1 Beskatning av aksjeutbytte
1.1 Innledning og sammendrag
Som det fremgår av omtalen i St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak arbeider departementet med en omlegging av næringsbeskatningen. Disse endringene kan ikke tre i kraft før fra inntektsåret 2002. For 2001 fremmer departementet forslag om å skjerpe utbyttebeskatningen. Det foreslås å redusere aksjonærens rett til godtgjørelse, slik at godtgjørelsen begrenses til utbytte multiplisert med 50 pst. av mottakers skattesats. Utbytte vil dermed normalt bli beskattet med 14 pst. på mottakerens hånd, i tillegg til forutgående selskapsskatt på 28 pst.
Forlaget gjelder utdeling fra alle selskaper mv. som i dag omfattes av godtgjørelsesreglene. De vil dermed få virkning for aksjonær/andelshaver i aksjeselskap, allmennaksjeselskap og likestilte selskaper og sammenslutninger etter skatteloven § 10-1.
For å forhindre omgåelser av utbytteskatten, foreslås det også endringer i gevinstbeskatningen ved innløsning av aksjer, likvidasjon av selskapet og ved aksjonærers salg av aksjer til selskapet.
Det foreslås videre at den økte beskatningen av utbytte og gevinst ikke skal omfatte aksjer eid av andre aksjeselskap.
1.2 Gjeldende rett - skatt på aksjeselskaper og aksjonærer
Aksjeselskapers inntekt beskattes som alminnelig inntekt med en skattesats på 28 pst. Aksjeselskapets alminnelig inntekt inkluderer også overskudd som deles ut til aksjonærene i form av utbytte.
Utbytte er i utgangspunktet skattepliktig som alminnelig inntekt for aksjonærene. For å unngå at inntekten også beskattes på aksjonærens hånd, gjelder godtgjørelsesmetoden. Ved beskatning av utbytte på aksjonærens hånd godtgjøres aksjonæren den skatten selskapet har betalt på overskuddet. Dette gjøres ved at aksjonæren gis et fradrag i utlignet skatt med et beløp tilsvarende det mottatte utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats. Dette medfører at utbyttet beskattes med samme skattesats som tilbakeholdt overskudd og med samme skattesats som annen kapitalinntekt.
Godtgjørelsesmetoden bygger på at utdelt utbytte allerede er beskattet i selskapet. I enkelte tilfeller vil imidlertid selskapet kunne utdele ubeskattet egenkapital. I 1994 vedtok derfor Stortinget at aksjeselskaper som deler ut ubeskattet kapital skal betale korreksjonsskatt. Korreksjonsskatten hindrer at det blir utdelt utbytte med rett til godtgjørelse for aksjonæren uten at inntekten som ligger til grunn er fullt ut beskattet på selskapets hånd.
Aksjeutbytte utdelt til utenlandske aksjonærer beskattets i utgangspunktet med en kildeskatt på 25 pst. Godtgjørelsesmetoden gjelder ikke for utenlandske aksjonærer. I en rekke skatteavtaler er det gitt bestemmelser som reduserer kildeskatten, normalt til mellom 0 og 15 pst.
Det er alminnelig skatteplikt for gevinst ved realisasjon av aksjer og fradragsrett for tap. Aksjegevinster beskattes som alminnelig inntekt. RISK-metoden (Regulering av Inngangsverdien med Skattlagt Kapital) er innført for å avverge at inntekt skattlagt på selskapets hånd også blir skattlagt hos aksjonærene gjennom skattlegging av verdistigningen på aksjene.
Metoden innebærer at det ved beregning av aksjegevinst tas hensyn til endring i tilbakeholdt skattlagt kapital i selskapet i løpet av aksjonærens eiertid. Dette gjøres ved at inngangsverdien på aksjene i selskapet oppreguleres med netto økning, eventuelt nedreguleres med netto reduksjon, av selskapets tilbakeholdte skattlagte inntekt i løpet av eiertiden. Dette betyr at den del av verdistigningen på aksjen som reflekterer tilbakeholdt skattlagt kapital i selskapet ikke blir gevinstbeskattet hos aksjonæren når han realiserer aksjen. Metoden innebærer at aksjegevinster som skyldes andre forhold enn tilbakeholdt overskudd beskattes med en sats på 28 pst.
