Referanser
Agenda Kaupang. (2023). Tolkemonitor LOV for rapporteringsåret 2022. (Agenda Kaupang Rapport R1021950).
Akin, D., Wold, K.L., Stokke, M, & Skarli, J.B. (2022). På leting etter trygghet: Integrering av LHBTIQ+ flyktninger i Norge. (Skriftserien 25/2022). Østlandsforskning, Høgskolen i Innlandet.
Alsos, K., Nergaard, K. & Svarstad, E. (2021). Arbeidsgiverorganisasjoner og tariffavtaler. (Fafo Rapport 07/2021).
Andersen, S.N. og Mohn, S.B. (2017). Innvandrere mindre overrepresentert blant siktede enn før. I: Sandnes, T. (red.). Innvandrere i Norge 2017. Statistiske analyser 155. Statistisk sentralbyrå
Andersen, S.N., Holtsmark, B. & Mohn. S.B. (2017). Kriminalitet blant innvandrere og nonrskfødte med innvandrerforeldre. En analyse av registerdata for perioden 1992-2015. (SSB Rapport 36/2017). Statistisk sentralbyrå.
Andersson, E.S., Skar, A.-M.S. & Jensen, T. (2020). Mot et bedre liv: vendepunkter blant enslige mindreårige asylsøkere under 16 år. Migrasjonskonferanse 2020 – abstract 2. Tidsskrift for psykisk helsearbeid (17)4, 291–292.
Andrews, T.M. & Hustad, B-C. (2022). Bemanning i PP-tjenesten: Tilstrekkelig for å oppfylle tjenestens mandat? (NF Rapport 12/2022). Nordlandsforskning.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet. (2023). Hurtigarbeidende gruppe om tiltak for økt arbeidsmarkedsintegrering blant fordrevne fra Ukraina. Rapport. Regjeringen.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet. (2023b) Handlingsplan mot rasisme og diskriminering – ny innsats 2024–2027. Regjeringen.
Arbeids- og velferdsdirektoratet. (2023). NAVs omverdensanalyse 2023–2035. Samfunnstrender og konsekvenser for NAV. (NAV Rapport 4/2023).
Arbeidstilsynet, NAV, Politiet & Skattetaten (2023). Felles årsrapport for etatenes innsats mot arbeidslivskriminalitet 2022.
Arnesen, D. & Sivesind K.H. (2020). Organisasjonslandskap i endring 2009-2019. Fra ideologisk samfunnsendring til individuell utfoldelse? (Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Rapport 5/2020).
Arnesen, H.S., Steffensen, K., Foss, E.S., Lervåg, M-L. & Keute A-L. (2022). Lærerkompetanse i grunnskolen. Hovedresultater 2021/2022. (SSB Rapport 50/2022). Statistisk Sentralbyrå.
Arnesen, P.K. (2020, 15. desember). Innvandrere bor trangere. (SSB-analyse 18/2020). Statistisk sentralbyrå.
Asplan Viak (2023, 9. juni). Mulige strategier for å framskaffe flere boliger til flyktninger. (Asplan Viak Rapport).
Backe-Hansen, E., Bakken, A. & Huang, L. (2013). Evaluering av leksehjelptilbudet 1.–4. trinn. Sluttrapport. (NOVA Rapport 6/2013).
Bakke, B., Degerud. E.M.M, Gravseth, H.M.U., Hanvold, T.N., Løvseth. E.K., Mjaaland, B., Sterud, T. & Øygardslia, H. (2021). Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021. Status og utviklingstrekk. (STAMI Rapport 4/2022). Statens arbeidsmiljøinstitutt.
Bakkeli, V. & Jensen, R.S. (2015). Samordnet bosetting av flyktninger. Perspektiver fra IMDi, Husbanken og kommunene. (Fafo Rapport 8/2015).
Banulescu-Bogdan, N. (2022). From Fear to Solidarity. The Difficulty in Shifting Public Narratives about Refugees. (Migration Policy Institute 2022).
Barne- og familiedepartementet & KS. (2020). Samarbeidsavtale om felles innsats for å skape forståelse for barnevernets samfunnsmandat og formidle kunnskap om hvordan barnevernet arbeider.
Barne- og familiedepartementet. (2020). Like muligheter i oppveksten. Regjeringens samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier (2020–2023).
Barne- og familiedepartementet. (2023). En barndom for livet – Økt tilhørighet, mestring og læring for barn i fattige familier.
Barne- og likestillingsdepartementet. (2017). Mer kunnskap – bedre barnevern. Kompetansestrategi for det kommunale barnevernet 2018-2024.
Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. (2023). Årsrapport 2022. Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2024, 12. februar). Rekordmange saker om tvangsekteskap, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll i 2023. Bufdir.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2022, 12.2.2024). Tall og statistikk fra krisesentrene i norske kommuner (2022).
Barslund, M., Busse, M, Leanarts, K., Ludolph, L. & Renman. (2017). Integration of Refugees: Lessons from Bosnians in Five EU Countries. Intereconomics (52)5, 257-263.
Beatty, T. K. M & Sommervoll, D. E. (2008). Discrimination in Europe: Evidence from the Rental Market. (Discussion Papers 547/2008). Statistisk sentralbyrå.
Bekkengen, F. V. & Strøm, F. (2021). Kultur blant personer med innvandrerbakgrunn. (SSB Rapport 27/2022). Statistisk sentralbyrå.
Benedictow, A., Gamrath, T., Iversen, M., Kotsadam, A. & Norberg-Schulz, M. (2023) Diskriminering i det norske leiemarkedet for boliger. (Samfunnsøkonomisk analyse Rapport 23/2023).
Berg, B. (1999). Når situasjonen gjør det mulig… Om bosniske flyktninger og tilbakevending. (Sintef Rapport).
Berg, B., Paulsen, V. M., Haugen, G. M., Garvik. M. & Tøssebro, J. (2017). Myter og realiteter. Innvandreres møter med barnevernet. NTNU Samfunnsforskning.
Berge, C. & Johansen, I. (2023, 28. juni). Utenlandske pendlere tilbake på nivået før pandemien. Statistisk sentralbyrå.
Berge, C., Andreassen, L. & Køber, T. (2022, 28. april). Den grenseløse arbeidskraften. (SSB Analyse 4/2022).
Bergene, A.C., Samuelsen, Ø., Tahir, H. Vonen, M.N., Daus. S., de Besche, T. (2023). Spørsmål til Skole-Norge. Analyser og resultater frå Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere høsten 2023. (NIFU Rapport 26/2023).
Bergh, J., Christensen, D.A. & Holmås, T.H. (2021). Mobiliseringsvalget 2019. Hadde kommunereformen noen betydning? I Saglie, Jo., Segaard, S.B. & Christensen, D.A. (red.), Lokalvalget 2019: Nye kommuner – nye valg?
Birkelund, G. E., Chan, T. W., Ugreninov, E., Midtbøen, A., & Rogstad, J. (2019). Do terrorist attacks affect ethnic discrimination in the labour market? Evidence from two randomized field experiments. The British Journal of Sociology, 70 (1), 241–260.
Bjerck, M., Røhnebæk, M. Eide, T.H. & Andersen, T. (2018). Motivasjon og hindre for inkludering av flyktninger. Et dypdykk i arbeidsgiverperspektivet. (ØF Rapport 2018:2). Østlandsforskning.
Bjørnholt, M., Bredal, A. & Ruud, N. S. (2021). Seksuelle krenkelser og hjelpsøking blant utsatte med innvandrerbakgrunn. En undersøkelse av erfaringer i hjelpeapparatet og politiet. (NOVA Rapport 11/2021). Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet & Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Bjørnset, M., Kindt M. T & Rogstad, J. (2021). Hva arbeidsgivere snakker om når de snakker om språk. Om forståelse av språkkrav og språkprøver. (Fafo Rapport 3/2021).
