som tilsvarer Løsøreregisteret). For immaterialrettigheter som kan registreres (herunder særlig patentrett og varemerkerett) har det vært diskutert om registrering i det enkelte rettighetsregisteret skal kunne erstatte tinglysning i Personbogen. Man har imidlertid valgt å beholde den eksisterende løsningen, begrunnet særlig i rettighetsregistrenes art. Det er adgang til å registrere panterett i henholdsvis patent-, mønster- og varemerkeregisteret, men slik registrering er uten betydning for gyldigheten av pantsettelsen og gir ikke rettsvern og heller ikke grunnlag for ekstinksjon eller lignende.
Det stilles relativt strenge krav til identifikasjon av panteobjektet, noe som imidlertid ikke utelukker pantsettelse av en fremtidig rettighet. Ved formuleringen og fortolkningen av panteavtalen må det tas utgangspunkt i hvilken rettsstilling man ønsker dersom pantet realiseres.
Iallfall når det gjelder opphavsrettigheter og varemerkerettigheter blir pantsettelse etter disse reglene lite brukt.
Immaterialrettigheter kan også pantsettes som såkalt virksomhedspant (tinglysningsloven § 47 c). På samme måte som for norsk driftstilbehørspant er det bare næringsdrivende som kan etablere virksomhedspant. Det danske virksomhedspantet skiller seg fra norsk driftstilbehørspant ved at aktiva som skal inngå i pantet i større grad må individualiseres, i form av en angivelse av hvilke kategorier formuesgoder som skal omfattes. Tinglysningsloven § 47 c lister i tredje ledd opp hvilke kategorier som kan pantsettes som virksomhedspant. Én slik kategori (nr. 7) er «goodwill, domænenavne og rettigheder i henhold til patentloven, varemærkeloven, designloven, brugsmodelloven, mønsterloven, ophavsretsloven og lov om beskyttelse af halvlederprodukters udformning (topografi)». De opplistede kategorier aktiva kan pantsettes samlet eller enkeltvis. Hver enkelt kategori må nevnes spesifikt i pantedokumentene. Det er ikke mulig å innskrenke panteretten til kun å omfatte enkelte nærmere angitte rettigheter innenfor en av de opplistede kategorier.
Virksomhedspant er på samme måte som driftstilbehørspant ikke til hinder for at aktiva skilles ut og selges som ledd i ordinær drift, og omfatter nye aktiva som omfattes av en av de pantsatte kategoriene, etterhvert som de erverves. Innehaveren av et virksomhedspant må respektere senere utlegg, dvs. at utlegg får prioritet foran virksomhedspant.
Virksomhedspant tinglyses i Personbogen.
Hverken for underpant eller for virksomhetspant er registrering i Personbogen et vilkår for panteavtalens gyldighet, men registreringen der gir rettsvern «mod aftaler, der i god troindgås med pantets ejer, og mod retsforfølgning», mao. overfor andre kreditorer så vel som overfor erververe av den pantsatte rettigheten.
Tinglysingstidspunktet avgjør prioriteten mellom underpant og virksomhetspant som omfatter samme immaterialrett, uavhengig av når vedkommende rettighet må anses for å ha blitt omfattet av respektive panterett.
Immaterialrettigheter kan også være gjenstand for eiendomsforbehold. En overgang av en immaterialrettsposisjon kan etter dansk rett gjøres betinget av at vederlaget betales. For at eiendomsforbeholdet skal være gyldig, må det oppfylle visse krav til klarhet og være avtalt senest ved overgivelsen.
2.7.3 Finsk rett
Etter finsk rett kan immaterialrettigheter pantsettes etter reglene om underpant i løsøre. Panteretten registreres i det generelle panterettsregisteret. Panterett i patenter får rettsvern ved konkurs bare dersom panteretten er registrert i patentregisteret. Panterett som er registrert i patentregistrert går i kollisjonstilfelle foran tidligere avtalt, men ikke registrert overdragelse eller annen rettsstiftelse, herunder pantsettelse, dersom panthaveren ved anmeldelsen til registrering var i god tro med hensyn til sin rett.
