3 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2015–2016
3.1 Arbeids- og sosialdepartementet
Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 17, 3. desember 2015
«Gjennomgå særordninger for flyktninger og asylsøkere i folketrygden og sørge for at det stilles aktivitets- og opptjeningskrav til disse der det er naturlig, med sikte på at dette fremmes for Stortinget så raskt som mulig.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2015–2016), Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016) om Statsbudsjettet 2016.
Det vises til Prop. 1 S (2017–2018) for Arbeids- og sosialdepartementet, s. 107. Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 85. L (2016–2017).
Arbeids- og sosialkomiteen har ikke kommentert oppfølgingen i Innst. 15 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 564, 5. april 2016
«Stortinget ber regjeringen sette ned en bredt sammensatt ekspertgruppe som skal gå igjennom dagens varslingsregler og komme med forslag til hvordan varslervernet kan styrkes.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Hadia Tajik, Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørndal, Lise Christoffersen og Rigmor Aaserud om behovet for et sterkere vern av varslere, jf. Dokument 8:30 S (2015–2016) og Innst. 205 S (2015–2016).
Det vises til Prop. 1 S (2016–2017) for Arbeids- og sosialdepartementet, s. 217 og Prop. 1 S (2017–2018) for Arbeids- og sosialdepartementet, s. 216. Regjeringen har i 2016 oppnevnt et offentlig utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av varslingsreglene i arbeidsmiljøloven. Varslingsutvalget skal vurdere om det er behov for å foreslå lovendringer og/eller andre tiltak som kan styrke varslervernet i norsk arbeidsliv. Utvalget skal fullføre sitt arbeid innen 1. mars 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter en vurdering av utvalgets innstilling.
Arbeids- og sosialkomiteen har ikke kommentert oppfølgingen i Innst. 15 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 565, 5. april 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt vilkårene «forsvarlig varsling» og «kritikkverdige forhold» skaper en for høy terskel for varsling.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Hadia Tajik, Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørndal, Lise Christoffersen og Rigmor Aaserud om behovet for et sterkere vern av varslere, jf. Dokument 8:30 S (2015–2016) og Innst. 205 S (2015–2016).
Det vises til Prop. 1 S (2016–2017) for Arbeids- og sosialdepartementet, s. 217 og Prop. 1 S (2017–2018) for Arbeids- og sosialdepartementet, s. 216. Regjeringen har i 2016 oppnevnt et offentlig utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av varslingsreglene i arbeidsmiljøloven, og i den sammenheng særlig vurdere om «kritikkverdige forhold» og «forsvarlig fremgangsmåte» i arbeidsmiljøloven § 2-4 er hensiktsmessige begreper og avgrensninger. Varslingsutvalget skal vurdere om det er behov for å foreslå lovendringer og/eller andre tiltak som kan styrke varslervernet i norsk arbeidsliv. Utvalget skal fullføre sitt arbeid innen 1. mars 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter en vurdering av utvalgets innstilling.
Arbeids- og sosialkomiteen har ikke kommentert oppfølgingen i Innst. 15 S (2017–2018).»
3.2 Barne- og likestillingsdepartementet
Vedtak nr. 740, 31. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå bruken av tvang når det gjelder barn innenfor barnevernet og fosterhjemsomsorgen.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – fosterhjem til barns beste, jf. Innst. 318 S (2015–2016).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet på side 85. Det opplyses om at departementet har gitt Bufdir i oppdrag å utarbeide og sette i verk en plan for oppfølging av vedtaket. Bufdir vil sammenstille kunnskap, med fokus på fosterhjem, og gi faglige anbefalinger. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om denne oppfølgingen. På side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) legger flertallet i Familie- og kulturkomiteen til grunn at departementet følger opp vedtaket videre.»
Vedtak nr. 741, 31. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen sikre at barn som har begått overgrep, barn med traumer eller barn som har vært utsatt for overgrep, følges opp.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – Fosterhjem til barns beste, jf. Innst. 318 S (2015–2016).
I Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet på side 47 fremgår det at vedtaket følges opp ved å fortsette det langsiktige arbeidet mot vold, som blant annet er forankret i Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021). De viktigste satsingsområdene i opptrappingsplanen er forebyggende arbeid, kompetanseheving i ulike etater og institusjoner og oppfølging av voldsutsatte og unge overgripere.
Opptrappingsplanen inneholder flere tiltak som skal styrke helsetjenestetilbudet til barn og unge som er utsatt for vold eller overgrep. Blant annet skal forløp for voldsutsatte og voldsutøvere bli utredet. I tillegg skal de regionale helseforetakene etablere et nasjonalt klinisk nettverk for behandling av barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd. Alternativ til vold (ATV) styrker sitt behandlingstilbud til barn som er utsatt for vold i familien (se omtale av vedtak nr. 618 av 25. april 2017). I tillegg viderefører regjeringen driftstilskuddet til Stine Sofie Senteret, som er et nasjonalt senter for voldsutsatte barn og deres trygge omsorgspersoner og søsken.
Justis- og beredskapsdepartementet skal videre utrede om avhør av barn og unge under 16 år som er mistenkt for seksuelle overgrep, skal gjennomføres ved Statens barnehus.
På side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) legger flertallet i Familie- og kulturkomiteen til grunn at departementet følger opp vedtaket videre.
Departementet vil orientere Stortinget på egnet måte.»
Vedtak nr. 744, 31. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen se på tiltak som kan gjøres for hvordan adopterte barn kan få best mulig oppfølging for å sikre en god oppvekst.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – Fosterhjem til barnets beste, jf. Innst. 318 S (2015–2016).
Vedtaket ses i sammenheng med andre anmodningsvedtak om adopsjon, se omtale under vedtak nr. 789, 7. juni 2017.»
Vedtak nr. 745, 31. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere om også pålagte tiltak kan settes inn uten samtykke under svangerskap for å sørge for tidlig hjelp og forebygge omsorgssvikt for nyfødte.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – fosterhjem til barns beste, jf. Innst. 318 S (2015–2016).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt på side 89 i Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet. Der vises det til behandlingen av Prop 73. L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform) der Stortinget sluttet seg til forslaget om å gi kommunen plikt til å gi opplysninger til barnevernet når gravide rusmiddelavhengige blir holdt tilbake i rusinstitusjon, jf. Innst. 354 S (2016–2017). Det opplyses videre om at departementet vil sette i gang en utredning som skal identifisere risikogrupper og vurdere hvilke tiltak som kan settes i verk overfor gravide. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om denne oppfølgingen. På side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) legger flertallet i Familie- og kulturkomiteen til grunn at departementet følger opp vedtaket videre.»
Vedtak nr. 811, 8. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med gjennomgangen av barnevernloven vurdere begrensninger i, eller utsettelse av, pårørendes innsynsrett i journal og partenes innsynsrett i dokumenter i barnevernssaker når det er til barnets beste.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av et representantforslag om tiltak for å hindre at taushetsplikt og regelverk står i veien for et godt tilbud til volds- og overgrepsutsatte barn, jf. Dok 8:52 S (2015–2016) og Innst. 337 S (2015–2016).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt på side 92 i Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet. I NOU 2016:16 Ny barnevernslov ble det foreslått en ny regel om retten til dokumentinnsyn. Departementet vil følge opp anmodningsvedtaket i arbeidet med oppfølging av NOU 2016:16. På side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) legger flertallet i Familie- og kulturkomiteen til grunn at departementet følger opp vedtaket videre.
Departementet vil orientere Stortinget på egnet måte om oppfølgingen.»
Vedtak nr. 832, 9. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen iverksette en levekårskartlegging om flerlingfamilier, enslige med flere barn i småbarnsalder, familier med barn som har alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser, familier som har alvorlig sykdom hos foreldrene, og andre med spesielle omsorgsbehov.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er et representantforslag om nye tiltak for å sikre hjelp og støtte til familier med flerlinger, jf. Dokument 8:39 S (2015–2016) og Innst. 368 S (2015–2016).
I Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet fremgår det på side 36 at Arbeids- og velferdsdirektoratet har fått i oppdrag å gjennomføre levekårskartlegging innenfor rammene av statistikken direktoratet har tilgjengelig. På side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) legger flertallet i Familie- og kulturkomiteen til grunn at departementet følger opp vedtaket videre.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har nå gjennomført kartleggingen og har skrevet tre selvstendige notater om hhv. flerlingfamilier, familier med barn eller foreldre som har alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser og om enslige forsørgere med flere barn. Notatet om flerlingfamilier er mest omfattende, da denne gruppen var grunnlaget for representantforslaget.
Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere orientering på egnet måte.»
Vedtak nr. 890, 13. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere å fremme forslag til lov om åpenhet om produksjonssteder og etikkinformasjon om vareproduksjon til forbrukere og organisasjoner.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort på grunnlag av et representantforslag om opprettelse av lov om etikkinformasjon, jf. Dokument 8:58 S (2015–2016) og Innst. 384 S (2015–2016).
I Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet fremgår det på side 113 at departementet har gitt advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig i oppdrag å utrede om nasjonalt regelverk eller Norges internasjonale forpliktelser er til hinder for eller vil kreve bestemte tilpasninger i en lov om etikkinformasjon. Utredningen, som var ferdig 1. juli 2017, konkluderer med at nasjonalt regelverk eller internasjonale forpliktelser ikke er til hinder for en lov om etikkinformasjon. På side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) legger flertallet i Familie- og kulturkomiteen til grunn at departementet følger opp vedtaket videre.
I forbindelse med behandling av Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet, fattet Stortinget også følgende vedtak, jf. Innst. 14 S (2017–2018):
«Stortinget ber regjeringen om å nedsette et utvalg med bred representasjon som skal utrede en eventuell lov om etikkinformasjon, dens virkeområde, hva loven skal omfatte og hvem den skal gjelde for. Utvalget bør i tillegg vurdere hvordan en lov om etikkinformasjon kan sikre forbrukernes og organisasjoners rett til informasjon utover lover og andre verktøy som finnes i dag.»
Regjeringen har besluttet at det skal oppnevnes et utvalg som skal utrede en lov om etikkinformasjon. Hvis utvalget mener lovregulering er mulig og hensiktsmessig, skal utvalget foreslå virkeområde, hva loven skal gjelde for og hvem den skal gjelde for. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om oppfølging av vedtakene på egnet måte.»
3.3 Finansdepartementet
Vedtak nr. 634, 28. april 2016
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte legge fram en sak for Stortinget hvor det foreslås endringer og presiseringer i gjeldende regelverk som sikrer at offentlige midler som går til å kjøpe tjenester fra private eller ideelle virksomheter, går til kostnadseffektiv tjenesteproduksjon av høy kvalitet, samt forslag til hvordan man kan hindre uønsket skattetilpasning i selskap som i all hovedsak er finansiert av offentlige midler.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort ved behandlingen av dokument 8:128 S (2014–2015) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Kirsti Bergstø og Snorre Serigstad Valen om profitt i offentlig finansierte velferdstjenester.
Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 1 S (2017–2018) Statsbudsjett 2018, se punkt 8.2 Svar på anmodningsvedtak nr. 634 (2015–2016). Finanskomiteen har tatt omtalen til orientering, jf. Innst. 2 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 761, 3. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen om at neste års gjennomgang også vurderer resultatene fra, og kost/nytte-verdiene av de ulike investeringsstrategiene, både på kort og lang sikt, og fremme eventuelle endringer i lys av disse vurderingene i forbindelse med fondsmeldingen for 2017.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 23 (2015–2016) og Innst. 326 S (2015–2016) om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2015.
Vedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond 2018. Finansdepartementet orienterte om dette i Prop. 1 S (2016–2017). Finanskomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 5 S (2016–2017). Oppfølgingen av vedtaket ble ved en inkurie ikke omtalt i Prop. 1 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 1002, 17. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen påse at midlertidig ordning for 2016 med kr 0,00 i sats for veibruksavgift for naturgass (LNG) opphører i 2017 ved snarest mulig å utarbeide grunnlag for notifisering og iverksette prosessen med ESA, slik at det 1. januar 2017 kan innføres 100 pst. veibruksavgift på LNG i kombinasjon med en overgangsordning med unntak for veibruksavgift på naturgass brukt som supplement som settes til 50 pst. som et første skritt, men nedtrapping mot 0 pst i 2025.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016 og tilhørende Innst. 400 S (2015–2016).
Vedtaket er omtalt i Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018 punkt 9.5. Ordningen må notifiseres til og godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) før den kan tre i kraft. Departementet arbeider med dette og vil iverksette ordningen så snart en eventuell aksept fra ESA foreligger. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om saken. Finanskomiteen har tatt omtalen til orientering, jf. Innst. 3 S (2017–2018) punkt 9.5.»
3.4 Helse- og omsorgsdepartementet
Vedtak nr. 437, vedtakspunkt 2, 12. januar 2016
«Stortinget ber regjeringen om å legge til rette for at helsepersonell blant beboere på mottak rekrutteres slik at kommunene kan bruke asylsøkere med helsefaglig utdanning som norsk helsepersonells medhjelper.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk, jf. Innst. 399 S (2015–2016).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Regjeringen har fulgt opp vedtaket ved at Justis- og beredskapsdepartementet 22. august 2017 sendte på høring forslag til endringer i forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften). I høringsnotatet foreslås det bl.a. en ny § 1-1 b i forskriften som på nærmere vilkår gir utvidet adgang for enkelte grupper asylsøkere til å utføre frivillig, vederlagsfritt arbeid. Høringsfrist ble satt til 13. oktober 2017. Dersom forskriftsendringer gjennomføres i tråd med høringsforslaget, vil Helse- og omsorgsdepartementet ved rundskriv informere om hvilken adgang det innenfor gjeldende rett er til å benytte asylsøkere med helsefaglig utdanning som norsk helsepersonells medhjelper.
Komiteen viser til at saken fortsatt er under behandling, og på den bakgrunn ikke kan kvitteres ut.»
Vedtak nr. 520, 1. mars 2016
«Stortinget ber regjeringen sikre en god oppfølging for dem som er dømt til særreaksjon på grunnlag av gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, for å sikre god tilbakeføring til samfunnet og forhindre at den kriminelle aktiviteten vedvarer etter at særreaksjonen er opphørt.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Prop. 122 L (2014–2015) Lov om endringer i straffeloven 2005 (Strafferettslige særreaksjoner m.m.), jf. Innst. 179 L (2015–2016).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14. Vedtaket følges opp gjennom ordinære virkemidler i tjenesten.
Komiteen har i Innst. 11 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 521, 1. mars 2016
«Stortinget ber regjeringen starte en evaluering senest tre år etter at lovendringen er trådt i kraft.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Prop. 122 L (2014–2015) Lov om endringer i straffeloven 2005 (Strafferettslige særreaksjoner m.m.), jf. Innst. 179 L (2015–2016).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14, samt Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet. Evalueringen vil etter planen starte i 2018.
Komiteen viser til at evalueringen etter planen vil starte i 2018, og vedtaket kan derfor på nåværende tidspunkt ikke anses som fulgt opp.»
Vedtak nr. 545, 17. mars 2016
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak om basestrukturen for luftambulansen i Norge.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019), jf. Innst. 206 S (2015–2016).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
De regionale helseforetakene fikk i foretaksmøtet i 2016 i oppdrag å gjennomgå basestrukturen i Norge. Helse Sør-Øst RHF ble i oppdragsdokumentet for 2017 tildelt 10 mill. kroner til prosjektering av luftambulansebase Innlandet, jf. Innst. 11 S (2016–2017).
Prosjektering av luftambulansebase Innlandet inngår som en del av den samlede gjennomgangen av basestrukturen. Arbeidet med gjennomgang av basestrukturen skal etter planen være ferdig i februar 2018, og regjeringen kommer tilbake til Stortinget med sak om basestruktur etter det.
Komiteen merker seg at de regionale helseforetakenes arbeid og at regjeringen derfor tidligst kan komme tilbake til Stortinget med sak om basestrukturen i 2018.»
Vedtak nr. 627, 28. april 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere å gi alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet tilbud om gratis langtidsvirkende prevensjon.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2015–2016) – Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst. 240 S (2015–2016).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til oppfølgingen av vedtaket når det er innhentet erfaringer knyttet til vedtak nr. 628 (2015–2016) som omhandler LAR-behandling og graviditet.
Komiteen har i Innst. 11 S (2017–2018) merket seg at regjeringen vil hente inn erfaringer med gratis langtidsvirkende prevensjonsmidler for denne gruppen etter at dette nå skal sikres gjennom oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2017. Komiteen avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.»
Vedtak nr. 628, 28. april 2016
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav til at helsetjenesten skal gi alle kvinner i reproduktiv alder som skal starte opp i LAR, grundig informasjon om LAR-behandling og graviditet. Kvinner i LAR som ønsker å få barn, må få tilbud om hjelp til nedtrapping av LAR-medikamenter, men det understrekes at det må gjøres individuelle vurderinger av konsekvensene av en eventuell nedtrapping.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2015–2016) – Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst. 240 S (2015–2016).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Vedtaket er fulgt opp i styringsdialogen med de regionale helseforetakene for 2017. Endelig rapportering fra de regionale helseforetakene vil komme i årlig melding i mars 2018.
Komiteen viser i Innst. 11 S (2017–2018) til at de nye retningslinjene for LAR-behandling ikke er ferdige før i 2018, og venter derfor med å utkvittere vedtaket til retningslinjene er på plass.»
Vedtak nr. 658, 18. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen utrede modeller og en infrastruktur for et trygt og etisk forsvarlig samarbeid mellom norske offentlige biobanker, helseregistre og industrielle aktører.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av dokument 8:24 S (2015–2016) om et løft for norske biobanker, jf. Innst. 240 S (2015–2016).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Vedtaket er fulgt opp gjennom mandatet til helsedatautvalget. Rapporten har vært på høring. Helse- og omsorgsdepartementet vil oppsummere høringsuttalelsene og ta stilling til hvordan anbefalingen fra Helsedatautvalget skal følges opp i løpet av første halvår 2018.
Komiteen har i Innst. 11 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 786, 7. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame generelt, og reklame i offentlige rom spesielt.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:26 S (2015–2016), jf. Innst. 327 S (2015–2016).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Vedtaket er fulgt opp gjennom at regjeringen har lagt fram Ungdomshelsestrategien og strategien for god psykisk helse, hvor helsefremmende og forebyggende tiltak løftes fram.
Komiteens flertall registrerer i Innst. 11 S (2017–2018) at regjeringen skal videreutvikle Folkehelseprogrammet for å imøtekomme vedtaket, men dette arbeidet vurderes som ikke ferdigstilt og komiteen kvitterer ikke ut vedtaket.»
Vedtak nr. 787, 7. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:26 S (2015–2016), jf. Innst. 327 S (2015–2016).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Vedtaket er fulgt opp gjennom at regjeringen har lagt fram ungdomshelsestrategien og strategien for god psykisk helse, hvor helsefremmende og forebyggende tiltak løftes fram.
Komiteens flertall registrerer i Innst. 11 S (2017–2018) at regjeringen skal videreutvikle Folkehelseprogrammet for å imøtekomme vedtaket, men dette arbeidet vurderes som ikke ferdigstilt og komiteen kvitterer ikke ut vedtaket.»
Vedtak nr. 839, 9. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen sikre at barn og unge får medikamentfrie behandlingstilbud når faglige anbefalinger tilsier dette.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:43 S (2015–2016), jf. Innst. 346 S (2015–2016).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Vedtaket følges opp gjennom faglig veiledning fra Helsedirektoratet, hvor medikamentfrie alternativer synliggjøres, bl.a. i håndbok for bup-feltet som er under utarbeidelse.
Komiteen har i Innst. 11 S (2017–2018) ikke merknader.»
3.5 Justis- og beredskapsdepartementet
Vedtak nr. 47, 26. november 2015
«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som bidrar til tryggere boligtransaksjoner for både kjøper og selger, herunder det varslede arbeidet om takstmenn, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 8:68 S (2014–2015) og Innst. 46 S (2015–2016).
Det opplyses i punkt 10 side 344 i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet at regjeringen ønsker å følge opp NOU 2009: 6 Tilstandsrapport ved salg av bolig ved å se nærmere på forslagene utvalget la frem, og at en oppfølging av utredningen også vil omfatte vurderinger knyttet til takstmannens rolle i boligomsetningen. Departementet arbeider med oppfølgningen av vedtaket, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 47.»
Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 18, 3. desember 2015
«Internasjonale konvensjoner er mindre tilpasset dagens situasjon enn den tid da de ble skrevet. For at både det internasjonale samfunnet og Norge skal være best mulig rustet til å håndtere store migrasjonsbølger, bes regjeringen ta et internasjonalt initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner, for at disse i bedre grad kan tilpasses vår tids flyktningsituasjon.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016). Vedtaket har bakgrunn i avtale mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre av 19. november 2015, Tiltak for å møte flyktningkrisen («asylforliket»), jf. vedlegg 2 til Innst. 136 S (2015–2016) til Dokument 8:14 S (2015–2016).
Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 363 redegjort for arbeidet.
Kommunal- og forvaltningskomiteen merket seg at «dette er en intern gjennomgang og ber regjeringen gjøre denne kjent for Stortinget på egnet måte.»
Justis- og beredskapsdepartementet arbeider nå med å finne en egnet måte å gjøre den interne gjennomgangen kjent for Stortinget i tråd med Kommunal- og forvaltningskomiteens merknad.
Ettersom regjeringen ved en inkurie ikke fremsatte sitt forslag til vedtak i formell vedtaks form, vil regjeringen ved første egnete anledning komme tilbake til Stortinget med nytt forslag til vedtak i korrekt form.»
Vedtak nr. 118, 7. desember 2015
«Stortinget ber regjeringen styrke ROSA og vurdere å gjøre det om til et permanent tiltak og sikre økonomisk forutsigbarhet for tiltaket.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, jf. Dokument 8:91 S (2014–2015) Innst. 62 S (2015–2016).
Vedtaket er under behandling og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 345 orientert om oppfølgingen av anmodningen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, hadde merknad til oppfølgingen som ikke ble vedtatt. Disse medlemmer er kritiske til at ROSA fremdeles ikke er gjort til et permanent tiltak, slik Stortinget vedtok i 2015. Flertallet mener også ROSA burde vært styrket ytterligere.»
Vedtak nr. 119, 7. desember 2015
«Stortinget ber regjeringen styrke det internasjonale samarbeidet knyttet til bekjempelse av vår tids slaveri.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, jf. Dokument 8:91 S (2014–2015) Innst. 62 S (2015–2016).
Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Handlingsplanen mot menneskehandel fastslår at Norge fortsatt skal være en pådriver for å styrke, samordne og gjennomføre det globale regelverket mot menneskehandel. Norge finansierer prosjekter i transitt- og opprinnelsesland som støtter opp under myndighetenes innsats mot menneskehandel. Norge deltar videre i flere prosjekter i regi av Nordisk Ministerråd og Østersjørådet.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 345 orientert om oppfølgingen av anmodningen. Justiskomiteen flertall har i Innst. 6 S (2017–2018) følgende merknad som ikke ble vedtatt: «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen ikke refererer til noen konkrete initiativ, og er uenige i at vedtaket er fulgt opp».
Vedtak nr. 122, 7. desember 2015
«Stortinget ber regjeringen vurdere om «slaveri og tilsvarende omstendigheter» bør tas inn som nye straffealternativ i straffeloven (1902), jf. § 224, GRETAs anbefaling».
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, jf. Dokument 8:91 S (2014–2015) Innst. 62 S (2015–2016).