1.3 Andre nordiske land
Nedenfor følger en kort beskrivelse av utbytte- og gevinstbeskatningen i andre nordiske land. Som det fremgår av fremstillingen beskattes kapital som utdeles som utbytte i større eller mindre utstrekning både hos selskap og mottaker i de øvrige nordiske land.
Sverige
Med virkning fra og med inntektsåret 1995 gjeninnførte Sverige et system med beskatning av aksjeutbytte også på mottakers hånd. Likeledes er aksjegevinster skattepliktig fullt ut som kapitalinntekt. Det er gitt regler som unntar utbytte fra skatteplikt dersom aksjene er eiet av et selskap i næring. Eier et selskap minst 25 pst. av aksjene i et annet selskap, anses dette som aksjer eiet i næring. Også lavere eierandel aksepteres dersom skattyter dokumenterer at eierandelen har sammenheng med den virksomheten som drives i det selskapet som mottar utbytte. I praksis er eierandeler ned til 10 pst. blitt akseptert som næringsaksjer.
For å stimulere til investering i små- og mellomstore foretak er utbytte fra ikke-børsnotere selskaper til fysiske personer som tilsvarer en avkastning på 70 pst. av renten på statsobligasjoner skattefritt. Avkastningen skal beregnes på grunnlag av kostprisen på aksjene.
I Sverige beskattes overskudd i aksjeselskaper med en skattesats på 28 pst. Utbytte fra aksjeselskapet skattlegges som kapitalinntekt med en sats på 30 pst.
Det er i tillegg særregler for beskatning av aktive aksjonærer i såkalte «fåmannsforetak».
Finland
I Finland skattlegges overskudd i aksjeselskaper med en sats på 29 pst. Ved beskatning av aksjeutbytte skilles det i Finland mellom børsnoterte og ikke-børsnoterte selskaper.
Utbytte på aksjer i børsnoterte selskaper beskattes som kapitalinntekt med en sats på 29 pst. I likhet med det som gjelder i Norge gis det godtgjørelse for den skatt selskapet har betalt på overskudd, hvilket i praksis gjør utbytte fra børsnoterte selskaper skattefri på aksjonærenes hender.
For ikke-børsnoterte aksjeselskaper er utbytte inntil 13,5 pst. av aksjenes verdi skattefritt på aksjonærens hånd på samme måte som i børsnoterte selskaper. Aksjeverdien er beregnet på grunnlag av selskapets substansverdier (i hovedregelen fastsatt til skattemessig nedskrevet verdi). Overskytende utbytte skattlegges med progressive skattesatser som arbeidsinntekt.
Danmark
I Danmark skattlegges overskudd i aksjeselskap med en sats på 32 pst.
Utbytte til fysiske personer inngår i skattegrunnlaget aksjeinntekt. Aksjeinntekt beskattes etter et 2-trinnssystem. Aksjeinntekter inntil DK 36 000 skattlegges med en sats på 25 pst., mens aksjeinntekt ut over dette skattlegges med 40 pst.
For aksjeselskap beskattes mottatt aksjeutbytte i utgangspunktet som selskapsinntekt med en skattesats på 32 pst. I utbytte skal det likevel gjøres et fradrag på 34 pst. før skatten beregnes. Utbytte er skattefritt dersom mottakene selskap eier minst 25 pst. av aksjene i det utdelene selskap.
1.4 Departementets vurderinger og forslag
1.4.1 Generelt
Departementet foreslår en skjerpet beskatning av utbytte gjennom en reduksjon av aksjonærens godtgjørelsesfradrag. I dag beregnes godtgjørelsen til mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats på alminnelig inntekt. Det foreslås at godtgjørelsesfradraget halveres ved at godtgjørelsen beregnes til mottatt utbytte multiplisert med 50 pst. av aksjonærens skattesats på utbytte. Dette medfører at utbytte som hovedregel beskattes på aksjonærens hånd med 14 pst. Det vises til utkast til endring i skatteloven § 10-12.