Immaterialrettigheter kan dessuten inngå i företagshypotek. Hypoteket (företagsinteckningen) omfatter 50 % av en virksomhets aktiva (med snevre unntak), gir en abstrakt dekningsrett og står tilbake for panterett og retensjonsrett i løsøre. En patentrett som omfattes av en företagsinteckning kan likevel pantsettes særskilt. Pantsettelsen vil da ikke kunne gjøres gjeldende overfor hypotekhaveren, men vil være gyldig mellom partene og vil, forutsatt registrering som nevnt foran, gjelde overfor andre tredjeparter. Siden særskilt pant i patentretten vil ha prioritet foran senere företagsinteckning, kan det være av interesse for hypotekhaveren å ta også særskilt pant i patentretten med den følge at panteretten får prioritet foran panthavers eget hypotek, samtidig som patentretten vil være omfattet av hypoteket. I praksis forekommer også at företaksinteckningen oppheves, hvoretter det avtales pant i patentretten og den gamle företagsinteckningen erstattes med en ny.
2.7.4 Svensk rett
Etter svensk rett er det adgang til særskilt pantsettelse av patenter og patentsøknader (Patentlagen kap. 12) og av varemerker som er registrert eller søkt registrert (Varumärkeslagen 7. kapitel 1 §).
Adgangen til særskilt pantsettelse av patentrettigheter ble innført ved en lovendring i 1987 og var begrunnet med hensynet til finansiering av forskning og utvikling. Foruten patent som er meddelt i Sverige eller har fått virkning der, kan svenske patentsøknader, internasjonale patentsøknader som er videreført eller tatt opp til behandling i Sverige, og europeiske patentsøknader som det er innsendt oversettelse av til Patentverket eller som Patentverket anser som søknad om patent i Sverige, pantsettes.
Adgang til særskilt pantsettelse av varemerker ble innført i forbindelse med gjennomføringen av EFs varemerkeforordning (i 1996) og ble begrunnet med at det på dette punkt var ønskelig å ha samme regler for svenske varemerker som for fellesskapsmerker. Bestemmelsene ble videreført i den nye Varumärkeslagen som ble vedtatt i 2010 og som trådte i kraft 1. juli 2011. Ifølge lovens 5. kapitel 16 § gjelder reglene om pantsettelse av varemerkesøknader også for søknader om at internasjonal varemerkeregistrering også skal gjelde i Sverige (etter Madridprotokollen) på samme måte som om det gjaldt en pantsettelse av en svensk varemerkesøknad.
For søknader gjelder at pantsettelse først kan skje når søknaden er journalført (innført i diarium) hos Patentverket.
For at pantsettelsen skal være gyldig, må panteavtalen registreres hos Patentverket. I forholdet mellom konkurrerende panthavere gjelder at panteretten ifølge den registreringssøknad som først kom inn til Patentverket, har prioritet. Fra søknaden om registrering av panteretten er innkommet, gjelder panteretten overfor den som senere erverver eiendomsretten eller annen rett til patentet henholdsvis varemerket. Både i patentloven og i varemerkeloven er det gitt en særlig bestemmelse om at lisensavtaler som er inngått før pantsettelsen er anmeldt til registrering, gjelder overfor panthaveren, uavhengig av registrering. Om forholdet til overdragelser vises det i forarbeidene til alminnelige tingsrettslige regler. Når panteretten er registrert har den vern overfor utlegg og konkursbeslag som om den var en håndpanterett, og når søknaden om registrering er innkommet til registeret, får panteretten samme stilling som når en panthaver tar en løsøregjenstand i besittelse. Det utledes av dette at den særskilte panteretten da har prioritet foran företagshypotek (som er omtalt nedenfor). Det skal ikke av den grunn være nødvendig å innhente samtykke til pantsettelsen fra kreditorer som har företagshypotek for sitt krav.
For øvrige immaterialrettigheter finnes ikke særskilte regler om pantsettelse. Om det er adgang til frivillig pantsettelse av de av dem som kan overdras, er omdiskutert.
Etter svensk rett er det adgang til sikringscesjon (overdragelse i sikringsøyemed). Alle immaterialrettigheter som kan overdras kan brukes som sikringsobjekt på denne måten. Svensk lov gir omtrent samme begrensninger i adgangen til overdragelse av immaterialrettigheter som norsk lov.
