1 Sammendrag

Hvem som får motta hva av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi, kunnskap og tjenester er en av de mest direkte måtene å påvirke militære styrkeforhold på. Forsvarsmateriell har stor betydning for andre lands militære kapasitet. Besittelse av ulike typer materiell har en direkte innvirkning på sikkerhetssituasjon og maktbalansen i konflikter og mellom aktører.

Kontrollen med eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer og annen avansert teknologi har aldri vært viktigere. Vi står overfor krig i Europa og en krevende sikkerhetspolitisk situasjon. Vi vet ikke hva de langsiktige konsekvensene av Russlands invasjon vil bli, men vi ser allerede at store merkesteiner flyttes. Det gjelder også for eksportkontrollarbeidet. Store skiftninger av økonomisk, politisk og militær makt mellom land påvirker også vår sikkerhet, vår økonomi og vår plass i verden.

Eksportkontrollen er i rask utvikling. Kontrollen øker i kompleksitet i takt med den sikkerhetspolitiske utviklingen og endringene i trusselbildet. Realiteten er at land vi ikke har et sikkerhetssamarbeid med ønsker å anskaffe strategisk teknologi og kunnskap fra Norge for å sikre sin militære evne. Næringslivet og akademia sine muligheter til å samarbeide internasjonalt, forske og drive med viktig verdiskapning må ses i sammenheng med vår nasjonale sikkerhet. Gjennom en ansvarlig og helhetlig eksportkontroll sørger vi for at norsk sikkerhets- og utenrikspolitikk blir ivaretatt. Samtidig legges det til rette for en konkurransedyktig og pålitelig forsvarsindustri og kunnskapssektor.

Bakgrunn for meldingen

Siden 1996 har regjeringen hvert år lagt frem en melding til Stortinget som redegjør for eksporten av våpen, ammunisjon og annet militært materiell, relatert teknologi og tjenester for militære formål (heretter forsvarsmateriell) fra norske bedrifter. Regjeringen ønsker at meldingen skal bidra til bedre kunnskap om eksportkontrollen. Meldingen redegjør for hvordan eksportkontrollregelverket og Utenriksdepartementets retningslinjer for behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell praktiseres, og den viser omfanget av eksporten fra norske bedrifter i 2022.

Forsvarsindustrien i Norge spiller en viktig rolle i å sikre både norsk og internasjonal tilgang til nødvendige varer og teknologi for territorielt forsvar, og til å kunne bidra til global sikkerhet. Industrien er avhengig av å kunne eksportere og delta i internasjonalt utviklings- og produksjonssamarbeid. Norsk forsvarsindustri er verdensledende innenfor enkelte teknologiområder. Industrien fremmer teknologiutvikling og skaper arbeidsplasser over hele Norge. Regjeringens mål er å fortsatt sikre en levedyktig norsk forsvarsindustri som kan bidra til leveringssikkerhet for både Norges og allierte lands forsvar.

Regjeringen vil fortsatt legge til rette for at industrien har mest mulig tydelige og forutsigbare vilkår for sin eksportaktivitet. Samtidig må dette skje innenfor rammen av en restriktiv eksportkontroll.

Kapittel 2: Åpenhet om eksport av forsvarsmateriell

Innsynet i selve eksporten av forsvarsmateriell og flerbruksvarer for militær sluttbruk fremgår i kapittel 9. I meldingen omtales også regelverket og praktiseringen av retningslinjene for Utenriksdepartementets behandling av søknader om lisens for eksport av forsvarsmateriell. Dette gir i sum ytterligere innsikt i forvaltningen av eksportkontrollen og danner et godt kunnskapsgrunnlag for den offentlige debatten om denne delen av norsk sikkerhetspolitikk.

De årlige meldingene behandles i Stortinget, og debatten bidrar til offentlig og parlamentarisk innsyn i praktiseringen av Utenriksdepartementets retningslinjer. Regjeringen vil videreføre praksisen med å konsultere Stortingets organer om særskilte saker.