Bratsberg, B., Raaum O. & Røed K. (2016). Flyktninger på det norske arbeidsmarkedet. Søkelyset på arbeidslivet 33(3), 185–207.
Bratsberg, B., Raaum O. & Røed K. (2017). Immigrant labor integration across admission classes. I Andersen, T.M, Damm A.P & Åslund O. (Red), Nordic Economic Policy Review (Tema-Nord 2017:520, s. 17-54).
Bratsberg, B., Raaum, O. & Røed, K. (2018). Job loss and immigrant labor market performance. Oslo: Frischsenteret.
Brattbakk, I. & Andersen, B. (2017). Oppvekststedets betydning for barn og unge. (AFI Rapport 2/2017).
Brekke, J.-P., Fladmoe, A., Lidén, H. & Orupabo, J. (2020). Etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet. Holdninger, erfaringer, diskriminering og praksis. (ISF Rapport 3/2020).
Brekke, J.-P., & Fladmoe, A. (2022). Holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Norge: integreringsbarometeteret 2022. (ISF Rapport 6/2022).
Brekke, J.-P. (2001). Velkommen og farvel?: Midlertidig beskyttelse for flyktninger i Norge. [Doktorgradsavhandling].
Brekke, J.-P. (2002). Kosovo – Norge, tur og retur: Midlertidig opphold for kosovoflyktninger. (ISF Rapport 8/2002). Institutt for samfunnsforskning.
Bye, K.S. (2023, 4. september). Hvor mye tjener innvandrere? Statistisk sentralbyrå.
Christensen, D.A., Finseraas, H. & Holmås, T.H. (2021). Kunnskap om kommunene for å videreutvikle treffsikker bosetting. (NORCE Rapport 29/2021).
Clement, V., Rigaud, K.K., de Sherbinin, A., Jones, B, Adamo, S., Schewe, J., Sadiq, N. & Shabahat, E. (2021). Groundswell Part 2: Acting on Internal Climate Migration. The World Bank.
Dahle, M., Jones, H. & Møller, I. (2022). Tilrettelagt fag- og yrkesopplæring. Erfaringer og grep fra samarbeid. (Ideas2evidence rapport 2022:17).
Dalen, H. B. (2019, 10. desember). Mye frivillig innsats blant norskfødte med innvandrerforeldre. Statistisk sentralbyrå.
Dalen, K, Flatø, H & Friberg, J.H. (2022). Hverdagsintegrering. En pilotundersøkelse om tillit, tilhørighet, deltakelse og diskriminering i innvandrerbefolkningen. (Fafo Rapport 15/2022).
Dale-Olsen, H. & Finseraas, H. (2019). Linguistic Diversity and Workplace Productivity (Discussion Paper Series: 12621). IZA Institute of La- bor Economics.
Danmarks statistik (2018). Indvandrere i Danmark 2018.
Dapi, B. & Tyldum, G. (2023). Introduksjonsprogram for ukrainske flyktninger. Hvilket tilbod fikk de i 20222? (Fafo Analysenotat Juni 2023).
Delacrétaz, D., Kominers, S.D. & Teytelboym, A. (2023). Matching Mechanisms for Refugee Resettlement. American Economic Review 113(10), 2689-2717.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. (2023). Handlingsplan for auka inkludering i eit digitalt samfunn.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap & Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. (2021). Styrket beredskap for personer med innvandrerbakgrunn i kriser. Tiltak for myndigheters samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid for en mangfoldig og sammensatt befolkning.
Djuve, A.B. & Kavli, H.C. (2015). Ti års erfaringer: en kunnskapsstatus om introduksjonsprogram og norskopplæring for innvandrere. (Fafo Rapport 26/2015).
Djuve, A.B., Kavli, H.C., Sterri, E.B. & Bråten, B. (2017). Introduksjonsprogram og norskopplæring. Hva virker – for hvem? (Fafo Rapport 31/2017).
Dyb, E. & Zeiner, H. (2021). Bostedsløse i Norge 2020 – en kartlegging. (NIBR Rapport 10/2021).
Dzamarija, M. T. (2022). Eldre innvandrere i Norge. Demografi, boforhold, inntekt, formue og helse. (SSB Rapport 2/2022). Statistisk sentralbyrå.
Dzamarija, M.T. & Sandnes, T. (2016). Hvor mange får familien til Norge? (Samfunnsspeilet, 4/2016). Statistisk sentralbyrå.
Dzamarija, M.T. (2018). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Syria. (SSB Rapport 24/2018). Statistisk sentralbyrå.
Dzamarija, M.T., Andresen, S.M.H., Bye, K.S., Epland, J., Kirkeberg, M.I., Lysen, J. & Olsen, B. (2022). Monitor for arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-området Demografi, utdanning, sysselsetting, lønn og inntekt. (SSB Rapport 26/2022).
Eggen, F. W., Gran, B., Norberg-Schulz, M. & Steen, J. I. (2022). Samfunnsøkonomiske kostnader av kriminalitet (Samfunnsøkonomisk analyse Rapport 6/2022).
Eimhjellen, I., & Arnesen, S. (2018). Organisasjonsengasjement blant innvandrarar. (Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Rapport 3/2018).
Eimhjellen, I., Espegren, A. & Nærland, T. U. (2021). Sivilsamfunn og integrering. En kunnskapsoppsummering. (Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Rapport 3/2021).
Eimhjellen, I., Myksvoll, T., Espegren, A., Hansen, V. W. & Guribye, E. (2023). Rekruttering og inkludering i organisasjonslivet. (NORCE Helse og samfunn Rapport 25/2023).
Ekren, R. & Grendal, O. N. (2021, 7. desember). Barn i vedvarende lavinntekt klarer seg litt dårligere i utdanning og arbeid. Statistisk sentralbyrå.
Elgvin, O., Bue, K., & Grønningsæter, A. B. (2014). Åpne rom, lukkede rom: LHBT i etniske minoritetsgrupper 2014. Revidert utgave. (Fafo Rapport 49/2014).
Elman, E. & Bjorøy, K.M. (2022). Flyktningstipendet. Mottakere av flyktningstipendet og deres bruk av Lånekassens ordninger. (Notat 5/2022). Statens lånekasse for utdanning.
Engellau, P., 2019. Invandring och brottslighet – ett trettioårsperspektiv. Förrapport från Stiftelsen Det Goda Samhället, Stockholm.
Engset, C.E. & Jafari, R.S. (2023). Fra Ukraina til Norge. Erfaringer og tanker fra ukrainske barn om møtet med Norge. (Redd Barna 2023).
Erdal, B. E., Doeland, E. M. & Tellander, E. (2018). How citizenship matters (or not): the citizenship–belonging nexus explored among residents in Oslo, Norway. Citizenship Studies, 22(7), 705-724.
Espegren, A., Mjelde, H., Guribye, E., Danielsen, Å. Ø., Staver, A. B. & Eimhjellen, I. (2022). Innvandrerperspektiv på sivilsamfunnsdeltakelse. Ulike innvandrergruppers opplevelse av barrierer og suksessfaktorer for deltakelse. (Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Rapport 7/2022).
Eurofound. (2023). Promoting social cohesion and convergence. Societal implications of labour market instability. Publications Office of the European Union, Luxembourg.
Fedoryshyn, N., Leksen, R.M. & Skenteris, K. (2023). Hvordan går det med integreringen i Norge? Indikatorer, status og utviklingstrekk i 2023. (IMDi Rapport 2023).
Fedreheim, G.E., Hansen T. & Aure M. (2022). Arbeidsinkludering av flyktninger gjennom praksis- En flernivåstudie av arbeidsgiveres synspunkter på det å tilby praksis. Søkelys på arbeidslivet, 39(2): 1–14.
Ferwerda, J., Finseraas, H. & Christensen, D.A. (2022). The Feasibility of Using Data-Driven Algorithmic Recommendations for Refugee Placement in Norway. (NORCE Rapport 15/2022).
