Del 1
Bakgrunn – klimaendringer og konsekvenser

2 Klimaet og klimaendringer

Forstørr bilde

Været er et øyeblikksbilde av temperatur, nedbør og vind. Klimaet er gjennomsnittsværet over lang tid, gjerne 30 år. Dermed kan vi si at klimaet forteller oss hvilket vær som er rimelig å forvente i et område. Når klimaet tydelig endrer seg på globalt nivå over mange tiår, snakker vi om klimaendringer. I dette kapittelet gis en kort oppsummering av observerte og ventede klimaendringer i Norge.

2.1 Klimaet er ikke lenger stabilt

Klimaet på jorda har alltid endret seg, men det har vært relativt stabilt de siste 10 000 årene.1 I dette stabile klimaet oppstod jordbruket, sivilisasjonen og til slutt dagens moderne samfunn.2På grunn av menneskeskapte klimagassutslipp er ikke klimaet lenger stabilt.3 Den globale temperaturen stiger nå raskere enn på minst 2000 år (se figur 2.2), og hele klimasystemet er i endring. Utviklingen går raskere,4 og virkningene klimaendringene har på naturen er mer omfattende og dramatiske enn man tidligere har trodd.5 Globalt sett er vi derfor ikke godt tilpasset hverken dagens klima eller klimaendringene vi har foran oss.6

Forstørr bilde

Kilde: Oversettelsen og forenklingen av «Figure SPM.1» fra «Climate Change 2021: The Physical Science Basis» (IPCC, 2021) er utført av Miljødirektoratet som nasjonalt kontaktpunkt for FNs klimapanel.

2.2 Oppvarmingen går raskest i nord

I Norge går oppvarmingen raskere enn det globale gjennomsnittet. Mens verden er om lag 1,1 grader Celsius varmere enn siste halvdel av 1800-tallet,7 er gjennomsnittstemperaturen på Fastlands-Norge nå over 1,2 grader Celsius høyere enn på starten av 1900-tallet.8^,9

Ikke noe annet sted på jordkloden stiger temperaturen raskere enn på Svalbard. I Longyearbyen har gjennomsnittstemperaturen økt med over 4 grader Celsius bare siden 1991,10 og nye varmerekorder settes stadig.11

Den kraftige oppvarmingen i Arktis henger sammen med mindre havis i Barentshavet og i fjordene på Svalbard. Mindre havis fører til at mer åpent og mørkere hav absorberer mer varmestråling fra lufta, som igjen smelter mer havis. Mer åpent hav vil igjen avgi mer varme til lufta gjennom store deler av året, noe som vil gjøre at lufta varmes opp ytterligere.12

2.3 Norge har blitt våtere

Når verden blir varmere, endres også nedbørsmønstre. Enkelt forklart blir tørre områder i verden tørrere, mens våte områder blir våtere.13 Den gjennomsnittlige årsnedbøren i Norge har økt med 18 prosent siden år 1900.14 Samtidig har episoder med kraftig nedbør blitt mer intense og skjer oftere.

Høyere temperaturer har også gjort at mer nedbør kommer som regn i stedet for snø, med kortere snøsesong og tidligere vårflom som et resultat. Samtidig har isbreene totalt sett smeltet markant det siste århundret. Samlet har disse endringene bidratt til økt avrenning, med størst økning om vinteren og våren på fastlandet og om sommeren og høsten på Svalbard.15

2.4 Klimamodeller viser mulige klimaendringer fremover

For å anslå styrke og tempo på klimaendringene brukes klimamodeller og scenarioer.16 Klimamodeller beregner endringer i atmosfæren, isen, havet og på land ved hjelp av fysiske og kjemiske lover. Klimamodellene bruker antagelser om fremtidige utslipp av klimagasser. Utslippsnivået avhenger av hvilke valg verdenssamfunnet tar med hensyn til energikilder, arealbruk, befolkningsvekst, styresett og levesett.17

Disse antakelsene om fremtiden er usikre, og for å utforske denne usikkerheten bruker FNs klimapanel ulike scenarioer. Resultatet fra klimamodellene kalles klimaframskrivninger og forteller hva slags klimaendringer en kan forvente i ulike scenarioer. Scenarioene skiller seg først og fremst fra hverandre med hvor store fremtidige klimagassutslipp de legger til grunn.18

Klimaframskrivningene beskriver forventede endringer i temperatur, nedbør, snø og andre klimavariabler. Framskrivningene brukes som et kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning på ulike måter blant annet i areal- og samfunnsplanlegging, til dimensjonering av infrastruktur og i risiko- og sårbarhetsanalyser.19

2.5 Klimaendringer de neste tiårene er i stor grad gitt

Uavhengig av hvor mye verdenssamfunnet klarer å redusere klimagassutslippene i dag, vil den globale temperaturen fortsette å stige mot midten av århundret fordi det tar tid før man ser effekten av utslippskutt på klimasystemet. Den globale oppvarmingen vil sannsynligvis passere 1,5 grader Celsius i løpet av de neste 20 årene.20

I Norge vil trendene vi allerede ser, med et varmere og våtere klima, med stor sikkerhet fortsette de neste tiårene.21 Forskjellen på klimaendringene i scenarioene er derfor relativt små på kort sikt.22 Fra midten av århundret er det derimot større usikkerhet knyttet til hvordan klimaendringene blir, og forskjellen mellom scenarioene er større.

2.6 Klimaendringene mot slutten av århundret kan bli betydelige

I dette delkapittelet omtales klimaendringer i Norge mot slutten av århundret. Hvis ikke annet er spesifisert, gjelder endringene for perioden 2071–2100 sammenlignet med referanseperioden 1971–2000 og med bruk av det høyeste alternativet fra de norske klimaframskrivningene.

2.6.1 Norge blir varmere

Gjennomsnittlig årstemperatur i Norge kan bli over 4 grader Celsius høyere i løpet av det 21. århundret.23 Den største endringen i temperatur vil være om vinteren. Oppvarmingen vil være større jo lenger nord i landet man kommer. Svalbard kan bli opp mot 10 grader Celsius varmere.24

Et varmere klima kan gi flere dager med uvanlig høye temperaturer i Norge.25 Maksimumstemperaturene vil kunne bli høyere, og vi må forvente nye temperaturrekorder.26

Tette bykjerner kan bli ekstra varme dersom de har mye asfalt og mørke overflater. Få avkjølende elementer som trær, parker og åpne vann, og lite utskiftning av lufta, forsterker denne effekten. På varme dager kan temperaturen i byer bli flere grader Celsius høyere enn i områdene omkring.27

2.6.2 Mer vann skaper mer problemer

Den gjennomsnittlige årsnedbøren kan øke med i underkant av 20 prosent over Fastlands-Norge og over 60 prosent på Svalbard i løpet av det 21. århundret.28

Episoder med kraftig nedbør vil skje oftere og bli mer intense.29 For Fastlands-Norge kan det bety nesten dobbelt så mange dager med kraftig nedbør. Mer nedbør, spesielt på kort tid, fører til økt risiko for mer overvann og for flere og større regnflommer.Urbane områder og små vassdrag er spesielt utsatt når det kommer intens nedbør,30 særlig når bakken er frossen eller mettet med vann, eller har mange tette flater.31

Økt temperatur gjør at mer nedbør vil falle som regn i stedet for snø om vinteren, noe som vil gi økt vintervannføring. Om våren vil snøsmelteflommene komme tidligere og bli mindre. Om sommeren forventes mer nedbør, men høyere temperaturer vil også gi økt fordampning. Dersom fordampningen øker mer enn nedbøren, øker sannsynligheten for sommertørke.32

Skredfaren er sterkt knyttet til lokale terrengforhold, men været er en viktig utløsningsfaktor. Kraftigere nedbørsepisoder kan særlig gi mer jord- og flomskred. I fjellet kan økt nedbør føre til flere naturlig utløste våtsnøskred, men færre tørrsnøskred. Økt erosjon som følge av hyppigere og større flommer, kan utløse flere kvikkleireskred, selv om slike skred ofte utløses av menneskelig aktivitet. Utløsing av alle typer skred og ras påvirkes også av naturlige vegetasjonsendringer og menneskelige inngrep i terrenget.33

2.6.3 Snø og is smelter

I et varmere klima vil vintertemperaturer i deler av landet i større grad svinge rundt frysepunktet.34 Det gir generelt mer isete forhold og flere episoder med snø som smelter raskt eller med regn på kald bakke. I hele landet, bortsett fra på høyfjellet og Finnmarksvidda, kan endringen i snømengde være fra en halvering til totalt fravær av snø.35