I likhet med i 2022, vil Norges rapportering til FNs våpenhandelsavtale (ATT) og et engelsk sammendrag av meldingen til Stortinget offentliggjøres også i 2023.

Innsyn i eksporten av forsvarsmateriell skjer innenfor de begrensninger som følger av den strenge taushetsplikten i eksportkontrolloven § 2. Den strenge taushetsplikten skyldes at eksportkontrolloven gir en vid adgang til å kreve bedriftssensitiv informasjon som anses nødvendig for å kunne behandle lisenssøknader. Det redegjøres nærmere for dette i kapittel 2.

Om eksporten i 2022

Når Utenriksdepartementet innvilger en lisens for eksport av forsvarsmateriell eller flerbruksvarer til militær sluttbruk, underlegges det alltid vilkår om at bedriften skal rapportere kvartalsvis om den faktiske utførselen som har funnet sted. Utenriksdepartementet foretar en grundig kvalitetssikring av rapportene opp mot de innvilgede lisensene. De faktiske tallene om eksporten av forsvarsmateriell kan derfor først gjøres kjent etterskuddsvis.

Den årlige handelsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB) baserer seg på eksportørenes utførselsdeklarasjoner om eksport og på kategoriene i tolltariffen, ikke Utenriksdepartementets kontrollister. SSBs statistikk og Utenriksdepartementets statistikk om verdien av eksporten av varer, tjenester og teknologi underlagt lisensplikt i Norge vil derfor ikke være like og er ikke sammenlignbare fordi tallgrunnlaget baserer seg på ulike kategorier.

I 2022 ble det eksportert forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær sluttbruk, teknologi, tjenester mv. for ca. 8,9 milliarder kroner, mot nær 7,9 milliarder i 2021. I forhold til 2021 økte verdien av denne eksporten med om lag 11 %. Eksportverdien av A-materiell i 2022 var nærmere 6,5 milliarder kroner mot ca. 4,8 milliarder i 2021. Eksportverdien av B-materiell utgjorde i 2022 om lag 800 millioner, som er en markant nedgang fra ca. 1,2 milliarder 2021. Totalt utgjorde eksporten av A- og B-materiell nærmere 7,3 milliarder kroner i 2022, mot ca. 6 milliarder i 2021.

Verdien av eksporten av flerbruksvarer til militær sluttbruk beløp seg til ca. 453 millioner i 2022, mot ca. 350 millioner i 2021, en økning på om lag 31 %. I tillegg ble det eksportert tjenester, teknologi, formidlet forsvarsmateriell og gjennomført reparasjoner av forsvarsmateriell til en verdi ca. 1,1 milliarder i 2022, mot ca. 1,6 milliarder i 2021.

Forsvarsindustriens kontrakter strekker seg ofte over mange år. Leveransene vil som regel være ulikt fordelt gjennom kontraktsperioden. Eksportverdien vil derfor alltid variere naturlig fra år til år. Tallene reflekterer i stor grad naturlige variasjoner i leveransene fra år til år og valutasvingninger.

Forstørr bilde

Medlemslandene i NATO samt Sverige, Finland og andre europeiske land mottok ca. 57 % av eksporten av A-materiell, og 93 % av B-materiell fra Norge i 2022. Til sammenligning, i 2021 utgjorde eksporten av A-materiell til disse landene ca. 76 % av den totale eksporten, mens eksporten av B-materiell til disse landene utgjorde ca. 76 %.

Omfanget av eksporten redegjøres nærmere for i kapittel 9.

Kapittel 3: Regelverket for kontrollen med eksport av strategiske varer

Kontrollen med eksport av strategiske varer er hjemlet i lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi mv. (eksportkontrolloven). Forskrift om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester (eksportkontrollforskriften) utgjør det operative regelverket for departementets lisensierings- og kontrolloppgaver. Utenriksdepartementet arbeider med å tydeliggjøre kontrollen med kunnskapsoverføring i forskriften.

