6 Oppsummering
- Stortingets vedtak om at de kulturhistorisk verdifulle kirkene skal istandsettes og sikres for summer tilsvarende verdien av Opplysningsvesenets fond som staten ble eier av per 1. januar 2023, skal gjennomføres ved at det fastsettes én bevaringsstrategi for de kulturhistorisk verdifulle kirkene med tre underliggende bevaringsprogram.
- De tre bevaringsprogrammene inndeles etter alder på kirkene, slik at behovet for å kunne prioritere mellom og iverksette tiltak innenfor disse kategoriene kan baseres på spesifikke behov for håndverks- og konsulenttjenester, samt kunnskap og kapasitet på saksbehandlernivå.
- Til hvert av bevaringsprogrammene vil det knyttes fire ulike innsatsområder. Størstedelen av statens midler under programmene skal gå til innsatsområde 1 «Bevaring – istandsetting, sikring og konservering». For øvrig fordeles ressurser til hvert av innsatsområdene ut fra den enkelte tilskuddssøknad og det enkelte programs behov. Særlig de første årene av strategien må det regnes med at det også må legges ned betydelig innsats i innsatsområde 2 «Kunnskap og kompetanse».
- Arbeidet med istandsetting av kulturhistorisk verdifulle kirkebygg finansieres gjennom utbytter fra Opplysningsvesenets fond og eventuelle tilleggsbevilgninger over statsbudsjettet.
- «Kirkebevaringsfondet» brukes som benevnelse for den samlede økonomiske forpliktelsen som følger av delingen av verdiene i Opplysningsvesenets fond mellom staten og Den norske kirke. Verdiene er tidligere estimert til å være i størrelsesorden 10 mrd. kroner og endelig verdifastsetting vil etter planen bli presentert våren 2024. Det er Barne- og familiedepartementet som fastsetter rammene for de årlige budsjettene og som for øvrig opptrer som programeier.
- Sekretariatet for Kirkebevaringsfondet legges til Trondheim og består til sammen av 12 årsverk ved oppstart. Riksantikvaren stiller fagressurser til rådighet for sekretariatet tilsvarende 4 årsverk, KA stiller fagressurser til rådighet tilsvarende 3,5 årsverk og Kirkerådet stiller fagressurser til rådighet tilsvarende 1,5 årsverk. Sekretariatsledelsen består av 3 årsverk, som tilsettes hos Riksantikvaren. Dette gir Riksantikvaren som statlig forvaltningsorgan det formelle ansvaret for tilskuddsforvaltning, oppfølging og kontroll av de årlige budsjettmidlene i Kirkebevaringsfondet.
- Myndigheten til å fatte vedtak om tilskudd, overvåke driften, fastsette årlige og langsiktige planer m.m. legges til et programstyre som består at Riksantikvaren, Hovedorganisasjonen KA og Kirkerådet/Bispemøtet. Preses i Den norske kirke leder programstyret.
- Det er kriterium som kulturmiljøverdi og kirkelig verdi, samt tilstandsgrad og konsekvensgrad, som skal ligge til grunn for prioriteringene av hvilke kirkebygg som skal istandsettes først. I tillegg kan det tas hensyn til kapasiteten i markedet, tilgangen på kvalifiserte håndverkere og geografiske forhold.
- Kommunene som mottar tilskudd fra staten til istandsetting, sikring eller konservering av kirkebyggene i kommunen må stille med en egenandel (medfinansiering) i finansieringen av det enkelte istandsettingsprosjekt, og forplikte seg til å vedlikeholde bygget også etter at arbeidet er gjennomført. Tilsvarende gjelder for eiere av andre kirkebygg som mottar tilskudd til hovedprosjekt gjennom bevaringsprogrammene.
- Statens andel av istandsettingskostnadene på det enkelte kirkebygg innrettes etter ulike prosentsatser og kravet til kommunal medfinansiering/egeninnsats er lavere i middelalderkirkeprogrammet enn i de øvrige to programmene.
- De to første årene i strategien (2024 og 2025) vil være oppstartsår, der programmene vil få sin endelige form samtidig som arbeidet med forprosjektering og tildeling av midler til ferdigprosjekterte tiltak igangsettes. I løpet av disse to årene skal programsekretariatet utarbeide forslag til resultatmål og konkrete tiltak innenfor hvert av innsatsområdene. Disse skal fastsettes av programstyret og oversendes departementet til endelig godkjenning innen 1. juli 2025. Resultatmålene og tiltakene vil kunne endres etter som det vinnes erfaringer med bevaringsstrategien.
- Tildeling av tilskudd innenfor de fire innsatsområdene av strategien fastsettes i forskrift. Forskriften sendes på alminnelig høring i februar 2024 og det tas derfor forbehold om justeringer i deler av strategien som følge av dette.
Hove kirke er fra år 1170 og ligger i Vestland fylke. Vernestatus fredet.
Foto: Rune Akselsen, Barne- og familiedepartementet