Permafrosten36 tiner i dag i økende tempo og vil fortsette å tine gjennom det 21. århundret. Det kan føre til at det vil finnes permafrost kun i de høyeste fjellområdene på fastlandet. I de lavtliggende områdene på Svalbard vil permafrosten kunne tine helt i de øverste meterne.37

Isen vil også trekke seg tilbake eller forsvinne. I Barentshavet og i fjordene på Svalbard og i Nord-Norge vil havisen minke,38 mens elver og innsjøer i sørlige og lavtliggende områder av landet vil kunne bli isfrie hele året.39 Isbreene på fastlandet vil kunne krympe med 80–100 prosent. På Svalbard vil breisen fortsatt dekke betydelige deler av landarealet mot slutten av århundret, men også her ventes økende smelting.40

2.6.4 Havet går inn i en ny tilstand

Havet er på vei inn i en ny tilstand på grunn av klimaendringene. Det blir varmere, surere og mindre oksygenrikt. Havstrømmene endrer karakter, og havnivået stiger fordi volumet øker når temperaturen øker og fordi store mengder is på land smelter.Fordi prosessene i havet er trege, vil havet fortsette å varmes opp, forsures og stige, også etter år 2100.41

Også norske hav- og kystområder blir varmere og surere.42 Barentshavet er ventet å få størst oppvarming, mens kystområdene vil få mest forsuring. Det forventes at marine hetebølger43 skjer oftere, blir mer intense og varer lengre.44

Havnivåstigning utgjør en permanent endring over hundrevis til tusenvis av år.45 Globalt vil havet fortsette å stige langt utover det 21. århundret, også ved raske utslippskutt. Havnivået langs norskekysten stiger nå med drøyt tre millimeter i året.46 Denne hastigheten forventes å øke fremover, selv om landhevingen etter siste istid47 demper effekten enkelte steder. Forventet havnivåstigning48 varierer fra rundt 15 centimeter i indre Oslofjord og fjordstrøk i Nordland, til rundt 50 centimeter i Lofoten og på Sør-Vestlandet.

2.6.5 Det ventes ingen store endringer i vindforhold

Det er ikke ventet vesentlige endringer i vindforholdene over Fastlands-Norge og Svalbard fremover.49 Likevel er det stor usikkerhet knyttet til vind fordi den påvirkes av lokale forhold som klimamodellene ikke fanger opp godt.50 I tillegg er det noe usikkert hvordan stormaktiviteten, inkludert tordenvær,51 endrer seg med klimaendringene på våre breddegrader.52

2.6.6 Sammenfallende værhendelser kan gi store konsekvenser

Med økende global oppvarming øker også sannsynligheten for ekstremvær og sammenfallende værhendelser. Hvis flere ekstreme hendelser skjer samtidig, vil det utgjøre en økt risiko for samfunn og natur. For eksempel kan langvarig tørke, kombinert med hete og sterk vind øke skogbrannfaren.53

2.7 Vippepunkter i klimasystemet kan påvirke Norge

Havsirkulasjonen i Atlanterhavet, Grønlandsisen, karbon i permafrost og boreal skog er eksempler på vippelementer i klimasystemet. Slike vippelementer kan gå fra en stabil tilstand til en ny og annerledes tilstand dersom global oppvarming passerer en temperaturterskel. Vi sier at de har et vippepunkt. Ofte er det snakk om en relativt brå endring som er irreversibel på menneskelig tidsskala.54

I Atlanterhavet kan havsirkulasjonen bremse betydelig og redusere varmetransporten mot våre breddegrader. Iskappene på Grønland og i Vest-Antarktis kan allerede ha passert et punkt der de vil fortsette å smelte i århundrer fremover og dermed gi raskere havnivåstigning. Permafrosten kan gå fra gradvis tining til brå tining som følge av hetebølger eller skogbranner. Det vil frigi store mengder klimagasser som er lagret i bakken. Utbredelsesområdet til den boreale skogen kan bli vesentlig endret som følge av hete, tørke og skogbranner.55

Det er identifisert i overkant av 15 vippeelementer i verden. Temperaturterskelen for når de vipper over i en ny tilstand varierer for hvert vippeelement, og det er stor usikkerhet rundt ved hvilken temperatur dette kan skje. Noen vippeelementer kan ha passert vippepunktet allerede, mens andre krever høyere temperaturer. Likevel kan det ta tid fra systemet vipper til man kan observere det. Risikoen for å passere vippepunkter øker med fortsatt global oppvarming.56

Forskning viser at ved global oppvarming over 1,5 grader Celsius, øker sannsynligheten for at flere vippepunkter passeres. Ytterligere oppvarming øker risikoen for å passere enda flere vippepunkter. Passering av vippepunkter kan ha store ringvirkninger i klimasystemet, blant annet gjennom skogdød, endring i isutbredelse og klimagassutslipp fra tinende permafrost.57

3 Klimaendringenes konsekvenser for natur og samfunn

FNs klimapanels sjette hovedrapport viser at global oppvarming truer menneskenes livsgrunnlag og planetens tilstand. Rapporten viser videre at ødeleggelse av økosystemer øker menneskers sårbarhet, og at lite bærekraftig arealbruk svekker økosystemers, samfunns og individers evne til å tilpasse seg klimaendringene. Klimaendringene er anerkjent som en alvorlig trussel mot fred og stabilitet i verden og kan være et hinder for fattigdomsbekjempelse globalt. Klimaendringene kan også påvirke likestilling negativt.

Siden forrige stortingsmelding om klimatilpasning (Meld. St. 33 (2012–2013)) har det vært stor utvikling i kunnskapen om klimaendringenes konsekvenser for natur og samfunn i Norge. Blant annet vet vi mer om hvordan klimarelaterte hendelser kan utløse kjedereaksjoner på tvers av sektorer, næringer og land. Vi har også fått ny kunnskap om hvordan klimaendringer sammen med andre samfunnsendringer, som urbanisering og teknologiavhengighet, er viktige drivere for ny og økt risiko og sårbarhet i samfunnet. Naturen er allerede utsatt for høy belastning gjennom blant annet arealbruksendringer og forurensing. Klimaendringene bidrar til økt samlet belastning på naturen og et mer sammensatt risikobilde i samfunnet.

Avgrensninger og forutsetninger

Dette kapittelet belyser klimaendringenes ventede, og i noen grad allerede observerte, konsekvenser. Kapittelet belyser bredden i konsekvenser for natur og samfunn og illustrerer kompleksiteten i konsekvensbildet. Det gis ikke et uttømmende bilde av konsekvenser, og beskrivelsene knytter seg heller ikke til et bestemt utslippsscenario eller én tidshorisont. Beskrivelsene må også sees i lys av at det er usikkerhet om fremtidige klimagassutslipp og hvilke effekter og konsekvenser ulik grad av oppvarming vil ha.

Beskrivelsen av de ulike konsekvensene reflekterer at det finnes mer kunnskap på noen områder og mindre på andre. Det finnes også mer kunnskap om konsekvenser av at klimaet i Norge endrer seg, sammenlignet med kunnskap om ringvirkninger for Norge av at klimaet endrer seg andre steder i verden. Noen problemstillinger har vært kjent en stund, særlig på områder der klimaendringene forsterker eksisterende utfordringer. På andre områder melder nye problemstillinger seg. Det er også begrenset kunnskap om samspillet mellom ulike risikofaktorer og hvordan konsekvenser av klimaendringer i én sektor kan få følger for andre sektorer.

3.1 Hele samfunnet påvirkes av at klimaet endrer seg

I kapittel 2 er det vist til at klimaet allerede er i endring i Norge. I tillegg til å ha store konsekvenser for naturen, påvirker endringene både sosiale forhold, økonomi, offentlig sektor og næringsliv. Klimaendringene er en utfordring for samfunnssikkerheten og innebærer økte krav til både forebygging og beredskap. Videre kan klimaendringene medføre økt behov for bistand og nødhjelp til sårbare områder og ha implikasjoner for utenriks-, sikkerhets- og asylpolitikk.

Klimarelatert risiko eksisterer i et komplekst samspill med andre typer risiko, og bidrar ofte til å forsterke andre risikofaktorer. Konsekvenser av pandemi og krig er eksempler på risikofaktorer som kan virke i samspill med klimaendringene.

