NOU 2023: 29

Abort i Norge— Ny lov og bedre tjenester

Til innholdsfortegnelse

Del 6
Økonomiske konsekvenser

38 Økonomiske konsekvenser

38.1 Økonomiske konsekvenser

På oppdrag fra Abortutvalget har Oslo Economics vurdert de økonomiske konsekvensene av utvalgets forslag til endringer i abortloven, samt øvrige tiltak knyttet til bedre informasjon, økt kompetanse i helsetjenesten og mer kunnskap om abort i Norge. Rapport fra Oslo Economics ligger i vedlegg 9.

38.2 Sammendrag

Abortutvalget har sett på abortlovens bestemmelser og oppfølgingen av kvinner som tar abort, samt vurdert alternativer til dagens abortnemnder. Utvalgets flertall foreslår at grensen for selvbestemt abort flyttes fra uke 12 til uke 18, og foreslår nye abortnemnder som skal være tverrfaglig sammensatt. Utvalget foreslår 5–10 abortnemnder. Videre foreslår utvalget en rekke ulike tiltak som skal bidra til et enklere og bedre abortforløp, likebehandling og økt kunnskap om abort i Norge.

38.2.1 Utvalgets forslag ventes ikke å påvirke antallet aborter

Basert på erfaringer fra andre land, og at det allerede gjennomføres omfattende undersøkelser tidlig i svangerskapene, er det ikke ventet at den foreslåtte utvidelsen av grensen for selvbestemmelse vil påvirke antall aborter.

38.2.2 Tverrfaglig og utvidet primærnemnd gir økt kostnad per nemndsmøte

Utvalget foreslår at abortnemndene lokaliseres ved sykehusene med fostermedisinske sentre og at nemnda settes sammen av tre medlemmer: en jurist, en lege og et medlem med helsefaglig kompetanse. Dette vil kunne bidra til styrket tverrfaglig kompetanse og mer enhetlig praksis.

Sammenlignet med dagens ordning innebærer forslaget at antallet medlemmer i hver nemnd øker fra to til tre. Isolert sett fører tiltaket til en økt kostnad per nemndsmøte. Sett i sammenheng med forslaget om utvidet grense for selvbestemmelse vil imidlertid besparelsene ved redusert antall nemndsbehandlede abortbegjæringer være større enn kostnaden ved å øke antallet nemndsmedlemmer.

38.2.3 Utvidet grense for selvbestemmelse gir økt grad av reproduktive frihet

Abortutvalgets flertall foreslår å flytte grensen for selvbestemt abort fra utgangen av tolvte svangerskapsuke til utgangen av 18. svangerskapsuke. Dette gir anslagsvis en reduksjon på om lag 435 nemndbehandlede begjæringer om abort hvert år. En utvidet grense for selvbestemmelse gir økt grad av reproduktiv frihet for flere kvinner enn i dag. I kombinasjon med forslaget om å endre sammensetningen av nemndene, anslår vi at utvidet grense for selvbestemmelse vil medføre tidsbesparelser for kvinner som ønsker abort, pårørende, nemndsmedlemmer, annet helsepersonell på sykehuset og sosionomer tilsvarende en verdi på mellom 2 og 3 millioner kroner. De økonomiske besparelsene er i hovedsak knyttet til redusert tidsbruk for nemndsmedlemmene og kvinnen og eventuelle pårørende som deltar i møtet.

38.2.4 Færre primærnemnder gir økt reisetid, men reduserte kostnader til kompetanseheving

Det er i dag 23 abortnemnder i Norge. Gitt grensen for selvbestemt abort ved utgangen av tolvte svangerskapsuke, anslår vi at kostnadene ved dagens nemndsystem er på mellom 6 og 9 millioner kroner årlig. Utvalget foreslår at antallet primærnemnder reduseres til mellom 5 og 10 nemnder. Selv om utvalget foreslår å øke antallet medlemmer per nemnd, innebærer færre nemnder at antall nemndmedlemmer samlet sett reduseres. Tiltaket vil dermed kunne gi reduserte kostnader til ivaretakelse og utvikling av nemndmedlemmers kompetanse. For abortsøkende, pårørende og nemndmedlemmer vil forslaget medføre økt reisetid ved eventuelle fysiske møter. Samtidig foreslår Abortutvalget at det tilrettelegges for å avholde nemndmøtene digitalt, og digitalt oppmøte for kvinnen i nemndmøtet. Dette kan redusere omfanget av reiser.

38.2.5 Tiltakene vil innebære implementeringskostnader

De foreslåtte tiltakene knyttet til endring i grensen for selvbestemmelse, sammensetning av abortnemndene og antall abortnemnder vil medføre et behov for implementering av endringene, herunder systemer for nemndenes saksbehandling. Dette vil anslagsvis ha en kostnad på mellom 20 og 50 millioner kroner. Deler av arbeidet kan trolig løses innenfor rammene av allerede eksisterende organiseringer i den sentrale helseforvaltningen, mens andre deler av arbeidet kan lyses ut og gjennomføres med bruk av ekstern bistand.

Dersom de foreslåtte lovendringene blir vedtatt, vil det være behov for å utarbeide informasjonsmateriell til helse- og omsorgstjenesten, og de ansatte i tjenesten vil måtte bruke tid på å sette seg inn i endringene og hva det innebærer for dem. Dette har anslagsvis en kostnad på mellom 7 og 17 millioner kroner, men opplæringen kan trolig i stor grad skje som del av ordinær fagutvikling.

38.2.6 Kostnadene ved øvrige tiltak avhenger av omfang og detaljnivå

Abortutvalget foreslår en rekke andre tiltak. For å sikre bedre tilgang på informasjon om abort, foreslår utvalget å bygge ut helsenorge.no med mer informasjon, språk og funksjonaliteter, og å utarbeide standardiserte pasientinformasjonsskriv. Videre foreslår utvalget utredning av et digitalt søknadsskjema for abort. Utvalget foreslår videre en utredning av abort før uke 10 utenfor sykehus. For å styrke tilbudet om veiledning rundt en abort foreslår utvalget å lovfeste kvinnens rett til tilbud om veiledning og helsetjenestens plikt til å gi veiledning. Samtidig foreslås kurs for helsepersonell om veiledning i forbindelse med abort og fosterdiagnostikk.

For å bidra til et enklere abortforløp foreslår utvalget nasjonale faglige retningslinjer, en fastlegetakst for oppfølgingssamtaler av både spontanaborter og provoserte aborter, kvalitetssikringsprosjekter av organiseringen med hensyn til abort, utprøving av sykepleierstyrt abort-poliklinikk, nasjonale undersøkelser om pasienterfaringer blant kvinner som tar abort, etablering av læringsnettverk og utvikling av e-læringskurs for helsepersonell, og å vurdere oppdatering av de nasjonale kvalitetsindikatorene på abortområdet. For å øke kunnskapen om abort foreslås bredere forskning på området, utredning av endringer i Abortregisteret og Medisinsk fødselsregister, og en følgeevaluering av tilbudet om tidlig ultralyd og NIPT.

Tiltakene spenner over et bredt spekter av virkemidler, og kostnadene ved tiltakene vil variere avhengig av omfang og detaljnivå. Før man går videre med tiltakene, bør det gjøres en grundigere vurdering av hvilke økonomiske virkninger de ulike tiltakene vil medføre.

Til forsiden