Ved sikringscesjon er avtalen om overdragelse alene tilstrekkelig til å sikre rettsvern mot konkurrerende tredjemenn, herunder kreditorer og avtaleerververe. Ved sikringscesjon må sikkerheten tilknyttes et bestemt krav (for eksempel en utestående fordring). En praktisk viktig begrensning ved sikringscesjon er at de rettigheter som er overdratt i sikringsøyemed ikke kan omsettes av skyldneren så lenge cesjonsavtalen består.
De fleste av immaterialrettighetene, blant dem retten til patent og retten til varemerke, omfattes av pantsettelse i form av «företagshypotek». Etter reglene om företagshypotek kan en næringsdrivende eller en som akter å drive næringsvirksomhet opprette företagshypotek i sin næringsvirksomhet ved å få et bestemt beløp inntegnet i et særskilt register (företagsinteckningsregisteret) som føres av Bolagsverket. Som ved norsk driftstilbehørspant medfører en företagsinteckning ingen begrensning i den næringsdrivendes rett til å selge eller skifte ut de eiendeler som omfattes av inteckningen.
Företagshypoteket omfatter den del av den næringsdrivendes «lösa egendom» som hører til næringsvirksomheten, med unntak av kontantbeholdning, innestående på bankkonti, finansielle instrumenter og eiendeler som kan pantsettes «ved inteckning» (så som luftfartøy og skip), samt eiendeler som ikke kan være gjenstand for hverken utlegg eller konkursbeslag.
Siden pantsettelse av patentrettigheter og varemerkerettigheter ikke skjer «ved inteckning», synes det som om det bare er unntak fra adgang til utlegg eller konkursbeslag som kan medføre at en immaterialrettighet er unntatt fra företagshypoteket. Samtlige immaterialrettigheter kan inngå i konkurs, men det gjelder visse begrensninger for firmarett.
Det kan ikke tas utlegg i rett til firma (Firmalagen 14 §) og rett til innarbeidet varemerke (Varumärkeslagen 10 kap. 9 §) og hva gjelder adgang til å ta utlegg i opphavsrett og nærstående rettigheter, inneholder Upphovsrättslagen tilsvarende begrensninger som åndsverkloven. Et vilkår for at det skal kunne tas utlegg i en rettighet, er at rettigheten kan overdras. I Sverige gjelder samme begrensninger i adgangen til å overdra immaterialrettigheter som i Norge.
Ifølge Bernitz m.fl.: Immaterialrätt (2009) er det i praksis mest som del av företagshypotek at immaterialrettigheter benyttes som kredittsikkerhet i Sverige (s. 296).
Mellom de ulike formene for sikkerhetsstillelse gjelder at pantsettelse som er registrert i hhv. patentregisteret og varemerkeregisteret, og rettigheter som omfattes av sikringscesjon, har prioritet foran företagshypotek som gjelder de samme rettighetene. Mellom panterettigheter som er registrert i patent- eller varemerkeregisteret og rettigheter som omfattes av sikringscesjon gjelder prinsippet om først i tid, best i rett.
Svensk rett inneholder ikke regler som tillater ekstinksjon som følge av dobbeltoverlatelse av en immaterialrettighet.
2.7.5 Tysk og østerriksk rett
Etter tysk og etter østerriksk rett kan immaterialrettigheter være gjenstand for særskilt pantsettelse. Etter disse landenes rett kreves ikke som i Norge positiv lovhjemmel for pantsettelse. For at et formuesgode skal kunne benyttes som sikringsobjekt, kreves at det kan tvangsrealiseres, dvs. at rettigheten er overdragelig. I utgangspunktet er alle formuesgjenstander, herunder enerettsposisjoner, overdragelige og kan benyttes som sikringsobjekt. For opphavsrettigheter gjelder imidlertid vidtgående unntak fra dette utgangspunkt. Når det gjelder opphavsrett er utgangspunktet etter både tysk og østerriksk rett at den ikke kan overdras. Ervervet rett til utnyttelse (lisens eller rett til en beføyelse, dvs. en utnyttelsesform) kan benyttes som sikringsobjekt, såfremt opphavsmannen enten i avtalen eller i det konkrete tilfelle samtykker til slik bruk. Samtykke (enten på forhånd eller i det konkrete tilfelle) kreves også for at tvangsrealisasjon skal kunne gjennomføres. I tillegg har opphavsmannen under visse forutsetninger en preseptorisk tilbakekallsrett for meddelt eksklusiv utnyttelsesrett (lisens). For filmrettigheter er det gjort enkelte unntak fra opphavsmannens sterke rettsposisjon hva gjelder både samtykkekravet og tilbakekallsretten.