3.1.1 Konsekvensene treffer direkte og indirekte

Klimaendringene påvirker Norge direkte, for eksempel med mer nedbør som fører til hyppigere flom, skred og overvannhendelser, som medfører skade på bygninger og infrastruktur, matjord, friluftsområder og kulturmiljø. I alvorlige tilfeller kan det innebære fare for liv og helse. Andre eksempler er hyppigere perioder med langvarig tørke som gir utfordringer for landbruket, og hetebølger som kan utgjøre en helserisiko for sårbare grupper. Samfunnet påvirkes også av ringvirkningene av klimarelaterte hendelser. For eksempel kan flomstengte veger medføre brudd i tjenester og betydelige kostnader både i offentlig sektor og næringslivet.

Klimaendringene virker også på tvers av landegrenser. Klimarelatert risiko overføres mellom land blant annet gjennom handel og globale verdikjeder, finansielle systemer og felles økosystemer. For eksempel kan klimaendringene føre til at verdens matvareproduksjon reduseres, noe som kan øke risikoen for forsyningssvikt og høyere priser på matvarer som vi er avhengig av å importere til Norge.

3.1.2 Klimaendringene treffer ulikt og kan forsterke sosiale forskjeller

Sosiale, geografiske og økonomiske forhold er i stor grad bestemmende for hvor sårbare folk er for klimaendringene. Samtidig kan klimaendringene forverre eksisterende ulikhet og sårbarhet. Eldre, barn, sosioøkonomisk vanskeligstilte, personer med nedsatt funksjonsevne og personer med helseproblemer er ofte mer sårbare for klimaendringene enn andre. Klimaendringene kan for eksempel føre til dyrere frukt og grønnsaker som vil være negativt for folkehelse og ernæring, der spesielt mennesker med lav inntekt vil være mer utsatt.58 Høyere temperatur og flere hetebølger kan gi økt helserisiko i framtiden, og kronisk syke, eldre og sosioøkonomisk svake grupper er mest utsatt.59 Unge mennesker er i større grad enn eldre plaget av bekymringer og angst knyttet til klimaendringene.

3.2 Økonomi og næringsliv

3.2.1 Norsk økonomi påvirkes

Ettersom klimaendringene påvirker alle samfunnsområder, har det også konsekvenser for norsk økonomi. Klimaendringenes konsekvenser globalt vil påvirke norsk økonomi ettersom Norge er en liten, åpen økonomi. Klimarisikoutvalget, som vurderte klimarelaterte risikofaktorer og deres betydning for norsk økonomi i 2018, viste til at usikkerhet knyttet til utviklingen internasjonalt gjør at det er et stort utfallsrom for norsk økonomi i møte med et klima i endring. Utvalget konkluderte i NOU 2018: 17 Klimarisiko og norsk økonomi likevel med at norsk økonomi fremstår som relativt robust. Utvalget konkluderte også med at velfungerende politiske institusjoner, et høyt utdannings- og inntektsnivå og en generelt omstillingsdyktig økonomi gir et godt utgangspunkt for å håndtere klimarisiko. Klimarisikoutvalget vurderte at risiko forbundet med klimaendringer i andre land vil dominere risikobildet for norsk økonomi i et langt tidsperspektiv, særlig hvis endringene fører til omfattende migrasjon og svekker internasjonale politiske institusjoner.

Selv om mange av Norges viktigste handelspartnere anses som relativt robuste mot klimaendringer, har vi også tette handelsbånd med land som er spesielt sårbare for klimaendringer, som for eksempel Brasil og Kina.

3.2.2 Forutsetningene for næringsvirksomhet endres

Klimaendringene påvirker næringslivet på ulike måter, gjennom direkte eller indirekte å påvirke selve virksomheten i de enkelte næringene og foretakene, og gjennom påvirkning på andre samfunnsområder. Dette delkapittelet beskriver konsekvenser av klimaendringer for næringslivet generelt.

Klimaendringenes konsekvenser for næringslivet samlet må sees i lys av den kontinuerlige omstillingen og utviklingen som skjer i næringslivet, hvor bedrifter stadig må tilpasse seg markedsmessige og teknologiske endringer. Hvordan det enkelte foretak og næringen samlet berøres av klimaendringene avhenger blant annet av hva slags type foretak og næring det er snakk om, lokalisering, tilknytning til infrastruktur og hvilke koblinger foretaket og næringen har til andre land. For mange av foretakene vil klimaendringene medføre kostnader knyttet til tilpasning og omstilling. Endringene kan imidlertid også åpne muligheter for ny næringsvirksomhet og verdiskaping, for eksempel ved bedre vekstforhold for enkelte jordbruksarter.

Næringer som i stor grad baserer sin aktivitet på naturressurser, som blant annet landbruk, fiskeri og havbruk og kraftnæringen, er særlig utsatt for påvirkningen klimaendringene har på naturen. Disse næringene er direkte eksponert for endringer i hyppighet, styrke og variasjon i værfenomener. Primærnæringer som er tuftet på høsting og fornying av ressursene, som landbruk og fiskeri, er også eksponert ved at klimaendringer påvirker økosystemer som næringene gjør nytte av.

Konsekvenser for primærnæringer kan igjen påvirke sekundærnæringer, som for eksempel næringsmiddelindustrien og trelastindustrien som foredler råvarer som kommer fra primærnæringene. Utfordringer med barkbiller i skogbruket kan for eksempel føre til knapphet på tømmer, som igjen kan forplante seg gjennom verdikjeden og påvirke trelastprodusenter og i siste instans byggenæringen.

Også tertiærnæringer vil bli direkte eller indirekte påvirket av klimaendringer. Det naturbaserte reiselivet er særlig påvirket av hvordan klimaendringene virker inn på naturen. Tilbaketrekking av breer og snøfattige vintre er eksempler som på sikt kan endre forutsetningene for slik virksomhet betydelig.

Boks 3.2 Bedrifter rammet av flom

Kraftige regnbyger rammet Hyen i Gloppen kommune den 30. juli 2019. Årneselva rant over sine bredder, og jord- og steinmasser påførte båtbyggeriet Brødrene Aa store skader. Bedriften, som har spesialisert seg på bygging av energieffektive passasjerbåter, fikk omfattende skader på produksjonsanlegget. Elva traff verftsanlegget og fylte hele andre etasje med vann før gulvet kollapset. Store mengder stein, grus og slam ble dratt inn i lokalene. Foruten forsikringsutbetalinger på om lag 40 millioner kroner, ga to måneders stopp i produksjonen et kraftig fall i omsetningen og utsettelse av planlagte leveranser. Også nabobedriften, smoltprodusenten Hyen Fisk, ble rammet av uværet. Bedriften fikk mindre skader på bygningen, men mistet mye fisk i etterkant av hendelsen.

Forstørr bilde

Anleggene ble påført omfattende skader.

Foto: Brødrene Aa.

3.2.3 Klimaendringene påvirker verdikjeder, infrastruktur og priser

De indirekte konsekvensene, altså ringvirkninger av klimarelaterte hendelser, vil merkes av mange næringsaktører. Bedrifter er generelt avhengige av velfungerende kraft- og kommunikasjonsinfrastruktur, at ansatte kommer seg på jobb og at varer kan fraktes til og fra bedriftene. Hendelser som flom og skred kan føre til forstyrrelser og forsinkelser i disse systemene. Det finnes allerede flere eksempler på at produksjonssteder med internasjonale verdikjeder er blitt isolert som følge av flom og skred.

Mange norske bedrifter er del av verdikjeder som krysser landegrenser og er på den måten utsatt for risiko for klimaendringer også i andre land. Brudd i viktige transportnettverk i utlandet vil påvirke også norske aktører. Det samme vil endringer i produksjonsbetingelser i andre land. Økte priser på importerte innsatsfaktorer til norsk næringsliv som følge av klimaendringene er et relevant eksempel: Norge har betydelig import av fôrvarer fra Nord- og Sør-Amerika og Asia. Også norske direkteinvesteringer i eiendom og olje- og gassinstallasjoner i andre land er utsatt for klimaendringene. Norske investeringsporteføljer er også eksponert for klimarelatert risiko, spesielt i deler av verden hvor klimaendringene vil ha særlig store konsekvenser.

3.2.4 Forsikringsbransjen påvirkes

Klimaendringene vil påvirke alle bransjer i finansnæringen, og særlig forsikringsselskapene. Forsikringsnæringen overtar risiko for uforutsette skader, inkludert naturutløste hendelser. Finans Norge viser til at det har vært en økning i skader på bygninger og innbo som følge av vær- og naturrelaterte hendelser de siste tiårene. I perioden 2001 til 2020 økte antallet rapporterte flomskader i Norge, og både totale erstatningskostnader og gjennomsnittlig erstatningsbeløp per skade økte. I sin siste klimarapport viser Finans Norge blant annet til at det er brukt over 30 milliarder de siste 10 årene på å erstatte skader på bygning og innbo.60

Overvannsutvalget, som i 2015 leverte sin utredning om håndtering av overvann i tett bebyggelse, anslo at de totale skadekostnadene som oppstår på grunn av overvann er mellom 1,6 og 3,6 milliarder årlig.