Reglene skal etter forslaget gjelde utdeling fra alle selskaper mv. som i dag omfattes av godtgjørelsesreglene. De vil dermed få virkning for aksjonær/andelshaver i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og likestilte selskaper og sammenslutninger. Som likestilte selskaper og sammenslutninger anses sparebank og annet selveiende finansieringsforetak, gjensidig forsikringsselskap, samvirkeforetak og selskap eller sammenslutning som noen eier formuesandeler i eller mottar inntektsandeler fra, når ansvaret for selskapets eller sammenslutningens forpliktelser er begrenset til selskapets eller sammenslutningens kapital, jfr skatteloven § 10-1. I skatteloven § 8-10 flg. er det særskilte regler for beskatning av skipsaksjeselskaper og skipsallmennaksjeselskaper. Godtgjørelsesreglene gjelder for utdeling fra slike selskaper. Endringen i godtgjørelsesfradraget vil dermed også få virkning for utbytte fra slike selskaper.
I omtalen nedenfor er det for enkelhets skyld bare benyttet betegnelsene aksjeselskap og aksjonær. Der ikke annet fremgår skal tilsvarende gjelde også for de selskaper som er nevnt ovenfor.
1.4.2 Aksjer eiet av aksjeselskaper
En stor del av norske aksjeselskap eies av andre aksjeselskap. En generell halvering av godtgjørelsesfradraget, innebærer at utbytte som utdeles til andre aksjeselskap vil bli beskattet hos eierselskapet. Utbytte vil deretter kunne bli beskattet når det utdeles videre til eierselskapets aksjonærer, og vil dermed i slike tilfeller kunne bli beskattet i flere ledd (kjedebeskatning). Dette vil innebære en større skatteskjerpelse for utbytte utdelt til andre aksjeselskap enn for utdeling til andre eiere. Dette har uheldige virkninger bl.a. for etablerte konsernstrukturer. Et slikt system for beskatning av utbytte vil kunne gi insitament til å omorganisere eierstrukturen slik at kapitalen kan flyttes fra en virksomhet til en annen uten å gå veien om kjedebeskatning. Det vil også kunne påvirke etableringen av nye selskapsstrukturer. Disse forholdene tilsier at forslaget om å halvere godtgjørelsesfradraget bør begrenses slik at det ikke gjelder utbytte mottatt av andre aksjeselskap.
En modell hvor det generelt gis full godtgjørelse ved utdeling av utbytte til aksjeselskaper kan gjøre det gunstigere for personlige aksjonærer å eie aksjer gjennom et aksjeselskap (privat holdingselskap) fremfor å eie dem direkte. Aksjonæren vil på denne måten kunne få utsatt beskatningen av utbytte fra datterselskapet til det tas ut av eierselskapet. Dette kan tenkes å åpne for uheldige tilpasninger og omgåelser. På den annen side øker ikke den personlige aksjonærens rådighet over midlene særlig ved at de utdeles som utbytte fra datterselskapet til det private holdingselskap. Departementet har på den bakgrunn vurdert om fritaket bør begrenses til f.eks. bare å gjelde utbetaling av utbytte til aksjeselskaper som har en viss eierandel i det utdelende selskapet. Det legges imidlertid til grunn at det foreliggende forslaget om utbytteskatt bare skal gjelde for inntektsåret 2001. Faren for omgåelser vil dermed bli begrenset.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at aksjeselskaper generelt unntas fra beskatning for utbytte utdelt fra andre aksjeselskaper.