Når det gjelder registrerbare immaterialrettigheter, kan også rettigheter til søknader om enerettsposisjoner pantsettes. For rettigheter som beror på avtale (typisk lisenser), er avtalens innhold avgjørende for pantsettelsesadgangens omfang.
Videre oppstilles et relativt strengt identifikasjonskrav (Bestimmtheitsgrundsatz) som innebærer at pant ikke kan etableres i tingsinnbegrep, men bare i nærmere definerte formuesgoder og rettigheter. Man har følgelig ikke noen ordning tilsvarende det norske driftstilbehørspantet. Pant må videre stilles til dekning for et bestemt mellomværende, og det er således ikke adgang til å pantsette immaterialrettigheter for å skaffe seg en abstrakt dekningsrett.
I Tyskland etableres panterett ved avtale mellom partene. Registrering av panteretten i rettighetsregistrene (der slike finnes og åpner for registrering av panterettigheter) har kun deklarativ virkning. En slik registrering er uten betydning for forholdet til senere avtaleerververe og lisenstakere, men gir rettsvern og prioritet overfor andre tredjemenns krav, dvs. kreditorer.
Rettsvern mot senere avtaleerververe kan således ikke sikres ved registrering i rettighetsregistrene, og pantsetteren kan uthule panthavers rett for eksempel ved å etablere lisenser i den pantsatte rettigheten. Panthaver vil i slike tilfelle bare ha et kontraktsbruddskrav mot pantsetteren.
Etter østerriksk rett gjelder for panterett i patenter og patentsøknader at registrering i patentregisteret er et vilkår både for at panteavtalen skal være gyldig mellom partene, og for rettsvern. For prioritetsrekkefølgen gjelder prinsippet først i tid, best i rett. Patentlovens bestemmelser om pantsettelse av patentrett og rettsvern for panteretten anvendes analogisk på pantsettelse av retten til varemerker og varemerkesøknader og retten til design og designsøknader. For omsettelige opphavsrettigheter er rettstilstanden den samme som i Tyskland.
Videre kan etter tysk og østerriksk rett immaterialrettigheter benyttes som sikkerhet for betalingen av en bestemt fordring ved sikringscesjon.
Sikringscesjonsinstituttet er utviklet gjennom rettspraksis. Hovedvilkårene for etablering av gyldig sikringscesjon er at fordringen som skal sikres er tilstrekkelig bestemt (Spezialitätsgrundsatz) og at den er overdragelig. I motsetning til ved pantsettelse, frarøves cedenten ved sikringscesjon rådigheten og legitimasjonen over det pantsatte, og han kan derfor ikke stifte lisensrettigheter i sikringsobjektet til fortrengsel for den sikredes (cesjonarens) rett. Dette gjør at sikringscesjon ofte er mer praktisk enn pantsettelse. Når den sikrede fordringen er betalt, overføres rettigheten tilbake til cedenten.»

2.5 Retningslinjer utarbeidet under UNCITRAL

Under United Nations Commission on International Trade Law (UNCITRAL) er det utarbeidet retningslinjer for utforming av lovgivning som gjelder pant og annen sikkerhetstillelse i andre formuesgoder enn fast eiendom. I utredningen fra advokat Lund er det redegjort slik for disse retningslinjene:

«I UNCITRAL er det blitt utarbeidet retningslinjer for lovgivning om sikkerhetsstillelse som gjelder andre formuesgoder enn fast eiendom – UNCITRAL Legislative Guide on Secured Transactions (heretter kalt Retningslinjene). Formålet er å fremme et funksjonelt regelverk som skal kunne benyttes for alle typer formuesgoder, også immaterielle rettigheter. Det er imidlertid presisert at anbefalingene i Retningslinjene viker for de særlige regler som nasjonal lov og internasjonale konvensjoner fastsetter for immaterialrettigheter (Rekommendasjon 4 (b)). Da Retningslinjene ble vedtatt i UNCITRAL-kommisjonen i 2007, så man at det forelå en del særlige problemstillinger når det gjaldt immaterielle rettigheter, og at det derfor var ønskelig å utarbeide et tillegg som skulle forklare hvordan Retningslinjene skal anvendes på immaterialrettigheter, og eventuelt føye til noen ytterligere rekommandasjoner. Arbeidet med dette førte frem til Supplement on Security Rights in Intellectual Property (heretter kalt Tillegget) som ble vedtatt av kommisjonen i 2010.