3.3 Natur og økosystemer

3.3.1 Alvorlige konsekvenser for naturen

Klimaendringenes virkninger på naturen er mer alvorlige og omfattende enn tidligere antatt. Både arter og naturtyper påvirkes negativt. Økosystemenes økologiske tilstand, og dermed også økosystemtjenestene naturen leverer, svekkes. Naturindeksen for Norge, som måler tilstanden til naturmangfoldet, viser at klimaendringer er en viktig negativ påvirkningsfaktor for naturmangfoldet i havet, i sjøen langs kysten og på fjellet.

Tap og forringelse av natur forsterker virkninger av klimaendringene, som for eksempel tørke og flom. Tap av leveområder som følge av arealinngrep er i dag den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge, og klimaendringene virker ofte som en tilleggsbelastning og forsterker negative konsekvenser av arealinngrep og andre naturinngrep. Naturens sårbarhet i møte med et klima i endring kan forsterkes ved at menneskelig påvirkning, blant annet gjennom arealbruk og forurensning, reduserer artenes og økosystemenes evne til å tåle klimaendringene.

3.3.2 Naturtyper endres

Norsk rødliste for naturtyper viser at klimaendringer er én av de viktigste faktorene som påvirker naturtyper i Norge i en slik grad at de på sikt kan gå tapt.

Klimaendringene ventes å gjøre at noen naturtyper øker i areal, mens andre vil minke. For eksempel ventes skogen å øke, mens for eksempel fjellheier og havstrand trolig vil få redusert areal. Selv om skogens utbredelse kan ventes å øke, vil klimaendringene samtidig øke risikoen for tørke, skogbrann, plantesykdommer og spredning av parasitter og andre arter som gjør skade.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø skriver i en rapport om temaet: «Skogens økosystem er mer robust mot raske klimaendringer, inkludert forstyrrelser som brann, temperaturstress, skade og sykdom, når skogen består av et mangfold av treslag, inkludert ulike lauvtrær, og når skogen inneholder flere aldersklasser, høyt biologisk mangfold, og fullstendige næringsnett. Blandede bestander er mindre utsatt for forstyrrelser enn bestander av ett enkelt treslag og én aldersgruppe. Rene og jevnaldrende bestander av gran utpeker seg som klart mest sårbare. Blandede bestander huser høyere biologisk mangfold, noe som gjør bestanden, og på større skala skogen som økosystem, mer robust og resistent mot klimaendringer.»61

Skader på skogen kan føre til reduksjon i CO₂-opptaket og i karbonlageret i den norske skogen og påvirke skogbasert næringsutøvelse negativt. Vitenskapskomiteens rapport legger bare til grunn naturlig spredning og tilpasning av skogstrær. Gjennom skogplanteforedling og aktiv skogskjøtsel kan granskogen gjøres mer robust for klimaendringer samtidig som produksjonen og CO₂-opptaket økes.

Boks 3.5 Isbreene i Norge går tilbake

Breene er følsomme for klimaendringer. Analyser viser at selv om det kan bli økning i nedbør fremover, vil ikke dette kompensere for økt issmelting som følge av stigende temperaturer. Smeltingen av breene vil fortsette med økt intensitet. Med høye klimagassutslipp kan to tredjedeler av ismassene i breene i Norge være borte om 70–100 år.

Breene er viktige landskapselement. De er også viktige naturlige vannreservoarer som bidrar med vann til elvene i smelteperioden. En rekke vannkraftverk benytter tilsig fra breområder. Bresmeltingen påvirker også plante- og dyrelivet i områdene rundt breen.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utfører målinger av norske isbreer for å overvåke utviklingen og dokumentere effekten av klimaendringer. Alle breene som overvåkes har gått tilbake de siste 20 årene.

Forstørr bilde

Engabreen er en brearm av Svartisen. Fra 1998 til 2021 smeltet Engabreen tilbake 668 meter.

Foto: Hallgeir Elvehøy, NVE.

Forstørr bilde

Mange sjøfugler merker effektene av klimaendringene. På bildet sees lundefuglen. Lundefuglen er en av artene som er utsatt for matmangel fordi fisken, som lundefuglen lever av, har flyttet på seg grunnet varmere vann. Lundefuglen er oppført på Norsk rødliste for arter 2021.

Foto: Geir Wing Gabrielsen, Norsk Polarinstitutt.

3.3.3 Flere arter er sårbare for klimaendringer

Norsk rødliste for arter fra 2021 (Rødlista) gir en oversikt over arter som har en risiko for å forsvinne fra Norge. Klimaendringer er angitt som en negativ påvirkningsfaktor for nærmere 10 prosent av de truede artene i Norge og norske havområder i Rødlista fra 2021. Spesielt arter som lever i arktiske og alpine områder er truet av klimaendringene. Sannsynligvis vil mange flere arter få større problemer etter hvert som klimaet endrer seg mer. Tidsperspektivet er også av betydning i vurderingen. Når man vurderer hvor truet artene i Rødlista er, legger man et tiårsperspektiv til grunn. I et lengre tidsperspektiv kan derfor mange flere arter være truet av at klimaet endrer seg.

For arter som trives med varmere omgivelser, kan et mildere klima være positivt, men når arter flytter på seg, endres samspillet og konkurranseforholdet mellom artene. Spredning av arter til nye områder kan skje på bekostning av arter som finnes der i dag. Et eksempel er rødreven, som er en sterk konkurrent til fjellreven når den trekker oppover i fjellet. Fremmede skadelige arter påvirker mange av våre økosystemer slik at tilstanden forverres, og klimaendringene gjør det lettere for mange slike arter å etablere seg i Norge.

3.3.4 Havet blir varmere og surere

Havet påvirkes av klimaendringer ved at temperaturen i havet øker, og av at et høyere CO₂-innhold fører til havforsuring. Temperatur og saltinnhold er avgjørende for hvilke arter og mangfold vi finner i norske farvann. I havet og langs kysten flytter ulike fiskearter og andre dyr seg nordover og endrer forholdene for andre arter i næringskjeden. Sjøfugler påvirkes av endret tilgang på fisk og andre byttedyr.

Når havet blir surere, blir det mindre karbonat, som er en viktig byggekloss for mange dyr og alger som bygger kalkhus eller skjell. Et surere hav kan derfor føre til store endringer i økosystemene. Økt havtemperatur kan føre til at en rekke arter gradvis forskyves nordover og påvirker artene som lever der fra før, noe som igjen gir store ringvirkninger i økosystemene. Et eksempel finnes i Nordsjøen der hoppekrepsen Calanus finmarchicus blir utkonkurrert av den mer varmekjære arten Calanus helgolandicus. Sistnevnte er mindre næringsrik og er tilgjengelig senere i sesongen, og dermed mindre egnet som føde for blant annet den sårbare Nordsjøtorsken. Et annet eksempel er makrell som trekker nordover og tar over habitatene til polartorsken som er en nøkkelart i de arktiske økosystemene.

I tillegg til en økning i gjennomsnittstemperaturen i havet, ventes en økning i marine hetebølger. Marine hetebølger kan være mer ødeleggende for livet i havet enn det landlige hetebølger er for planter og dyr på land, fordi de marine artene er tilpasset relativt stabile temperaturer og har færre muligheter til å unngå varmen. Tareskogen langs norskekysten, som er viktige naturlige karbonlagre, er også utsatt ved marine hetebølger.

Forstørr bilde

Mer enn halvparten av alle dager med hetebølger i Barentshavet fra 1982 til 2020 har kommet det siste tiåret.

Foto: Allan Klo, NRK.

3.3.5 Særlig store konsekvenser i Arktis

Mange arter tilpasser seg en varmere verden ved å flytte nordover eller opp i høyden. For arter som allerede lever i høyfjellsområder eller i Arktis, er det få muligheter for slik tilpasning. Konsekvensene kan bli store og uforutsigbare og endre hele økosystemer på land og i havet. I den arktiske delen av Finnmark har nye angrep av fjellbjørkmåler gitt store vegetasjonsskader på bjørk, og lemenårene blir sjeldnere. I tillegg er noen arter, som fjellrev og snøugle, utrydningstruet.