Fladmoe, A. & Enjolras, B. (2022). Frivillighetens mobilisering i møte med økte ankomster av flyktninger i 2015 og 2022. (Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Notat 2022).
Fløtten, T., Hansen, I. L. S., Frisell. G. A. & Thau, M. (2023). Mathjelp på dugnad. En undersøkelse av det norske matutdelingstilbudet. (FAFO Rapport 29/2023).
Folkehelseinstituttet. (2023, 05. september). Folkehelserapporten 2023. Helse blant personer med innvandrerbakgrunn. [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet
Forbrukerrådet. (2021). Å leie bolig.
Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. (2017). Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. (FOR-2017-04-24-487). Lovdata.
Forskrift om sosiale tjenester, bopelsløse. (2011). Forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge. (FOR-2011-12-16-1251). Lovdata.
Fossanger, S. F., Fjelldalen, S. & Mohn, S. B. (2024, 2. februar). Innvandrere oftere utsatt for vold og bedrageri. Statistisk sentralbyrå.
Friberg, J.H & Lund, M. (2006). Mot en raskere og mer stabil bosetting? Evaluering av bosettingsmodellen for flyktninger. (Fafo Rapport 544/2006).
Friberg, J.H. (2016). Assimilering på norsk. Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom med innvandrerbakgrunn. (Fafo Rapport 43/2016).
Friberg, J.H & Midtbøen, A.H. (2017). Innvandreres etterkommere: Teoretiske og komparativ perspektiver. Norsk sosiologisk tidsskrift. 2017, 1(1), 5-14.
Friberg. J. H. & Sterri. E. B. (2023). Sosial kontroll og integrasjon. (Fafo Rapport 14/2023).
Furuberg, J. Dahl. E. S., Lima, I., Løberg, I. b., Nicolaisen, H., Munch-Ellingsen, E. & Haugen, C. (2022). Lavinntekt og levekår i Norge. Tilstand og utviklingstrekk – 2022 (NAV Rapport 5/2022). Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Gravseth, H.M., Sterud, T., Mostu, B. Aa., Nyrønning, C.Å. & Winge, S. (2018). Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg. (KOMPASS Tema 2/2018). Arbeidstilsynet.
Grønningsæter, A. B. & Nielsen, R. A. (2011). Bolig, helse og sosial ulikhet. Oslo: Helsedirektoratet.
Gullikstad, B., Kristensen, G.K., Haaland, H., Magnussen, M.-L. og Wallevik, H. m.fl. (2021). Å bruke erfaringene til nyankomne mannlige syriske flyktninger til å utfordre den store norske integreringsfortellingen. I: Idunn, side 87–108.
Hafstad, G. S. & Augusti, E. M. (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten. En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12-16 år. (NKVTS Rapport 4/2019. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Hageberg, E., Svanæs, S., Kristoffersen, E. & Skyberg, H. (2023). Kompetanse for fremtiden. Utredning av behovet for et nytt arbeidsrettet kvalifiseringstilbud for innvandrere med lave norskferdigheter og lite formell kompetanse. (Ideas2evidence Rapport 4/2023).
Hainmuller, J., Hangartner, D., & Pietrantuono, G. (2017). Catalyst or Crown: Does Naturalization Promote the Long-Term Social Integration of Immigrants? American Political Science Review, 111(2), 256–276.
Hansen, H-T., Holmås T.H., Islam M.K. & Naz G. (2014). Sickness absence among immigrants in Norway: does occupational disparity matter? European sociological review. 30(1), 1–12.
Hattrem, A. (2022). Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2022 (SSB Rapport 45/2022). Statistisk sentralbyrå.
Heller, B. H., & Mumma, K. (2023). Immigrant Integration in the United States: The Role of Adult English Language Training. American Economic Journal: Economic Policy, 15(3), 407–37.
Helsedirektoratet. (2023, 11. oktober). Tidlig helsekartlegging og identifisering av oppfølgingsbehov. Behov for tidlig helsehjelp og oppfølging.
Helsetilsynet (2024, 8. februar). Enslige mindreårige asylsøkere får ikke den omsorgen de har krav på, viser tilsyn.
Hermansen, A.S. (2017, 19. februar 2024). Age at Arrival and Life Chances Among Childhood Immigrants.
Hernes, V., Danielsen, Å., Tvedt, K. & Staver, A.B. (2023). Denmark country report. Governance and policy changes during times of high influxes of protection seekers. (NIBR Working Paper 109/2023).
Hernes, V., Deineko, O., Myhre, M. H., Liodden, T. & Staver, A. B. (2022). Ukrainian refugees – experiences from the first phase in Norway. (NIBR Rapport 211/022).
Hernes, V., Tronstad, K., Joona, P.A. & Arendt, J. (2019). Nordic integration and settlement policies for refugees A comparative analysis of labour market integration outcomes. (Rapport for Nordisk ministerråd).
Hestvik, C.H., Jardim, P.S.J. & Hval. G. (2022). Helse- og omsorgstjenester til eldre innvandrere. Folkehelseinstituttet.
Holm. A., Danielse, Å. Ø., Leirvik, M. S. & Aasland, A. (2022). Vil gjerne vite mer: Kompetansebehov om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold blant ansatte i opplærings- og integreringstjenestene. (NIBR Rapport 14/2022).
Hooper, K. & Benton, M. (2022). The Future of Remote Work: Digital Nomads and the Implications for Immigration Systems. (Migration Policy Institute 2022).
Hooper, K. (2023). What Role Can Immigration Play in Addressing Current and Future Labor Shortages? (Migration Policy Institute Policy Brief 2023).
Huang, L. (2023, 1. mars). Efforts to Manage Climate Migration Are Slowly Growing, but Their Focus Is Often Indirect. Migration Policy Institute.
Husbanken. (2020). Årsrapport 2020. Alle skal bo godt og trygt. (Husbankens årsrapport 2020).
Husbanken. (2022). Årsrapport 2022. Alle skal bo godt og trygt. (Husbankens årsrapport 2022).
Hyggen, C., Brattbakk I. & Borgeraas, E. M. (2018). Muligheter og hindringer for barn i lavinntektsfamilier. En kunnskapsoppsummering. (NOVA Rapport 11/2018).
Haakestad, H. (2021). Mellom fagarbeid og løsarbeid: Kan norske byggfag forsvinne? I Ljunggren, J & Hansen, M.N. (red.), Arbeiderklassen, (233–255). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Indseth, T. & Labberton, A. (2021). Innvandreres helse under og etter pandemien. I Tvedten, H. M., Vikum, E. F., Holtermann, M, K. & Larsen, V. B. Folkehelserapportens temautgave 2021. Folkehelsen etter covid-19, del 3 (FHI Rapport).
Innst. 119 S (2018–2019). Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Oppgaver til nye regioner. Stortinget.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet & Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. (2023). Tiltak for å øke bruken av formell kvalifisering. (ikke-publisert rapport)
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2023d, 21. juni). Godkjenning av utenlandsk utdanning. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse & Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. (2019) Kommuneundersøkelsen 2018.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. (2021a, 5. januar). Foreldreveiledning.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. (2021b). IMDis kommuneundersøkelse 2020. Et innblikk i hvordan kommuner arbeider med integreringsoppgaver og hvordan de oppfatter IMDi som arbeidspartner.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. (2022). IMDis kommuneundersøkelse 2020. Et innblikk i hvordan kommuner arbeider med integreringsoppgaver og hvordan de oppfatter IMDi som arbeidspartner.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. (2023a). Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Tallrapportering for IMDis minoritetsrådgivere og integreringsrådgivere sitt arbeid mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. (2023b, 8. desember). IMDi mangfoldsrådgivere på ungdomsskoler og videregående skoler.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. (2023c). IMDis årsrapport 2022.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. (2024, 12. februar). Lær fra andre. Her finner du eksempler på tiltak, maler og verktøy fra integreringsarbeid i kommuner og frivillige organisasjoner.
