10 Merknader til de enkelte bestemmelsene
10.1 Endringene i straffegjennomføringsloven
Til § 7 bokstav i):
Endringene er en nødvendig konsekvens av forslaget om å utvide adgangen til å varsle fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte, jf. § 16 sjette ledd, § 20 annet ledd, § 40 siste ledd, § 42 åttende ledd og straffeloven § 39 g femte ledd.
Til ny § 7a:
Kriminalomsorgen kan som ledd i straffegjennomføringen, ha behov for taushetsbelagte opplysninger om innsatte fra andre som har slike opplysninger. Bestemmelsen i § 7a gir kriminalomsorgen rett til å få nødvendige opplysninger fra tilsatte i barnevernet og sosialtjenesten samt helsepersonell i helsetjenesten uten hinder av taushetsplikten. Bestemmelsen presiserer hvilke opplysninger som kan innhentes, og hvem det kan innhentes opplysninger fra. Justisdepartementet legger til grunn at begrepet «helsepersonell» skal forstås på samme måte som i helsepersonelloven § 3. Om bakgrunnen for forslaget, se pkt. 7.4 ovenfor.
Lovbestemmelsen tar i første ledd utgangspunkt i at man skal søke å oppnå medvirkning eller samtykke. Dersom slikt samtykke ikke gis, fastsetter annet ledd den passive opplysningsplikten, det vil si den regulerer kriminalomsorgens rett til å innhente opplysninger. Bestemmelsen gjelder både domsinnsatte og varetektsinnsatte, jf. straffegjennomføringsloven § 52. Etter bokstav a) har kriminalomsorgen rett til å innhente opplysninger fra Folkeregisteret om innsattes navn, fødselsnummer, fødested, bopel og statsborgerskap.
Kriminalomsorgen har videre etter bokstav b) og c) rett til å innhente fra tilsatte i barnevernet, sosialtjenesten og helsepersonell i helsetjenesten opplysninger om innsattes barne- og familieforhold som er nødvendige for å ivareta hensynet til barnet og den øvrige familien under straffegjennomføring, ved permisjon, ved løslatelse og ved overføring til andre gjennomføringsformer enn fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Dette kan for eksempel gjelde opplysninger om incest, vold, skadelig rusmiddelmisbruk og andre særlige omstendigheter som kan ha skadelige virkninger i forholdet mellom innsatte og barnet.
Bestemmelsen innebærer imidlertid ikke at kriminalomsorgen kan be om enhver opplysning tilsatte i barnevernet, sosialtjenesten og helsepersonell i helsetjenesten besitter om innsattes barne- og familieforhold. Både tilsatte i kriminalomsorgen, tilsatte i barnevernet, sosialtjenesten og helsepersonell i helsetjenesten har ansvar for å unngå at taushetsbelagte opplysninger blir videreformidlet i større omfang enn nødvendig. Kriminalomsorgen må således så langt som mulig konkretisere hva slags opplysninger som ønskes. Og når det gjelder opplysninger fra barnevernet, er det barnevernet som ut i fra en barnefaglig vurdering avgjør hvilke konkrete opplysninger som skal overleveres til kriminalomsorgen.
Det følger av bestemmelsens første ledd at det først skal søkes å oppnå medvirkning eller samtykke fra den opplysningene direkte gjelder. Når det gjelder opplysninger om innsattes barne- og familieforhold kan dette imidlertid være taushetsbelagte opplysninger ikke bare om den innsatte, men også taushetsbelagte opplysninger om den innsattes barn, ektefelle m.v. I tilfeller der det er aktuelt å videreformidle opplysninger om den innsattes barn, ektefelle m.v. er det den som besitter disse opplysningene i barnevernet, sosialtjenesten eller helsetjenesten som så langt som mulig må søke å oppnå samtykke fra dem opplysningene direkte gjelder.
Etter bokstav c) har kriminalomsorgen også rett til å innhente fra helsepersonell i helsetjenesten opplysninger som er strengt nødvendige for å avverge fare for liv og helse for den innsatte selv, andre innsatte og tilsatte. Dette gjelder for eksempel medisinske opplysninger som kan være nødvendige for å bidra til å forhindre overdosedødsfall, selvmord og smittespredning. Oppregningen er ikke uttømmende. Kriminalomsorgen kan for eksempel også ha behov for opplysninger om innsattes psykiske lidelser eller andre forhold, fordi disse forholdene kan representere fare for andre innsatte eller for sikkerheten i fengselet.
Det fremgår av siste ledd at opplysningene skal gis uten ugrunnet opphold. Regiondirektøren avgjør hvem som har myndighet til å innhente og motta opplysninger som er nevnt ovenfor.
