Meld. St. 21 (2020–2021)

Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden

Til innholdsfortegnelse

Ordliste

Dobbeltkompetanse: Opplæringsløp som gir både generell studiekompetanse og fag- eller svennebrev.

Etterkommere: personer som er født i Norge med to utenlandske foreldre.

Etterutdanning: Kortere kurs som ikke gir formell kompetanse.

Europakommisjonen er et av styringsorganene i EU.

Fag- og timefordeling: Forskrift som oppdateres hvert år og som inneholder tabeller som gir oversikt over hvilke fag og hvor mange timer elevene skal ha.

Fagbrev på jobb: Ordning med opplæring på arbeidsplassen for å ta fag- eller svennebrev.

Fellesfag: Obligatoriske fag alle elevene i videregående opplæring har. De fleste er gjennomgående fag, det vil si at elevene også har fagene i grunnskolen.

Flyktninger: I denne meldingen er flyktninger personer som får oppholdstillatelse på grunnlag av en søknad om beskyttelse. Begrepet innbefatter da også personer med opphold på humanitært grunnlag.

Formell opplæring/utdanning omfatter all offentlig godkjent opplæring/utdanning som leder til formell kompetanse når den er bestått og dokumentert. Dette inkluderer grunnskole, moduler, årskurs, fagbrev eller studiekompetanse på videregående opplæringsnivå (inkludert lærlingpraksis og praksiskandidatkurs), offentlig godkjent fagskoleutdanning og annen høyere utdanning.

Grunnleggende ferdigheter: Vanligvis uttrykkes grunnleggende ferdighetene som å kunne lese, regne, skrive, bruke digitale verktøy og kunne uttrykke seg muntlig. Grunnleggende ferdigheter er avgjørende redskaper for læring og utvikling i opplæring, arbeid og samfunnsliv.

Grunnopplæringen består av grunnskole- og videregående opplæring.

Grunnskole består av barnetrinn (1–7) og ungdomstrinn (8–10).

Grunnskolepoeng: Grunnskolepoeng er en samlet poengsum beregnet ut fra alle standpunkt- og eksamenskarakterene på vitnemålet, og danner grunnlag for opptak til videregående skole.

Ikke-formell (opp)læring omfatter kurs, seminarer og konferanser der opplæring er hovedformålet med deltakelse, samt privattimer og forelesninger/ foredrag som ikke inngår i en formell utdanning.

ILO: International Labour Organization

Innføringstilbud: Et skoleår for å styrke kompetansen for elever som skal starte i videregående opplæring.

Innvandrere: Personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre, og som på et tidspunkt har innvandret til Norge.

Kombinasjonsklasser: Kombinasjonsklasse er et vanlig navn på opplæringstilbud der ungdommer 16 og 24 år med kort botid i Norge får tilbud om tilrettelagt grunnskoleopplæring på en videregående skole sammen med jevnaldrende.

Kompetanse: Evnen til å løse oppgaver og mestre utfordringer i konkrete situasjoner. Kompetanse inkluderer en persons kunnskap, ferdigheter og holdninger og hvordan disse brukes i samspill.

Kompetansestandarder brukes for å beskrive krav til utførelse av oppgaver i arbeidslivet.

Kryssløp: Et opplæringsløp der eleven går over fra et utdanningsprogram til et annet. Brukes også om å "krysse" fra et programområde til et annet.

Kvalifikasjon: En kvalifikasjon er et formelt læringsutbytte på et visst nivå, som er godkjent av en instans og som kan dokumenteres.

Lærekandidatordning: Lærekandidatordningen er tilpasset dem som ønsker videregående opplæring i bedrift, men som ikke har forutsetninger for å oppfylle kravene til fag- og svenneprøven. Lærekandidaten får opplæring i deler av læreplanen ut fra sine evner og forutsetninger.

Modul: Mindre opplæringsenhet som kan avsluttes med en dokumentert vurdering.

NOKUT: Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen.

Opplæring (ev. grunnopplæring) spesielt organisert for voksne: I denne meldingen er dette en betegnelse på formell voksenopplæring i tråd med opplæringsloven. Grunnskole- og videregående opplæring for voksne.

Opplæringsrett: Samlebegrep for rett til opplæring etter opplæringsloven. Det brukes her for både voksenretten og ungdomsretten.

PPU: Praktisk-pedagogisk utdanning.