Her skal nevnes noen punkter i Retningslinjene og Tillegget, som det kan være særlig grunn til å merke seg når det overveies å gi adgang til særskilt pantsettelse av immaterielle rettigheter.
Retningslinjene tar som utgangspunkt at en avtale om sikkerhetsstillelse gjelder når den som stiller sikkerheten har hjemmel til å stille det aktuelle formuesgodet som sikkerhet (Rek. 13). Rettsvern kan ifølge Retningslinjene etableres på ulike måter, men registrering i et alminnelig register, altså et register tilsvarende Løsøreregisteret (Rek. 32) angis som den foretrukne. Dog anbefales at for sikkerhet i formuesgoder som registreres i særskilt register, skal rettsvern følge av registrering i det særskilte registeret (Rek. 38).
I Retningslinjene anbefales at det fastsettes regler om hvilken virkning en overdragelse av formuesgodet som er stilt som sikkerhet, skal ha for rettsvernet som følger av registreringen (Rek. 62). Forskjellige modeller drøftes i kommentarene. Retningslinjene regner ikke lisenser som overdragelser. I Tillegget er påpekt at i noen land regnes også lisenser som overdragelser, og det blir anbefalt at regelen skal være at rettsvern som følge av registrering i det alminnelige register gjelder også etter senere overdragelse av den pantsatte immaterialrettigheten, og likeledes overfor lisenser, slik at det ikke skal være nødvendig å registrere sikkerhetsstillelsen på ny for at den fortsatt skal ha rettsvern (Rek. 244).
Registreringstidspunktet bestemmer prioriteten mellom sikkerhetsstillelser i samme formuesgode (Rek. 76 (a)). Dersom sikkerhetsstillelsen kan få vern ved registrering i særskilt register så vel som ved registrering i et alminnelig register, anbefales at sikkerhetsstillelse som er registrert i det særskilte registeret, uansett registreringstidspunkt, skal ha prioritet foran sikkerhetsstillelse som er registrert i det alminnelige registeret (Rek. 77 (a)). I Tillegget er påpekt at denne anbefalingen skyldes behovet for at påliteligheten av særskilte registre blir opprettholdt, og gjelder for alle særskilte registre. Av samme grunn anbefales i Rek. 78 at når en sikkerhetsstillelse som kan registreres i særskilt register, ikke er registrert der, skal den ikke hefte på formuesgodet når dette overdras, leies ut eller utlisensieres, mens om den er registrert der, hefter den, med visse unntak som angis i Rek. 79, på formuesgodet også etter slike senere rettsstiftelser. I Rek. 79 anbefales at når sikkerhetsstillelse som ikke kan registreres i særskilt register, har fått rettsvern, erverves, leies eller lisensieres rettigheten med heftelsen. Unntakene det vises til og som er relevante for immaterielle rettigheter, er tilfelle hvor den sikrede samtykker i at erverver eller lisenstaker skal få rettigheten uten heftelsen (Rek. 80), og et unntak for enkle lisenser utstedt «in the ordinary course of business» når lisenstaker ved avtaleinngåelsen ikke kjente til at lisensen krenket den sikrede kreditorens rettigheter (Rek. 81 (c)). For å unngå mulige misforståelser som følge av forskjeller mellom immaterialrettsregler og alminnelige kredittsikringsregler er det i Tillegget gitt en rekommendasjon – Rek. 245 – der det presiseres at denne regelen om ikke- eksklusive lisenser ikke berører de rettigheter som den sikrede kreditor måtte ha ifølge reglene som gjelder særskilt for immaterialrettigheter. I kommentarene er såkalte «off the shelf»-lisenser for datamaskinprogram (programvare) nevnt som et mulig eksempel på lisenser som en slik regel kan være aktuell for. (Slike avtaler tilbys også ordinære forbrukere, og grunnen til at lisensen er nødvendig er at rettighetshavers samtykke til omsetningen av datamaskinprogrammet ikke medfører at rettighetene til den aktuelle bruken av programmene konsumeres.)
