NOU 2005: 19

Lov om DNA-register til bruk i strafferettspleien

Til innholdsfortegnelse

2 Mandatet

Uvalget for å vurdere endringer i reglene om det sentrale register over DNA-profiler ble oppnevnt ved kongelig resolusjon av 2. juli 2004. Om bakgrunnen for oppnevnelsen uttalte Justisdepartementet:

«Hensynet til en effektiv kriminalitetsbekjempelse kan tilsi at det bør være en videre adgang til å ta DNA-prøver og til å registrere og søke etter DNA-profiler i det sentrale registeret over DNA-profiler enn det dagens regler tillater. Samtidig reiser utvidelser i adgangen til å registrere DNA-profiler spørsmål om varetakelse av personvernet og rettssikkerheten til dem som blir registrert.

Stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad foreslo i Dok. nr. 8: 41 (2002-2003) endringer i straffeprosessloven for å utvide «adgangen til bruk av DNA-bevis i straffesaker». Forslagene ble forelagt Justisdepartementet, og justisministeren uttalte i brev 24. januar 2003 til justiskomiteen at det var ønskelig å avvente riksadvokatens vurdering av spørsmålet før departementet tok stilling til om adgangen til å registrere DNA-profiler bør utvides. Riksadvokaten hadde på det tidspunktet organisert en intern arbeidsgruppe som så på etterforskningen av saker med ukjent gjerningsmann, herunder bruk av DNA-profiler. Det ble også uttalt i brevet til komiteen at det kunne være grunn til å se nærmere på reglene om søk i DNA-registeret.

Justiskomiteen uttalte i Innst. S. nr. 148 (2002-2003) at den vil avvente Justisdepartementets vurdering før det tas endelig stilling til om registreringsadgangen bør utvides, men ga uttrykk for at den har en «positiv innstilling» til en slik utvidelse.

På bakgrunn av arbeidet i den interne arbeidsgruppen gikk riksadvokaten i brev til Justisdepartementet 18. mars 2003 inn for at det burde oppnevnes et utvalg for blant annet å vurdere om straffeprosessloven bør endres slik at adgangen til å registrere DNA-profiler i identitetsregisteret utvides. Riksadvokaten pekte også på at det kan være behov for å vurdere endringer i reglene om oppbevaring av DNA-spor.»

Utvalget fikk følgende mandat:

«Utvalget skal vurdere om det er behov for å endre dagens regler om registrering og søk etter DNA-profiler i det sentrale registeret over DNA-profiler og om innsamling av DNA-prøver. Utvalget skal vurdere både lov- og forskriftsendringer.

Særlig skal utvalget vurdere om – og eventuelt hvordan – en ved lov- og forskriftsenderinger bør:

  • utvide adgangen til å ta DNA-prøver, for eksempel slik at adgangen blir den samme som for fingeravtrykk,

  • åpne for å registrere DNA-profiler i flere typer av saker (i dag tillates registrering av DNA-profiler på personer som er domfelt for overtredelse av straffeloven kapittel 14 (allmennfarlige forbrytelser), 19 (seksualforbrytelser), 22 (legemskrenkelser) eller 25 (utpressing og ran)),

  • gjøre siktelse til et tilstrekkelig vilkår for å registrere vedkommendes DNA-profil (i dag kreves rettskraftig domfellelse),

  • endre saksbehandlingsreglene for registrering og søk i DNA-registeret.

Utvalget skal også vurdere om det er ønskelig å revidere reglene om søk i DNA-registeret (påtaleinstruksen § 11a-4, som ble endret ved forskrift 24. oktober 2003 nr. 1261).

Utvalget skal dessuten vurdere behovet for endringer i reglene om oppbevaring av spormateriale mv. (påtaleinstruksen § 11a-6).

For endringene som utvalget foreslår, skal utvalget vurdere om de gjeldende personvern- og rettssikkerhetsgarantiene i påtaleinstruksen vil være tilstrekkelig. Finner utvalget at disse garantiene ikke vil være tilstrekkelige, skal det foreslå endringer som vil sikre at personvernet og den enkeltes rettssikkerhet ivaretas på en tilfredsstillende måte. Utvalgets forslag må være i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser.

Hvis utvalget går inn for endringer, skal det utforme forslag til lov- og/eller forskriftstekst. Forslaget skal utformes i tråd med Justisdepartementets veiledning Lovteknikk og lovforberedelse (2000).

Utvalget må vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene av sine forslag. Minst ett forslag skal baseres på uendret ressursbruk, jf. utredningsinstruksen punkt 3.1.»

Sammensetningen av utvalget ble slik:

Professor Asbjørn Strandbakken, Bergen, leder.

Politioverbetjent ved KRIPOS Vigleik Antun, Årnes.

Direktør i Datatilsynet Georg Apenes, Fredrikstad.

Førstestatsadvokat Ingunn Fossgard, Oslo.

Advokat Mette Yvonne Larsen, Oslo.

Universitetslektor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, Jan-Inge Raanes, har vært sekretær for utvalget. Kapittel 3.1. er imidlertid skrevet av overingeniør Solveig Jacobsen og senioringeniør Bente Mevåg ved Rettsmedisinsk institutt, UiO.

Utvalget fikk frist med å avlevere sin innstilling til senest 31. desember 2005. Under arbeidet har utvalget avholdt 6 ettermiddagsmøter, samt ett todagersmøte. Videre har utvalget besøkt KRIPOS og Rettsmedisinsk institutt. I tillegg var utvalget 3.-6. januar 2005 på studietur til London, Southampton og Wilmslow

Til forsiden