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 345 orientert om at anmodningen er til behandling i departementet. Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere om det er grunnlag for en lovendring og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 122.»
Vedtak nr. 123, 7. desember 2015
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å gi mennesker, hvor det er sannsynliggjort at de er ofre for menneskehandel, oppholdstillatelse i Norge.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, jf. Dokument 8: 91 S (2014–2015) og Innst. 62 S (2015–2016).
Anmodningsvedtaket er under oppfølging, og vil bli fulgt opp i henhold til flertallets merknad i Innst. 16 S (2017–2018). For øvrig vises det til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) side 365. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 123.»
Vedtak nr. 127, 7. desember 2015
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan organisasjoner kan sikres bedre forutsigbarhet og kontinuitet i arbeidet med å hjelpe mennesker utsatt for menneskehandel.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Ola Elvestuen og Abid Q. Raja om å styrke rettssikkerheten og oppfølgingen av mennesker som utsettes for menneskehandel i prostitusjon, jf. Dokument 8:116 S (2014–2015) og Innst. 90 S (2015–2016).
Vedtaket er under behandling.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 346 orientert om oppfølgingen av anmodningen. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 127.»
Vedtak nr. 130, 7. desember 2015
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre straffeloven slik at den som leier ut lokaler og forstår at lokalet blir brukt til sosial dumping eller utviser grov uaktsomhet i denne sammenheng, skal kunne straffes.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jenny Klinge og Per Olaf Lundteigen om endring av straffeloven slik at utleier kan holdes ansvarlig ved ulovlig virksomhet i lokaler som blir leid ut, jf. Dokument 8:117 S (2014–2015), Innst. 63 S (2015–2016).
Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, se også punkt 10 side 346 i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 130.»
Vedtak nr. 521, 14. mars 2016
«Stortinget ber regjeringen starte en evaluering senest tre år etter at lovendringen er trådt i kraft.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 122 L (2014–2015) Endringer i straffeloven 2005 mv. (strafferettslige særreaksjoner m.m.) og Innst. 179 L (2015–2016).
Det opplyses i punkt 10 side 347 i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet at anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp ved at en evaluering vil foretas ved samarbeid mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Evalueringen gjelder endring gjort ved lov 29. april 2016 nr. 7, der virkeområdet for de strafferettslige særreaksjonene ble utvidet. Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil kommet tilbake til Stortinget på egnet måte.
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 521.»
Vedtak nr. 806, 8. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av reglene om bruk, oppbevaring og sletting av overskuddsinformasjon i lys av at omfanget av overskuddsinformasjon har potensial til å øke vesentlig ved gjennomføringen av forslagene i Prop. 68 L (2015–2016), og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 68 L (2015–2016) Endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler) og Innst. 343 L (2015–2016). Justiskomiteen hadde i Innst. 285 S (2016–2017) følgende merknad til oppfølgningen: «Komiteen har merket seg at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget vedrørende oppfølgingen av vedtaket. Komiteen avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.»
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 348 orientert om oppfølgingen av anmodningen. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 806.
Reglene om sletting av opplysninger innhentet ved kommunikasjonskontroll mv. er nedfelt i straffeprosessloven § 216 g. Bestemmelsen ble endret ved lov 21. juni 2013 nr. 86, men er ikke iverksatt. Begrunnelsen for dette er at iverksetting forutsetter at det gis nærmere forskrifter som ennå ikke er ferdigstilte. Departementet har sendt på høring forslag til endringer i reglene om sletting og sperring av blant annet overskuddsinformasjon, med frist for innspill 15. januar 2018. Departementet arbeider med oppfølgingen av høringen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Vedtak nr. 808, 8. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering av Kommunikasjonsutvalget 3–5 år etter lovendringene knyttet til skjulte tvangsmidler er trådt i kraft.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 68 L (2015–2016) Endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler) og Innst. 343 L (2015–2016).
Det vises til Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet, del III, kap. 10 side 348. Justis- og beredskapsdepartementet vil foreta en evaluering av Kommunikasjonskontrollutvalget 3-5 år etter lovendringene og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 808.»
Vedtak nr. 809, 8. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang og evaluering av bruken av dataavlesing før det har gått fem år, og på egnet måte presentere resultatet for Stortinget.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 68 L (2015–2016) og Innst. 343 L (2015–2016).
Det vises til Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet, del III, kap. 10. Lovendringene trådte i kraft 9. september 2016. Etter at reglene har fått virke en stund vil Justis- og beredskapsdepartementet vurdere hvordan en slik evaluering best kan gjennomføres. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 809.»
Vedtak nr. 921, 16. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen etablere en uavhengig tilsynsordning for asylmottaksdrift.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som lå til grunn for vedtaket var Meld. St. 30 (2015–2016) og Innst. 399 S (2015– 2016). Formålet med uavhengig tilsyn er å føre kontroll med at staten følger opp sin forpliktelse om å gi et forsvarlig tilbud om innkvartering av asylsøkere.
Det vises til omtale av anmodningsvedtaket i Justisdepartementets Prop. 1 S (2017–2018) side 369. Her var intensjonen at regjeringen fremmet følgende forslag til vedtak til omgjøring av vedtak 921 (2015–2016):
«Anmodningsvedtak nr. 921 (2015–2016) oppheves på bakgrunn av at dagens ordning anses å gi et tilstrekkelig godt system for å sikre et forsvarlig innkvarteringstilbud til asylsøkere.»
Komiteens flertall viser på side 102 til regjeringens begrunnelse for sitt standpunkt i omtalen av anmodningsvedtaket, og bemerket følgende: «Flertallet viser til at UDI har ansvar for asyl-mottak, og kan dermed ikke anses som uavhengig tilsyn».
Ettersom regjeringen ved en inkurie ikke hadde framsatt sitt forslag til vedtak i formell vedtaks form, vil regjeringen ved første anledning komme tilbake til Stortinget med nytt forslag til et vedtak i korrekt form.»
3.6 Klima- og miljødepartementet
Vedtak nr. 57, 1. desember 2015
«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til tiltak for økt bruk av lav- og nullutslippsteknologi i nærskipsfarten, og komme tilbake til Stortinget med dette.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Eirik Sivertsen, Else-May Botten, Eirin Sund og Magne Rommetveit, jf. Dok. 8:126 S (2014–2015) og Innst. 78 S (2015–2016).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 152. Det opplyses at miljøvennlig skipsfart er et prioritert innsatsområde i regjeringens klimapolitikk. For å stimulere til bygging av nye, grønne skip har regjeringen etablert støtteordninger for utvikling av lav- og nullutslippsløsninger i innenriks skipsfart og kondemnering av gamle, forurensende skip, jf. omtale i Prop. 1 S (2016–2017) og Meld. St. 17 (2016–2017) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2015–2016. Arbeidet med virkemidler for utvikling av lav- og nullutslippsløsninger for skip må videre ses i sammenheng med arbeidet med å oppfylle Norges utslippsforpliktelse i 2030 under Parisavtalen. Relevante virkemidler vil kunne omfatte bl.a. regjeringens oppfølging av oppmodingsvedtak 108 nr. 1, og vedtak nr. 1110, 21. juni 2017. Det opplyses videre om at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 668, 23. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for marine verneområder og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Oppfølgingen er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 153. Det vises til at regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak er omtalt i Meld. St. 35 (2016–2017) Oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet, s. 82:
«Det er satt i gang arbeid med en plan for det videre arbeidet med marine verneområder. Det vil som del av planen for det videre arbeidet med marine verneområder gjennomføres en evaluering av status for arbeidet med vern og beskyttelse av marine områder, og identifisering av videre behov for vern og beskyttelse med bakgrunn i nasjonale og internasjonale mål. Dette vil inngå i grunnlaget for det videre arbeidet med marint vern i territorialfarvannet og bevaring av marine områder utenfor territorialgrensen. Det vil i forvaltningen av havområdene løpende vurderes på grunnlag av tilgjengelig kunnskap om det er behov for nye tiltak for å bevare marine naturverdier.»
Det opplyses videre at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 669, 23. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen klargjøre hva som er god tilstand og hvilke arealer som er å regne som forringede økosystemer, og trappe opp arbeidet med å bedre tilstanden i økosystemene, med sikte på at 15 pst. av de forringede økosystemene skal være restaurert innen 2025.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Stortinget fattet vedtaket ved behandling av innstilling fra energi- og miljøkomiteen Innst. 294 S (2015–2016), jf. Meld. St. 14 (2015–2016) om Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold, jf. innstillingens romertall III.
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 153. Klima- og miljødepartementet opprettet i 2016 Ekspertrådet for økologisk tilstand. Rådet har avsluttet sitt arbeid, og utarbeidet forslag til naturvitenskapelige indikatorer og kriterium for hva som er god tilstand i norske økosystemer. I 2018 vil Klima- og miljødepartementet, slik Ekspertrådet har foreslått, gjennomføre nødvendig videreutvikling og utprøving av fagsystemet slik at det kan bli klart til bruk i forvaltningen fra og med 2020.
Vurdering av om mål om restaurering er nådd må basere seg på en avklaring av hva som regnes som forringete økosystemer, og hvilke som er egnet for eventuell restaurering. Spørsmålet om hva som regnes som forringete økosystem, og omfanget av dette, vil bli sett i sammenheng med arbeidet med å klargjøre hva som er god tilstand i økosystemene frem mot 2020. Klima- og miljødepartementet vil på dette grunnlaget prioritere aktuelle restaureringstiltak med sikte på at 15 pst. av de forringete økosystemene er restaurerte innen 2025. Stortinget vil bli orientert på egnet måte. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 670, 23. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere kvalitetsnormer for økosystemer som en del av utviklingen av nye forvaltningsmål.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 14 (2015–2016) Innst. 294 S (2015–2016) om Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold.
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 154. Med utgangspunkt i Ekspertrådet for økologisk tilstand sitt forslag til klargjøring av hva som er «god økologisk tilstand», vil Klima- og miljødepartementet fastsette forvaltningsmål for økosystemene. Forvaltningsmålene vil bli basert på det faglige ekspertgrunnlaget nevnt over, på forvaltningsmessige vurderinger og avveiinger og samfunnsøkonomiske vurderinger. Som en del av dette arbeidet vil Klima- og miljødepartementet vurdere om, og eventuelt på hvilken måte, forvaltningsmålene bør fastsettes som kvalitetsnormer etter naturmangfoldloven §13. Departementet tar sikte på at en forvaltning basert på definerte mål for økologisk tilstand er på plass innen 2020. Stortinget vil bli orientert på egnet måte. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 671, 23. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig fatte vedtak i sakene om nasjonalparkene Jomfruland, Raet, vurdere vernevedtaket knyttet til Lofotodden og varsle Stortinget om dette på egnet måte.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold og Innst. 294 S (2015–2016).
Oppfølgingen er omtalt i Prop. 1 S for Klima- og miljødepartementet, s. 154. Verneforslag for Jomfruland og Raet ble vedtatt i statsråd 16. desember 2016. Miljødirektoratet oversendte sin faglige anbefaling om verneforslaget for Lofotodden i mai 2017. Forslaget er nå til behandling i departementet. Regjeringen vil orientere Stortinget om vernesaken på egnet måte. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 672, 23. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen revidere de helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplanene for våre havområder minimum hvert tolvte år, og oppdatere dem hvert fjerde år.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 14 (2015–2016) og Innst. 294 S (2015–2016) om Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold.
Det går fram av omtalen i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 154, at vedtaket er ivaretatt, jf. Meld. St. 35 (2016–2017) Oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet, hvor det framgår at «Regjeringen vil: – Legge frem revideringer av de helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplanene for havområdene minimum hvert tolvte år, og oppdatere dem hvert fjerde år.» Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 674, 23. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugler. I handlingsplanen må det gjøres en vurdering av hvilke øvrige sjøfugler som bør få status som prioritert art.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 14 (2015–2016) og Innst. 294 S (2015–2016) om Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold.
