2 Nærmere om inntektsutviklingen for husholdningene

• Husholdningenes disponible realinntekt økte ­ifølge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet med 4,3 prosent fra 2003 til 2004.

• Lønnsinntekter og netto formuesinntekter ga de største bidragene til inntektsveksten.

• Regnet per person gikk disponibel realinntekt opp med 3,7 prosent i 2004.

• Lønnstakere hadde en gjennomsnittlig økning i reallønn etter skatt på 3,2 prosent fra 2003 til 2004 mot 2,1 prosent året før. For hovedgrupper av lønnstakerne lå veksten mellom 3,1 og 3,6 prosent.

• Fra 1997 til 2003 har de 10 prosentene av lønnstakerne med de høyeste lønningene (desil 10), økt sin andel av de totale lønnsinntektene med 0,7 prosentpoeng til 18,9 prosent og desil 9 har økt sin andel med 0,3 prosentpoeng til 12,8 prosent. Dette har særlig skjedd på bekostning av desilene 1-6.

Tall i avsnitt 2.1 fokuserer på husholdningenes disponible realinntekt basert på nasjonalregnskapet. I avsnittene 2.2 og 2.3 presenteres mer detaljerte tall for inntektsutviklingen for utvalgte eksempler på husholdninger der en spesielt fokuserer på betydningen av ulik lønnsutvikling, skattesystemet og utviklingen i pensjonsytelser fra folketrygden. I avsnitt 2.4 redegjøres for en del trekk ved fordelingen av lønnsinntekt.

2.1 Disponibel realinntekt i husholdningssektoren

Nasjonalregnskapets inntektsregnskap inneholder en samlet oversikt over husholdningssektorens inntekter og utgifter, dvs. etter at en har summert over alle økonomiske enheter hjemmehørende i husholdningssektoren. (For en nærmere redegjørelse for hva som inngår i husholdningssektoren se boks 2.1)

Tabell 2.1 viser husholdningenes inntekter og utgifter fordelt på ulike poster I perioden 1995 - 2004 var den gjennomsnittlige veksten i husholdningenes disponible realinntekt på 4,0 prosent per år. Ifølge nasjonalregnskapet økte husholdningenes disponible realinntekt med 4,3 prosent i 2004. De store svingningene i inntektsveksten i de siste årene, skyldes i all hovedsak både store positive og negative vekstbidrag fra mottatt aksjeutbytte. Størrelsen på utbetalt aksjeutbytte er trolig påvirket av skattemessige tilpasninger gjennom foretak der husholdningene eier majoriteten av aksjene. Figur 2.1 viser veksten i disponibel realinntekt og disponibel realinntekt eksklusive mottatt aksjeutbytte, og illustrerer godt hvilken betydning svingningene i mottatt aksjeutbytte har hatt for veksten i disponibel realinntekt.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 2.2 og 2.3 viser hvordan de ulike inntekts- og utgiftskomponentene har bidratt til veksten i husholdningenes disponible realinntekter i perioden 1994-2004 1 . Bidragene fra lønnsinntekter , som er den største inntektskomponenten, har jevnt over vært store i de siste 10 årene med unntak av 2000 og 2003 hvor bidraget var mer beskjedent. Tall fra nasjonalregnskapet viser at vekstbidraget fra lønnsinntektene var på 18,4 milliarder i 2004, noe som tilsvarer 2,3 prosentpoeng. Dette er 2,0 prosentpoeng høyere enn lønnsbidraget i 2003. Det lave bidraget fra lønnsinntektene i 2003 hang sammen med nedgang i sysselsettingen.

