Forord

Vi lever i et samfunn som kaster ressurser vi ikke har råd til å sløse med. Det er klær som brukes få ganger, og som er designet på en måte som ikke egner seg til gjenvinning. Det er elektronikk som havner på søppelfyllingen, selv om det inneholder kritiske mineraler. Det er engangsplasten som havner i grøftekanten, i havet og i magen vår, selv om den har en levetid på 500 år. De siste femti årene er verdens ressursbruk mer enn tredoblet. Denne trenden må vi snu. Som samfunn må vi klare å gå fra en lineær til en sirkulær økonomi, der ressursene får nye liv og produkter designes på en måte som tillater nettopp det.

Overgangen til en sirkulær økonomi byr på utfordringer for etablerte verdikjeder og for oss som forbrukere. Samtidig kommer overgangen med svært mange fordeler.

Sirkulær ressursbruk er god klimapolitikk fordi vi reduserer utslippene fra produksjon av nye produkter. Det er god miljøpolitikk fordi mindre avfall kommer på avveie, og behovet for jomfruelige mineraler reduseres. Det er god næringspolitikk fordi det skaper nye arbeidsplasser og næringer.

Etablering av en sirkulær økonomi kan bare skje gjennom økt samordning og samhandling mellom mange aktører: forvaltningen, næringslivet, forbrukere, kommuner, fylkeskommuner og berørte interesseorganisasjoner.

Politikk handler om å prioritere. I denne handlingsplanen er det pekt på syv prioriterte verdikjeder som blir viktige for å lykkes med overgangen til en sirkulær økonomi. Fra batterier og kjøretøy, til emballasje og tekstiler. Disse verdikjedene treffer samtidig et bredt antall aktører som er avgjørende for at vi lykkes.

Vi må også se på virkemidler og finne de riktige insentivene som støtter opp om den sirkulære økonomien. Det skal lønne seg å arbeide sirkulært. Regjeringen har oppnevnt en ekspertgruppe som skal gjøre en helhetlig utredning av virkemidler som kan fremme sirkulære aktiviteter. Dette kan både være lover og regler, virkemidler eller økt kunnskap. Utvalgets anbefalinger vil danne utgangspunktet for politikkutviklingen fremover.

Sirkulær økonomi er derfor en naturlig del av næringspolitikken og vi innlemmer dette i det langsiktige verdiskapingsmålet der hensynet til natur og klima er førende. For eksempel gis det i oppdragsbrevene til det næringsrettede virkemiddelapparatet føringer for å styrke innsatsen og koordinere det tverrgående arbeidet innenfor sirkulær økonomi. Regjeringen har også endret regelverket for offentlige anskaffelser og hovedregelen nå er at det skal stilles klima- og miljøkrav ved alle offentlige anskaffelser. Regjeringen reviderer også brukthandelsregelverket for å legge til rette for sirkulære forretningsmodeller og økt brukthandel. Og i næringspolitiske satsinger som mineralstrategien, batteristrategien og grønt industriløft har sirkulær økonomi en sentral rolle.

I Hurdalsplattformen erklærte regjeringen at vi må gå fra en lineær økonomi med bruk og kast til en sirkulær økonomi basert på tanken om at minst mulig ressurser skal gå til spille. I denne handlingsplanen legger regjeringen fram konkrete og målrettede tiltak for å gjøre vårt for at denne overgangen skjer så raskt som mulig og på en måte som reduserer avfall og gir ny verdiskaping.

Andreas Bjelland Eriksen

Klima- og miljøminister

Jan Christian Vestre

Næringsminister