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 154. Det opplyses at Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en handlingsplan for sjøfugl, der ulike virkemidler og tiltak skal vurderes, inkludert bruken av status som prioritert art. Arbeidet med handlingsplanen er startet opp. Det opplyses videre at Stortinget vil bli orientert på egnet måte. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 675, 23. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen legge fram en kvalitetsnorm for myr.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 14 (2015–2016) og Innst. 294 S (2015–2016) om Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold.
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 155. Klima- og miljødepartementet vil se utarbeiding av en kvalitetsnorm for myr i sammenheng med oppfølging av vedtak 669 og 670 av 23. mai 2016, og en pågående utredning av økosystemtjenester i våtmark. Arbeidet med økosystemutredningen skal etter planen sluttføres i 2018. Departementet vil legge dette og annet kunnskapsgrunnlag til grunn for et forslag til kvalitetsnorm for myr og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 677, 23. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en kvalitetsnorm for villrein, og vurdere kvalitetsnorm for flere utvalgte arter.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 155. Miljødirektoratet har satt ned en ekspertgruppe som skal utarbeide en rapport med forslag til miljøkvalitetsnorm for villrein. Miljødirektoratet vil vurdere gruppens forslag med sikte på å sende et forslag om en miljøkvalitetsnorm for villrein på høring i 2018. Miljødirektoratet har videre vurdert muligheten for å utvikle miljøkvalitetsnormer for flere høstbare småviltarter, og vil i 2018 sette i gang en faglig prosess for utvikling av en kvalitetsnorm for lirype. Stortinget vil bli orientert på egnet måte. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 679, 23. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen sørge for at svartelisten over fremmede skadelige organismer og rødlistene over truede arter og naturtyper oppdateres fortløpende slik at alle artsgrupper og naturtyper gjennomgås hvert femte år.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 14 (2015–2016) og Innst. 294 S (2015–2016) om Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold.
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 156. Artsdatabanken har ansvaret for å fastsette rødlistestatus for norske arter og naturtyper, publisere Nasjonale rødlister for arter og naturtyper og oppdatere disse. De har også ansvaret for å vurdere økologisk risiko knyttet til arter som ikke hører naturlig hjemme i Norge (fremmede arter) og å føre oversikt over slike arter som er påvist i Norge.
Regjeringen vil sørge for at oppdatering av rødlistene og svartelisten skjer jevnlig og slik at alle artsgrupper og naturtyper blir gjennomgått hvert femte år. Klima- og miljødepartementet overtok som eierdepartement for Artsdatabanken fra og med 1. januar 2018. Nødvendig klargjøring om oppdatering av rødlistene og svartelisten som følge av Stortingets vedtak, vil bli innarbeidet i Artsdatabanken sitt mandat. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i løpet av 2018. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 681, 23. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag med sikte på å forby mikroplast i kroppspleieprodukter.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen og Ketil Kjenseth om mikroplast, jf. Dok. 8:44 S (2015–2016) og Innst. 282 S (2015–2016).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s 156. Det opplyses at Klima- og miljødepartementet vil se nærmere på det svenske forslaget til nasjonal regulering av mikroplast i kosmetikk og innlede dialog med svenske myndigheter for å få nærmere informasjon om utforming av et nasjonalt forbud. Et forbud må være i tråd med EØS-avtalen. Sverige vil gjennom sin prosess få nyttige avklaringer om forholdet til EU/EØS-retten som vil ha betydning for utforming av et norsk forbud. Klima- og miljødepartementet har nå hatt kontakt med svenske myndigheter om deres forslag til regulering. Norske myndigheter støtter også aktivt opp om en internasjonal regulering av mikroplast i kroppspleieprodukter. Et forbud på EU-nivå vil ha langt større effekt enn et nasjonalt forbud og vil gjelde også for Norge. Det opplyses at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølgingen av anmodningsvedtaket. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 772, 6. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere å tillate lik jakttid i og utenfor ulvesonen.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 21 (2015–2016) og Innst. 330 S (2015–2016) om ulv i norsk natur.
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 157. Regjeringen har mottatt en faglig vurdering fra Miljødirektoratet om lik jakttid i og utenfor ulvesonen. Regjeringen vil følge opp vurderingene til direktoratet, og Stortinget vil bli orientert på egnet måte. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 773, 6. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen bestille en ny uavhengig utredning av den genetiske opprinnelsen til ulvestammen i Norge.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 21 (2015–2016) og Innst. 330 S (2015–2016) om ulv i norsk natur.
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 157. Miljødirektoratet har etter oppdrag fra Klima- og miljødepartementet satt i gang en gjennomgang av eksisterende studier og kunnskap og nye, omfattede analyser av DNA-materiale av ulv som er samlet inn, med mål om å undersøke hvor ulven i Skandinavia kommer fra. Stortinget vil bli orientert på egnet måte. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 894, 14. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen, før dialogen om økte ambisjoner i 2018, kommer til Stortinget med en sak om Norges forslag til forsterkede mål – som utgangspunkt for prosessen for å oppnå Paris-avtalens formål.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 115 S (2015–2016) og Innst. 407 S (2015–2016) om samtykke til ratifikasjon av Parisavtalen av 12. desember 2015 under FNs rammekonvensjon om klimaendring av 9. mai 1992, innstillingens romertall I.
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 217. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om mulig forsterkede mål før dialogen om partene sin kollektive innsats for å redusere utslipp under klimakonferansen i Katowice, Polen i 2018. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 895, 14. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak til Stortinget om Norges endelige nasjonalt fastsatte bidrag for perioden 2021–2030 så raskt som mulig etter at forhandlingene med EU om felles oppfyllelse er avsluttet, og i god tid før fristen for innmelding av slike bidrag i 2020.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 115 S (2015–2016) og Innst. 407 S (2015–2016) om samtykke til ratifikasjon av Parisavtalen av 12. desember 2015 under FNs rammekonvensjon om klimaendring av 9. mai 1992, innstillingens romertall II.
I Prop. 1 S (2016–2017) for Klima- og miljødepartementet, s. 218, meldte regjeringen at Norges endelige nasjonalt fastsette bidrag for perioden 2021–2030 vil vurderes, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om dette så raskt som mulig og i god tid før fristen for innmelding av slike bidrag i 2020. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Vedtak nr. 897, 14. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at Norge skal sørge for klimareduksjoner tilsvarende norske utslipp fra og med 1. januar 2030, og at klimanøytralitet kan oppnås gjennom EUs kvotemarked, internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner, kvotehandel og prosjektbasert samarbeid.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 115 S (2015–2016) og Innst. 407 S (2015–2016) om samtykke til ratifikasjon av Parisavtalen av 12. desember 2015 under FNs rammekonvensjon om klimaendring av 9. mai 1992, innstillingens romertall IV.
På grunnlag av innstillingen til proposisjonen om samtykke til ratifikasjon av Parisavtalen, Innst. 407 S (2015–2016), har Stortinget vedtatt at regjeringen skal legge til grunn at Norge fra og med 2030 skal være klimanøytralt. Det innebærer at fra 1. januar 2030 skal norske utslipp av klimagasser motsvares av klimatiltak i andre land gjennom EUs kvotemarked, internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner, kvotehandel og prosjektbasert samarbeid. Oppfølgingen av anmodningsvedtaket fra Stortinget om at Norge skal være klimanøytralt i 2030 er tett knyttet til prosessene om felles gjennomføring med EU og forhandlingene under Parisavtalens artikkel 6 om internasjonalt samarbeid.
Regjeringen meldte i pkt. 2.2 i Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid og Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 218, at den vil komme tilbake til Stortinget med en omtale av oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak på et egnet tidspunkt etter at regelverket rundt EUs innsatsfordelingsforordning er klart. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
3.7 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Vedtak nr. 590, 12. april 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere om tilsvarende regler som gjelder for registrering av regjeringsmedlemmers økonomiske interesser, bør gjøres gjeldende for departementsråder.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes om endring av Stortingets forretningsorden for å sikre åpenhet om representantenes økonomiske interesser, jf. Dokument 8:22 S (2015–2016) og Innst. 221 S (2015–2016).
Oppfølgingen av vedtaket er redegjort for i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, side 54. Departementet vurderer å etablere sentrale retningslinjer som kan gi et rammeverk for opprettelse av eventuelle reistre i den enkelte statlige virksomhet. Forslag til veiledende administrative retningslinjer for registrering av statsansattes økonomiske interesser mv. er på høring. Departementet kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 642, 10. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen innføre en bestemmelse slik at der hvor kommuner har vedtatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven § 27-5, kan kommunen vedta at nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen og André N. Skjelstad om å beholde strenge miljøkrav til oppvarming i ny byggeforskrift (TEK 15), jf. Dok. 8:31 S (2015–2016) og Innst. 248 S (2015–2016).
Vedtaket og bakgrunnen for vedtaket er gjengitt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, side 201. Departementet vurderer hvordan Stortingets vedtak best kan følges opp, og samtidig sikre andre målsetninger i bygningspolitikken og energipolitikken. Forslag til forskriftsendring vil bli sendt på høring. Departementet kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde følgende merknad i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018) jf. Innst. 16 (2017–2018): «Komiteens flertall viser til Stortingets behandling av Innst. 248 S (2015–2016). Flertallet konstaterer at departementet har fastsatt ny forskrift til tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) med virkning fra 1. juli 2017, uten at disse to anmodningsvedtakene er fulgt opp i den forbindelse. Flertallet påpeker at det naturlige stedet å følge opp vedtakene ville være i forbindelse i med revidering av teknisk forskrift, og at dette framgår både av vedtakene og Innst. 248 S (2015–2016).» Flertallet fremmet følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen uten unødvendig opphold følge opp Stortingets vedtak 642 og 644, 10. mai 2016, om innføring av krav og bestemmelser i Byggteknisk forskrift.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet følger opp saken og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Vedtak nr. 644, 10. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at 60 pst. av netto varmebehov for bygg over arealgrensen på 1 000 m2 kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen og André N. Skjelstad om å beholde strenge miljøkrav til oppvarming i ny byggeforskrift (TEK 15), jf. Dok. 8:31 S (2015–2016) og Innst. 248 S (2015–2016).
Vedtaket og bakgrunnen for vedtaket er gjengitt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, side 201. Anmodningsvedtaket er under behandling. Forslag til forskriftsendring vil bli sendt på høring. Departementet kommer tilbake til Stortinget på egnet måte. Det vises for øvrig til merknad fra Kommunal- og forvaltningskomiteen i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018) jf. Innst. 16 (2017–2018): «Komiteens flertall viser til Stortingets behandling av Innst. 248 S (2015–2016). Flertallet konstaterer at departementet har fastsatt ny forskrift til tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) med virkning fra 1. juli 2017, uten at disse to anmodningsvedtakene er fulgt opp i den forbindelse. Flertallet påpeker at det naturlige stedet å følge opp vedtakene ville være i forbindelse i med revidering av teknisk forskrift, og at dette framgår både av vedtakene og Innst. 248 S (2015–2016).» Flertallet fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen uten unødvendig opphold følge opp Stortingets vedtak 642 og 644, 10. mai 2016, om innføring av krav og bestemmelser i Byggteknisk forskrift.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet følger opp saken og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Vedtak nr. 646, 10. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som ved en nasjonal flyktningkrise gir kommunene myndighet til å fravike plan- og bygningsloven og grannelova. Det settes frist for kommunens beslutning, som treffes etter anmodning fra annen kommunal eller statlig myndighet. Saken overføres departementet hvis fristen ikke holdes, og departementet kan også ved overprøving prøve alle sider av saken. Beslutning om at det foreligger en nasjonal flyktningkrise kan treffes av Kongen i statsråd eller av departementet.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 43 L (2015–2016) Endringer i plan- og bygningsloven (unntak ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid) og Innst. 229 L (2015–2016).