1.4.3 Forholdet til vederlag fra selskapet ved likvidasjon, innløsning av enkelt aksje og salg av aksje til selskapet
Innløsning av enkelt aksje og oppgivelse av aksjen ved likvidasjon av selskapet anses som realisasjon, jf. skatteloven § 10-37. Likeledes anses aksjonærs salg av en aksje til selskapet som realisasjon. Vederlag som aksjonæren får fra selskapet i slike tilfeller beskattes dermed etter gevinstskattereglene og ikke som utbytte. Realiteten i slike tilfeller er imidlertid at aksjonæren, på samme måte som ved utbytte, får utdelt kapital fra selskapet. Utdeling i forbindelse med innløsning av aksjer kan for eksempel skje ved at aksjer innløses forholdsmessig eller at aksjonærer selger forholdsvis like mange aksjer til selskapet, noe som for aksjonærene vil ha tilsvarende virkning som en utbytteutdeling. Det vil dermed kunne oppstå et press mot tilpasninger der utdelinger til aksjonærene forsøkes omgjort til gevinster. Dette tilsier at aksjonærens avkastning bør skattlegges likt uavhengig av om den tas ut som utbytte eller gevinst.
Ved realisasjon av aksjer skal inngangsverdien opp- eller nedreguleres med endringer i tilbakeholdt skattlagt kapital i selskapet etter den såkalte RISK-metoden. RISK-metoden skal medføre at gevinst på aksjer som skyldes tilbakeholdt skattlagt kapital i selskapet ikke skal beskattes på aksjonærens hånd ved realisasjon av aksjene.
For å motvirke omgåelser fra utbytteskatten ved innløsning av aksje, likvidasjon og salg av aksje til selskapet, foreslår departementet at aksjonæren bare får benytte halvparten av akkumulert positivt RISK-beløp på realisasjonstidspunktet når aksjer realiseres på denne måten. Er RISK-beløpet negativt, foreslår departementet at inngangsverdien fortsatt skal nedreguleres med hele RISK-beløpet.
Aksjeselskaper skal etter forslaget unntas fra halveringen av godtgjørelsesfradraget. For slike selskaper bør det følgelig ikke strammes inn i gevinstreglene.
Andeler i verdipapirfond omsettes normalt ikke i annenhåndsmarkedet, men gjennom innløsning av fondsandelen. Dette sidestilles formelt med innløsning av enkelt aksje. Verdipapirfond deler normalt ikke ut utbytte. Det vil derfor ikke oppstå press mot tilpasninger der utdelinger forsøkes omgjort til gevinst. Etter departementets syn tilsier dette at RISK-reguleringen ikke reduseres ved gevinstberegningen ved innløsning av fondsandeler. Departementet foreslår derfor at akkumulert RISK-beløp ikke reduseres når andelseieren realiserer andelen ved innløsning av andelen. Det vises til at utbytte utdelt til verdipapirfond ikke vil bli rammet av forslaget om redusert godtgjørelse. Beskatning av andeler i verdipapirfond vil dermed ikke bli berørt av forslaget. Det vises til utkast til endring i skatteloven § 10-12.
1.4.4 Forholdet til delingsmodellen
Dersom det innføres økt skatt på utbytte, reiser det spørsmål om forholdet til delingsmodellen. Foretas det ikke tilpasninger vil aktive aksjonærer i delingsselskaper bli tilordnet personinntekt gjennom deling samtidig som de beskattes etter utbyttereglene for uttak fra selskapet (i tillegg til den ordinære selskapsbeskatningen). Dette vil virke urimelig. Etter departementets syn bør ikke inntekt som beskattes som personinntekt samtidig ilegges utbytteskatt ved uttak.
For å unngå utbyttebeskatning ved utdeling av inntekt tilsvarende den beregnede personinntekten, foreslår departementet at aksjonær som er tilordnet beregnet personinntekt fra selskapet skal ha full godtgjørelse for utbytte som ikke overstiger den beregnede personinntekten.