Begrepet «strategiske varer» er en fellesbetegnelse for forsvarsmateriell og flerbruksvarer og er i eksportkontrolloven definert som «varer og teknologi som kan være av betydning for andre lands utvikling, produksjon eller anvendelse av produkter til militær bruk eller som direkte kan tjene til å utvikle et lands militære evne, samt varer som kan benyttes til å utøve terrorhandlinger».

Kapittel 4: Utenriksdepartementets retningslinjer

Kontrollen med eksport av forsvarsmateriell baserer seg på nasjonal politikk. Beslutninger om å tillate eksport av forsvarsmateriell er utelukkende gjenstand for nasjonale beslutninger. Kontrollen for å hindre spredning av flerbruksvarer og teknologi til masseødeleggelsesvåpen (MØV) eller terrorformål er i hovedsak basert på arbeidet i det multilaterale eksportkontrollsamarbeidet. Her deles viktig informasjon om spredningstrender, anskaffelsesforsøk og fordekte våpen- og MØV-programmer.

Søknader om eksport av forsvarsmateriell vurderes grundig innenfor rammen av retningslinjene for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell, teknologi og tjenester for militære formål. Retningslinjene baserer seg på Stortingets vedtak og presiseringer, samt en konsolidert kriterieliste. Denne listen reflekterer relevante artikler fra FNs våpenhandelsavtale og EUs åtte kriterier for våpeneksport. På denne måten sikres mest mulig åpenhet og forutsigbarhet om vurderingene som blir gjort. Kapittel 3 redegjør for regelverket og retningslinjene.

Når det innvilges en lisens for eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær bruk, er det alltid et vilkår om at eksportør skal rapportere om den faktiske eksporten som har funnet sted i de enkelte år. Eksporttallene som presenteres i kapittel 9 er basert på norske bedrifters innsendte rapporter om hvilke varer, teknologi og tjenester som er eksportert innenfor lisensene som er innvilget.

For å sikre en effektiv kontroll basert på Stortingets vedtak og internasjonale forpliktelser, er det etablert retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av våpen, ammunisjon og annet militært materiell, teknologi og tjenester. Retningslinjene baserer seg på Gerhardsen-regjeringens erklæring og Stortingets vedtak fra 1959. Det forutsettes at det skal gjøres grundige vurderinger av de utenriks- og innenrikspolitiske forhold i vedkommende område, og hovedsynspunktet er at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig. I 1997 samlet Stortinget seg enstemmig om at demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter i mottakerlandet også skal tas hensyn til.

Retningslinjene forutsetter at eksport av A-materiell bare kan tillates etter forutgående regjeringsbehandling. I den forbindelse foretas det landklarering, som i hovedsak baserer seg på en bred vurdering av Stortingets vedtak av 1959 og 1997-presisering. De konkrete lisenssøknadene behandles deretter grundig og individuelt på basis av kriteriene i Utenriksdepartementets retningslinjer. Tillatelse til eksport av B-materiell skal normalt gis, men også slike søknader blir grundig vurdert innenfor rammen av retningslinjene. Dersom en eksport anses å være uforenlig med retningslinjene vil søknaden avslås selv om det dreier seg om et klarert land. Det redegjøres nærmere for systemet for landklareringer i kapittel 3.

Stortingets 1959-vedtak og presisering i 1997 forutsetter at det gjøres en sammensatt og bred vurdering av mottakerlandet. Dette følger særlig av 1959-vedtakets formulering om at «det skal ved avgjørelsen legges vekt på de utenriks- og innenrikspolitiske vurderinger». Selv om kun demokratiske rettigheter og grunnleggende menneskerettigheter nevnes konkret i 1997-erklæringen, har man i praksis også vektlagt humanitærrettslige forhold. Retningslinjene ble senest oppdatert i mai 2019 ved å ta inn en konkret referanse til humanitærretten i den konsoliderte kriterielisten, som ble innarbeidet i retningslinjene i 2014. Dette tydeliggjør hensynet til den internasjonale humanitærretten som følger av FNs våpenhandelsavtale (ATT) artikkel 7.