Offentlige stønader , som er den viktigste inntektskilden for pensjonister og trygdede, har i hele perioden 1995-2004 gitt positive bidrag til veksten i husholdningenes disponible realinntekt. I perioden 1998-2003 var bidraget fra offentlige stønader gjennomgående høyt. Dette må ses i sammenheng med en økning i utgiftene under folketrygden, samt innføring av kontantstøtteordningen i perioden. For 2004 viser foreløpige nasjonalregnskapstall at posten ga et vekstbidrag på 5,0 milliarder kroner, som tilsvarer 0,6 prosentpoeng. Det relativt lave vekstbidraget dette året må også ses i sammenheng med reduksjon i sykepengeutbetalinger, arbeidsledighetsstønader og utdanningsstønader. Pensjonsutbetalingene trakk opp etter en realvekst på 5,4 prosent i 2004.

Bidragene fra skatt av inntekt og formue vil, med uendrede gjennomsnittlige skattesatser, være negative så lenge realinntektene øker. Ifølge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet kan skatt av inntekt og formue anslås å ha bidratt til å redusere veksten i husholdningenes disponible realinntekt med 14,3 milliarder 2004-kroner fra 2003 til 2004, tilsvarende 1,8 prosentpoeng. Det relativt høye negative bidraget må ses i sammenheng med veksten i lønnsinntektene samt lavere netto renteutgifter, som isolert trekker i retning av høyere skattbar inntekt.

Husholdningenes formuesinntekter består av renter på bankinnskudd, aksjeutbytte, beregnet avkasting på forsikringskrav og leieinntekter fra landeiendom. Formuesutgiftene består i all hovedsak av gjeldsrenter. Husholdningene har langt høyere rentebærende gjeld enn rentebærende fordringer, når vi holder husholdningenes forsikringskrav utenom.

For 2002 viser nasjonalregnskapstall at endringene i netto formuesinntekter bidro med hele 27,6 milliarder 2004-kroner til veksten i husholdningenes disponible realinntekt, tilsvarende 3,9 prosentpoeng. Dette skyldes i hovedsak en kraftig vekst i utbetalt aksjeutbytte i 2002. For 2003 anslås et positivt bidrag til veksten i disponibel realinntekt på 12,0 milliarder 2004-kroner, noe som tilsvarer 1,6 prosentpoeng. Denne utviklingen skyltes hovedsakelig en sterk vekst i mottatt aksjeutbytte. For 2004 viser foreløpige tall at posten bidro med 17,5 milliarder 2004-kroner, som tilsvarer 2,2 prosentpoeng. Bak denne utviklingen lå en fortsatt økning i mottatt aksjeutbytte samt en større reduksjon i renteutgifter enn i renteinntekter.

Tall fra inntektsregnskapet for husholdningssektoren er summariske i den forstand at de ikke korrigerer for endringer i husholdningenes antall og sammensetning. Disponibel realinntekt regnet per person kan for 2004 anslås til i underkant av 180 000 kroner. Med omtrent 2,3 personer per husholdning (jfr. Folke- og boligtellingen 2001) blir gjennomsnittlig disponibel realinntekt per husholdning i underkant av 410 000 kroner. I tabell 2.4 vises årlig prosentvis vekst i disponibel realinntekt i husholdningssektoren regnet per person i perioden 1995-2004. I denne perioden var den årlige gjennomsnittlige veksten i disponibel realinntekt per person 3,1 prosent. For 2004 viser foreløpige nasjonalregnskapstall en vekst på 3,7 prosent mot 4,1 prosent i 2003.

2.2 Vekst i reallønn etter skatt for utvalgte lønnstakerhusholdninger

Avsnitt 2.1 gjengir tall for husholdningenes samlede disponible realinntekt basert på nasjonalregnskapet, som i tillegg til lønnsinntekter bl.a. omfatter pensjonsinntekter, blandet inntekt (i hovedsak driftsresultatet fra næringsvirksomhet) og netto formuesinntekter, jf. boks 2.1. I dette avsnittet studeres utviklingen i kjøpekraft for ulike grupper lønnstakerhusholdninger, dvs. som har lønn som hovedinntektskilde. Reelle endringer i skatter vil medføre forskjeller i lønnsveksten før og etter skatt. I tillegg vil økning i priser normalt bidra til at lønn etter skatt øker mindre reelt enn nominelt. Veksten i reallønn etter skatt forteller hvordan kjøpekraften for lønnsinntekten for ulike grupper lønnstakere endrer seg.