Til § 8:
Personer som utfører arbeid i kriminalomsorgen uten å være tilsatt i virksomheten, omfattes ikke av vandelskravet i straffegjennomføringsloven § 8. Hensynene bak vandelskravet taler imidlertid for å utvide vandelskravet til å gjelde også for personer som ikke er arbeidstakere tilsatt i kriminalomsorgen. Dette gjelder særlig arbeidstakere som er tilsatt hos en annen arbeidsgiver, og som utfører arbeid i kriminalomsorgen som ledd i forvaltningssamarbeidet. For å kontrollere om vandelskravet er oppfylt, må vedkommende legge frem uttømmende politiattest.
Det kan også kreves fremlagt uttømmende politiattest for andre personer som utfører arbeid i kriminalomsorgen uten å være tilsatt der. Om disse kan utføre arbeid for kriminalomsorgen må vurderes ut fra blant annet hensynet til vedkommendes tilknytning til kriminalomsorgen, hvilke oppgaver som utføres og omfanget og varigheten av disse, og dessuten hvem vedkommende har kontakt med ved utføringen av oppgavene.
Av redaksjonelle hensyn foreslår departementet at nåværende § 8 tredje punkt, om forflytning til annen driftsenhet, skilles ut som et nytt § 8 annet ledd. Om bakgrunnen for forslaget, se pkt. 3.4 ovenfor.
Til § 14 nytt fjerde og femte ledd:
Nytt fjerde ledd i tråd med forslaget i høringsutkastet, men med en tilføyelse om at overføringen også må være nødvendig av hensyn til å forebygge brudd på ro, orden og sikkerhet eller for å ivareta domfeltes særlige behov. Om bakgrunnen for forslaget, se pkt. 6.1 ovenfor.
Etter femte ledd kan kriminalomsorgen overføre domfelte til annet fengsel i forbindelse med rettsmøte. I særlige unntakstilfeller kan overføring i forbindelse med rettsmøte også skje fra fengsel til politiarrest. Om bakgrunnen for forslaget, se pkt. 6.2 ovenfor.
Til § 16 nytt sjette ledd:
Endringen innebærer at kriminalomsorgen skal varsle fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte på forhånd hvis domfelte skal gjennomføre fengselsstraff utenfor fengsel. Varselet omfatter tidspunktet for straffegjennomføring utenfor fengsel og vilkår som er satt med hjemmel i § 16 tredje ledd bokstav d) og e), hvis vilkårene direkte gjelder fornærmede eller etterlatte. Varslingsplikten gjelder bare hvis varselet har betydning for fornærmede eller dennes etterlatte. Om bakgrunnen for endringen, se kapittel 4 ovenfor.
Til § 20 nytt annet ledd:
Endringen innebærer at kriminalomsorgen skal varsle fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte på forhånd hvis domfelte får tillatelse til å delta i arbeid, opplæring, program eller andre tiltak utenfor fengsel (frigang). Varselet gjelder tidspunktet for frigang. Varslingsplikten gjelder bare hvis varselet har betydning for fornærmede eller dennes etterlatte. Om bakgrunnen for endringen, se kapittel 4 ovenfor.
Til § 29 annet ledd:
Bestemmelsen gir kriminalomsorgen hjemmel til å benytte radiologisk undersøkelse for å fastslå om det er skjult ikke lovlig foreskrevne stoffer i kroppen. Det må foreligge sannsynlighetsovervekt for å benytte slik undersøkelse. Henvisning til slik undersøkelse besluttes av lege. Strålevernloven § 13 og strålevernforskriften kommer til anvendelse. Den faglig ansvarlige skal vurdere om undersøkelsen er til overveiende nytte for pasienten. Vedkommende må derfor avveie risikoen for at innpakningen skal revne og den antatte risikoen som følger av stråledosen knyttet til undersøkelsen. Om bakgrunnen for endringen, se pkt. 8.4 ovenfor.
Til § 30 syvende ledd:
Endringen innebærer begrensninger i innsattes adgang til elektronisk kommunikasjon med tekst, lyd og bilde, og kriminalomsorgen kan bare tillate slik kommunikasjon dersom sikkerhetsmessige grunner eller hensynet til en forsvarlig ressursforvaltning ikke taler mot det. Om bakgrunnen for endringen, se pkt. 5.4 ovenfor.