Den konsoliderte listen ble særlig omtalt i Meld. St. 8 (2014–2015) og Meld. St. 8 (2015–2016). I Meld. St. 26 (2018–2019) ble det redegjort grundig for departementets arbeid med å tydeliggjøre retningslinjene ytterligere.

Kapittel 4: Stortingets vedtak om eksport av forsvarsmateriell

De sentrale vedtakene om eksport av forsvarsmateriell er Stortingets vedtak av 1959, 1967 og 1997. Spørsmålet om hvem vi skal eksportere våpen til har alltid vært gjenstand for debatt. Debatten påvirkes av den sikkerhetspolitiske utviklingen.

Krigen i Ukraina vedvarer. Russlands folkerettsstridige angrep på et naboland har varig endret situasjonen i Europa og premissene vi bygger vår sikkerhetspolitikk på.

Et bærende prinsipp for forvaltningen av eksportkontrollen må være at de gjenspeiler Norges utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser. Kontrollen med eksport av forsvarsmateriell skal og må skje innenfor strenge og ansvarlige rammer. Samtidig skal regjeringen fatte nødvendige beslutninger som ivaretar disse interessene.

Kapittel 4: Donasjon av forsvarsmateriell til Ukraina

Bare fire dager etter at krigen i Ukraina brøt ut besluttet en samlet regjering at Norge skulle donere forsvarsmateriell til Ukraina. Regjeringen har fulgt opp med flere beslutninger om våpenstøtte, inkludert donasjon av tyngre våpen. Vår våpenstøtte til Ukraina er i tråd med deres egne behov. Beslutninger om våpenstøtte har bred støtte i Stortinget og er godt forankret innenfor rammeverket for eksportkontroll. Donasjoner, herunder A- og B-materiell, vurderes fortløpende. Ukrainas behov for mer våpen for å stå imot angrepene vedvarer. Det betyr at de fortsatt vil ha behov for tyngre og mer avanserte våpensystemer.

Kapittel 5: Eksport av flerbruksvarer

Flerbruksvarer er varer som opprinnelig er utviklet for sivil bruk, men som de multilaterale eksportkontrollregimene har definert at også har viktige militære bruksområder. Dette er i hovedsak varer eller teknologi som kan benyttes i forbindelse med utvikling, fremstilling, produksjon eller bruk av MØV, og leveringsmidler for slike våpen. Flerbruksvarer er beskrevet i eksportkontrollforskriftens vareliste II. Av praktiske hensyn bruker Norge en liste som EU har sammenstilt, basert på varelistene som er vedtatt innenfor de multilaterale eksportkontrollregimene som Norge deltar i. Innenfor disse eksportkontrollregimene utveksler medlemslandene informasjon om blant annet MØV-aktiviteter og forsøk på fordekte anskaffelser. I tillegg utveksles det informasjon om medlemslandenes avslag på lisenser. Informasjonen danner et viktig grunnlag for medlemslandenes gjennomføring av den nasjonale eksportkontrollen. Det forutsettes blant annet at medlemsland skal avslå tilsvarende lisenssøknader som et annet medlemsland har avslått.

Kapittel 5: Utenriksdepartementets oppgaver og nasjonalt samarbeid om eksportkontroll

Utenriksdepartementet er ansvarlig myndighet for eksportkontrollen i Norge. Departementet har ansvar for politikkutvikling, regelverksutvikling og deltakelse i det multilaterale eksportkontrollsamarbeidet, hvor rammene for eksportkontrollen i all hovedsak fremforhandles. Utenriksdepartementet er også utøvende myndighet for håndhevelse av eksportkontrollregelverket, sanksjoner og restriktive tiltak. En viktig del av departementets arbeid er informasjonsvirksomhet og veiledning om eksportkontroll overfor næringsliv, advokatselskaper, teknologimiljøer og forsknings- og utdanningsinstitusjoner.