Reduksjoner i områder med havis i Arktis vil også true mange dyrearter. Etter hvert som isen forsvinner og stadig flere hav- og kystområder blir isfrie hele eller store deler av året, vil noen selarter miste sine leveområder, og isbjørnen vil miste sine jaktområder. Også en rekke andre arter som er avhengige av havisen vil forsvinne fra stadig større deler av Arktis. Svalbard er et av de stedene i Arktis der havisen minker raskest, både om sommeren og vinteren. Arktis får mer regn om vinteren nå enn tidligere og dermed mer regn som faller på snø. Resultatet kan bli isdannelse på bakken som låser beitene så dyrene ikke kommer til. Det kan påvirke plantespiserne på Svalbard, slik som svalbardrype og svalbardrein. Samtidig vil lengre vekstsesong øke planteveksten og mattilgangen for plantespisere om sommeren.

3.4 Friluftsliv

3.4.1 Rammene for friluftslivet endres

Klimaendringene vil endre rammene for friluftslivet, da de vil endre hvilke friluftsaktiviteter som kan utøves til ulike tider på året. De største endringene vil skje om vinteren. Mindre snø vil gi vesentlig færre dager med skiføre, særlig i lavlandet. Det er gjort målinger av snødybde på Bjørnholt i Nordmarka i Oslo siden 1896. Bare siden 1990 har antall skidager der sunket fra 136 til 95. Nasjonalt er antall dager med skiføre allerede én måned kortere enn for 30–40 år siden. Samtidig vil snømangel gjøre at friluftsaktiviteter som tidligere i hovedsak har blitt gjort i sommerhalvåret, kan utøves hele året. Det gjelder for eksempel sykling og vandring i utmark.

Høyere temperaturer om sommeren vil kunne medføre økt bruk og sterkere press på strandområdene langs sjø, vann og vassdrag. Dette vil igjen medføre mer slitasje på naturmiljøet. Høyere temperaturer og mer nedbør vil også medføre økt vekst og økt gjengroing i utmarka. Mer nedbør kan skape utfordringer på stier, løyper og turveger og gi økt behov for vedlikehold. I kombinasjon med besøksvekst på turmålene øker behovet for klopping og tilrettelegging av stadig våtere stier, omlegging av skredutsatte ruter og reparasjon av broer i fjellet.

3.5 Matsikkerhet og matproduksjon

Klimaendringene har allerede ført til redusert matsikkerhet i verden. Matsikkerhet defineres som at alle mennesker, til enhver tid, har fysisk og økonomisk tilgang til nok, trygg og næringsrik mat som dekker deres ernæringsmessige behov og matpreferanser slik at de kan leve et aktivt og sunt liv. Matsikkerheten påvirkes av klimaendringene ved at global oppvarming svekker matjordas egenskaper, øker presset fra planteskadegjørere og dyresykdommer, reduserer mengden dyreliv på land og i havet og svekker viktige økosystemtjenester som pollinering. Verdens matsikkerhet trues også av tørke, flommer, hetebølger og et stigende havnivå.

Sårbarhet for redusert matsikkerhet forverres av underliggende forhold som fattigdom, sosial ulikhet, dårlige sanitærforhold og begrenset tilgang til vann, makroøkonomiske og politiske omveltninger og konflikt.

3.5.1 Klimaendringene gir risiko i matsystemet

Matsystemet består av en rekke aktører, prosesser og aktiviteter, i tillegg til verdikjeder som ofte går på tvers av landegrenser. Fra primærproduksjonen av matvarer til maten ender opp hos forbrukeren, har faktorer som klima, miljø, infrastruktur, teknologi og arbeidskraft vært knyttet sammen i produksjons- og forsyningskjeder.

Landbruket i Norge berøres direkte av klimaendringene og må videreutvikles og rustes for et klima som endrer seg i retning av høyere temperaturer, lengre frostfrie perioder, ekstremnedbør, tørke og endret biologisk mangfold. Avlingssvikt i andre deler av verden, og påfølgende svingninger i globale matvarepriser vil også gi ringvirkninger i Norge. Om lag 65 prosent av Norges matvareimport kommer fra EU. Matproduksjonen i Sør-Europa er ventet å bli sterkt negativt påvirket av særlig tørke og hetebølger. Det kan påvirke Norges import av frukt og grønnsaker fra disse områdene. Samtidig øker risikoen for at flere viktige produksjonsområder globalt blir rammet av klimarelaterte hendelser samtidig. I likhet med andre områder forsterkes sårbarheten når man ser klimarelatert risiko sammen med andre risikofaktorer.

3.5.2 Norsk jordbruksproduksjon påvirkes

Vekstsesongen i Norge ventes å øke. Samtidig ventes også en økning i ekstremvær og tørke samt økt forekomst av plante- og dyresykdommer, som kan redusere produktiviteten. Økt nedbør gir vanskeligere dyrkings- og innhøstingsforhold, mens intense nedbørsepisoder kan skade avlinger. Dette øker også faren for flom, skred og erosjon med påfølgende skader på jordbruksareal.

Selv om årsnedbøren i landet er ventet å øke, kan noen områder få mer tørke om sommeren, noe som også kan ramme viktige områder for produksjon av matkorn og andre matvekster.62

3.5.3 Klimaendringene har konsekvenser for fiskeri og havbruk

Med klimaendringene blir havet varmere, surere og mindre oksygenrikt. Det kan blant annet føre til redusert produktivitet i økosystemene i havet, sviktende reproduksjon og at fiskestammer forflytter seg. Noen av de største endringene i verden ventes i Barentshavet og de nordlige delene av Norskehavet.

Klimaendringer påvirker tilstanden i økosystemene, noe som fører til strukturelle endringer over store områder. Dette ser vi blant annet gjennom at varmekjære arter etablerer seg i områder dominert av arktiske arter. Slike endringer påvirker fiskebestander, lokasjonstilstand for havbruk og råstoffgrunnlaget for fiskeindustrien. Dette fører til økt predasjonspress på de artene som allerede finnes i disse områdene. For arktiske arter forventes også negativ påvirkning av mindre isdekke, inkludert tap av habitater og tilgjengelig bytte.

For fiskeriene vil temperaturøkning gi mer spredt utbredelse av fiskebestander og dermed større kostnader ved å overvåke og høste fisken. Økt avrenning kan bidra til eutrofiering i blant annet fjorder, og dermed redusere kvaliteten på oppvekst- og leveområder for lokale kystbestander. Samtidig vil antakelig noen bestander tilpasse seg høyere temperaturer bedre og øke i størrelse, og noen kommer flyttende fra varmere farvann.

Størrelsen på fiskekvoter beregnes ut fra vitenskapelige baserte vurderinger av tilstanden til ulike bestander. Klimaendringer påvirker tilstanden og dermed også hvilken og hvor mye fisk som kan høstes. Når fiskearter legger ut på vandring, kan det bli krevende å beregne fiskerienes kvoter fordi det er ukjent akkurat hvordan bestandsutviklingen blir, hvordan økosystemene påvirkes og fordi artene kan trekke inn i andre lands havområder. Noen soner kan få økt tilgang på fisk, andre soner får mindre.

Forstørr bilde

Med klimaendringene endrer skreien gytemønster. I fremtiden kan skreien komme til å flytte tyngdepunktet for gyteinnsiget fra Lofoten mot Russlands nordlige kyst, viser en studie fra Havforskningsinstituttet (Havforskningsinstituttet, 2020). Varmere hav er den viktigste forklaringen til disse konklusjonene. I studien blir det også vist til at det kan være andre grunner til at skreien endrer gytevaner. Gytevandringen påvirkes trolig også av hvor iskanten befinner seg. Skreien beiter i hele den isfrie delen av Barentshavet. Når iskanten trekker nordover i varme perioder, øker generelt avstanden til de sørligste gyteområdene.

Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren.

Forstørr bilde

Oppryddingsarbeid på E39 langs Jølstravatnet, mellom Skei og Vassenden, etter skred som følge av styrtregn.

Foto: Silje Drevdal, Statens vegvesen.

Også oppdrettsnæringen påvirkes av klimaendringene. Næringen er sårbar for temperaturøkninger, fordi oppdrettsartene er tilpasset dagens temperaturer og dermed vil få dårligere leve- og vekstvilkår med økende havtemperatur. Høyere havtemperaturer medfører også høyere biologisk risiko knyttet til sykdom, algeoppblomstring, lakselus og andre parasitter. Økning i havtemperatur vil derfor på sikt kunne medføre endringer både med tanke på hvilke arter som benyttes til oppdrett, hvilke områder som er best egnet for produksjon og lokaliseringsmønstre.

Ekstremværhendelser kan påvirke oppdrettsanleggene. En økning i frekvens og styrke i ekstremværhendelser kan kreve mer robuste oppdrettsanlegg. Økt avrenning av miljøgifter fra land til havet som følge av økt nedbør kan også få konsekvenser for oppdrettsanleggene. Tørke kan påvirke tilgang på vann for landbaserte anlegg.