PPU-Y: Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag.

Praksisbrev: En standardisert ordning for elever som kan ha svake karakterer og høyt fravær, men som ikke har lærevansker eller særskilte opplæringsbehov. Elevene skal over tid kunne nå kompetansemålene ved en mer praktisk opplæring i bedrift. Praksisbrevet kan bygges på til fagbrev og yrkeskompetanse.

Praksiskandidat: En dokumentasjonsordning som gir fagbrev for voksne som har lang og allsidig yrkespraksis.

Programfag: Fag som er spesielle for et utdanningsprogram eller et programområde. Yrkesfaglige utdanningsprogram har programfag som er felles for alle elevene. De studieforberedende utdanningsprogrammene, med unntak av studiespesialisering, har noen programfag som er felles og noen elevene velger selv. På studiespesialisering velger elevene selv hvilke programfag fra eget programområde de vil fordype seg i.

Programområde: Hvert utdanningsprogram er fra Vg2 delt i ett eller flere programområder. Programområdet angir en mer avgrenset retning enn utdanningsprogrammet.

Realkompetanse: Realkompetanse er all den kompetansen en person har skaffet seg gjennom betalt eller ubetalt arbeid, etterutdanning, fritidsaktiviteter og annet som kommer i tillegg til den kompetansen man har dokumentert gjennom det formelle utdanningssystemet.

Realkompetansevurdering: I en realkompetansevurdering måles realkompetansen opp mot fastsatte kriterier, for eksempel et kompetansemål i en læreplan/studieplan eller kompetansekriterier i et arbeidsforhold. Realkompetansevurdering i utdanningssystemet handler om å vurdere den enkeltes kompetanse opp mot kriterier fastsatt i gjeldende læreplan/studieplan. Realkompetansevurdering kan gi grunnlag for opptak til eller avkortning av studier. Innenfor det formelle utdanningssystemet utføres realkompetansevurdering av kommuner, fylkeskommuner, fagskoler, universiteter og høyskoler.

SRY: Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen.

Tilbudsstruktur: utdanningsprogrammene med tilhørende programområder.

Uformell læring: Læring som ikke er organisert, men som kan karakteriseres som hverdagslæring fra de ulike situasjoner en person deltar i gjennom hjem, skole, arbeidsliv og samfunnsdeltakelse.

UNESCO: United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization.

Utdanning.no: En nasjonal internettportal for informasjon om utdanning og yrker. Her gis oversikt over utdanningstilbudet i Norge.

Utdanningsprogram: Retning i videregående opplæring. Det første året i videregående opplæring velger eleven utdanningsprogram. Det er 15 forskjellige utdanningsprogram, 5 studieforberedende og 10 yrkesfaglige.

Vg1: Videregående trinn 1 – det første året i videregående opplæring. Opplæringen foregår i skole.

Vg2: Videregående trinn 2 – det andre året i videregående oppæring. Opplæringen foregår som hovedregel i skole.

Vg3: Videregående trinn 3 – det tredje året i videregående opplæring. Opplæringen foregår enten i skole eller i bedrift.

VGS: Videregående skole.

Videregående opplæring (VGO) består av studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfaglig utdanningsprogram.

Videreutdanning: Opplæring eller studier som gir formell kompetanse.

Vigo.no: En internettportal for søking til videregående opplæring i skole og bedrift, videregående opplæring for voksne og realkompetansevurdering. Vigo er eid av Vigo IKS som er et interkommunalt selskap, og er et samarbeid mellom alle fylkene i Norge i tillegg til Oslo kommune.

Voksenopplæring: All organisert opplæring for voksne, både formell (i tråd med opplæringsloven § 4A) og ikke-formell (jf. voksenopplæringsloven).

YFF: Yrkesfaglig fordypning.

YFL: Treårig yrkesfaglærerutdanning.

Yrkeskompetanse: Den kompetansen som trengs for å jobbe i et bestemt yrke når en elev har gjennomført og bestått yrkesfaglig utdanningsprogram eller fått fag- eller svennebrev.

YSK/TAF: Yrkes- og studiekompetanse (YSK) (tidligere tekniske og allmenne fag, TAF) er et fireårig videregående yrkesfaglig utdanningsprogram som gir spesiell studiekompetanse i tillegg til fag- eller svennebrev.

Til forsiden