Integreringsloven. (2020). Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid. (LOV-2020-11-06-127). Lovdata.
International Organization for Migration. (2023, juni). Ukraine. [Statistikk].
Jacobsen, S. E., Andersen, P. L., Nordø. Å. D., Sletten, M. & Arnesen, D. (2021). Sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organisert fritidsaktiviteter – betydningen av sosioøkonomiske ressurser, geografi og landbakgrunn. (Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Rapport 1/2021).
Jahnsen, S. Ø., Kårtveit, B. H., Lundeberg, I. R., Sivertsen, K., Bergman S., Sandmoe, A., Selvik, S. & Øverlien, C. (2022). Krisesenter – kommunenes arbeid og oppfølging i reetableringsfasen. (NORCE Helse og samfunn Rapport 20/2022).
Jakobsen, M. (2018). Mental health of unaccompanied refugee minors: A longitudinal study from arrival in Norway to outcome of the asylum procedure. [Doktorgradsavhandling]. Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress.
Jensen, F., Pettersen, A. Frønes, T.S., Eriksen, A., Løvgren, M. & Narvhus, E.K. (2023). PISA 2022. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing. Cappelen Damm Akademisk.
Jensen, T.K, Skar, A.-M.S., Andersson, E.S. & Birkeland, M.S. (2019). Long-term mental health in unaccompanied refugee minors: pre- and post- flight predictors. European child and adolescent psychiatry (28), 1671-1682.
Jensen, T.K., Fjermestad, K., Granly, L. & Wilhelmsen, N. (2013). Stressful Life Experiences and Mental Health Problems among Unaccompanied Asylumseeking Children. Clinical Child Psychology and Psychiatry (20)1.
Kalcic, M. & Ye, J. (2023, 14. desember). Utdanningsløp blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Statistisk sentralbyrå.
Kindt, M.T. (2017). Innvandrerdriv eller middelklassedriv? Foreldres ressurser og valg av høyere utdanning blant barn av innvandrere. Norsk sosiologisk tidsskrift, 1(1), 71–86.
Kirkeberg, M.I. (2022). Demografi. I: Kirkeberg, M.I., Lunde, H. og Sky, V. Enslige mindreårige flyktninger 1996-2020. Demografi, utdanning, arbeid, inntekt og barnevern. (SSB Rapport 20/2022).
Kirkeberg, M.I. (2023, 5. juli). Høyeste antall flyktninger noensinne. Statistisk sentralbyrå.
Kjeka, E. B. (2023, 19. desember). Høyt sosialhjelpsbehov blant flyktninger. Statistisk sentralbyrå.
Kjeøy, I., Bråte, B., Ezzati, R. T., Friberg, J. H., Gjefsen, H. M. & Seifert, L. C. (2023). Informasjon til innvandrerbefolkningen i krisetid. Delrapport 1. Evaluering av ekstraordinært tilskudd til informasjonstiltak for innvandrerbefolkningen i regi av frivillige organisasjoner – 2020 og 2021. (Fafo Rapport 4/2023).
Kjøllesdal, M., Straiton, M. L., Øien-Ødegaard, C., Aambøe, A., Johansen, R., Grewal, N. K. & Indseth, T. (2019). Helse blant innvandrere i Norge. Levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2016. Folkehelseinsituttet.
Kleven, Ø., Bergseteren, T. Risberg, T. & Corneliussen, H. M. (2022). Innvandrere og stortingsvalget 2021. (SSB Rapport 51/2022).
Kommunal rapport. (2023, 8. september). Vi må konkurrere med mottakene om boliger.
Korseberg, L., J. Wiers-Jenssen, T. Eide, M. N., Østby & H. Holtermann. (2022). Godkjenning til gavn? Undersøkelse av NOKUTS generelle godkjenningsordninger for utenlandsk høyere utdanning. (NIFU Rapport 9/2022).
Kraft, K. (2017). Constructing migrant workers: Multilingualism and communication in the transnational construction site. [Doktorgradsavhandling]. Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo.
Kultur- og likestillingsdepartementet. (2023). Rom for demokrati og dannelse. Utvidet nasjonal bibliotekstrategi – ut 2025.
Kunnskapsdepartementet (2021). Rapport fra ekspertgruppe. Innvandrerbefolkningen under koronapandemien. Smitte, vaksine og konsekvenser for integrering.
Kunnskapsdepartementet. (2023). Barnehagen for en ny tid. Regjeringen
Kunnskapsdepartementet. (2024a). Flere lærere i barnehage og skole. Strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket 2024-2030. Regjeringen.
Kunnskapsdepartementet. (2024b). Et jevnere utdanningsløp. Regjeringen.
Labberton, A.S, Hansen, T.M., Skogheim, T.S. & Helland, Y. (2023). Healthcare needs among refugees from Ukraina arriving in Norway during 2022. (NIPH Rapport 3372/2023). Folkehelseinstituttet.
Lag (2016:38) om mottagande av vissa nyanlända invandrare för bosättning. (2016). Lag (2016:38) om mottagande av vissa nyanlända invandrare för bosättning. (2016-02-04).
Larsen, E.N., & Di Stasio, V. (2019). Pakistani in the UK and Norway: Different contexts, similar disadvantage. Results from a comparative field experiment in hiring discrimination. Journal of Ethnic and Migration Studies, 47(6), 1201–1221.
Larsen, E.N. (2022). Ansettelsesdiskriminering av etniske minoriteter i Norge. Notat utarbeidet for Arbeidsinnvandrerutvalget. Universitetet i Oslo.
Laue, J., Diaz, E., Eriksen, L. & Risør, T. (2023). Migration health research in Norway: a scoping review. Scandinavian Journal of Public Health, 51(3), 381-390.
Leirvik, M.S. & Staver, A.B. (2019). Fag- og yrkesopplæring for voksne minoritetsspråklige – Hvordan inkludere flere flyktninger fra introduksjonsprogrammet? (NIBR Rapport 2/2019).
Leirvik, M.S., Aasland, A. & Staver, A. B. (2020). Mange vil hjelpe, men hjelper det? (NIBR Rapport 5/2020).
Lidén, B.A., Seeberg, M.L. & Staver, A.B. (2020). Fra bosetting til voksenliv. Den kommunale tjenestekjeden for enslige mindreårige flyktninger. (ISF Rapport 1/2020).
Likestillings- og diskrimineringsloven – ldl. (2022). Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven). (LOV-2017-06-16-51). Lovdata.
Lima, I. (2023). Få mottakere av sosialhjelp i 2022 – men økning mot slutten av året. (Arbeid og velferd 2/2023). Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Liodden, T. M., Leirvik, M. S., & Holm, A. (2023) Flyktningers møte med NAV. Kommunikasjon og tilgjengelighet i en digital kontekst. (NIBR Rapport 1/2023).
Lunde, H. (2023, 22. november). Introduksjonsordningen i endring. Statistisk sentralbyrå.
Lødding, B., Kindt, M. T., Randen, G.T., Lynnebakke, B., Vennerød-Diesen, F.F., Vika, K.S. & Grøgaard, J.B. (2022). Norskinnlæring, faglig utvikling og nye venner – er det mulig på samme tid? Delrapport fra prosjektet Forskning på opplæringstilbud til nyankomne elever. (NIFU Rapport 26/2022).
Løvgren, M., Skjervheim, Ø., Høgestøl, A., Kotsdam, A., Bjørnshagen. V., Hyggen, C. & Lid, S. (2023). Nasjonal trygghetsundersøkelse 2022. (NOVA Rapport 14/2023).
Markussen, S. & Røed, K. (2016). Leaving Poverty Behind? – The Effects of Generous Income Support Paired with Activation. American Economic Journal: Economic Policy 8(1), 180–211.