Rekommendasjon 81 (c) innebærer et unntak også fra den alminnelige anbefalingen i Retningslinjene om at kjennskap til en sikkerhetsstillelse ikke skal ha betydning for dens prioritet overfor andre rettsstiftelser (Rek. 93). I kommentarene fremholdes at regler om at kjennskap til en sikkerhet får betydning for prioriteten, skaper usikkerhet for kreditorene og derfor bør unngås. I Tillegget blir det i kommentarene til dette spørsmålet, som andre steder i kommentarene, gitt en påminnelse om at denne anbefalingen viker for særskilte regler om immaterialrettigheter (Rek. 4 (b)).
I Tillegget er tatt inn en rekommandasjon om at det bør være adgang til å avtale at kreditor skal ha særlige rettigheter med hensyn til å sikre verdien av en immaterialrettighet som er stilt som sikkerhet (Rek. 246). I kommentarene er som ett av flere eksempler nevnt avtale om adgang for den sikrede kreditor til å reise inngrepsøksmål.
I Retningslinjene er det gitt en anbefaling om at det skal være adgang til å realisere formuesgodet som er stilt som sikkerhet, uten å gå veien via domstol eller annen offentlig myndighet (Rek. 131) og at det skal kunne avtales adgang til tiltredelse (Rek. 156 ff.).
Retningslinjene som gjelder særskilt sikkerhetsstillelse for anskaffelser, eksempelvis salgspant, omfatter ikke anskaffelser av immaterielle rettigheter. I Tillegget er det foreslått at rekommendasjonene vedrørende sikkerhetsstillelse for anskaffelse av løsøre også skal gjelde for anskaffelse av immaterielle rettigheter, herunder lisenser, og da med visse presiseringer som er angitt i denne rekommandasjonen i Tillegget, Rek. 247.
Retningslinjene inneholder også lovvalgsregler hva gjelder stiftelse, rettsvern, prioritet og fullbyrdelse. Når de materielle reglene i Retningslinjene er gjennomført i en stats lovgivning, får de anvendelse i denne staten. Spørsmålet om hvorvidt en rettighet kan avhendes, omfattes ikke av lovvalgsreglene, like lite som det omfattes av de materielle reglene i Retningslinjene. I Retningslinjene anbefales som lovvalgsregel rettsreglene i hjemlandet til den som stiller sikkerheten («the country in which the grantor is located»). Dette gjelder for stiftelse, rettsvern, prioritet og tvangsfullbyrdelse (Rek. 208 og 218(b)). Det er gitt spesialregler for noen særskilte typer formuesgoder, men immaterialrettigheter er ikke blant disse. For rent kontraktsrettslige spørsmål anbefaler Retningslinjene lex contractus.
I Tillegget anbefales særskilte lovvalgsregler for sikkerheter i immaterialrettigheter, i Rek. 248. Anbefalingen går ut på når det gjelder stiftelse, rettsvern og prioritet skal man anvende loven i det landet som rettigheten er vernet i – lex protectionis – dvs. rettsreglene i det land der immaterialretten kan gjøres gjeldende. Når det gjelder tvangsfullbyrdelse skal retten i sikkerhetsstillers hjemland anvendes. Det åpnes dessuten for at det i tillegg kan gjelde regler om at sikkerhetsstillelse kan stiftes etter reglene i sistnevnte stat og få rettsvern etter reglene i denne staten overfor andre tredjemenn enn andre sikrede kreditorer, erververe av rettigheten og lisenstakere. Det vil si at sikkerhetsstillelsen får rettsvern overfor kreditorer i følge utlegg eller annen rettsforretning, og overfor sikkerhetsstillers konkursbo. Tanken bak dette er at i mange tilfelle vil en slik sikkerhetsstillelse fremtre som tilstrekkelig for formålet.»

Fotnoter

1.

Utredningen er ikke trykket, men er tilgjengelig på Internett på følgende adresse: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2012/horing---utredning-om-sarskilt-pantsette/horingsnotat.html?id=671819