1.4.5 Forholdet til avkastning på fordringer mv. i selskapet
Det kan tenkes at aksjonærer i aksjeselskap på ulike måter søker å få utbetalt overskudd fra aksjeselskap på annen måte enn ved aksjeutbytte for å unngå utbytteskatt. En måte kan være å kamuflere utbytte som renter på lån. Mer generelt kan en utbytteskatt føre til at selskapet velger finansiering gjennom lån, f.eks. ansvarlige lån hvor avkastningen avhenger av overskuddet i selskapet, i stedet for utvidelse av aksjekapitalen. Departementet vil vise til at ligningsmyndighetene må vurdere ulike former for tilpasninger konkret, og vurdere om f.eks. utbetalinger som av partene betegnes som renter, i realiteten er et utbytte. Departementet har vurdert om det bør foreslås regler for å unngå tilpasninger som nevnt. Det legges imidlertid til grunn at behovet for slike regler er begrenset gitt at beskatning iht. det foreliggende forslaget om utbytteskatt bare skal gjelde t.o.m. inntektsåret 2001.
1.4.6 Utbytte til kommuner
Kommuner og fylkeskommuner er som hovedregel fritatt for skatteplikt, jf. skatteloven § 2-30 første ledd bokstav c. Dette innebærer at kommuner generelt sett ikke er skattepliktig for utbytte og aksjegevinster.
I skatteloven § 2-5 er det gjort enkelte unntak fra hovedregelen om skattefrihet. Det gjelder blant annet unntak fra skattefriheten for inntekt som er knyttet til virksomhet som går ut på produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av vannkraft utover omsetning av konsesjonskraft. Det siktes her til virksomhet kommunene driver i forvaltningsbedrifter eller foretak som ikke er egne skattesubjekter, og uavhengig av hvor virksomheten drives.
Kommuner og fylkeskommuner er videre skattepliktige for gevinst ved realisasjon av aksjer og andeler i aksjeselskaper eller likestilte selskaper som driver slik virksomhet. Ved beregning av skattemessig inngangsverdi på aksjene, kommer de alminnelige regler om RISK-regulering til anvendelse, jf. sktl. § 10-32.
Skatteloven § 2-5 har ikke tilsvarende unntak fra den generelle skattefriheten etter § 2-30 for utbytte som kommuner og fylkeskommuner mottar fra kraftselskap. Etter departementets syn kan det heller ikke innfortolkes noen slik skatteplikt for utbytte i bestemmelsen om kommuners skatteplikt for virksomhet som går ut på produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av vannkraft utover omsetning av konsesjonskraft. Økt skatt på utbytte i form av redusert godtgjørelse vil derfor ikke å få betydning for kommuner og fylkeskommuner. Dette gjelder også utbytte på kommuners aksjer i kraftselskap.
Når det gjelder endringen i gevinstreglene, er disse som nevnt ovenfor begrunnet med sammenhengen mellom utbyttebeskatningen og gevinstbeskatningen. Når utbytte fortsatt vil være skattefritt for kommuner, tilsier dette at det ikke foretas endringer i gevinstreglene for kommuners gevinster ved innløsning av aksjer mv. i kraftselskap. Departementet foreslår på denne bakgrunn at endringene i gevinstreglene ikke gjøres gjeldende for kommuners gevinster på aksjer i kraftselskap.
1.5 Ikrafttredelse
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 10-12 første og annet ledd og § 10-32 annet ledd.
Departementet varslet i pressemelding 5. september 2000 at det ville bli foreslått endringer i gevinst- og utbyttebeskatningen med virkning fra og med 5. september 2000 for å unngå skattemotivert tapping av selskaper i tiden mellom forslaget ble kjent og årsskifte. Varslingen av forslaget skapte etter departementets syn en forutberegnlighet for skattyterne som gjør det lite betenkelig å gi forslaget virkning fra 5. september 2000. Departementet foreslår på denne bakgrunn at endringene som foreslås i utbyttebeskatningen trer i kraft for utbytter som er besluttet utdelt 5. september 2000 eller senere. Tilsvarende foreslås det at endringene i gevinstreglene trer i kraft for aksjer realisert 5. september 2000 eller senere.