Mastekaasa, A. og Birkelund, G.E. (2023) The intergenerational transmission of social advantage and disadvantage: comprehensive evidence on the association of parents’ and children’s educational attainments, class, earnings, and status. European Societies, 25:1, 66-86.
Mathisen, T., Seeberg, M.L. & Skiple, A. (2023). Barn og unge i familier med fluktbakgrunn. Erfaringer med inkludering og tilhørighet. (NOVA Rapport 12/2023).
Meld. St. 14 (2022–2023). Utsyn over kompetansebehovet i Norge.
Meld. St. 15 (2022–2023). Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar.
Meld. St. 2 (2005–2006). Revidert nasjonalbudsjett 2006.
Meld. St. 21 (2020–2021). Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden.
Meld. St. 28 (2022–2023). Gode bysamfunn med små skilnader.
Meld. St. 5 (2022–2032). Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032.
Meld. St. 6 (2018–2019). Oppgaver til nye regioner.
Meld. St. 9 (2005–2006). Om overgangsordningane for arbeidstakarar frå dei nye EØS-landa mv.
Menn i Helse. (u.å). Om Menn i Helse.
Michelsen, H., Nissen, A., & Ottesen, A. (2023). «Skal vi snakke om psykisk helse». En pilotstudie av opplevd hjelpebehov og holdninger til psykisk helse hos Ukrainske flyktninger. (NKVTS Rapport 2/2023).
Midtbøen & Lidén. (2015). Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge. En kunnskapsgjennomgang (ISF Rapport 01/2015).
Midtbøen, A. H & Quillian, L. (2021). Forbigående fenomen eller permanent virkelighet? Etnisk diskriminering i arbeidsmarkedet på tvers av tid, sted og generasjoner. Søkelys på arbeidslivet 15(3-4), 182-196.
Midtbøen, A., & Rogstad, J. (2012). Diskrimineringens omfang og årsaker. Etniske minoriteters tilgang til norsk arbeidsliv. (ISF Rapport 1/2012).
Midtbøen, A.H. (2015). The context of employment discrimination: interpreting the findings of a field experiment. The British Journal of Sociology, 66(1), 193-214.
Migrationsverket. (2024, 2. februar). Anvisning och ordnat boende i kommun. Migrationsverket.
Moe, V. (2022). Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2022. Befolkningsundersøkelse, minoritetsstudie og ungdomsundersøkelse. Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter.
Molstad, C.S., Berger, F. & Steinkellner, A. (2022). Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2020. (SSB Rapport 3/2022).
Mora, C., McKenzie, T., Gaw, I.M., Dean, J.M., von Hammerstein, H., Knudson, T.A., Setter, R.O., Smith, C.Z., Webster, K.M, Patz, J.A. & Franklin, E.C. (2022). Over half of known human pathogenic diseases can be aggravated by climate change. Nature Climate Change, 12, 869–875.
Mossige, S. & Stefansen, K. (2016). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2015. (NOVA Rapport 5/2016).
Myklathun, K.H. (2023). NAVs bedriftsundersøkelse 2023: Redusert mangel på arbeidskraft (NAV Rapport 5/2023). Arbeids- og velferdsetaten.
Nadim, M. & Fladmoe, A. (2021). Mobbing og hatytringer blant skoleungdom i Oslo: Betydningen av elevenes minoritetsbakgrunn og skolekonteksten. Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning, 2(2), 129-149.
Naper, L.R., Myhr, A. & Haugset, A.S. (2023). Spørsmål til Barnehage-Norge 2023. (SINTEF Rapport 01467/2023).
Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (2024, 20. januar). Mottak og bosetting av barn, unge og familier.
NAV. (2023a, november). Helt ledige. Statistikk per desember 2023.
NAV. (2023b, desember). Arbeidssøkere. Statistikk per desember 2023.
Nergaard, K. & A.M. Ødegård. (2024). Organisasjonsgrad blant innvandrere 2021. (Fafo-notat 2023).
Nergaard, K. (2021). Omfanget av inn- og utleie i norsk arbeidsliv. (Fafo Notat 17/2021).
Normann, T.M. & Epland, J. (2023, 24. januar). Færre barn med vedvarende lavinntekt i 2021. Statistisk sentralbyrå.
Normann, T.M. (2024, 18. januar). Færre barn lever i familier med lavinntekt. Statistisk sentralbyrå.
Norris, P., Frank, R. W., & Martinez i Coma, F. (2014). Measuring electoral integrity around the world: A new dataset. PS. Political Science and Politics, 47(4), 789–798.
Norsk Musikkråd. (2023). Kulturfellesskap med ukrainske flyktninger
NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit – Langsiktige konsekvenser av høy innvandring.
NOU 2018: 13 Voksne i grunnskole- og videregående opplæring- Finansiering av livsopphold.
NOU 2019: 20 En styrket familietjeneste – En gjennomgang av familieverntjenesten.
NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting.
NOU 2020: 16 Levekår i byer — Gode lokalsamfunn for alle.
NOU 2021: 2 Kompetanse, aktivitet og inntektssikring- Tiltak for økt sysselsetting.
NOU 2021: 9 Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv – Utredning om tilknytningsformer og virksomhetsorganisering.
NOU 2022: 10 Inntektssystemet for kommunene
NOU 2022: 13 Med videre betydning – Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole.
NOU 2022: 18 Mellom mobilitet og migrasjon. Arbeidsinnvandreres integrering i norsk arbeids- og samfunnsliv.
NOU 2023: 20 Tegnspråk for livet- Forslag til en helhetlig politikk for norsk tegnspråk.
NOU 2023: 5 Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse.
NOU 2023: 7 Trygg barndom, sikker fremtid. Gjennomgang av rettssikkerheten for barn og foreldre i barnevernet.
OECD. (2018). Investing in Youth: Norway. OECD Publishing. https://doi.org/10.1787/24126357
OECD. (2022). Skills and Labour Market Integration of Immigrants and their Children in Norway. OECD Publishing.
OECD. (2023a). International Migration Outlook 2023. 47th edition. OECD Publishing.
OECD. (2023b). Working towards dual intent integration of Ukrainian refugees. (OECD Policy Responses on the Impacts of the War in Ukraine). OECD Publishing.
Olsen, B. (2020, 16. september). Utdanning gir større ulikhet enn innvandrerbakgrunn. (SSB Analyse 11/2020).
Olsen, B. (2022, 4. november). Omtrent halvparten av innvandrerne tilbake i jobb etter pandemien. Statistisk sentralbyrå.
Olsen, B. (2023). Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2021. (SSB Rapport 10/2023).
Omholt, E. L. (2023, 12. september). Sterkere inntektsvekst blant innvandrere og deres barn. Statistisk sentralbyrå.
Oppøyen, M. S. (2022. 7. november). En av fem opplever diskriminering. SSB. Statistisk sentralbyrå.
Orupabo, J. & Nadim, P. (2020). Men doing womens dirty work: Desegration, immigrants and employer preferences in the cleaning industry in Norway. Gender, Work and Organization, Wiley Blackwell, 27(3), 347-361.
Oslo Economics & NIBR. (2023). Evaluering av politi med kvitteringsordning ved personkontroll. (Oslo Economics Rapport 104).
Oslo Economics & NOVA. (2022). Barn med fluktbakgrunn – tiltak for inkludering og tilhørighet. Delrapport 1: Gjennomgang av virkemiddelapparat rettet mot flyktningfamilier med barn. (OE Rapport 106/2022).
Oslo Economics. (2022a). Samspillet mellom introduksjonsprogram og Lånekassens utdanningsordninger. (OE Rapport 24/2022).
Oslo Economics. (2022b). Samfunnsøkonomisk analyse av norskopplæring for arbeidsinnvandrere. Notat utarbeidet for Arbeidsinnvandrerutvalget.
Oslo Economics. (2022c). Tolkemonitor SPRÅK: Offentlige organsers behov for tilketjenester i 2022. (OE Rapport 87/2022). Oslo Economics.