For oppdrettsnæringen er det også risiko knyttet til mulige begrensninger i tilgangen på fôr og økning i prisene på importert fôr. Oppdrettsfisken i Norge spiser både animalske og vegetabilske fôrvarer som for eksempel fiskemel og soya, og 90 prosent av råvarene til fiskefôret er importert. Forskning viser at klimaendringer kan medføre en reduksjon i verdens soyaproduksjon på opptil 3,3 prosent per tiår framover i dette århundret.

3.6 Liv og helse

3.6.1 Klimakrisen er også en helsekrise

Verdens helseorganisasjon (WHO) slår fast at klimaendringene er den største helsetrusselen menneskeheten står overfor. Klimaendringer vil påvirke helse og levekår både fysisk og psykisk.63 Hetebølger, tørke, skogbranner, ekstremvær, nedsatt tilgang på mat og rent drikkevann og endringer i insektbårne sykdommer er eksempler på hvordan klimaendringer gir følger for helse og helsesystemer.64 Klimaendringene bidrar dermed til sykdom, for tidlig død, feilernæring og psykisk uhelse. Globalt ser man en økning i klimarelaterte helseutfordringer. Klimaendringenes påvirkning på helse er ofte ujevnt fordelt i og på tvers av samfunn – og vil fortsette å være det på grunn av forskjeller i eksponering og sårbarhet for klimaendringene. Blant annet er personer med underliggende, kronisk sykdom spesielt utsatt for å oppleve negative helseeffekter.

På grunn av geografisk beliggenhet, sterk økonomi og et godt utbygget helsevesen, er Norge mindre sårbart for effekter av klimaendringer på helse sammenlignet med mange andre land. Det er imidlertid en økende forekomst av ekstreme hendelser som flom, skred og perioder med hete knyttet til klimaendringer, og utbredelsen av enkelte infeksjonssykdommer har økt på grunn av stigende gjennomsnittstemperatur. Disse trendene er forventet å øke.

I Norge vil befolkningens helsetilstand og helsetjenesten påvirkes av ulike forhold relatert til klimaendringer, men i hovedsak dreier det seg om en intensivering av den risikoen dagens klima utgjør for helsen. En økning i ekstremværhendelser og hyppigere forekomst av flom og skred kan føre til skader og tap av liv. Det vil også true kritisk infrastruktur som helse- og omsorgsinstitusjoner, veger, kraftforsyning og telefonforbindelser, som igjen utgjør en økt risiko for dødsfall og skader. Klimarelaterte hendelser kan også påvirke framkommeligheten til og tilgjengeligheten av helse- og omsorgstjenester, slik som hjemmebaserte tjenester. Videre er det de neste tiårene ventet flere dager med nullføre i enkelte deler av landet. Nullføre er når det veksler mellom pluss- og minusgrader i løpet av et døgn. Ved nullføre blir det mer is på bakken, og risikoen for fallskader og ulykker kan øke.

3.6.2 Økt utbredelse av eksisterende og nye smittsomme sykdommer

Sykdom som overføres via en biologisk bærer, der bæreren ikke nødvendigvis selv blir syk, kan bli vanligere hos mennesker og dyr i nye områder av landet. Flåtten er et slikt eksempel. Den sprer bakteriesykdommen borreliose og virussykdommen skogflåttencefalitt. Det forventes at flåtten vil bevege seg lengre inn i landet, lengre nord og opp i høyden, ettersom temperaturen øker, snødekket minker og vekstsesongen blir lengre. Også sykdommer som spres gjennom fremmede arter kan gjøre sitt inntog i Norge.

Global oppvarming vil også føre til økt utbredelse av eksisterende og nye smittsomme sykdommer i verden. Slike sykdommer kan ramme nordmenn på utenlandsreise, og den reisende kan ta med seg smitten hjem til Norge. En ny rapport viser at klimaendringene kan øke risikoen for pandemier.65

3.6.3 Mattrygghet og drikkevannskvalitet påvirkes

Mat som omsettes i Norge, og drikkevann fra norske vannforsyningssystemer, er i all hovedsak helsemessig trygg. Klimaendringer kan imidlertid utfordre dette. Temperaturøkning og mer nedbør kan føre til at uønskede mikroorganismer trives bedre i matvarene. Det er for eksempel forventet økt vekst av giftproduserende muggsopper i fôr og mat som kan forårsake akutt forgiftning eller langvarige negative helseeffekter hos mennesker og dyr. Et varmere og fuktigere klima kan også føre til økt frigjøring av miljøgifter fra deponier som kan ende opp i maten vi spiser.

Økt temperatur, kraftig regn og flom kan påvirke drikkevannskvaliteten og øke risiko for vannbårne infeksjoner og utfordre kapasiteten i vannrenseanleggene. Flom og skred kan føre til ødeleggelser av vannledningsnettet og dermed brudd i vannforsyningen. Tørkeperioder kan medføre knapphet på vann. I tillegg kan oppblomstring av blågrønnalger, som produserer giftstoffer, bli en mulig konsekvens av temperaturøkning i overflatevann.

3.6.4 Økt risiko for allergi og astma

Økt temperatur vil også kunne medføre forverret luftforurensning ved å øke mengden små partikler og gi økte nivåer av bakkenært ozon. Dette kan medføre helseeffekter som nedsatt lungefunksjon, flere tilfeller av bronkitt og astma, økt risiko for luftveisinfeksjoner og økt dødelighet fra lunge og hjerte-/karsykdommer.

Økt temperatur vil endre vekstvilkår for trær og planter som produserer pollen. Det kan forsterke og forlenge pollensesongen og utvide områdene hvor pollen gir helseplager. Nye planter med sterkt allergifremkallende pollen, som beiskambrosia, kan få fotfeste i Norge. Det vil forsterke plagene for de som allerede har allergi og kan føre til at flere utvikler allergi.

3.6.5 Klimaendringene påvirker psykisk helse

Klimaendringene kan for mange, og spesielt unge, være en kilde til bekymring og påvirke den psykiske helsen. Globalt ser man økt forekomst av posttraumatiske stresslidelser, depresjon og angst i etterkant av klimarelaterte katastrofer grunnet ekstremvær som storm, hetebølger, tørke og skogbranner.

3.7 Bygninger og infrastruktur

Klimaendringene gjør at bygninger og infrastruktur må tåle større påkjenninger. Det ventes blant annet en økning i intense nedbørhendelser, flom og skred. Klimaendringene gjør at noen allerede utsatte områder blir mer utsatt, og at noen områder som til nå har blitt vurdert som trygge, i større grad blir eksponert for slike hendelser. Blant annet viser Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med klimatilpasning av bebyggelse og infrastruktur at 116 000 av dagens bygninger i 2090 kan komme til å ligge i områder med fare for 200-års stormflo. Dette er 60 prosent flere enn de som er utsatt for 200-års stormflo i dag.

3.7.1 Økt belastning på bygninger

Flom og overvann øker faren for vanninntrengning i bygninger. Mange tettsteder har allerede i dag store utfordringer med håndtering av overvann, og intens nedbør forårsaker hvert år store vannskader på bygninger i Norge.

Økt og mer intens nedbør vil også føre til økte fuktproblemer. Risiko for råte i trekonstruksjoner avhenger i stor grad av lokale vær- og klimaforhold, og med klimaendringene vil flere deler av landet bli eksponert for dette. Muggvekst i bygninger utgjør en helserisiko, da det kan bidra til å forverre eller utvikle allergier og andre luftveisplager.

Boks 3.9 Styrtregn og overvann i Fredrikstad

I september 2019 falt et kraftig styrtregn over deler av Fredrikstad. Ved en målestasjon i kommunen ble det registrert 50 millimeter regn på to timer. Regnet overbelastet ledningsnettet, førte til oversvømmelser i rundt 250 kjellere og ble for forsikringsselskapene den dyreste værhendelsen i landet i 2019 – med forsikringsutbetalinger på flere hundre millioner kroner. Analyser viser at klimaendringene vil føre til hyppigere og mer intense episoder med styrtregn i Norge.

Forstørr bilde

Styrtregnet i Fredrikstad i 2019 førte til oversvømte gater og kjellere.

Foto: Merete Aarøy.