En prioritert oppgave for Utenriksdepartementet er informasjonsvirksomhet overfor næringslivet. Det legges stor vekt på å sikre departementets tilgjengelighet og nær kontakt med eksportbedriftene om både konkrete eksportsaker og for veiledning innen eksportkontrollregelverket generelt.

Utenriksdepartementet samarbeider tett med partene i det nasjonale samarbeidet om eksportkontroll. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Tolletaten har lovpålagte oppgaver innenfor varekontroll, håndhevelse av eksportkontrollen, forebygging og etterforskning av brudd på eksportkontrollregelverket. Etterretningstjenesten har også lovpålagte oppgaver knyttet til eksportkontroll og ikke-spredning. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) kan trekkes på i konkrete eksportkontrollsaker. På denne måten får de nasjonale samarbeidspartnerne god kompetanse og felles situasjonsforståelse. Samarbeidet fungerer godt.

For å sikre en effektiv kontroll er det viktig at de ulike etatene deltar sammen med Utenriksdepartementet i møter i eksportkontrollregimene. Regjeringen legger vekt på å fortsatt sikre et tett og godt nasjonalt samarbeid.

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med strategisk eksportkontroll ble lagt frem i 2021. Utenriksdepartementet jobber kontinuerlig med tiltak for å følge opp undersøkelsen, bl.a. en gjennomgang av eldre landklareringer, styrket systematikk for kvalitetssikring av lisensvilkår, full revisjon av rutiner samt styrket dokumentasjon av vurderinger i saksbehandlingen. Anskaffelsen av nytt søknads- og saksbehandlingssystem er også en viktig del av dette arbeidet.

Regjeringen vil fortsatt sikre tilstrekkelig kompetanse, ressurser og rammebetingelser for å kunne ivareta de omfattende og komplekse oppgavene på et område som er i rask endring.

Kapittel 6: Kontroll av kunnskapsoverføring

Den styrkede kontrollen med kunnskapsoverføring, herunder de konkrete forslagene til endringer i regelverket omtales nærmere i kapittel 6. Utenriksdepartementet prioriterer dette arbeidet høyt, og har tett kontakt med nasjonale samarbeidspartnere om temaet. I tillegg er Utenriksdepartementet i nær dialog med aktører som berøres av forslagene til endringer i regelverket, for på den måten å sikre at den styrkede kontrollen er mest mulig målrettet.

Kapittel 7: Sanksjoner og restriktive tiltak

Utenriksdepartementet er gitt fullmakt til å gjennomføre sanksjoner som er vedtatt av FNs sikkerhetsråd, samt EUs tiltaksregimer eller andre internasjonale ikke-militære tiltak som Norge har sluttet seg til. Disse gjennomføres som hovedregel gjennom særskilte forskrifter.

Enkelte tiltak, eksempelvis reiserestriksjoner og våpenembargo, gjennomføres i utlendingsregelverket eller med hjemmel i den alminnelige eksportkontrollovgivningen. Derfor nevnes våpenembargo spesifikt bare i noen av Norges sanksjons- og tiltaksforskrifter.

Som en reaksjon på Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina har EU innført sanksjoner som regjeringen umiddelbart varslet at Norge ville slutte seg til. Den 18. mars 2022 ble første tiltakspakke med sanksjoner innført i norsk rett. Nye sanksjoner er blitt fortløpende innført. Norge står sammen med EU og andre land for å sikre at sanksjonene treffer sterkt og effektivt.

Utenriksdepartementet legger stor vekt på å informere og veilede næringslivet om endringer i det norske sanksjonsregelverket. Dette arbeidet er intensivert i lys av de restriktive tiltakene mot Russland.

Kapittel 8: Ikke-spredning og det multilaterale eksportkontrollsamarbeidet

De fire multilaterale eksportkontrollregimene er Australia-gruppen (AG) som retter seg mot å hindre spredning av kjemiske og biologiske våpen; missilkontrollregimet (MTCR) som omfatter leveringsmidler for MØV; Nuclear Suppliers Group (NSG) som gjelder kjernefysiske våpen; Wassenaar-samarbeidet (WA) som omfatter konvensjonelle våpen, militære varer og sensitiv høyteknologi.