Oslo Economics. (2023). NAVs tjenestetilbud til sosialhjelpsmottakere: Oppfølging, aktivitetstilbud og aktivitetsplikt. (Oslo Economics Rapport 68/2023).
Oslo kommune. (2020). Nye digitale løsninger for brukeroppfølging i NAV? Muligheter og juridiske begrensinger for deling av data. Områdesatsningene i Oslo.
Oslo kommune. (2022). Årsrapport 2022. Områdesatsingene i Oslo. Handlingsprogram 2022, Delprogram oppvekst og utdanning. Departementene.
Oslo Metropolitan University. (2024). Nattergalen. OsloMet.
Oslo politidistrikt & Oslo kommune. (2022) Barne- og ungdomskriminalitet i Oslo 2022. Utfordringer i ulike geografiske områder.
Osnes, S.M. & Sørvoll, J. (2023). Kommunale utleieboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet i Norge 2023. Housingwel Working paper 2/2023.
Ot.prp. nr. 50 (2003–2004). Om lov om endringer i introduksjonsloven mv. Kommunal- og regionaldepartementet.
Pedersen, B.S., Lossius, K.B. & Kalstø, Å.M. (2020). IMDis kommuneundersøkelse 2019.
Persson, M., Enjolras, B. & Hansen. V. W. (2023. 27. april). Hvem har egentlig skyld i frivillighetskrisen? Institutt for samfunnsforskning.
Pettersen, M. (2023, 8. juni). Hvor mye jobber innvandrere i Norge? Statistisk sentralbyrå.
Politidirektoratet. (2022). Mangfold, dialog og tillit. Handlingsplan for politiets arbeid. (POD Publikasjon 3/2022).
Politiet. (2023). Politiets trusselvurdering 2023.
Proba Samfunnsanalyse (2018). Arbeidsgiverperspektiv på inkludering. En undersøkelse blant NHOs medlemsbedrifter. (Proba Rapport 12/2018).
Proba samfunnsanalyse. (2017). Samarbeid NAV- kommune om introduksjonsprogram- En kartlegging. (Proba Rapport 11/2017).
Proba samfunnsanalyse. (2019) Evaluering av kommunenes bosettings- og integreringsarbeid. (Proba Rapport 1/2019).
Proba samfunnsanalyse. (2021). Omfang av negativ sosial kontroll. (Proba Rapport 10/2021).
Proba samfunnsanalyse. (2022). Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold gjennom sosiale medier. (Proba Rapport 14/2022).
Proba samfunnsanalyse. (2023a). Evaluering av norsktreningstilbud i regi av frivillige organisasjoner. (Proba Rapport 17/2023).
Proba samfunnsanalyse. (2023b). Kartlegging av opplæringstilbud til nyankomne ungdommer. (Rapport 24/2023).
Proba samfunnsanalyse. (2023c). Digital fjernundervisning i norsk og samfunnskunnskap. Behov, tilbud og erfaringer. (Proba Rapport 14/2023).
Prop. 1 S (2023–2024). Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak).
Prop. 24 L (2020–2021). Endringer i sosialtjenesteloven (vilkår om norskopplæring for stønad til livsopphold).
Prop. 36 S (2023–2024). Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) – Trygghet for alle.
Prop. 89 L (2019–2020). Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven).
Prop. 90 L (2022–2023) Endringer i lov om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av for-drevne fra Ukraina (videreføring mv.).
Prop. 126 L (2022–2023) Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)
PwC & Fafo. (2021). Midtveisevaluering av områdesatsingene i Oslo. September 2021.
Quillan, L. Pager, D., Hexel, O. & Midtbøen, A.H. (2017). Meta-analysis of field experiments shows no change in racial discrimination in hiring over time. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, 114(41), 10870-10875.
Rambøll. (2023). Kunnskapsoppsummering Norskferdigheter som barriere for deltakelse i arbeidslivet. (Rambøll rapport).
Rambøll. (2021). Kartlegging av tilbud om språkopplæring og språktrening for voksne innvandrere i Norge og øvrige nordiske land. (Rambøll-rapport).
Rambøll & Halogen. (2020). Informasjonsinnhenting for Livshendelsen Ny i Norge. August 2020.
Regeringskansliet (2024, 22. februar). Kommunernas inflytande över mottagandet av nyanlända ska öka.
Reisel, L., Hermansen, A.S. & Kindt, M.T. (2019a). Norway: Ethnic (In)equality in a Social-Democratic Welfare State, chapter 20 in Stevens, P.A.J and A.G. Dworkin (eds), The Palgrave Handbook of Race and Ethnic Inequalities in Education. Palgrave Macmillan.
Reisel, L., Skorge, Ø. S. & Uvaag, S. (2019b). Kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg. En kunnskapsoppsummering. (ISF Rapport 6/2019).
Reneflot, A., Aarø, L.E., Aase, H., Reichborn-Kjennerud, T., Tambs, K. & Øverland, S. (2018). Psykisk helse i Norge. (FHI Rapport 2018).
Revold, M. K. & With, M. L. (2022). Leietakere mindre fornøyd med livet. (SSB-analyse 2022/3).
Revold, M.K. (2017). Arbeid og arbeidsmiljø. I Vrålstad. S & Wiggen, K.S (red.), Levekår blant innvandrer i Norge 2016. (SSB Rapport 2017/13).
Revold, M. K., Sandvik, L. & With, M. L. (2018). Bolig og boforhold – for befolkningen og utsatte grupper. (SSB Rapport 13/2018).
Riksrevisjonen. (2019a). Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å integrere flyktninger og innvandrere gjennom kvalifisering til arbeid. (Dokument 3 4/2019–2020).
Riksrevisjonen. (2019b). Undersøkelse om godkjenning av utdanning og yrkeskvalifikasjoner fra utlandet. (Dokument 3:12/2018–2019).
Riksrevisjonen. (2023). Oppfølging av forvaltningsrevisjoner 2023. (Dokument 3:1/2023–2024).
Rydfjord, M. S. (2020, 9. november). Trenger flere med yrkesfag fra videregående skole. Statistisk sentralbyrå.
Rytter, M., Mortensen, S-L., Bregnbæk, S. & Whyte, Z. (2023). Paradigmeskiftets konsekvenser. Flygtninge, stat og civilsamfund. Aarhus Universitetsforlag.
Samfunnsøkonomisk analyse. (2017). Analyse av former, omfang og utvikling av arbeidslivskriminalitet. (Rapport 69/2017).
Sand, K. & Thaulow, K. (2023). Likeverdige digitale offentlige tjenester. (SINTEF Rapport 01467/2022).
Sandberg, S. (2009). Symbolic capital and linguistic practice in street culture [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Bergen.
Schiro, E. (2024). Norsk mediebarometer 2022. (Statistiske analyser 172/2022). Statistisk sentralbyrå.
Schiro, E., Foss, E.S. & Bekkengen, F.V. (2023). Mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn. 2022. (SSB Rapport 173/2023)
Sener, M.Y., Willmann-Robleda, Z., Wong, N. og Hatleskog, A.B. (2023). Bedre beskyttelse for voldsutsatte flyktninger og innvandrere. (VID rapport 1/2023). Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK)
Sjøvold, J.M., Vestrheim, E., Lenz, C., Caspersen, J., Wendelborg, C., Pedersen, C. & Vennerød-Danielsen. F.F. (2022). Kompetansebehov blant ansatte i SFO. Innhenting av brukerinnsikt. (Rambøll Rapport 2022).
Skiple, J.K., Christensen, D.A., Bergh, J. & Holmås, T.H. (2022). Analyse av politisk deltakelse blant arbeidsinnvandrere. NORCE i NOU 2022: 18. (2022) Mellom mobilitet og migrasjon Arbeidsinnvandreres integrering i norsk arbeids- og samfunnsliv.
