Høring Forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleierutdanning

Høring - Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleierutdanning

Bakgrunn
Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleierutdanning på høring.

Forslaget bygger på forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning.

Forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleierutdanning skal sikre at utdanningene fremstår som enhetlige og gjenkjennelige uavhengig av utdanningsinstitusjon. Samtidig skal den gi rom for lokal tilpasning og utvikling ved den enkelte institusjon. Den skal videre kunne fungere fleksibelt og justeres dersom kompetansebehovene i tjenestene endres, men samtidig ivareta utdanningsinstitusjonenes, tjenestenes, brukernes og studentenes behov for forutsigbarhet.

Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleierutdanning beskriver læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til 8 for utdanning på 120 studiepoeng og kapittel 2 til 7 for utdanning på 90 studiepoeng. 

Les mer om mandatet og organiseringen av retningslinjearbeidet.

Om retningslinjen
Retningslinjen er utformet i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) nivå 7.

I gjeldende rammeplan for anestesisykepleierutdanning har det vært stilt krav til minimum to års relevant yrkespraksis som grunnlag for opptak til videreutdanning i anestesisykepleie. Av hensyn til utdanningsinstitusjonenes autonomi har det ikke vært ønskelig å omtale opptakskrav i retningslinjearbeidet, da dette er noe institusjonene har hjemmel til å bestemme selv. Internasjonale standarder for anestesisykepleieutdanning angir to års relevant klinisk praksis som et minimum for opptak til utdanningen. Departementet ber derfor høringsinstansene om å vurdere om det bør forskriftsfestes krav om klinisk erfaring/arbeid for å være kvalifisert for opptak til utdanningen.

I de nye retningslinjene foreslås det å tallfeste klinisk praksis til minimum 30 uker a 30 timer/uke med direkte pasientnært arbeid. Øvrige læringsaktiviteter knyttet til praksisstudiene vil da komme i tillegg til disse 30 timene. Det skal legges til rette for praksisstudier gjennomgående i hele utdanningen.

I oppdraget for arbeidet med utarbeidelse av retningslinjer for anestesisykepleierutdanning er det beskrevet at det skal utformes retningslinjer for en masterutdanning på 120 studiepoeng, med mulighet til å avslutte studiet etter 90 studiepoeng.

Retningslinjen åpner for at kandidatene kan avslutte utdanningen etter 90 studiepoeng og at det kvalifiserer til jobb som anestesisykepleier. Vi ber høringsinstansene vurdere hvorvidt avslutning av utdanningen etter 90 studiepoeng vil ivareta kompetansebehovene i tjenestene i tilstrekkelig grad. 

Programgruppens vurderinger
Programgruppen vurderer at tjenestenes kompetansebehov og dermed anestesisykepleiernes fagområde er utvidet, tjenestene og oppgaver er blitt mer komplekse. Anestesisykepleierens funksjon er preget av stor grad av selvstendighet og ansvar i pasientbehandlingen.

Programgruppen mener at norsk utdanning av anestesisykepleiere må være i samsvar med utdanninger og standarder, nasjonalt og internasjonalt. Internasjonalt heves anestesisykepleiens utdanningsnivå og formaliseres inn i akademiske utdanningsløp på grunn av tjenestenes kompetansebehov. Arbeidsområdet for anestesisykepleiere er ikke bare nasjonalt, men også globalt, med økt forekomst av migrasjon. Det er derfor nødvendig å tilstrebe internasjonale jevnbyrdige kvalifikasjoner og kompetanse.

Sentrale begrep som benyttes er avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert kunnskap i et avgrenset område. Programgruppen har benyttet avansert kunnskap til sentrale deler av fagområdet anestesisykepleie, som krever en bred og analytisk tilnærming. Spesialisert kunnskap brukes der hvor det er behov for ytterligere fordypning innenfor kjerneområdene. Inngående kunnskap er benyttet for å beskrive nødvendige kunnskaper innenfor komplementære fag.