3.7.2 Økt belastning på transportinfrastruktur

Det er særlig den økte korttidsnedbøren og flere flom- og skredhendelser som vil gi problemer for veg og jernbane. Mange vannrelaterte hendelser har de siste årene påført veger og jernbane store ødeleggelser og økonomiske kostnader flere steder i landet. Økt sannsynlighet for ulike typer skred og steinsprang kan påvirke trafikksikkerheten og føre til hyppigere forstyrrelser i trafikken. Økte stormflonivåer som følge av stigende havnivå kan medføre det samme. Også maritim infrastruktur påvirkes av et stigende havnivå, havforsuring og generelt tøffere klimatiske forhold. I hovedsak vil klimaendringene føre til økt belastning og slitasje på slik infrastruktur.

Havnivåstigning er en viktig problemstilling for mange flyplasser. Mange flyplasser ligger få meter over havet, og mange rullebaner ligger på fyllinger i sjøen. Økt nedbør vil stille høyere krav til drenering av rullebanene. Mer vann og økt avrenning kan også skape utfordringer med å samle kjemikalier som brukes i avising av flyene.

3.7.3 Utfordringer med vann- og avløpshåndtering

Anlegg for vann og avløp er kritisk infrastruktur, og mange steder er det stort behov for vedlikehold og oppgradering av ledningsnett og avløpsrenseanlegg. Økt nedbør, og særlig intense nedbørsepisoder, vil føre til stor belastning på vann- og avløpsnettet og dermed forsterke utfordringene.

Sprengt kapasitet på ledningsnettet for avløp kan føre til at urenset avløpsvann lekker ut i elver, innsjøer eller hav. Overbelastning av avløpsrenseanlegg vil gjøre det vanskelig å rense avløpsvannet effektivt, noe som kan få konsekvenser for helse og miljø. Ved kraftig nedbør og flomsituasjoner vil drikkevannet kunne bli utsatt for forurensning ved at ledninger og kummer kan bli satt under vann, og forurenset vann kan trenge inn i vannforsyningssystemet. Byer og tettsteder er særlig sårbare dersom det blir vannmangel eller drikkevannet blir forurenset.

3.7.4 Konsekvenser for kraftforsyning

NVE har vurdert hvor sårbar kraftinfrastrukturen er i lys av klimaendringene. NVE vurderer at klimaendringer i enda større grad enn før vil påvirke kraftinfrastruktur blant annet i form av større flommer som gir økt belastning på damanlegg, fare for mer ising på kraftlinjer og fare for stormskader.66 Allerede i dag er klima- og værforhold årsak til de fleste feil og avbrudd i distribusjonsnettet, for eksempel ved at trær faller over strømledninger. Klimaendringene kan også innebære at potensialet for vannkraftproduksjon i Norge øker som følge av mer nedbør.

3.7.5 Rask oppvarming påvirker bygninger og infrastruktur på Svalbard

På Svalbard er oppvarmingen enda sterkere enn for Fastlands-Norge. Flom og tining av permafrost påvirker bygningsmassen. Når temperaturen i permafrosten øker, vil det føre til dårligere bæreevne, økning i setningsskader og utfordringer med erosjon. Endrede snø- og skredforhold har økt risikoen for skredutsatt bebyggelse i Longyearbyen. Flere hus har blitt ødelagt av skred, og liv har gått tapt. Den økte faren for snøskred har ført til at flere hus i Longyearbyen har måttet rives.

Overvannshåndtering er en annen viktig utfordring på Svalbard. Permafrost og isdekke gjør at selv moderate regnmengder vil kunne gi betydelig avrenning. Dårlig utbygde og tidvis isfylte kulverter og stikkledninger kan gi utfordringer i form av stengte veger, problemer for flytrafikken og nedising av infrastruktur. Tining av permafrost skaper allerede utfordringer for Svalbard lufthavn med utvasking og endret masseoppbygging under rullebanen.

3.8 Kulturarv

Ifølge FNs klimapanel utgjør klimaendringene en alvorlig trussel mot både den materielle og den immaterielle kulturarven.

3.8.1 Klimaendringene skaper utfordringer med å bevare kulturmiljø

Kulturmiljø omfatter alle spor etter menneskers liv og virke i vårt fysiske miljø, inkludert steder som kan fortelle om historiske hendelser, tro og tradisjon. Begrepet «kulturmiljø» brukes som et samlebegrep for kulturminner, kulturmiljøer og landskap.

I likhet med bygninger generelt og annen fysisk infrastruktur, er kulturmiljø utsatt for skader fra hendelser slik som flom, skred, hetebølger, tørke og stormflo og gjennom saktegående prosesser som følge av økt temperatur, høyere luftfuktighet og mer nedbør. Alle materialer brytes ned over tid, og for de aller fleste materialer går nedbrytingen raskere i et varmere og fuktigere klima.

Den tekniske tilstanden til et kulturmiljø har mye å si for hvor sårbart det er for klimarelaterte belastninger. En godt vedlikeholdt bygning vil stå bedre rustet mot klimarelaterte påkjenninger enn en som mangler vedlikehold. Kulturmiljø under vann, i nordområdene og i høyfjellet er særlig utsatt. Et mildere klima gjør trebygninger, som utgjør en stor andel av den fredete bygningsmassen i Norge, utsatt for råte, sopp og insekter som skader treverk.

Stigende havnivå, økte stormflonivå og kraftigere kysterosjon vil skape utfordringer for kulturmiljø langs kysten og under vann. Lengre vekstsesong bidrar til at kulturlandskap gror raskere igjen. Klimaendringene vil også øke risikoen for kjemisk nedbrytning av stein og metaller, og mekanisk nedbrytning på grunn av hyppigere fryse- og tineprosesser. Det vil få følger for blant annet ruiner og arkeologiske kulturminner som blant annet forvitring av bergkunst.

3.8.2 Kulturarven på Svalbard og i høyfjellet er allerede påvirket av klimaendringer

I arktiske områder og i høyfjellet har klimaendringene allerede synlige og kritiske konsekvenser for kulturarven. På Svalbard bidrar den raske oppvarmingen til tinende permafrost, høyere temperatur og mindre is i fjordene. Det gir råteskader, kysterosjon og endrede grunnforhold.

Når isbreer i høyfjellet tiner og trekker seg tilbake, avsløres arkeologiske kulturminner som har vært godt bevart i isen. Slike funn gir ny kunnskap, men er sårbare og vil raskt brytes ned og forsvinne om de blir liggende i friluft.

Boks 3.10 Brearkeologi

På grunn av klimaendringene smelter et stort antall historiske gjenstander frem fra isbreer og fonner. Disse gir kunnskap om menneskers bruk av fjellområdene i tidligere tider. Det er funnet sko, kjortel, ski, piler og annet transport- og jaktutstyr. De eldste funnene som er gjort i Norge er ca. 6000 år gamle.

Funnene er svært sårbare. Så fort de smelter fram fra isen starter nedbrytningsprosessene, og de vil forsvinne hvis de ikke blir samlet inn, dokumentert og konservert.

Innlandet fylkeskommune har siden 2011 hatt et brearkeologisk sikringsprogram i samarbeid med Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Programmet arbeider med innsamling, sikring og formidling av gjenstandene. Programmet er delfinansiert av Klima- og miljødepartementet. Flere av gjenstandene er utstilt hos Norsk fjellsenter i Lom.

Forstørr bilde

Funn av 1300 år gammel ski i Reinheimen nasjonalpark i 2021.

Foto: Espen Finstad, Innlandet fylkeskommune.

3.8.3 Rammene for kulturutøvelse endres

FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (Unesco) definerer immateriell kulturarv som praksis, fremstillinger, uttrykk, kunnskap, ferdigheter – og tilhørende instrumenter, gjenstander, kulturgjenstander og kulturelle rom – som samfunn, grupper og enkeltpersoner anerkjenner som en del av sin kulturarv.

Det er en sterk kobling mellom den materielle og den immaterielle kulturarven. Når klimaendringene påvirker og endrer rammene for utøvelse av tradisjonell kultur, påvirkes også praksis, fremstillinger, uttrykk, kunnskap og ferdigheter knyttet til dette. Det gjelder for all kulturutøvelse, men blir særlig tydelig for den samiske tradisjonelle kulturutøvelsen.

3.9 Samisk kultur og samfunnsliv

Tette koblinger mellom natur, kultur og næringsvei gjør samisk samfunnsliv utsatt for klimaendringene på flere måter. Den samiske befolkningen i Norge bor spredt i hele landet. I Norge strekker Sápmi – Sameland – seg fra Finnmark til nordlige deler av Innlandet. For tradisjonelle, naturbaserte næringsaktiviteter slik som reindrift, jordbruk, marine næringer, fiskeri og utmarksnæringer, vil klimaendringene være med på å endre betingelsene for virksomheten. Disse næringene er viktige for sysselsetting og bosetting, men de er også viktige bærere av immateriell kulturarv som språk og kultur. Når klimaendringene påvirker og endrer rammene for utøvelse av tradisjonell samisk kultur, påvirkes også praksis, fremstillinger, uttrykk, kunnskap og ferdigheter knyttet til dette.