Skjerpen, T, Stambøl, L. S. & Tønnessen. (2015). Utvandring blant innvandrere i Norge. Del 1: Litteraturstudie, makroanalyse og regionale mønstre. (SSB Rapport 17/2015).
Solheim. (2017). Innovation, space, and diversity. [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Stavanger, Stavanger.
Sommerfeldt, M.B., Hauge, M.-I. & Øverlien, C. (2014). Minoritetsetniske barn og unge og vold i hjemmet. Utsatthet og sosialfaglig arbeid. (NKVTS Rapport 3/2014).
Souri, M. & Grebstad, U. B. (2023). Antall sosialhjelpsmottakere økte med nesten 10 prosent. Statistisk sentralbyrå.
Spilker, R.S. m.fl. (2022, 26. august). Helse blant personer med innvandrerbakgrunn. I Folkehelserapporten 2023. Folkehelseinstituttet.
Spilker, R.S., Indseth, T, Hussaini, L., Labberton, A.S., Alo, W.S., Syse, A., Olsen, A.O., Qureshi, S.A., Straiton, M.L., Kumar, B.N. & Bruun, T. (2023, 5. september). Folkehelserapporten. Helse blant personer med innvandrerbakgrunn. Folkehelseinstituttet.
St.meld. nr. 2 (2005–2006) Revidert nasjonalbudsjett
St.meld. nr. 9 (2005–2006) Om overgangsordningane for arbeidstakarar frå dei nye EØS-landa mv.
St.meld. nr. 17 (2000–2001). Asyl- og flyktningpolitikken i Noreg.
Statistisk sentralbyrå. (2019a). 04980: Kommunestyremedlemmer, etter landbakgrunn og parti/valgliste 2003–2019. [Statistikk]
Statistisk sentralbyrå. (2019b). 06523: Listekandidater til kommunestyrevalget, etter kjønn, parti/valgliste og alder 2007-2019. [Statistikk].
Statistisk sentralbyrå. (2021). Statistikkbanken: Holdninger til innvandrere og innvandring. 08784: Kontakt med innvandrere på ulike arenaer 2002 – 2021. [Statistikk].
Statistisk sentralbyrå. (2022). 13840: Frivillighet, politisk deltakelse og tillit, levekårsundersøkelsen. Landbakgrunn og tillit 2022. [Statistikk].
Statistisk sentralbyrå. (2023a, 9. mars). Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert. [Statistikk].
Statistisk sentralbyrå. (2023b). 12694: Innvandringsbakgrunn for sysselsatte innvandrere, etter botid og kjønn. [Statistikk].
Statistisk sentralbyrå. (2023c). 11711: Sysselsatte i ulike innvandringskategorier, etter kjønn, alder og landbakgrunn 2015-2022. [Statistikk].
Statistisk sentralbyrå. (2023d). 11360: Norskprøveresultater etter kjønn og alder 2014 – 2022. [Statistikk].
Statistisk sentralbyrå. (2023e). 11609: Sysselsatte innvandrere. 4. kvartal, etter landbakgrunn, botid, statistikkvariabel, år, alder og kjønn. [Statistikk].
Statistisk sentralbyrå. (2023f). 12015: Midlertidig botilbud og natthjem, etter region, statistikkvarialbel og år. [Statistikk].
Statistisk sentralbyrå. (2023g). 09415: Siktede personer, etter hovedlovbruddsgruppe, kjønn og alder (og hovedlovbruddskategori –2014). Absolutte tall og per 1 000 innbyggere 2002–2022.
Statistisk sentralbyrå. (2023h). 10497: Sosialhjelpsmottakere, etter innvandringskategori, statistikkvariabel, år og alder.
Statistisk sentralbyrå. (2023i). 12969: Gjennomføring i videregående opplæring, etter fullføringsgrad, todelt utdanningsprogram, kjønn, innvandringskategori, statistikkvariabel og intervall (år)
Statistisk sentralbyrå. (2023j) 09504: Studenter på utvalgte utdanninger i høyere utdanning i Norge, etter studium, innvandringskategori, statistikkvariabel, år og kjønn
Statistisk sentralbyrå. (2023k, 13. juni). Befolkningens utdanningsnivå. [Statistikk].
Statistisk sentralbyrå (2023). 13727: Gjennomføring i videregående opplæring, etter innvandringskategori, kjønn, statistikkvariabel, intervall (år) og fullføringsgrad. [Statistikk].
Statistisk sentralbyrå (2024a). 11035: Eierstatus, etter innvandringsbakgrunn og bygningstype. Personer (F) 2015 – 2023. [Statistikk].
Statistisk sentralbyrå. (2024b) 11044: Trangboddhet, etter innvandringskategori og bygningstype. Personer (F) 2015 – 2023. [Statistikk].
Statistisk sentralbyrå. (2024c). 07459: Befolkning, etter alder, statistikkvariabel og år.
Steinkellner, A. (2023, 6. mars). Krigen i Ukraina ga historisk innvandrervekst. Statistisk sentralbyrå.
Steinkellner, A. (2022, 7. mars). Innvandrere og barna deres teller nå over en million. Statistisk sentralbyrå.
Steinkellner, A., Krokedal, L. & Andersen, E. (2023, 7. juni). Innvandrere og deres barn – en mangfoldig gruppe. Statistisk sentralbyrå.
Sterud, T., Tynes T., Mehlum I. S., Veiersted K.B., Bergbom B., Airila A., Johansson B., Brendler-Lindqvist M., Hviid K., & Flyvholm. A. (2018). A systematic review of working conditions and occupational health among immigrants in Europe and Canada. BMC Public Health, 18(770).
Strand, A. H., & Kindt, M. T., (2019). Unge i utsatte boområder – en kunnskapsoversikt. (Fafo Notat 24/2019).
Strøm, F. & Molstad, C.S. (2020). Holdninger til innvandrere og innvandring 2020. (Rapport 49/2020). Statistisk sentralbyrå.
Strøm, F. (2023, 5. juli). Nesten åtte av ti nyankomne flyktninger er fra Ukraina. Statistisk sentralbyrå.
Strøm, F. og Kirkeberg, M.I. (2021). Mer bofaste flyktninger. Artikkel publisert på SSBs nettsider 28. juni 2021.
Strøm, F., Kirkeberg, M.I. og Epland, J. (2020). Monitor for sekundærflytting. Sekundærflytting blant personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge 2007-2016. SSB, rapporter 2020/36.
Strøm, M. & von Simson, K. (2020). Atypisk arbeid i Norge, 1995–2018: Omfang, arbeidstakervelferd og overgangsrater. (ISF Rapport 10/2020).
Størset, H. & Sundberg, K. (2022). Kompetanse og opplæring blant et utvalg innvandrere (Rapport 1/2022). Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
Svendsen, S. & Berg, B. (2018). Kunnskapsoppsummering om bosetting av flyktninger. NTNU Samfunnsforskning.
Søholt, S. & Dyb, E. (2021). Avtalt selvbosetting. En bærekraftig ordning for framtidig bosetting av flyktninger? (NIBR Rapport 18/2021).
Søholt, S., Nygaard, M., Støa, E. & Hauge. Å.L. (2018). Flere flyktninger bosatt raskere. Hvordan fikk kommunene det til? (NIBR Rapport 3/2018).
Taha, S. (2023, 22. mars). Flere innvandrere i midlertidige stillinger. Statistisk sentralbyrå.
Telson, N. & Vik, K. T. A. (2022). Kontroller uten kontroll. En kartlegging av etniske minoriteters møte med norsk politi, og en menneskerettighetsvurdering av lovverk og praksis. Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Thoresen, S.H., Valenta, M. og Berg, B. (2022). Flyktninger med store helseutfordringer. Bruk av helseinformasjon i arbeid med bosetting og kvalifisering. NTNU Samfunnsforskning.