Nasjonal gjennomføring av eksportkontrollen som følger av regimene bidrar til å sikre etterlevelse av folkerettslige avtaler på ikke-spredningsområdet. Særlig viktig i denne sammenheng er Ikkespredningsavtalen for kjernevåpen (NPT), Kjemivåpenkonvensjonen (CWC) og Biologivåpenkonvensjonen (BTWC).

De multilaterale eksportkontrollregimene komplementerer de nevnte multilaterale ikkespredningsavtalene og konvensjonene når det gjelder forpliktelser om kontroll med eksport av varer og teknologi som kan anvendes i utvikling, produksjon og bruk av MØV og leveringsmidler til slike våpen. Gjennom medlemskap i regimene følger bl.a. en forpliktelse til å gjennomføre kontrollen i nasjonal rett og praksis, samt å dele og ta hensyn til relevant informasjon som er utvekslet innenfor rammen av regimesamarbeidet.

Det har også utviklet seg et stadig større samarbeid om kontroll med våpeneksport, både innenfor FN, EU og det multilaterale eksportkontrollsamarbeidet Wassenaar. Alle avgjørelser om å tillate eksport eller ikke er tillagt den enkelte eksportstat. Den nasjonale suvereniteten vedrørende retten til selvforsvar, og således eksport og import av forsvarsmateriell, er nedfelt i FN-paktens artikkel 51. Innenfor EU er disse spørsmålene også unntatt fra unionens felles sikkerhets- og utenrikspolitikk.

Eksportkontroll har fått økt betydning som følge av rask teknologisk utvikling, fremvoksende spredningstrusler og geopolitiske endringer. FNs sikkerhetsråd bruker eksportkontrollregimenes retningslinjer og varelister i sine sanksjonsregimer mot bl.a. Iran og Nord-Korea, samt i resolusjon 1540 om ikke-spredning av masseødeleggelsesvåpen. Også EU baserer seg på regimenes kontrollister i enkelte forordninger om restriktive tiltak. Det multilaterale arbeidet er nærmere omtalt i kapittel 8.

Et hovedtema innenfor alle regimene de siste årene har vært kontroll med kunnskapsoverføring knyttet til universiteter og høyskoler, samt innenfor forskningsmiljøer. Arbeidet med å hindre uønsket kunnskapsoverføring omtales i kapittel 6.

Norge var medlem av eksekutivrådet i Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPWC) i 2020–2022. Norge satt også i IAEAs styre fra 2019 frem til september 2021.

Haag-kodeksen mot spredning av ballistiske missiler (HCoC)

Haag-kodeksen mot spredning av ballistiske missiler (HCoC) ble vedtatt i 2002 etter at 96 stater signerte kodeksen, herunder Norge. HCoC er et politisk bindende samarbeid som skal bidra til åpenhet om ballistiske missilprogrammer og hindre spredning av leveringssystemer for MØV. Tilsluttede land deler informasjon om nasjonale missil- og romaktiviteter, samt gir forhåndsvarsel om sivile oppskytninger og prøveflyvninger av ballistiske missiler og bæreraketter. I en tid der utvikling og testing av stadig mer avanserte missilsystemer truer internasjonal fred og sikkerhet, har HCoC fått større anerkjennelse for sitt tillitsskapende arbeid. Aktivitetene til Andøya Space innebærer at Norge er blant landene som rutinemessig forhåndsvarsler sivile oppskytninger.

Norge hadde formannskapet for HCoC i perioden 2019–2020. Under formannskapet lyktes Norge med å få tre nye land til å slutte seg til kodeksen. Det norske formannskapet stadfestet at Norge er en ansvarlig partner i det multilaterale ikke-spredningsarbeidet. Norsk innsats understøtter arbeidet vi gjør på andre områder innenfor eksportkontroll og ikke-spredning.