3.9.1 Reindriften merker klimaendringene

Reindriften er en viktig kulturbærer. Næringen er liten i norsk målestokk, men viktig i samisk og lokal sammenheng. Reindrift er basert på at reinen beiter i utmark hele året. Fordi naturforholdene og reinens behov varierer gjennom året, flytter reinen mellom ulike beiteområder. Konsekvenser av klimaendringene medfører at reinen flyttes på andre måter og til andre tider enn tidligere, da for eksempel elver og vann i enkelte områder islegges senere enn før. Endringer i temperatur og nedbør medfører også ising og utilgjengelige beiter, og kan også gi behov for endringer i bruken av beiteområder.

Klimaendringene påvirker allerede reindriften og er ventet å gjøre dette i stadig større grad frem mot 2100. Beitekrisene vinteren og våren 2020 og i 2022 har gitt innsikt i hvilke konsekvenser klimaendringene kan ha for næringen. Under beitekrisen i 2020 var 75 prosent av landets reindrift rammet av store snømengder og låste beiter. Låste beiter oppstår når temperaturene svinger, og det veksler mellom snø og regn. Dette kan gjøre at det dannes islag som gjør beitet utilgjengelig.

Det er også økt fare for at parasitter flytter seg lengre nord som følge av temperaturøkning. Økt mengde innsekter kan utsette reinflokkene for mer stress og sykdom. I tillegg opplever reindriften et stort press på beitearealer. Klimaendringene gjør at behovet for fleksibilitet i beitebruk og flyttemønstre blir større, og det gjør at reindriften i større grad får utfordringer ved inngrep i beiteområdene.

Endringer i klimaet vil også øke risikoen for ulykker i utøvingen av reindriften. Innsjøer og elver som tidligere har vært trygge å passere, er ikke lenger like sikre. Tilsvarende er enkelte områder blitt mer skredutsatt.

Forstørr bilde

Fôring av rein i Ildgruben reinbeitedistrikt i Nordland under beitekrisen i 2022.

Foto: Landbruks- og matdepartementet.

3.9.2 Urfolks kunnskap

Klimaendringene oppleves spesielt sterkt i Arktis, og mange samer har en kultur og levemåte som er spesielt tilpasset et arktisk klima. De tette koblingene mellom mennesker og natur gjør at den samiske befolkningen har unike måter å observere og forholde seg til forandringer i miljøet. Viktig kunnskap om tradisjonell og bærekraftig bruk av natur holdes i live gjennom praksis og overføres mellom generasjoner.

Klimaendringene fører til at det materielle grunnlaget for kulturutøvelsen endres. Det påvirker praksiser slik at kunnskap som har vært overført mellom generasjoner kan gå tapt. FNs klimapanel understreker verdien av urbefolkningers kunnskap, blant annet for å forstå og evaluere tilpasninger til klima og å redusere risiko som følger av et klima i endring.

3.10 Internasjonale forhold

Nesten halvparten av verdens befolkning lever i områder eller på en måte som gjør dem svært sårbare for klimaendringer. FNs klimapanel viser at større og flere ekstremhendelser allerede har eksponert millioner av mennesker for akutt matusikkerhet og redusert vannsikkerhet. Produktiviteten i jordbruket og i fiskeri og akvakultur har blitt svekket. Rundt halvparten av verdens befolkning opplever alvorlig vannmangel deler av året. I alle verdensdeler har hetebølger resultert i helseproblemer og dødsfall. Forekomsten av smittsomme sykdommer og psykiske helseutfordringer har økt, og stadig flere mennesker drives på flukt. Det er de fattigste og mest sårbare menneskene som rammes hardest av klimaendringer. Behovene for tilpasningstiltak er økende. Mange land og lokalsamfunn opplever også tap og skade som følge av klimaendringer allerede i dag.

3.10.1 Sårbarhet er ujevnt fordelt

Sårbarhet i møte med klimaendringene er ujevnt fordelt, og forverres av ulikhet og marginalisering knyttet til kjønn, etnisitet, inntektsnivå eller kombinasjoner av disse, spesielt for mange urfolk. For eksempel vil klimaendringenes påvirkning på matsystemet kunne få konsekvenser for hele befolkninger, men noen grupper er mer sårbare enn andre. Kvinner, eldre og barn fra lavinntektsfamilier, urbefolkning, minoriteter, småskala produsenter og folk som lever i såkalte høyrisiko-regioner opplever oftere feilernæring, tap av levebrød og økende kostnader enn andre. Observert dødelighet som følge av flom og tørke, er også mye større i områder der befolkningen er særlig sårbar grunnet historiske, politiske og sosioøkonomiske forskjeller.

FNs klimapanel viser til at klimaendringene påvirker de som er mest sårbare hardest. Ofte er dette i de mest sårbare regionene i verden: Øst-, Sentral-, og Vest-Afrika, Sør-Asia, Mellom-Amerika, Karibia og øystater vest i Stillehavet.

Klimaendringene vil forverre levekårene for verdens fattige, blant annet gjennom reduksjon eller tap av jordbruksavlinger, negative konsekvenser for helse og matsikkerhet, ødeleggelse av hjem, og tapte inntekter – spesielt i jordbruket.

3.10.2 Klimaendringene er en trussel mot fred og stabilitet

Klimaendringene er i økende grad anerkjent som en alvorlig risiko for fred og stabilitet i verden. Først og fremst ser man konsekvenser av klimaendringer som enfaktor som vil kunne forsterke og forverre underliggende årsaker til konflikt. Klimaendringene kan dermed forandre det sikkerhetspolitiske landskapet det norske forsvaret er i og oppdrag Forsvaret skal løse.

Spesielt alvorlig er betydningen klimaendringer kan ha for sikkerhet og stabilitet i det globale sør, hvor sårbare stater kan oppleve store negative konsekvenser av klimaendringene. Klimaendringene ventes å føre til knapphet på ressurser som vann og dyrkbar mark, avlinger vil i større grad feile, og forskning viser fare for at det kan bli flere konflikter om knappe ressurser.

Også i nordområdene gir klimaendringene sikkerhetsmessige utfordringer. Oppvarmingen fører blant annet til at isen trekker seg tilbake, slik at det blir lettere for både kommersielle, sivile og militære aktører å operere i Arktis. I nordområdene må man ta høyde for at klimaendringene skaper økt aktivitet, nye utfordringer og ny risiko. Økt trafikk over større områder i nordområdene vil medføre at Forsvaret får et større operasjonsområde. Dette kan for eksempel føre til lengre forsyningslinjer og et utvidet logistikkbehov for Kystvakten. Rapporten «Climate Change and Security in the Arctic», produsert av the Center for Climate and Security, viser at sikkerhetsrisikoen knyttet til et varmere Arktis må legges på toppen av allerede tiltakende spenninger som ventes i nordområdene det neste tiåret.67

3.10.3 Klimaendringene kan påvirke migrasjonsmønstre

Værhendelser og klimatiske forhold kan både være direkte drivere bak migrasjon, for eksempel ved hendelser som ødelegger hjem, og indirekte drivere, for eksempel gjennom tap av inntekt eller mangel på mat som følge av avlingssvikt. Hvorvidt noen migrerer er sterkt påvirket av økonomiske, sosiale, politiske og demografiske prosesser.

Svært få studier har forsøkt å lage systematiske framskrivninger av regional eller global migrasjon i et klima i endring. Framtidige migrasjonsmønstre vil avhenge ikke bare av de fysiske virkningene av klimaendringer, men også av andre forhold slik som politikk- og samfunnsutvikling. Sammenhengen mellom klimaendringer og migrasjon vil variere mellom regioner og over tid. Klimarelatert migrasjon avhenger av hva slags klimarisiko mennesker er utsatt for, sårbarheten deres, og både deres egen og myndighetenes evne til å tilpasse seg og håndtere risikoen.

Endringer i migrasjonsmønstre og -omfang i andre deler av verden kan påvirke migrasjon til Norge, men det er begrenset kunnskap om mulige konsekvenser for Norge av klimarelatert migrasjon. Selv om flukt på grunn av klimaendringer ikke er omfattet av FNs flyktningkonvensjon, kan likevel sekundære effekter av klimaendringene, som krig og politisk ustabilitet, utløse behov for beskyttelse og på den måten ha konsekvenser for Norge.