Tolgensbakk, I. (2020). Evaluering av Regjeringen nasjonale integreringskonferanse. (NOVA Notat 5/2020).
Tollin, K., Angerbrandt, H., & Jonsson, A. (2023). Barn och unga i kriminella nätverk – En studie av inträde, brott, villkor och utträde. (BRÅ Rapport 13/2023). Brottsförebyggande rådet.
Tronstad, K.R. (2010). Mangfold og likestilling i arbeidslivet. Holdninger og erfaringer blant arbeidsgivere og tillitsvalgte. (Fafo Rapport 39/2010).
Tuhus, P. T. (2022, 14. januar 2023). 8 av 10 er medlem i et tros- eller livssynssamfunn. Statistisk sentralbyrå.
Tveit, S., Sandset, T. & Michelet, K. (2022). Kunnskapsoppsummering om rasisme og diskriminering: Hva vet vi, blindsoner og veien videre. Minotenk.
Tyldum, G., Aspøy. T.M., Lysvik, R.R & Dapi, B. (2023). Fokus på formell kvalifisering. En implementeringsstudie av nye områder og grep i integreringsloven. (Fafo Rapport 31/2023).
Tyldum, G., Lysvik, R.R., Kavli, H.C. & Dapi, B. (2024). Kort programtid i introduksjonsprogrammet Erfaringer fra en implementeringsfase med midlertidige tillatelser og midlertidig lov og stor variasjon i ankomsttall. (Fafo)
Tynes, T., Sterud, T., Løvseth, E.K., Johannessen, H.A., Gravseth, H.M.U., Bjerkan, A.M., Bakke, B. & Aagestad, C. (2018). Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2018. Status og utviklingstrekk. (STAMI Rapport 19(3)/2018). Statens arbeidsmiljøinstitutt.
Tønnesen, M. & Andersen, S.N. (2019). Bosettingskommune og integrering blant voksne flyktninger. Hvem bosettes hvor, og hva er sammenhengen mellom bosettingskommunens egenskaper og videre integreringsutfall? (SSB Rapport 13/2019).
Tønnesen, M. & Syse, A. (2021). Growing numbers of older immigrants in Norway’s future labour force. (NIBR Kortnotat 1/2021).
Tønnessen, M. (2022). Innvandreres bo- og flyttemønstre i Norge. (NIBR-rapport 2022:12).
Udlændinge- og Integrationsministeriet. (2024, 02. februar). Visitering og boligplacering.
Udlændingestyrelsen. (2024, 02. februar). Visitering af flygtninge til komunerne.
Umblijs mfl. (2022). Sammenhenger mellom etnisk mangfold og lønnsomhet i norske virksomheter. (ISF Rapport 3/2022).
UNICEF. (2022). U-report Norge: Hva mener barn og unge om rasisme?
Utdanningsdirektoratet. (2017, 1. august). Rammeplan for barnehagen. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.
Utdanningsdirektoratet. (2021, 6. mai). En litteraturgjennomgang. Hva sier forskningen om lekser?
Utdanningsdirektoratet. (2022a). Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). [Data].
Utdanningsdirektoratet. (2022b, 2. mars). Behov for tolk i barnehage og skole.
Utdanningsdirektoratet. (2023a, 30. november). Kompetansepakke om et flerspråklig barnehagemiljø.
Utdanningsdirektoratet. (2023b, 11. oktober). Kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk.
Utdanningsdirektoratet. (2024a, 29. januar). Flere elever opplever mobbing.
Utlendingsdirektoratet. (1995). Årsmelding 1994.
Utlendingsdirektoratet. (2023a). Scenarioer for antall flyktninger fra Ukraina i 2023 og 2024. Rapport 10. oktober 2023. (UDI Rapport 2023).
Utlendingsdirektoratet. (2023b). Krav til drift av plasser for enslige mindreårige. Oppdatert Juni 2023. (UDI Rapport 2023).
Utlendingsdirektoratet. (2023c). Krav til ordinære plasser. Oppdatert februar 2023. (UDI Rapport 2023).
Utlendingsdirektoratet. (2023d, 1. januar). UDI 2011-025 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak og omsorgssenter.
Utlendingsdirektoratet. (2024a, 18. februar). Familieinnvandringstillatelser etter søkerens statsborgerskap og oppholdsgrunnlaget til personen i Norge (2023).
Utlendingsdirektoratet. (2024b, 20. februar). Asylmottak. Ulike typar asylmottak.
Utlendingsdirektoratet. (2024c, 20. februar). Regelverk for drift av asylmottak.
Verdensbanken (2023). World Development Report 2023: Migrants, Refugees, and Societies.
Vrålstad, S. & Wiggen, K.S. (2017). Levekår blant innvandrere i Norge 2016. (SSB Rapport 13/2017).
Wagner, Å.K.H., Støle, H., Knudsen, K. Hovig, J. Huru, C. & Hadland, T. (2023). PIRLS 2021 – Kortrapport. Norske tiåringers leseforståelse. Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.
Walbækken, M., Kostøl, F., Røtnes, R., Eggen, F. og Kordt, A.H. (2019). Automation/Robotisation – Demography – Immigration: Possibilities for Low-Skilled Immigrants in the Norwegian Labour Market of Tomorrow (Oslo: Economics Norway, 2019).
Weiss, N., Djuve, A.B., Hamelink, W. & Zhang, H. (2017). Opphold i asylmottak. Konsekvenser for levekår og integrering. (Fafo Rapport 7/2017).
Wendelborg, C., Caspersen, J., Mordal, S., Ljusberg, A-L, Valenta, M. & Bunar, N. (2018). Lek, læring og ikke-pedagogikk for alle. Nasjonal evaluering av skolefritidsordningen i Norge. (NTNU Samfunnsforskning Rapport 2018).
With, M. L (2019, 1.april). Lav Lønn og tungt arbeid. Statistisk sentralbyrå. SSB Analyse 2019:14.
Wollscheid, S., Alne, R., Bergene, A.C., Karstrøm, H & Fossum, L.W. (2022). Effekter av rasisme og diskriminering på integrering i arbeidslivet – en kunnskapsoversikt. (NIFU Rapport 20/2022)
Wollscheid, S., Flatø, M., Hjetland, H.N. & Smette, I. (2017). Effekter av opplæringstilbud for tospråklige elever og kompetansehevingstiltak for voksne innvandrere: En kunnskapsoversikt. (NIFU Rapport 30/2017).
Wollscheid, S., Lynnebakke, B., Wanderås, Fossum, L. & Bergene, A. C. (2021) Konsekvenser av rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn – en kunnskapsoversikt. (NIFU Rapport 22/2021).
Ødegård, A.M. & Andersen, R.K. (2020). Norskkompetanse blant arbeidstakere født i utlandet (2. utg.). (Fafo Rapport 27/2020).
Ødegård, A.M. & Bråten, M. (2020). Arbeidsinnvandring og utfordringer for helse, miljø og sikkerhet (HMS) i norske byggenæring i Sund konkurrens i byggbranschen. Stockholm: Byggföretagen.
Østerud, K., Rogstad, J., Falch N., Huth, A. & Johansen, S. (2023). "Jeg er for mangfold, men..." Diskriminering av muslimer på arbeidsmarkedet: erfaringer, perspektiver og tiltak. (Velferdsforskningsinstituttet NOVA & Oslo Economics Rapport 13/2023).
Aarset, M.F. & Rosten, M.G. (2023). «Alt som (ikke) ramler inn døra…». Familieverntjenesten i en mangfoldig befolkning. (NOVA Rapport 2/2023).
Aase, H., Lønnum, K., Sørlie, M-A., Hagen, K. A., Gustavson, K. & Utgarden, I-H. (2020). Barn, unge og kriminalitet. Hvordan forhindre at barn og unge kommer inn i eller fortsetter med en kriminell løpebane? Oppsummering og vurdering av virksomme tiltak, behandling og organisering. (FHI Rapport 2020).