Meld. St. 4 (2023–2024)

Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2022–2023

Til innholdsfortegnelse

16 Utenriksdepartementet

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodningsvedtak under Utenriksdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2022–2023, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 186 S (2022–2023) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Tabell 16.1 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Rapportering avsluttes (Ja/Nei)

2022–2023

468

Norges rolle i det internasjonale arbeidet for å identifisere, etterforske og straffeforfølge krigsforbrytelser i Ukraina

Ja

2022–2023

539

Eksportkontroll og kunnskapsoverføring

Nei

16.1 Stortingssesjonen 2022–2023

Norges rolle i det internasjonale arbeidet for å identifisere, etterforske og straffeforfølge krigsforbrytelser i Ukraina

Vedtak nr. 468, 19. januar 2023

«Stortinget ber regjeringen ta en ledende rolle i det internasjonale arbeidet for å identifisere, etterforske og straffeforfølge krigsforbrytelser i Ukraina, for eksempel gjennom økte bevilgninger til Den internasjonale straffedomstolen, Den internasjonale domstolen og Den internasjonale kommisjonen for savnede personer samt til frivillige organisasjoner som bidrar til dokumentasjon av krigsforbrytelser.»

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av et representantforslag om en langsiktig og forpliktende plan for støtte til Ukraina, jf. Dokument 8:20 S (2022–2023) og Innst. 134 S (2022–2023). Regjeringen har innenfor Nansen-programmet for Ukraina (kap. 159, post 73) satt av midler til å støtte organisasjoner som arbeider for å identifisere, dokumentere, etterforske og straffeforfølge mulige krigsforbrytelser.

Norge intervenerer i saken Ukraina har anlagt mot Russland for Den internasjonale domstolen om folkemordkonvensjonen som påstått grunnlag for Russlands angrep på Ukraina. Norge intervenerer også i saken Ukraina har anlagt mot Russland for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som gjelder Russlands militære operasjoner i Ukraina siden 24. februar 2022. Videre ble Norge i januar 2023 medlem av kjernegruppen av land som er for rettsforfølgelse av de ansvarlige for Russlands aggresjon.

I mars 2022 henviste Norge, sammen med et 40-talls andre land, situasjonen i Ukraina til Den internasjonale straffedomstols (ICCs) hovedanklager. Dette gjorde at ICC raskt kunne sette i gang etterforskning av krigsforbrytelser og mulige forbrytelser mot menneskeheten begått i forbindelse med krigen i Ukraina. Ingen har immunitet overfor ICC. Det betyr at i prinsippet kan denne etterforskningen lede til straffeforfølgning av det russiske lederskapet etter Roma-vedtektenes bestemmelser om kommandoansvar. 17. mars utstedte ICC også arrestordre mot president Vladimir Putin og «barneombud» Maria Lvova-Belova for bortføring av barn (en krigsforbrytelse). Norge støtter ICCs arbeid, blant annet gjennom sekonderinger av to etterforskere fra Kripos.

30. mars 2023 utløste 45 medlemsstater i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), etter konsultasjoner med Ukraina, OSSEs Moskva-mekanisme på tema tvungen fordrivelse eller deportasjon av barn fra krigsteatret i Ukraina til ukrainsk territorium midlertidig okkupert av Russland eller til Den russiske føderasjon. Cecilie Hellestveit ble valgt av Ukraina og de øvrige statene som en av mekanismens tre internasjonale eksperter, sammen med professor Veronika Bilkováog Elina Steinerte. Ekspertgruppen avleverte og presenterte rapporten for OSSEs permanente råd i Wien 4. mai 2023.

Norge støtter dokumentasjon og opplæring av ukrainske påtalemyndigheter og politi gjennom norske organisasjoner med særlig kompetanse på feltet. Norge vil støtte Europarådets nye handlingsplan for rettsstat, demokrati og menneskerettigheter. Støtte til FNs overvåking av menneskerettighetene (UN Human Rights Monitoring Mission) blir videreført. Støtte til EUs innsats for å bistå ukrainsk politi og påtalemyndighet (EU Advisory Mission) vurderes også. Utenriksdepartementet vil arbeide videre med støtte til ansvarliggjøring innenfor Nansen-programmet. Departementet anser med dette at vedtaket er fulgt opp.

Eksportkontroll og kunnskapsoverføring

Vedtak nr. 539, 23. mars 2023

«Stortinget ber regjeringen snarest gjennomføre nødvendige endringer i eksportkontrollforskriften, slik at man får mer målrettet kontroll av kunnskap med militære anvendelser som overføres til utenlandske borgere og virksomheter.»

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av et representantforslag om styrking av rikets sikkerhet og kontraetterretning, jf. Dokument 8:51 S (2022–2023) og Innst. 231 S (2022–2023). Utenriksdepartementet sendte forslag til endringer i eksportkontrollforskriften på høring våren 2022 og mottok mange substansielle innspill i høringsrunden. Høringen viser at det er behov for ytterligere vurderinger i samråd med utdannings- og forskningsinstitusjoner som berøres. I lys av høringssvarene vurderer departementet hvordan forskriftsendringen på best mulig måte kan gjennomføres. Dette arbeidet pågår. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte. Inntil videre fortsetter departementet å saksbehandle iht. gjeldende regelverk samt veilede bedrifter og akademiske institusjoner. I juni 2023 besluttet regjeringen å opprette en etat for eksportkontroll og sanksjoner underlagt Utenriksdepartementet. Etaten skal opprettes så snart som mulig. Etableringen av etaten vil sikre styrket kapasitet til saksbehandling og veiledning av kunnskapssektoren som berøres av eksportkontrollregelverket.

Til forsiden