Økningen i gjennomsnittlig reallønn 2 etter skatt for lønnstakere med et fullt normalårsverk (uten overtid) var om lag 3,2 prosent fra 2003 til 2004. Veksten i husholdningenes reallønnsinntekter, som i tillegg til lønnsveksten er påvirket av utviklingen i antall utførte årsverk, var 4,3 prosent i samme periode. Veksten i husholdningenes disponible realinntekt regnet pr. person var 3,7 prosent i 2004.

2.2.1 Nærmere om beregninger av utvik­lingen i reallønn etter skatt fra 2002 til 2004 for hovedgrupper av lønnstakere

Maksimal skatt på alminnelig inntekt har vært 28 prosent fra 1992 til 2005. Maksimal marginalskatt på lønn var 48,8 prosent i 1992, 49,5 prosent fra 1993 til 1998 , 49,3 prosent i 1999 og 55,3 prosent fra 2000 til 2004. I 2005 er maksimal marginalskatt på lønn redusert til 51,3 prosent. I de senere årene har det blitt vedtatt enkelte skatteendringer på lønnsinntekter gjennom økninger i bunnfradragene og økninger i innslagspunktet i trinn 1 i toppskatten. Skattesatser og inntektsgrenser mv. for inntektsårene fra 2000 til 2005 fremgår i tabell 7.1 i vedlegg 7.

I tabell 2.5 legger Beregningsutvalget fram beregninger av utviklingen i reallønn etter skatt for hovedgrupper av lønnstakere fra 2002 til 2004. Det er tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig nivå og vekst i årslønn som gjengis i tabell 3.1.

Tabell 2.5 viser at lønnstakere som har hatt en årslønn og en lønnsvekst som tilsvarer gjennomsnittet for alle grupper, har fått en økning i reallønn etter skatt 3 på 3,2 prosent fra 2003 til 2004. Dette er en økning i veksten på 1,1 prosentpoeng i forhold til veksten fra 2002 til 2003. Økningen skyldes i hovedsak en betydelig lavere prisvekst og at nominell lønnsvekst ikke har blitt redusert i samme grad.

Vekst i reallønn etter skatt kan variere noe for de ulike gruppene uavhengig av den nominelle lønnsveksten. Dette ser vi ikke i anslagene fra 2003 til 2004, men er framtredende i veksttallene fra 2002 til 2003. Dette har først og fremst sammenheng med lettelser i toppskatten i årene 2002 og 2003. For grupper som var/er innenfor toppskattegrensen vil høyere innslagspunkt i toppskatten slå ut i relativt høyere reallønnsvekst enn for grupper med gjennomsnittlig årslønn lavere enn innslagspunktet for toppskatt. I 2002 var innslagspunktet i toppskatten i trinn 1 320 000 kroner, mens grensen økte til 340 700 kroner i 2003. I 2004 ble toppskattegrensen økt i tråd med anslått lønnsvekst til 354 300 kroner. Videre vil lettelser i beskatningen gjennom endrede grenser, som for eksempel økt øvre grense i minstefradraget, gi ulike utslag for veksten i reallønn etter skatt avhengig av lønnsnivå.

For industriarbeidere økte reallønnen etter skatt i gjennomsnitt med 3,2 prosent fra 2003 til 2004, mens økningen for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter var om lag 3,4 prosent i samme periode. For kommuneansatte inklusive skoleverket økte reallønnen etter skatt i gjennomsnitt med 3,4 prosent fra 2003 til 2004. Veksten for statsansatte var på 3,3 prosent.

Tabellen illustrerer at ansatte i HSH-bedrifter innen varehandelen har fått en vekst i reallønn etter skatt på 3,1 prosent fra 2003 til 2004. I samme periode hadde ansatte innen finanstjenester tilsvarende en kjøpekraftsutvikling på i størrelsesorden 3,6 prosent.