Anmodningsvedtaket er under behandling, se omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet side 201. Det er vedtatt en midlertidig forskrift om unntak fra plan- og bygningsloven for personer som søker beskyttelse (asylsøkere). Unntaket gjelder fram til 1. januar 2018. Departementet vurderer for tiden om forskriften bør forlenges.
Regjeringen har satt ned et utvalg som skal utrede sektorovergripende fullmaktsbestemmelse mv., og utvalget har i den forbindelse fått i oppgave å ta særlig hensyn til utfordringen i anmodningsvedtak nr. 646, med sikte på å avklare nærmere forholdet mellom de to fullmaktsbestemmelsene, og da særlig om en fullmaktsbestemmelse i plan- og bygningsloven for nasjonale flyktningkriser vil vanskeliggjøre eller undergrave en eventuell sektorovergripende fullmaktsbestemmelse i beredskapslovgivningen. Utredningen skal foreligge 1. mai 2018. Departementet kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 861, 10. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et nytt forslag til endringer i valgloven § 7-2 og § 11-5 første ledd (personvalg ved stortingsvalg), hvor også merknader og forslag i denne innstilling er vurdert. Lovendringen foreslås iverksatt fra stortingsvalget i 2021.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 73 L (2015–2016) Endringar i valgloven (personval ved stortingsval, frist for godkjenning av førehandsstemmer mv.) og Innst. 402 L (2015–2016).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt under Programkategori 13.70 i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vedtaket følges opp i arbeidet til Valglovutvalget, jf. omtale under vedtak nr. 700 fra stortingssesjonen 2016–2017.
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ikke merknader.»
3.8 Kulturdepartementet
Vedtak nr. 237, 11. desember 2015
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nytt finansieringssystem for tros- og livssynssamfunn, sett i lys av endringer i Den norske kirke og prinsippet om likebehandling.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Stortingets behandling av Innst. 111 L (2015–2016). Ved behandlingen av Meld. St. 17 (2016–2017) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2015–2016, jf. Innst. 285 S (2016–2017), uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den avventer videre oppfølging av anmodningsvedtak på tros- og livssynsfeltet i forbindelse med arbeidet med en helhetlig lov om tros- og livssynsamfunn.
Departementet opplyste i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 151 at anmodningsvedtaket blir fulgt opp i forslaget til ny lov om tros- og livssynssamfunn med høringsfrist 31. desember 2017.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader til dette.
Departementet opplyser videre at regjeringen med bakgrunn i høringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Vedtak nr. 362, 17. desember 2015
«Stortinget ber regjeringen i større grad gi tilskudd til frivillige organisasjoner gjennom avtaler over flere år.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 6 S (2015–2016). Etter anmodning fra Justis- og beredskapsdepartementet har Kulturdepartementet overtatt ansvaret for dette vedtaket.
Kulturdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 145 at departementet vil følge opp anmodningsvedtaket i forbindelse med det pågående arbeidet med å forenkle tilskuddsordninger for frivillig sektor, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader til dette. Departementet opplyser videre at Stortinget vil bli informert gjennom den forestående frivillighetsmeldingen.»
Vedtak nr. 407, 18. desember 2015
«Stortinget ber regjeringen, i henhold til sektorprinsippet, utarbeide en forsterket strategi for hvordan steinkirker fra middelalderen, fredede etter-reformatoriske kirker og særlig viktige kirker fra etter 1650 kan sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Stortingets behandling av Innst. 72 S (2015–2016). Ved behandlingen av Meld. St. 17 (2016–2017) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2015–2016, jf. Innst. 285 S (2016–2017), uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den avventer videre oppfølging av anmodningsvedtak på tros- og livssynsfeltet i forbindelse med arbeidet med en helhetlig lov om tros- og livssynsamfunn.
Kulturdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 151 at anmodningsvedtaket blir fulgt opp i forslaget til ny lov om tros- og livssynssamfunn med høringsfrist 31. desember 2017.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader til dette. Departementet opplyser videre at regjeringen med bakgrunn i høringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Vedtak nr. 408, 18. desember 2015
«Stortinget ber regjeringen i strategiarbeidet vurdere om det bør opprettes bevaringsprogrammer etter inspirasjon fra Riksantikvarens «stavkirkeprogram», innenfor rammen av dagens sektoransvar.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Stortingets behandling av Innst. 72 S (2015–2016). Ved behandlingen av Meld. St. 17 (2016–2017) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2015–2016, jf. Innst. 285 S (2016–2017), uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den avventer videre oppfølging av anmodningsvedtak på tros- og livssynsfeltet i forbindelse med arbeidet med en helhetlig lov om tros- og livssynsamfunn.
Kulturdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 151 at anmodningsvedtaket blir fulgt opp i forslaget til ny lov om tros- og livssynssamfunn med høringsfrist 31. desember 2017.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader til dette. Departementet opplyser videre at regjeringen med bakgrunn i høringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Vedtak nr. 442, 12. januar 2016
«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning som gjør at kun stater som praktiserer religionsfrihet tillates å bistå med finansiering av trossamfunn i Norge. Regjeringen anmodes videre om å arbeide for å tette alle smutthull i regelverket, herunder bruk av stiftelser.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Jonas Gahr Støre, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad, Trond Helleland og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering, jf. Dokument 8:37 S (2015–2016). Ved behandlingen av Meld. St. 17 (2016–2017) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2015–2016, jf. Innst. 285 S (2016–2017), uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den avventer videre oppfølging av anmodningsvedtak på tros- og livssynsfeltet i forbindelse med arbeidet med en helhetlig lov om tros- og livssynsamfunn.
Kulturdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 151 at anmodningsvedtaket blir fulgt opp i forslaget til ny lov om tros- og livssynssamfunn med høringsfrist 31. desember 2017.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader til dette. Departementet opplyser videre at regjeringen med bakgrunn i høringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Vedtak nr. 443, 12. januar 2016
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for en offisiell, norsk utdanning av religiøse ledere fra relevante trossamfunn etter mal fra måten dette gjøres ved norske utdanningsinstitusjoner.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Anmodningsvedtaket er en del av integreringsforliket mellom partiene Venstre, Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig folkeparti 16. desember 2015, jf. Dokument 8:37 S (2015–2016). Ved behandlingen av Meld. St. 17 (2016–2017) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2015–2016, jf. Innst. 285 S (2016–2017), uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den avventer videre oppfølging av anmodningsvedtak på tros- og livssynsfeltet i forbindelse med arbeidet med en helhetlig lov om tros- og livssynsamfunn.
Kulturdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 151 at anmodningsvedtaket blir fulgt opp i forslaget til ny lov om tros- og livssynssamfunn med høringsfrist 31. desember 2017.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader til dette. Departementet opplyser videre at regjeringen med bakgrunn i høringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Vedtak nr. 502, 1. mars 2016
«Stortinget ber regjeringen foreslå avgrensing av Kringkastingsrådets mandat, samt endring i oppnevnelse av medlemmer til Kringkastingsrådet.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 178 S (2015–2016), jf. Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst.
Kulturdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 148 at anmodningsvedtaket følges opp ved at departementet i januar 2018 vil sende ut et høringsnotat med forslag til endringer i kringkastingsloven, herunder forslag om endringer i Kringkastingsrådets mandat og oppnevnelse. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader til dette.»
Vedtak nr. 503, 1. mars 2016
«Stortinget ber regjeringen utrede alternative modeller for å ivareta publikums klageadgang og kontakt med NRK.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 178 S (2015–2016), jf. Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst.
Kulturdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 148 at anmodningsvedtaket følges opp ved at departementet i januar 2018 vil sende ut et høringsnotat med forslag til endringer i kringkastingsloven, herunder forslag om endringer i Kringkastingsrådets mandat og oppnevnelse. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader til dette.»
Vedtak nr. 929, 16. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen utrede en mulighet for å trekke tilbake økonomisk støtte til trossamfunn som:
oppfordrer til lovbrudd,
tar imot utenlandsk finansiering fra stater som bryter fundamentale menneskerettigheter,
andre alvorlige forhold som kan medføre tilbaketrekking av statlig støtte.
Regjeringen bes utrede retningslinjer for når slik støtte kan trekkes tilbake.»
Kulturdepartementet uttaler i 12. januar 2018:
«Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Stortingets behandling av Innst. 39 S (2015–2016). Ved behandlingen av Meld. St. 17 (2016–2017) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2015–2016, jf. Innst. 285 S (2016–2017), uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den avventer videre oppfølging av anmodningsvedtak på tros- og livssynsfeltet i forbindelse med arbeidet med en helhetlig lov om tros- og livssynsamfunn.
Kulturdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 151 at anmodningsvedtaket blir fulgt opp i forslaget til ny lov om tros- og livssynssamfunn med høringsfrist 31. desember 2017.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader til dette. Departementet opplyser videre at regjeringen med bakgrunn i høringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
3.9 Kunnskapsdepartementet
Vedtak nr. 19, 10. november 2015
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for statens innsats hva gjelder freds-, dokumentasjons- og formidlingsarbeidet, samt retningslinjer for statens finansielle bidrag til stiftelsene som arbeider med dette og mottar støtte.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2016, jf. Innst. 12 S (2015–2016), og oppfølgingen er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 162-163.
I 2017 har regjeringen lagt frem en felles strategi for freds- og menneskerettssentrene som oppfølging av anmodningsvedtaket. Strategien ble utformet i nært samarbeid med de sentrene som mottar statlige bevilgninger. I strategien legges det vekt på at sentrene er uavhengige stiftelser, og hvert enkelt av sentrenes særtrekk og selvråderett når det gjelder valg av innhold, arbeidsmetoder og arbeidsformer. Samtidig skal strategien bidra til at sentrene utfyller hverandre, innretter sin virksomhet og utfører oppgavene sine innenfor et regionalt, landsdekkende og internasjonalt perspektiv. Departementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp. Utdannings- og forskningskomiteen hadde ikke merknader til departementets oppfølging av vedtaket i Innst. 12 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 38, 24. november 2015
«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for innfasingen av en bemanningsnorm, der det vurderes om krav om 50 pst. barnehagelærere bør være en del av planen.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentant Audun Lysbakken om kompetanseløft i barnehagen, jf. Dokument 8:101 S (2014–2015) og Innst. S. 47 S (2015–2016).
Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, s. 131. Regjeringen har fulgt opp første del av vedtaket ved å sende på høring i juni 2017 et forslag om å lovfeste et minimumskrav til grunnbemanningen (en bemanningsnorm) som sikrer at det minimum skal være én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. Regjeringen tar sikte på at endringen skal tre i kraft 1. august 2018.
Regjeringen har fulgt opp siste del av vedtaket ved å sende på høring i juni 2017 et forslag om å skjerpe pedagognormen til et minstekrav om én pedagogisk leder per sju barn under tre år og én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Regjeringen tar sikte på at endringen i forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager skal tre i kraft 1. august 2018. Regjeringen har en ambisjon om å skjerpe kompetansekravet ytterligere, men det må vurderes i lys av utviklingen i antall barnehagelærere som blir utdannet og som blir i yrket, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) omtalt og merket seg regjeringens oppfølging. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Vedtak nr. 337, 16. desember 2015
«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en sak om studiesentrenes rolle i det fremtidige utdanningssystemet.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2016, jf. Innst. 12 S (2015–2016), og er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 159-160. Kunnskapsdepartementet varslet også i Prop. 1 S (2016–2017) at regjeringen ville komme tilbake til Stortinget med dette i løpet av 2017.