Høringen
Kunnskapsdepartementet ber høringsinstansene om særlig å vurdere om innholdet er i tråd med behovene for kompetanse i tjenestene. Videre vil departementet ha tilbakemelding på om det er noe som mangler eller som bør utgå i forskriften. Dersom høringsinstansene vurderer at noe bør utgå eller at det er noe som mangler, så ber vi om at det spesifiseres.  Departementet vil også ha tilbakemelding på omfanget av innholdet i forskriften, og om det er gjennomførbart innenfor rammene for utdanningen.

Programgruppene i fase 3 (anestesi-, barn, kreft-, intensiv- og operasjonssykepleierutdanning) har i arbeidet med utvikling av forskriften hatt kontakt på tvers for å vurdere felles temaer og innhold i forskriftene. Eksempler på felles temaer som ble diskutert og som er inkludert i varierende grad er: vitenskapsteori og metode, kommunikasjon, tverrprofesjonell samhandling, innovasjon og pasientsikkerhet. Departementet ber om at høringsinstansene vurdere om felles innhold er inkludert/dekket på en hensiktsmessig måte. Se for øvrig høringsspørsmålene nedenfor.

Høringsspørsmål
Kunnskapsdepartementet ber høringsinstansene om å særlig besvare følgende spørsmål:

1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?
4. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammen av utdanningen?
5. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
6. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
7. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
8. Er det behov for å spesifisere krav om klinisk praksis for opptak til utdanningen?
9. Vi ber høringsinstansene vurdere hvorvidt avslutning av utdanningen etter 90 studiepoeng vil ivareta kompetansebehovene i tjenestene i tilstrekkelig grad?
10. Er felles temaer/innhold for ABIOK-utdanningene som nevnt ovenfor ivaretatt i retningslinjene.

Kunnskapsdepartementet understreker at det kan bli justeringer av forskriften som følge av innspill i løpet av høringsrunden. Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på www.regjeringen.no/id2691405

Høringsfristen er 28. februar 2021. Høringsuttalelser er offentlige og blir publisert.

Med hilsen


Audun Digerud (e.f.)
avdelingsdirektør                                           Ane-Berit Storvik Hurlen
                                                                          seniorrådgiver

Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleierutdanningen.pdf

• Arbeids- og sosialdepartementet
• Barne- og familiedepartementet
• Finansdepartementet
• Helse- og omsorgsdepartementet
• Justis- og beredskapsdepartementet
• Kommunal- og moderniseringsdepartementet
• Arbeids- og velferdsdirektoratet
• Helsedirektoratet
• Helse Midt-Norge RHF
• Helse Nord
• Helse Sør-Øst RHF
• Helse Vest RHF
• Høgskolen i Innlandet
• Høgskolen i Molde
• Høgskolen i Sørøst-Norge
• Høgskolen i Østfold
• Høgskulen på Vestlandet
• Nord universitet
• Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
• OsloMet storbyuniversitetet
• Samisk høgskole
• Universitetet i Agder
• Universitetet i Bergen
• Universitetet i Oslo
• Universitetet i Stavanger
• Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
• Likestillings- og diskrimineringsombudet
• Folkehelseinstituttet
• Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
• Norsk senter for menneskerettigheter
• Statens helsetilsyn
• Sametinget
• Den Norske Jordmorforening
• Den norske legeforening
• Norsk anestesiologisk forening
• Den norske tannlegeforening
• Fagforbundet
• Hovedorganisasjonen Virke
• Innvandrernes landsorganisasjon
• KS
• Norsk Innvandrerforum
• Nasjonalforeningen for folkehelsen
• Norsk barnelegeforening
• Anestesisykepleierne NSF
• Norsk Sykepleierforbund
• Norsk tannpleierforening
• Næringslivets Hovedorganisasjon
• Lovisenberg diakonale høgskole
• VID vitenskapelige høgskole
• Unio
• Uni research Helse
• Universitets- og høgskolerådet
• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
• Unge funksjonshemmede
• Skeiv ungdom
• Norsk studentorganisasjon
• Kreftforeningen
• Delta
• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
• Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus og Sosial- og eldreombudet i Oslo
• Helseklage – Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten
• Innovasjon Norge
• Helse Stavanger HF
• Helse Fonna HF
• Helse Bergen HF
• Helse Førde HF
• Sjukehusapoteka Vest HF
• Helse Møre og Romsdal HF
• St. Olavs Hospital HF
• Helse Nord-Trøndelag HF
• Sjukehusapotekene i Midt-Norge HF
• Helgelandssykehuset HF
• Finnmarkssykehuset HF
• Nordlandssykehuset HF
• Sykehusapotek Nord HF
• Universitetssykehuset Nord-Norge HF
• Akershus universitetssykehus HF
• Oslo universitetssykehus HF
• Sunnaas sykehus HF
• Sykehuset i Vestfold HF
• Sykehuset Innlandet HF
• Sykehuset Telemark HF
• Sykehuset Østfold HF
• Sørlandet sykehus HF
• Vestre Viken HF
• Sykehusapotekene HF
• Sykehuspartner HF
• Pasient- og brukerombudet i Agder
• Pasient- og brukerombudet i Buskerud
• Pasient- og brukerombudet i Finnmark
• Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland
• Pasient- og brukarombodet i Hordaland
• Pasient- og brukarombodet i Møre og Romsdal
• Pasient- og brukerombudet i Nordland
• Pasient- og brukarombodet i Rogaland
• Pasient- og brukarombodet i Sogn og Fjordane
• Pasient- og brukerombudet i Telemark
• Pasient- og brukerombudet i Troms
• Pasient- og brukerombudet i Trøndelag
• Pasient- og brukerombudet i Vestfold
• Pasient- og brukerombudet i Østfold
• Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
• Mental Helse
• Norges Farmaceutiske Forening
• Norges Handikapforbund
• Norsk Psykiatrisk Forening
• Norsk Revmatikerforbund
• Norsk Sykehus- og helsetjenesteforening
• Parat Helse
• Regionsentrene for barn og unges psykiske helse
• SINTEF Helse
• Taternes Landsforening
• Diakonhjemmet Sykehus
• Lovisenberg Diakonale Sykehus
• Haraldsplass Diakonale Sykehus
• Barnekreftforeningen
• Blodkreftforeningen
• Blærekreftforeningen
• CarciNor –(for personer med nevroendokrin kreft)
• Diabetesforbundet
• Foreningen for barnepalliasjon - FFB
• Foreningen for hjertesyke barn
• Handikappede barns foreldreforening
• HBRSU - Landsforeningen for transkjønnete
• HivNorge
• Hørselshemmedes Landsforbund
• Landsforeningen for Overvektige
• Landsforeningen for ryggmargsskadde
• Landsforeningen for trafikkskadde
• Leppe- ganespalte Foreningen?
• LSHDB (Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde)
• Norges Blindeforbund
• Norges Døveforbund
• Norsk forbund for svaksynte
• Norsk Forbund for Utviklingshemmede
• Norsk nettverk for downs syndrom
• Norsk Dagkirurgisk Forum
• Norsk Kirurgisk Forening
• Rådgivning om spiseforstyrrelse
• SAFO (Samarbeidsforumet av funksjonshemmede organisasjoner)
• Unge funksjonshemmede
• Ung Kreft – for unge kreftrammede og pårørende
• Rådet for psykisk helse
• Norsk palliativforening
• Pårørendealliansen
• Prematurforeningen
• Helseutvalget
• Norsk pasientskadeerstatning
• Norsk pasientforening
• Nasjonalt senter for distriktsmedisin
• Verdighetsenteret
• NAKMI
• NOEREH
• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
• Regionale ressurssenter om vold og traumatisk stress øst
• Regionale ressurssenter om vold og traumatisk stress sør
• Regionale ressurssenter om vold og traumatisk stress nord
• Regionale ressurssenter om vold og traumatisk stress midt
• Regionale ressurssenter om vold og traumatisk stress vest
• Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – vest
• Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – nord
• Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – midt
• Landsforeningen for Overvektige