Beregningsutvalget har også sett på hva familietyper kan bety for kjøpekraftsutviklingen. I tabell 2.6 har en beregnet utviklingen i reallønn etter skatt for lønnstakere med en lønnsinntekt i 2003 på henholdsvis 300 000 kroner og 550 000 kroner. Beregningene er utført for enslige lønnstakere hhv. uten barn og med ett barn, for lønnstakere som forsørger ektefelle og to barn, og for ektepar der begge ektefeller arbeider og har to barn.

De generelle forutsetningene for beregningene er nærmere omtalt i boks 2.2.

Utvalget har i beregningene i tabell 2.6 lagt til grunn en lønnsvekst på 4,5 prosent fra 2002 til 2003 og 3,6 prosent fra 2003 til 2004.

Tabell 2.6 illustrerer hvordan kjøpekraften for noen utvalgte husholdningstyper, med og uten barn, påvirkes av skatteendringene i de to siste årene. Med de forutsetningene som er valgt, varierer økningen i reallønnen etter skatt fra 2003 til 2004 for de utvalgte typehusholdningene fra 2,9 prosent til 3,3 prosent. Økningen i reallønnen etter skatt er relativt høyest for husholdninger uten barn. Dette skyldes at barnetrygdsatsene er underregulert ift. lønnsveksten i perioden.

2.2.2 Kort om endringer i skatteregler for lønnstakere fra 2004 til 2005

Skattereglene for lønnstakere for 2005 innebærer skattelette i forhold til 2004, spesielt for lønnstakere med middels eller høyt lønnsnivå. Dette skyldes hovedsakelig justeringer i minstefradraget og i toppskatten. Øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekt er økt fra 47 500 til 57 400 kroner, og satsen i minstefradraget er økt fra 24 prosent til 31 prosent for lønnstakere. Innslagspunktet i trinn 1 i toppskatten er økt med 7,5 prosent til 381 000 for klasse 1 4 . Satsene i toppskatten i trinn 1 og i trinn 2 er redusert til hhv. 12 prosent. og 15,5 prosent. Utover redusert gjennomnittsskatt innebærer lettelsene redusert marginalskatt både for personer med høyere og lavere lønnsinntekter.

Det er også vedtatt andre endringer i skatteregler som kan berøre lønnstakere. Fordelsskatten på bolig er fjernet fra 1.1. 2005. I den forbindelse er også reglene for fradrag for ekstraordinær skade på bolig fjernet. Nedre grense for reiseutgifter for å kunne motta reisefradrag er hevet til 12 800 kroner. Videre er foreldrefradraget for dokumenterte kostnader til pass og stell av barn økt med inntil 5000 kroner for hvert barn utover det andre barnet, mens særfradraget for forsørgelse er fjernet.

Barnetrygden er nominelt uendret fra 2004 til 2005.

2.3 Utviklingen i pensjonsytelser fra folketrygden fra 2002 til 2004

Hovedkomponentene i pensjonsytelsene fra folketrygden er grunnpensjon, særtillegg og tilleggspensjon. Grunnpensjonen for enslige pensjonister tilsvarer ett grunnbeløp i folketrygden (G). For ektepar og visse typer samboere ble grunnpensjonen økt fra 1,5 til 1,6 G fra 1.5.2003 og fra 1,6 til 1,65 G fra 1.5.2004. Minstepensjon består av både grunnpensjon og særtillegg. Særtillegg gis til pensjonister som ikke har opptjent tilleggspensjon, eller som har tilleggspensjon lavere enn særtillegget. Særtillegget er 0,7933 G for enslige minstepensjonister og 1,5866 G for et ektepar der begge har minstepensjon.

Pensjonistenes inntekter fra folketrygden blir normalt regulert 1. mai hvert år. Utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden, minstepensjonene for enslige og ektepar og i pensjonene til enslige som er født uføre eller blir uføre i ung alder, i perioden 1.5.1993 til 1.5.2004 fremgår av tabell 7.2 i vedlegg 7.