Til § 36 tredje ledd nytt annet punktum:
Endringen presiserer at varslet til fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte i forbindelse med innsattes permisjon og straffavbrudd, også omfatter vilkår som er satt med hjemmel i § 36 annet ledd bokstav f) og g), hvis disse vilkårene direkte gjelder fornærmede eller dennes etterlatte. Varslingsplikten gjelder bare dersom varselet har betydning for fornærmede eller dennes etterlatte. Om bakgrunnen for endringen, se kapittel 4 ovenfor.
Til § 40 nytt siste ledd:
Endringen innebærer at kriminalomsorgen skal varsle fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte hvis domfelte unndrar seg gjennomføringen av fengselsstraff, forvaring eller strafferettslige særreaksjoner. Varselet må gis så snart som mulig etter at kriminalomsorgen har blitt kjent med unndragelsen. Varslingsplikten gjelder bare dersom varselet har betydning for fornærmede eller dennes etterlatte. Om bakgrunnen for endringen, se kapittel 4 ovenfor.
Til § 42 syvende ledd og nytt åttende ledd:
Etter § 42 syvende ledd, annet punktum skal kriminalomsorgen varsle fornærmede eller denne etterlatte dersom den løslatte endrer bosted i prøvetiden. Departementet har valgt uttrykket «endrer bosted» istedenfor «har flyttet». Det vil i flere tilfeller være uklart om løslatte kan anses å ha flyttet, og dette problemet ønsker man å unngå ved å bruke kriteriet «endrer bosted». I dette uttrykket ligger det også at mer kortvarige besøk eller opphold på det aktuelle stedet ikke utløser varsling. I åttende ledd er det presisert at varselet også skal omfatte løslatelsesvilkår som direkte gjelder fornærmede eller dennes etterlatte.
Forslaget til nytt åttende ledd i § 42 handler om varsel til fornærmede eller dennes etterlatte om vilkår som fastsettes i forbindelse med prøveløslatelse fra fengselsstraff. Her er det, i likhet med forslaget til nytt sjette ledd i § 16, positivt angitt hvilke vilkår det skal varsles om.
Til § 47 annet ledd:
Endringen hjemler overføring til annet fengsel når det anses påkrevd av etterforskningsmessige hensyn og til politiarrest i forbindelse med at den innsatte skal møte i retten. Overføring til politiarrest kan bare skje i særlige unntakstilfeller. Om bakgrunnen for endringen, se pkt. 6.2 ovenfor.
10.2 Endringene i straffeloven 1902
Til § 39 g nytt femte ledd:
Fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte kan også ha behov for å bli varslet om prøveløslatelse fra forvaring eller strafferettslige særreaksjoner. Dette gjelder både om tidspunktet for løslatelsen og om vilkår som er fastsatt med hjemmel i lov eller forskrift, når vilkårene direkte gjelder fornærmede eller dennes etterlatte.
Hvilke vilkår som kan fastsettes, reguleres av forvaringsforskriften § 15 og § 16. Ved prøveløslatelse av kriminalomsorgen , skal det settes som vilkår for prøveløslatelsen at domfelte følges opp av friomsorgen. I tillegg kan det settes vilkår som omhandlet i straffeloven § 53 nr. 2, § 53 nr. 3, bokstav a-g og § 53 nr. 4 og nr. 5. Ved prøveløslatelse av retten kan retten sette vilkår om at domfelte skal følges opp av kriminalomsorgen og dessuten sette vilkår som omhandlet i straffeloven § 53 nr. 2 til 5. Etter straffeloven § 39 g kan retten sette som vilkår at domfelte tar opphold i institusjon eller kommunal boenhet, hvis særlige grunner tilsier det og kommunen/institusjonen samtykker.
Av lovtekniske grunner har departementet ikke fastsatt hvilke vilkår det skal varsles om, utover at det må være vilkår som «direkte gjelder» fornærmede eller dennes etterlatte. Vilkår som fremgår av straffeloven § 53 nr. 3, bokstav a, og § 53 nr. 4 og 5, er de som hyppigst er av en slik art at de direkte gjelder fornærmede eller dennes etterlatte.
Departementet foreslår at varslingsplikt for kriminalomsorgen tas inn i straffeloven og ikke straffegjennomføringsloven. Grunnen er at det ofte er retten og ikke kriminalomsorgen som bestemmer om domfelte skal løslatelses på prøve fra forvaring eller strafferettslige særreaksjoner.
10.3 Endringene i straffeloven 2005
Til § 45 nytt sjette ledd:
Det er nå vedtatt ny straffelov alminnelig del, jf. lov om straff 20. mai 2005 nr. 28. Samtidig med forslaget til nytt femte ledd i straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 § 39 g foreslår derfor departementet i proposisjonen en tilsvarende endring i den nye straffeloven.