Initiativet for spredningssikkerhet (PSI)

PSI (Proliferation Security Initiative) ble etablert i 2003 som en respons på faren for at stater og ikke-statlige aktører kan anskaffe og bruke MØV. Utenriksdepartementet arbeider sammen med flere departementer om å etablere en nasjonal beredskapsplan for å håndtere situasjoner for å avskjære transport av varer knyttet til masseødeleggelsesvåpen eller leveringsmidler i Norge.

FNs våpenhandelsavtale ATT

Avtalen om våpenhandel ble vedtatt av FNs generalforsamling 2. april 2013 og trådte i kraft 24. desember 2014. Avtalen (Arms Trade Treaty, ATT) er den første folkerettslig bindende avtalen som regulerer internasjonal våpenhandel. Det redegjøres nærmere for avtalen i kapittel 8.

Etter at traktaten var ratifisert foretok Utenriksdepartementet en grundig gjennomgang av det samlede regelverket. Gjennomgangen bekreftet de vurderingene som inngikk i Prop. 186 S (2012–2013). ATT er i seg selv en folkerettslig bindende avtale for Norge, og det ble konkludert med at gjennomføring av avtalen var sikret i det gjeldende eksportkontrollregelverket. ATT-artiklene 6 og 7, samt de åtte kriteriene som følger av EUs adferdskodeks for våpeneksport, er innarbeidet i en konsolidert kriterieliste i retningslinjene. Regjeringen vil videreføre den konsoliderte listen i retningslinjene og på den måten sikre gjennomføring av våre forpliktelser på en god, forutsigbar og helhetlig måte.

I Meld. St. 5 (2017–2018) og Meld. St. 26 (2018–2019) ble spørsmålet om gjennomføring av ATT-artiklene 6 og 7 grundig omtalt.

Samarbeidet med EU

Norge har et nært samarbeid med EU om eksportkontroll og ikke-spredning.

I 1998 sluttet Norge seg til EUs adferdskodeks for våpeneksport. I 2003 ble det inngått et mer formelt samarbeid med EUs utenrikstjeneste om eksportkontroll for forsvarsmateriell. I 2013 ble samarbeidet ytterligere styrket gjennom et samarbeid med EU-kommisjonen om eksport av flerbruksvarer. Samarbeidet innebærer bl.a. at Norge, som eneste ikke-medlemsland, utveksler informasjon om avslag på søknader om eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer gjennom EU-systemet. Det er etablert egne mekanismer for å konsultere nærmere om konkrete avslag. Dersom det foreligger et avslag på eksport av flerbruksvarer fra et EU-land i en identisk sak, forutsettes det at også den norske søknaden blir avslått. Dersom et avslag gjelder forsvarsmateriell utløses en konsultasjonsmekanisme om vurderinger som er gjort når det gjelder anvendelsen av EUs kriterier i saken.

Det avholdes halvårlige politiske konsultasjoner med EUs utenrikstjeneste og EU-kommisjonen om en rekke eksportkontrollspørsmål. Det er regjeringens mål å fortsatt følge EU-standarder på eksportkontrollområdet, og løpende vurdere tilslutning til EUs restriktive tiltak for å unngå å bli et omgåelsesland for spredningsaktiviteter. Samarbeidet er også viktig for Norges omdømme når det gjelder ansvarlighet ved eksport av forsvarsmateriell.

FNs sikkerhetsråd

Norge var valgt inn som medlem av Sikkerhetsrådet for perioden 2021–2022. FNs sikkerhetsråd er det eneste organet som kan vedta bestemmelser som er bindende for alle FNs medlemsstater. Sikkerhetsrådet fatter vedtak om sanksjoner mot land, grupper, selskaper og individer som et fredelig (ikke-militært) virkemiddel i situasjoner der internasjonal fred og sikkerhet anses truet.

En sentral oppgave for Norge som medlem av Sikkerhetsrådet var å lede sanksjonskomiteen for Nord-Korea. I denne rollen arbeidet Norge for en effektiv gjennomføring av sanksjonene, og samtidig vektlegge respekt for folkeretten, de humanitære prinsippene og menneskerettighetene.