Regjeringen har fulgt opp vedtaket gjennom omtale i Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver, og gjennom Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå, der Kunnskapsdepartementet har et eget kapittel om kompetansepolitikken i de nye regionene. Kapitlet inkluderer en særskilt omtale av studiesentrenes rolle i lys av det samlede landskapet av tilbydere av utdanning, opplæring og annen kompetanseutvikling. Regjeringen vil starte et utredningsarbeid med sikte på å styrke de nye folkevalgte regionene og gi dem ansvar for å ivareta oppgaver knyttet til strategisk kompetansepolitisk kartlegging, planlegging og utvikling. Arbeidet skal vurdere ansvaret for studiesentre, kunnskapsparker, studieverksteder o.l., inkludert finansieringsansvar og -rammer. Utredningsarbeidet vil bli gjennomført slik at endringer kan tre i kraft med regionreformen fra 2020.
Departementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp gjennom omtale i Prop. 84 S., og vil komme tilbake til Stortinget med omtale av videre oppfølging på egnet måte. Utdannings- og forskningskomiteen hadde ikke merknader til departementets oppfølging av vedtaket i Innst. 12 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 436, vedtakspunkt 2, 12. januar 2016
«Barnehage spiller en viktig rolle i integrering av barn og familier. Det å beherske norsk i tidlig alder er en vesentlig faktor for å kunne lykkes senere i livet. Stortinget ber regjeringen legge til rette for at kommunene kan tilby gratis kjernetid i barnehager til barn av familier som har fått opphold. Regjeringen bes i forbindelse med integreringsmeldingen å legge fram forslag som gjør at barn av familier som har stor sannsynlighet for opphold også kan tilbys gratis kjernetid i barnehage, herunder vurdere tilbudet til 2- og 3-åringer.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering, jf. Dokument 8:37 S (2015–2016) og integreringsforliket.
Oppfølgingen er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, s. 136. Barn i asylmottak har ikke lovfestet rett til barnehageplass, men har mulighet til plass på følgende måte: Fire- og femåringer i asylmottak har i flere år fått dekket gratis heltidsplass over vertskommunetilskuddet på kap. 490, post 60 dersom vertskommunen har ledige plasser. To- og treåringer fra familier som har fått opphold i Norge, men som fortsatt bor i asylmottak, fikk fra høsten 2016 mulighet til gratis kjernetid i barnehage, dette som en oppfølging av anmodningsvedtaket.
Regjeringen foreslår å oppfylle den siste delen av vedtaket ved å bevilge midler i 2018 til gratis kjernetid i barnehage for alle to- og treåringer i asylmottak, uansett status for asylsøknaden. Som en del av bevilgningen i 2018 til tidlig innsats i barnehage og skole foreslår regjeringen å bevilge 4,8 mill. kroner over budsjettet til Justis- og beredskapsdepartementet, slik at alle to- og treåringer i asylmottak kan få mulighet til gratis kjernetid i barnehage. Bevilgningen vil gå over kap. 490 Utlendingsdirektoratet, postene 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak og 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak.
Departementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp. Stortinget har ingen merknader i Innst. 12 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 443, 16. desember 2015
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for en offisiell norsk utdanning av religiøse ledere fra relevante trossamfunn etter mal fra måten dette gjøres ved norske utdanningsinstitusjoner.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandling av Dokument 8:37 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering.
Anmodningsvedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 198-199. Stortinget vedtok 5 mill. kroner til oppfølging. I tildelingsbrev til Universitetet i Oslo for 2018 vil departementet tildele 5 mill. kroner til etablering av en fleksibel utdanning for religiøse ledere. Departementet anser på denne bakgrunn at vedtaket er fulgt opp.»
Vedtak nr. 480, 11. februar 2016
«Stortinget ber regjeringen utarbeide tiltak for å hjelpe skolene med å sikre minoritetselevers deltakelse på overnattingsturer i skolens regi.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av et representantforslag fra stortingsrepresentantene Anne Tingelstad Wøien, Torgeir Knag Fylkesnes og Jenny Klinge om å lovfeste elevenes rett til leirskoleopplæring i løpet av grunnskolen, jf. Dokument 8:146 S (2014–2015) og Innst. 155 S (2015–2016). Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 81-82.
Departementet har fulgt opp vedtaket i tildelingsbrev for 2018 til Utdanningsdirektoratet, der direktoratet bes vurdere utfordringsbildet når det gjelder deltakelse fra minoritetsspråklige elever på overnattingsturer i regi av skolen, og om det bør utarbeides støttemateriell, eventuelt på flere språk, for god dialog mellom skole og hjem i forbindelse med overnattingsturer i regi av skolen.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om oppfølgingen av vedtaket på egnet måte. Flertallet i utdannings- og forskningskomiteen hadde ikke merknader til departementets oppfølging av vedtaket i Innst. 12 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 788, 7. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunenes tilsynsansvar evalueres i løpet av en toårsperiode, for å sikre at det fortsatt er en positiv utvikling. Videre forutsettes resultatet fremlagt for Stortinget på egnet måte.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er Stortingets behandling av Prop. 33 L (2015–2016) Endringer i barnehageloven (tilsyn m.m.) og Innst. 344 L (2015–2016).
Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, s. 138. Regjeringen har i tildelingsbrevet for 2017 til Utdanningsdirektoratet gitt et oppdrag om å foreta en vurdering av kommunenes tilsynsansvar og bruken av fylkesmannens hjemmel til å føre tilsyn med enkeltbarnehager innen utgangen av august 2018. Regjeringen vil komme tilbake med resultatet overfor Stortinget på egnet måte. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 789, 7. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til ny § 2 første ledd i barnehageloven som ivaretar et eventuelt behov for lovhjemling av barnehagens behandling av personopplysninger, men som på ingen måte legger til rette for mer dokumentasjon, kartlegging og måling av det enkelte barn.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er Stortingets behandling av Prop. 33 L (2015–2016) Endringer i barnehageloven (tilsyn m.m.) og Innst. 344 L (2015–2016).
Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, s. 123-124. For å få et utvidet kunnskapsgrunnlag har regjeringen bedt om opplysninger fra sektoren gjennom den årlige spørringen til Barnehage-Norge. Den nye forskriften om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, som trådte i kraft 1. august 2017, legger et godt grunnlag for det videre lovarbeidet med innsamling, oppbevaring og bruk av personopplysninger. I tillegg vil en nyoppnevnt ekspertgruppe se på barnehagelærerens rolle og hvordan rollen kan utvikles. Regjeringen vil komme tilbake til vedtaket på egnet måte. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 791, 7. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak som klargjør hjemmelsgrunnlaget for innsamling, oppbevaring og bruk av personopplysninger. Det understrekes at det ikke skal legges til rette for mer dokumentasjon, kartlegging og måling av det enkelte barn.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er Stortingets behandling av Prop. 33 L (2015–2016) Endringer i barnehageloven (tilsyn m.m.) og Innst. 344 L (2015–2016).
Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, s. 124. For å få et utvidet kunnskapsgrunnlag har regjeringen bedt om opplysninger fra sektoren gjennom den årlige spørringen til Barnehage-Norge. Den nye forskriften om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, som trådte i kraft 1. august 2017, legger et godt grunnlag for det videre lovarbeidet med innsamling, oppbevaring og bruk av personopplysninger. I tillegg vil en nyoppnevnt ekspertgruppe se på barnehagelærerens rolle og hvordan rollen kan utvikles. Regjeringen vil komme tilbake til vedtaket på egnet måte. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 792, 7. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om egen lovhjemmel om et trygt omsorgs- og læringsmiljø, jf. opplæringsloven § 9a.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er Stortingets behandling av Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen og Innst. 348 S (2015–2016).
Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, s. 133. Regjeringen har startet arbeidet med oppfølging av vedtaket og vil komme tilbake til vedtaket på egnet måte. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 794, 7. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre målene for barnehagens arbeid med språk og sette mål for hvordan barnehagen skal arbeide med lek, omsorg og sosial kompetanse.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er Stortingets behandling av Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen og Innst. 348 S (2015–2016).
Regjeringen legger til grunn at vedtaket er fulgt opp gjennom ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, som trådte i kraft 1. august 2017. I den nye rammeplanen er arbeidet med språk, lek, omsorg og sosial kompetanse bredt omtalt. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, s. 133-134. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 796, 7. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til endringer i barnehageloven som sikrer at ansatte i offentlige og private barnehager behersker norsk språk, og at ansatte i samiske barnehager behersker samisk språk.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er Stortingets behandling av Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen og Innst. 348 S (2015–2016).
Saken er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, s. 130-131. Regjeringen er i gang med oppfølgingen av vedtaket, og har høsten 2017 oversendt til Stortinget et lovforslag om at det i tilsetting i barnehage blir stilt krav om norskspråklig kompetanse, jf. Prop. 170 L (2016–2017) Endringer i barnehageloven (krav til norskspråklig kompetanse). Departementet vil særlig følge med på utviklingen av kapasiteten for norskprøve for innvandrere, og vurdere om lovkravet medfører behov for økt bevilgning slik at prøvekapasiteten kan bli utvidet.
Regjeringen vil komme tilbake til den delen av vedtaket som gjelder samiske barnehager, på egnet måte. Dette henger sammen med oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket. Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 799, 7. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen sikre at barn får alderstilpasset opplæring om kropp, identitet og følelser, gjerne i samarbeid med helsestasjonen.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er Stortingets behandling av Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen og Innst. 348 S (2015–2016).
Saken er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, s. 135. Regjeringen har fulgt opp vedtaket gjennom tydeligere føringer til personalet og barnehagene i ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, som trådte i kraft 1. august 2017. Personalet skal tilrettelegge for meningsfulle opplevelser og støtte barnas identitetsutvikling og positive selvforståelse. Gjennom arbeidet med fagområdet Kropp, bevegelse, mat og helse skal barnehagen bidra til at barna blir trygge på egen kropp, får en positiv oppfatning av seg selv og blir kjent med sine egne følelser.
Departementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader.»
Vedtak nr. 800, 7. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen sikre tiltak som kan rekruttere flere menn til å arbeide i barnehagesektoren.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
Grunnlaget for vedtaket er Stortingets behandling av Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen og Innst. 348 S (2015–2016).
Saken er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, s. 132. Regjeringen legger til grunn at vedtaket er fulgt opp gjennom den reviderte kompetansestrategien Kompetanse for fremtidens barnehage – Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2018–2022, som ble lagt frem i september 2017. Flertallet i utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader til regjeringens oppfølging av vedtaket.»
Vedtak nr. 1008, 7. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre bestemmelser i barnehageloven om at barn har rett til å tilhøre en barnegruppe og om barnegruppens størrelse.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar:
«Grunnlaget for vedtaket er Stortingets behandling av Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen og Innst. 348 S (2015–2016).
Saken er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, s. 123. Regjeringen har i juni 2017 sendt på høring forslag både om lovfesting av et minimumskrav til grunnbemanning (en bemanningsnorm) og om skjerpet pedagognorm, jf. omtale under anmodningsvedtak nr. 38, 24. november 2015 og omtale i Prop. 1 S (2017–2018). På bakgrunn av fremtidig innføring av bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm vil departementet gjøre en vurdering av den videre oppfølgingen av vedtak nr. 1008, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Stortinget har ingen merknader i Innst. 12 S (2017–2018).»
Vedtak nr. 1009, 7. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan barnehagen kan støttes i å legge til rette for gode tilvenningsrutiner.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar:
«Grunnlaget for vedtaket er Stortingets behandling av Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen og Innst. 348 S (2015–2016).
Saken er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, s. 134-135. Regjeringen legger til grunn at vedtaket er fulgt opp gjennom ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, som trådte i kraft 1. august 2017. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader.»
3.10 Landbruks- og matdepartementet
Vedtak nr. 140, 8. desember 2015
«Stortinget fastsetter det årlige målet for omdisponering av dyrka mark til 4 000 dekar. Stortinget ber regjeringen sørge for at målet nås gradvis innen 2020.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av innstillingen fra næringskomiteen om nasjonal jordvernstrategi, jf. Innst. 56 S (2015–2016) og Prop. 127 S (2014–2015).