Pensjonister med tilleggspensjon utover særtillegget vil generelt øke sin pensjonsinntekt i takt med økningen i grunnbeløpet. Økningen i utbetalt minstepensjon for enslige var 3,9 prosent fra 2003 til 2004. Grunnpensjonen for ektepar ble økt fra 2004 slik at disse fikk en økning i utbetalt pensjon på 6,1 prosent fra 2003 til 2004. Også i 2003 ble grunnpensjonen for ektepar endret, noe som bidro til ulik vekst i utbetalt minstepensjon for enslige og ektepar fra 2002 til 2003. Økningen i grunnbeløpet fra 2002 til 2003 inneholdt for øvrig en etterslepskompensasjon som hadde sin bakgrunn i de retningslinjene Stortinget har vedtatt for regulering av pensjonistenes inntekter.

Tabell 2.7 viser beregnet vekst i minstepensjon og realvekst i minstepensjon for enslige og ektepar uten andre inntekter eller formue fra 2002 til 2003 og fra 2003 til 2004. Realveksten i pensjon var 2,6 for enslige pensjonister fra 2002 til 2003. Økt grunnpensjon for ektepar bidro til at realveksten for denne gruppen økte med 4,9 prosent fra 2002 til 2003.

Fra 2003 til 2004 har realveksten i pensjon for enlige økt med 3,5 prosent, mens realveksten for minstepenjon for ektepar i samme periode var på 5,7 prosent. Forskjellen i realvekst for enslige og ektepar skyldes økningen i grunnpensjon for ektepar fra 1.5. 2004. Den relativt høye realveksten i pensjon fra 2003 til 2004 kan forklares med den lave prisveksten i perioden.

Uførepensjonister og alderspensjonister med pensjon fra folketrygden har rett på særfradrag for alder og uførhet mv. Alle pensjonister betaler lav trygdeavgift på inntekter som ikke gir opptjening av pensjonspoeng. En særskilt skattereduksjonsregel sikrer videre at minstepensjonister uten særlig formue eller inntekter utover minstepensjonsnivå ikke skal betale skatt. Denne fordelen avtrappes gradvis med økende inntekt.

Beregningene ovenfor gjelder pensjonsytelser fra folketrygden. Pensjonistenes inntektsforhold bestemmes også av andre pensjonsordninger, men utvalget har ikke vurdert ytelser fra disse.

Utviklingen i disponibel realinntekt for den enkelte pensjonist vil variere avhengig av bl.a. pensjonens størrelse, pensjonistens sivilstand og andre inntekts- og formuesforhold.

Tabell 2.8 viser veksten i overføringer fra 1993 til 2002 for pensjonistene som samlet gruppe. Det har vært en reell vekst i overføringene fra 1993 til 2002 på om lag 32,8 pst. Overføringer utgjør vel 86 prosent av pensjonistenes samlede inntekt i 2002 (se vedleggstabell 8.3). Overføringenes andel av samlet inntekt har ikke endret seg vesentlig siden 1993.

2.3.1 Kort om endringene i de særskilte skattereglene for pensjonister fra 2004 til 2005

Øvre grense i minstefradraget for pensjonsinntekt ble økt i tråd med forventet lønnsvekst. Særfradraget for alder og uførhet ble holdt uendret fra 2004 til 2005. Grensene for skattefri nettoinntekt for enslige pensjonister er oppjustert med den anslåtte lønnsveksten i 2005 i Nasjonalbudsjettet til 92 100 kroner. For å sikre at minstepensjon fortsatt skal være skattefri, ble skattefri nettoinntekt for ektepar økt med anslått samlet vekst i utbetalt minstepenjon til 151 000 kroner .