Omdisponeringen av dyrka jord gikk ned i 2016, jf. omtale i Prop. 1 S (2017–2018) fra Landbruks- og matdepartementet, s. 79. Endelige tall fra kommunene (KOSTRA) bekrefter dette. 6 026 dekar dyrka jord ble registrert omdisponert i 2016. Dette er en nedgang på 315 dekar (5 pst.) sammenlignet med tall for 2015.
Næringskomiteen viste i Innst. 8 S (2017–2018) at målet skal nås gradvis og at en omdisponering på over 6 000 dekar i 2016 ikke er i tråd med målet. Komiteen viste til behovet for at regjeringen gjennom en aktiv politikk og nye virkemidler sørger for at målet blir nådd.
Regjeringen arbeider for at målet for omdisponering blir nådd innen 2020, og vil rapportere på dette i de årlige budsjettproposisjonene.»
Vedtak nr. 141, 8. desember 2015
«Stortinget ber regjeringen
a) legge fram i revidert nasjonalbudsjett for 2016 positive virkemidler for kommunene som vil gjøre det enklere å unngå utbygging av dyrka mark
b) etablere i løpet av 2016 et skolerings- og tiltaksprogram for lokalpolitikere i norske kommuner, knyttet til ivaretakelse av dyrka og dyrkbar mark
c) utrede om fylkeskommunen bør få større rolle i planarbeidet relatert til jordvern
d) vurdere utvida meldeplikt for kommunene til Fylkesmannen ved omdisponering av dyrka mark, og komme tilbake til Stortinget med egnet forslag i løpet av 2016
e) vurdere forsterking av vernebestemmelsene i jordloven
f) utrede endringer i lovgivningen som vil begrense og sikre åpenhet om opsjonsavtaler om kjøp av dyrka og dyrkbar jord for utbygging
g) fremme forslag i regelverket slik at jordloven gjelder for omdisponert dyrka mark inntil den dyrka marka faktisk er bygd ned
h) komme med forslag i løpet av 2016 for å øke nydyrkingen»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av innstillingen fra næringskomiteen om nasjonal jordvernstrategi, jf. Innst. 56 S (2015–2016) og Prop. 127 S (2014–2015).
En samlet redegjørelse for oppfølgingen av vedtaket er tatt inn i Prop. 1 S (2017–2018), s. 81, fra Landbruks- og matdepartementet. Status er som følger:
a) Landbruks- og matdepartementet viser til Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016, side 89-91, der det redegjøres for ulike tiltak. Departementet anser at punktet er fulgt opp.
b) Landbruks- og matdepartementet gav i 2016 fylkesmennene i oppdrag å gjennomføre et skolerings- og opplæringstiltak for lokalpolitikere i løpet av 2016. Fylkesmennene har i 2017 rapportert om dette i årsrapporteringen for 2016, og departementet anser at punktet er fulgt opp.
c) Landbruks- og matdepartementet viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har redegjort for spørsmålet om fylkeskommunenes rolle i planarbeidet relatert til jordvern i Meld. St. 18 (2016–2017) Bærekraftige byer og sterke distrikter. Departementet anser at punktet er fulgt opp.
d) Landbruks- og matdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) redegjort for regelverket knyttet til dispensasjoner og meldeplikt i saker etter plan- og bygningsloven, og for Kommunal- og moderniseringsdepartementets arbeid med veiledning på dette området. Departementet anser at punktet er fulgt opp.
e) Spørsmålet om forsterking av vernebestemmelsene i jordloven er på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet utredet av Landbruksdirektoratet. Med grunnlag i utredningen har Landbruks- og matdepartementet etter en samlet vurdering kommet til at det ikke er hensiktsmessig å gå videre med forslagene. Stortinget er orientert om dette i Prop. 1 S (2017–2018) fra Landbruks- og matdepartementet. Departementet anser at punktet er fulgt opp.
f) På oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet har Landbruksdirektoratet utredet spørsmål knyttet til opsjonsavtaler om kjøp av dyrka og dyrkbar jord. Landbruks- og matdepartementet har i Prop. 1 S. (2017–2018) orientert Stortinget, herunder gitt en omfattende redegjørelse for saken og en begrunnelse for at det ikke er hensiktsmessig å gå videre med endringer i lovgivningen på dette punktet. Departementet anser at punktet er fulgt opp.
g) Spørsmål om de aktuelle regelverksendringene i jordloven ble omtalt i Prop. 92 L (2016–2017) kapittel 8.6.2. Landbruks- og matdepartementets vurdering, som er at de nødvendige jordvernhensyn best ivaretas gjennom saksbehandling etter plan- og bygningsloven og enkeltsaksbehandling etter jordloven, er senere lagt fram for Stortinget i Prop. 1 S (2017–2018). Departementet anser at punktet er fulgt opp.
h) Landbruks- og matdepartementet har satt i gang et arbeid med revidering av Forskrift om nydyrking. Dette punktet må sees i sammenheng med Vedtak nr. 108, 5. desember 2016, og vil bli fulgt opp gjennom oppfølging av dette vedtaket.
I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 8 S (2017–2018), viste Næringskomiteen til at den ikke støtter regjeringens forslag om ikke å gå videre med forslagene om forsterking av vernebestemmelsene i jordlova og åpenhet og begrensninger i bruken av opsjonsavtaler.
Landbruks- og matdepartementet har registrert at et flertall i Næringskomiteen ikke støtter regjeringens forslag på punktene e) og f). Departementet viser til at spørsmålene er utredet i tråd med anmodningsvedtaket, og anser at vedtaket er fulgt opp.»
Vedtak nr. 510, 1. mars 2016
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme en sak om nasjonal strategi for å sikre fortsatt mangfold av villbier og andre pollinerende insekter.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2017:
«Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av representantforslag om nasjonal strategi for bier og pollinering, jf. Dokument 8:6 S (2015–2016) og Innst. 172 S (2015–2016).
Som omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) s. 36, er det opprettet en tverrdepartemental arbeidsgruppe bestående av Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Vedtaket følges opp ved at det utarbeides en strategi basert på faggrunnlaget fra Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet, transportetatene og Forsvarsbygg. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når arbeidet er sluttført.
Næringskomiteen viste i Innst. 8 S (2017–2018) til at den imøteser strategien før vedtaket kvitteres ut.»
3.11 Nærings- og fiskeridepartementet
Vedtak nr. 219, 11. desember 2015
«Stortinget ber regjeringen om å starte arbeidet med å utarbeide en bredt forankret nasjonal romstrategi.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 8 S (2015–2016), jf. Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet. Regjeringen orienterte om oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 133. Arbeidet med strategien er i gang, med sikte på fremleggelse i 2018.
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2017–2018) til regjeringens omtale og imøteser romstrategien. Komiteen legger til grunn at strategien skal behandles i Stortinget på egnet måte.»
Vedtak nr. 508, 1. mars 2016
«Stortinget ber regjeringen i tilknytning til statsbudsjettet for 2017 fremme en tiltaksplan for å legge til rette for innlands oppdrettsfiskvirksomhet.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 177 S (2015–2016), jf. Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål – Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar.
Oppfølgingen av anmodningsvedtaket er omtalt på s. 70 i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet. Nærings- og fiskeridepartementet, i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet og andre relevante departementer, er i prosess med å utarbeide en tiltaksplan i tråd med Stortingets vedtak. Det er avholdt møte med sektormyndigheter og næringsaktører innen ferskvannsoppdrett for å få innspill til eventuelle regelverksendringer som vil bedre legge til rette for slik virksomhet. Det tas sikte på å ferdigstille tiltaksplanen i 2018.
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2017–2018) til regjeringens omtale og imøteser tiltaksplanen.»
Vedtak nr. 568, 5. april 2016
«Stortinget ber regjeringen komme med forslag i den kommende Svalbard-meldingen til hvordan økt fiskeri og annen høsting av marine ressurser kan gi positive ringvirkninger for Svalbard.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 215 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri. I Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 73, er det informert om at det ikke var mulig å utarbeide forslag i henhold til anmodningsvedtaket i tide til at disse kunne tas inn i Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard (Svalbardmeldingen). Regjeringen viste imidlertid til vedtaket i Svalbardmeldingen og varslet om at den vil komme tilbake til Stortinget vedrørende dette.
Næringskomiteen imøteser i Innst. 8 S (2017–2018) oppfølgingen av anmodningsvedtaket i revidert nasjonalbudsjett 2018.»
Vedtak nr. 571, 5. april 2016
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for helårs arbeidsplasser i industrien.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 215 S (2015–2016). jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri. I Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 73, er det informert om at det arbeides videre med strategiene i 2018.
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2017–2018) til regjeringens omtale og imøteser strategiene.»
Vedtak nr. 574, 5. april 2016
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning med mål om å utvikle og innføre en modell for flerbestandsforvaltning av fiskeriene.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 215 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransedyktig sjømatindustri.
Det opplyses på s. 133 i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet at en arbeidsgruppe har gjennomgått det etablerte kunnskapsgrunnlaget for flerbestandsforvaltning og vurdert muligheter og utfordringer, for å avklare realistiske mål i tilknytning til økt flerbestandsforvaltning. Arbeidsgruppen legger frem rapport i desember 2017.
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2017–2018) til regjeringens omtale og tar denne til orientering.»
Vedtak nr. 575, 5. april 2016
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 215 S (2015–2016). jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri. I Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 73, er det informert om at det arbeides videre med strategiene i 2018.
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2017–2018) til regjeringens omtale og imøteser strategiene.»
Vedtak nr. 576, 5. april 2016
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for bruk av alt restråstoff/biprodukt og insentivordning for ilandføring av hele fisken, herunder utrede og finne rimelig tidspunkt for når innføring av «hele fisken på land» kan skje i Norge.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 215 S (2015–2016). jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri. I Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 73, er det informert om at det arbeides videre med strategiene i 2018.
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2017–2018) til regjeringens omtale og imøteser strategien.»
Vedtak nr. 637, 3. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi som beskriver hvordan myndighetene kan legge til rette for ytterligere etablering av grønne datasentre i Norge.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Breivik, Iselin Nybø, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad, Torill Eidsheim, Ingunn Foss, Sivert Bjørnstad, Åse Michaelsen, Terje Aasland og Odd Omland om strategi for utbygging av fiberkabler og grønne datasentre, Dokument 8:36 S (2015–2016) og Innst. 238 S (2015–2016).
Oppfølging av anmodningsvedtaket er omtalt på s. 133-134 i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet der det står at departementet tar sikte på å legge frem regjeringens datasenterstrategi i løpet av 2017. Strategien beskriver rammebetingelser som er av særlig betydning for næringen, og tegner et bilde av hvordan datasenternæringen kan bidra til økt verdiskaping for Norge. Et av de viktigste tiltakene er fjerning av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og –installasjoner i verk og bruk.
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2017–2018) til regjeringens omtale og imøteser strategien for grønne datasentre. Strategien ble lagt fram i januar 2018.»
3.12 Olje- og energidepartementet
Vedtak nr. 50, 1. desember 2015
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med energimeldingen legge frem en strategi som bidrar til realisering av demonstrasjonsprosjekter for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar teknologi, og ser på mulighetene for norsk leverandørindustris utvikling innenfor fornybar energiproduksjon.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Dokumentet som ligger til grunn for saken er representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om satsing på flytende vindkraft i Norge, jf. Dokument 8:118 S (2014–2015) og Innst. 70 S (2015–2016).
Anmodningsvedtaket ble fulgt opp i Meld. St. 25 (2015–2016) om energipolitikken mot 2030, jf. også Innst. 401 S (2015–2016) og anmodningsvedtak nr. 869 (2015–2016). En strategi for flytende vindkraft, herunder beskrivelse av støtteordninger som bidrar til realisering av demonstrasjonsprosjekter for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar teknologi, herunder grunnlaget for næringsutvikling, er beskrevet i Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2017–2018), kap. 15 i proposisjonens del III. Med bakgrunn i denne beskrivelsen anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.