Endringene i skattereglene for pensjonister innebærer at en enslig pensjonist i 2005 vil begynne å betale skatt på inntekter over 121 184 kroner. Tilsvarende vil et pensjonistektepar med lik pensjon begynne å betale skatt på inntekter over 198 684 kroner. Dette er en økning på 4 prosent for enslige og 5 prosent for ektepar i forhold til 2004. Det er her lagt til grunn at pensjonistenes nettoformue ikke overstiger 200 000 kroner. Det forutsettes også at pensjonistene kun har pensjonsinntekt og kun har standardfradrag.

2.4 Fordeling av lønn

Beregningsutvalget la i avsnitt 2.4 i NOU 2004:14 fram en del statistikk som kastet lys over fordelingen av inntekt for individer. Det ble spesielt lagt vekt på å redegjøre for enkelte trekk ved fordelingen av arbeids- og kapitalinntekter. I denne rapporten presenterer utvalget statistikk som viser fordelingen av lønnsinntekt for heltidsansatte lønnstakere i perioden 1997-2003.

2.4.1 Nærmere om fordelingen av lønns­inntekt før skatt for heltidsansatte

Tallene som presenteres i dette avsnittet, omfatter en sammenveiing av heltidsansatte lønnstakere basert på et materiale fra Statistisk sentralbyrå. Lønnsbegrepet er det samme som benyttes i tabell 3.1, dvs. avtalt utbetalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men eksklusiv overtid.

Tabell 2.9 viser fordelingen av lønnsinntekt for heltidsansatte for årene 1997-2003. Den viser hvor stor del av den totale lønnsinntekten de ulike lønnsgruppene (desilene) mottar. I 2003 mottok de 10 prosentene (desil 1) med lavest lønn 6,0 prosent av de samlede lønnsinntektene. De 10 prosentene med høyest lønnsinntekt (10. desil) mottok i 2003 18,9 prosent av samlet lønnsinntekt for heltidsansatte.

Fordelingen av lønnsinntekt blant heltidsansatte lønnstakere fra 1997 til 2003 viser en forskyvning i lønnsfordelingen over denne perioden mot høyere andeler av total lønnsinntekt for gruppene (desilene) med de høyeste lønningene. Gini-koeffisienten har økt fra 0,167 til 0,182 i denne perioden, se boks 2.3 for definisjon av Gini-koeffisienten. De 10 prosentene av lønnstakerne med de høyeste lønningene (desil 10), har økt sin andel av de totale lønnsinntektene med 0,7 prosentpoeng til 18,9 prosent og desil 9 har økt sin andel med 0,3 prosentpoeng til 12,8 prosent. Dette har særlig skjedd på bekostning av desilene 1-6. Enkelte personer kan ha beveget seg mellom lønnsgrupper i perioden. Fordelingen sier derfor ikke direkte noe om lønnsutviklingen for den enkelte.

Siste kolonne i tabellen viser den prosentvise endringen i gjennomsnittlig lønnsinntekt fra 1997 til 2003. Samlet sett økte gjennomsnittlig lønnsinntekt i perioden med 36,2 prosent. Det var økende lønnsvekst fra desil 1 til 10. De 10 prosentene med de høyeste inntektene hadde den største økningen med 40,8 prosent. Den laveste økningen hadde desil 1 med 28,2 prosent.

Tabell 2.9 viser også fordelingen av lønnsinntekt blant heltidsansatte menn og kvinner.

Spredningen i lønnsinntekt målt ved Gini-koeffisienten er større blant menn enn kvinner, 0,193 for menn og 0,147 for kvinner i 2003. På den annen side har økningen i spredningen fra 1997 til 2003 vært større blant kvinner enn for menn.

Kvinner er i større grad enn menn i de laveste desilene. I 2003 er 14 prosent av kvinnene og 8 prosent av mennene i desil 1. Desil 10 omfatter 13 prosent av mennene og 4 prosent av kvinnene. I desilene 1-5 er 61 prosent av kvinnene og 45 prosent av mennene, se tabell 2.10. Fra 1997 til 2003 er andelen av kvinnene i laveste desil gått ned, mens den har økt i øverste desil.