Energi- og miljøkomiteens flertall har i Innst. 9 S (2017–2018) vist til at regjeringen ikke har bidratt til en strategi som sannsynliggjør realisering av demonstrasjonsprosjekter for flytende havvind. Komiteens flertall mener derfor at anmodningsvedtaket ikke er fulgt opp. Stortingsflertallet har imidlertid ikke merknader.
Stortinget fattet nytt vedtak, jf. vedtak 245, 13. desember 2017:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for å åpne ett til to områder for fornybar energi-produksjon til havs, og legge til rette for søknader om demonstrasjonsprosjekter for flytende vindkraft.»
Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Vedtak nr. 83, 3. desember 2015
«Stortinget ber regjeringen etablere en støtteordning for hydrogenfyllestasjoner i forbindelse med utarbeidelse av ny avtale og mandat for Enova.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 1 (2015–2016) Nasjonalbudsjettet 2016 og Innst. 2 S (2015–2016).
Anmodningsvedtaket er omtalt under vedtak nr. 872, s. 53, i Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2017–2018) og omtale av mål for Enova og ny styringsavtale i departementets Prop. 1 S (2017–2018). Med bakgrunn i ovennevnte anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.
Energi- og miljøkomiteens flertall har i Innst. 9 S (2017–2018) vist til at Enovas støtte til hydrogenfyllestasjoner til nå har vært svært beskjedent, og at det er langt igjen for å sikre etablering av et nettverk av fyllestasjoner og korridorer av stasjoner mellom byene slik anmodningsvedtaket ber om. Komiteens flertall imøteser videre orientering om framdrift.
Stortinget vil bli orientert om framdrift på egnet måte.»
Vedtak nr. 685, 23. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen sikre realisering av minst ett CCS-anlegg for å bidra til at Norge når sitt nasjonale klimamål for 2020.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for saken er representantforslag fra Heikki Eidsvoll Holmås, Kirsti Bergstø og Siv Elin Hansen om oppfølging av klimaavtalen fra Paris frem mot 2020, jf. Dokument 8:50 S (2015–2016) og Innst. 275 S (2015–2016).
Regjeringen redegjorde for arbeidet med å realisere et fullskalaprosjekt for CO2-håndtering i Norge i Prop. 1 S (2017–2018), s. 93-95. Arbeidet tar utgangspunkt i regjeringens strategi for arbeidet med CO2-håndtering som ble lagt fram i Olje- og energidepartementets Prop. 1 S og behandlet av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2015. I strategien er ikke realisering av fullskalaambisjonen knyttet til oppfyllelse av norske klimamål i 2020. Hoved-formålet for arbeidet med fullskala CO2-håndtering er å bidra til læring og kostnads-reduksjoner slik at CO2-håndtering kan bli tatt i bruk i Europa og i verden for øvrig.
Det pågår nå konseptstudier for lagring av CO2. Konseptstudiene for fangst og transport er ferdigstilt. For at dette skal bli et vellykket prosjekt er man blant annet avhengig av at industriaktørene er interessert i å delta og at man følger beste praksis for prosjektutvikling fra industrien slik at man har best mulig kontroll på kostnader og risiko. Det vil derfor ikke være mulig å realisere prosjektet innen 2020. Dersom arbeidet skulle forsøkes framskyndet risikerer man å sette i gang et prosjekt uten tilstrekkelig kontroll på kostnader, risiko og tidsplan, jf. Prop. 1 S (2017–2018), s. 93–94.
Energi- og miljøkomiteens flertall har i Innst. 9 S (2017–2018) vist til sine merknader under kap. 1840 CO2-håndtering i innstillingen. Arbeidet med å sikre framdrift for å realisere CO2-fangst og -lagring i Norge er avhengig av avklarende og forutsigbare rammebetingelser. Flertallet i komiteen mener regjeringen nå har bidratt med det motsatte gjennom kutt i bevilgninger og manglende avklaringer av ambisjoner og rammebetingelser. Stortingsflertallet har imidlertid ikke merknader.
Som varslet i Prop. 1 S (2017–2018), s. 93-94, vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et helhetlig fremlegg om arbeidet med fullskala CO2-håndtering i Norge etter at resultatene fra konseptstudiene på fangst er gjennomgått, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018. Regjeringen vil her vurdere industriaktørenes bidrag og insentiver til kostnadsreduksjoner, statens samlede kostnader og risiko samt potensialet for kostnadsreduksjoner og teknologispredning til fullskalaprosjekter internasjonalt.»
Vedtak nr. 686, 23. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen stimulere til økt bruk av hydrogen som reduksjonsmiddel gjennom risikoavlastning og støtte til industriskala demonstrasjonsanlegg og fullskala pilotprosjekt.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for saken er representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Kirsti Bergstø og Siv Elin Hansen om oppfølging av klimaavtalen fra Paris frem mot 2020, jf. Dokument 8:50 S (2015–2016), Innst. 275 S (2015–2016).
Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 1 S (2017–2018), s. 52, med henvisning til oppfølging av vedtak nr. 883, s. 54, i Prop. 1 S (2017–2018) og omtale av mål for Enova og ny styringsavtale for perioden 2017–2020.
Det er i avtalen lagt til grunn at Enova skal bidra på regjeringens prioriterte innsatsområder i klimapolitikken, blant annet utvikling av lavutslippsteknologi i industrien og ren produksjonsteknologi. I den nye avtalen har innovasjon av ny energi- og klimateknologi fått større plass enn før. Gjennom et eget delmål i avtalen skal Enova bidra til økt innovasjon innen energi- og klimateknologi tilpasset lavutslippssamfunnet. Etter at den nye avtalen trådte i kraft 1. januar 2017 har Enova lansert nye programmer som bidrar til utvikling av ny innovativ energi- og klimateknologi. Enova har fire forskjellige programmer rettet mot forskjellige stadier i teknologiutviklingen, fra demonstrasjons- og forprosjektfasen til fullskala implementering og markedsintroduksjon. Programmene legger til rette for å støtte innovative teknologiprosjekter innenfor alle de største norske industrigrenene.
Energi- og miljøkomiteens flertall har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.
Det vises for øvrig til oppfølgingen av vedtak 953, 15. juni 2017, angående industristrategi for hydrogen.»
Vedtak nr. 687, 23. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen stimulere til økt bruk av trekull i ferrolegeringsindustrien gjennom risikoavlastning og støtte til industriskala demonstrasjonsanlegg og fullskala pilotprosjekt for norsk produksjon av trekull.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for saken er representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Kirsti Bergstø og Siv Elin Hansen om oppfølging av klimaavtalen fra Paris frem mot 2020, jf. Dokument 8:50 S (2015–2016), Innst. 275 S (2015–2016).
Det vises til omtale av vedtak nr. 883 i Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2017–2018), s. 54, og omtale av mål for Enova og ny styringsavtale i departementets Prop. 1 S (2017–2018), s 70-71. Med bakgrunn i ovennevnte anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.
Energi- og miljøkomiteens flertall minner i Innst. 9 S (2017–2018) om at selv om Enova har mulighet til å støtte økt bruk av trekull i ferrolegeringsindustrien, så er ikke Enova pålagt av regjeringen å stimulere til dette. Flertallet i komiteen anser ikke anmodningsvedtaket som oppfylt. Stortingsflertallet har imidlertid ikke merknader.»
3.13 Utenriksdepartementet
Vedtak nr. 623, 26. april 2016
«Stortinget ber regjeringen arbeide aktivt for en verden fri for atomvåpen og bidra til gjennomføring av Ikkespredningsavtalens (NPT) forpliktelser, innta en aktiv rolle som pådriver for ikke-spredning og for nedrustning med sikte på en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av atomvåpen, og på dette grunnlaget arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for å sikre dette målet.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er behandling av Innst. 199 S (2015–2016) og Meld. St. 37 (2015–2016) Globale Sikkerhetsutfordringer (GSU) i utenrikspolitikken. Vedtakets iverksettelse er pågående og langsiktig.
Oppfølging av vedtaket er omtalt s. 15 og s. 35 i Prop. 1 S (2017–2018) for Utenriksdepartementet. Norge har i 2017 fortsatt sitt engasjement for kjernefysisk nedrustning gjennom konstruktive løsninger og kompromisser for å samle flest mulig stater bak en aktiv nedrustningspolitikk. Norges lederrolle for verifikasjon av nedrustning er eksempel på dette. Norge fikk i 2016 bred oppslutning om resolusjonen om verifikasjon av kjernefysisk nedrustning i FNs generalforsamling. Resolusjonen følges opp av en mellomstatlig ekspertgruppe bestående av 25 land som skal møtes i alt tre ganger i 2018 og 2019.
Norge er pådriver for å få stanset fremstilling av spaltbart materiale for våpenformål og bygge ned eksisterende lagre. Norge er videre pådriver for ikrafttredelsen av Prøvestansavtalen og slutter opp om initiativer for å redusere kjernevåpnenes rolle i sikkerhetspolitikken.
Regjeringen har fulgt opp den faktabaserte tilnærmingen til de humanitære konsekvenser av en kjernefysisk detonasjon, forankret i Ikke-spredningsavtalen NPT gjennom aktiv deltakelse i internasjonale fora. Norge er pådriver for å bygge ned eksisterende lagre, og for å begrense og fjerne bruken av høyanriket uran (HEU) i sivil sektor. I samarbeid med IAEA arrangerer Norge i 2018 en internasjonal konferanse om dette viktige temaet.
Regjeringen har i 2017 videreført støtten til IAEAs verifikasjonsarbeid. Dette arbeidet er avgjørende for å sikre at avtaler og forpliktelser slik som atomavtalen med Iran, faktisk følges opp.
I Innst. 7 S (2017–2018) støtter Utenriks- og forsvarskomitéen regjeringens arbeid for å bidra til internasjonal enighet og fremgang i nedrustnings- og ikkespredningsarbeidet. Arbeidet med verifikasjon av kjernefysisk nedrustning, slik som støtte til firepartssamarbeidet mellom Norge, Storbritannia, USA og Sverige, engasjementet i det internasjonale partnerskapet for verifikasjon av nedrustning, og oppfølging av den norsk-ledede FN-resolusjonen om nedrustning trekkes særlig frem. Den merker seg dessuten innsatsen for å minimere bruken av høyanriket uran i sivil sektor, som et konkret tiltak for å styrke arbeidet med kjernefysisk sikkerhet.
Målet for Regjeringens arbeid for ikke-spredning og nedrustning er en verden uten kjernevåpen. Forutsetningen for dette er en nedrustningsprosess der også kjernevåpenstatene er med. Et forbud uten støtte fra noen av de landene som faktisk har slike våpen, bidrar ikke til å fjerne et eneste kjernefysisk stridshode. Norge har sagt nei til Forbudstraktaten som ikke er i tråd med våre allianseforpliktelser i NATO.»
Vedtak nr. 845, 10. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen bidra til å styrke mottaksapparatet i Hellas med bruk av EØS-midler.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 90 L (2015–2016), Innst. 391 L (2015–2016), Lovvedtak 102 (2015–2016) og Lovanmerkning 1 (2015–2016) om endringer i utlendingsloven mm. (Innstramminger II).
Oppfølging av vedtaket er omtalt s. 112 i Prop. 1 S (2017–2018) for Utenriksdepartementet.
Stortingets utenriks- og forsvarskomité har i Innst. 7 S (2017–2018 ikke merknader.
Vedtaket er fulgt opp. I avtalen med EU om ny finansieringsperiode for EØS-midlene i perioden 2014–2021, som ble undertegnet 3. mai 2016 og ratifisert av Stortinget 8. juni 2016, fremgår at Hellas skal motta 116,7 mill. euro for neste periode. I samarbeidet med Hellas er det lagt vekt på å bruke EØS-midler til å styrke mottaksapparatet. Forhandlingene er nå fullført, ny rammeavtale ble undertegnet høsten 2017, og i neste periode vil det bli satt av 33 mill. euro til asyl og migrasjon.»