2 Bakgrunnen for regler om fradrag i norsk skatt for skatt betalt av utenlandsk datterselskap

Departementet sendte 20. juni 1994 på høring et notat med forslag om innføring av nye regler om fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet (kreditmetoden). Forslag om nye alminnelige regler om fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet ble fremmet 29. mars 1996 i Ot prp nr 46 (1995-96). Dette forslaget omfattet ikke rett til skattefradrag etter selskapsskatteloven § 1-7, men det ble varslet i proposisjonen at departementet ville arbeide videre med dette. Ved lov av 28. juni 1996 nr 51 ble det vedtatt en ny § 22 A i skatteloven, med alminnelige regler om fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet (kredit). Reglene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1997.

Etter globalinntektsprinsippet er en norsk skattyter som utgangspunkt skattepliktig til Norge for hele sin inntekt, uansett hvor i verden den er opptjent, jf skatteloven § 15 første ledd. Dette innebærer at inntekt kan beskattes både i Norge og i et annet land.

Gjennom alminnelige regler om kredit for utenlandsk skatt tas det sikte på å beskytte norske skattytere mot dobbeltbeskatning ved investeringer i utlandet.

Alminnelige regler om kreditfradrag bygger på at det er samme skattyter som pålegges skatt både i utlandet og i Norge på inntekt som har sin kilde i utenlandsinvesteringen. Dette gjelder således når et norsk selskap har en filial i utlandet. Filialen er juridisk sett en del av selskapet, og filialens skatt er selskapets skatt.

Dette stiller seg annerledes i mor-/datterselskapsforhold. Datterselskapet er et selvstendig skattesubjekt, og skatt ilignet datterselskapet kan ikke anses ilignet morselskapet. Det må derfor gis særskilte regler for at et norsk morselskap skal få fradrag i norsk skatt for skatt ilignet utenlandsk datterselskap, når beskattet overskudd fra datterselskapet tas hjem fra utlandet og skattlegges som utbytte her. Den utenlandske skatten som er ilignet datterselskapet på det overskudd som tas hjem som utbytte, kalles underliggende skatt på utbyttet. Videre kan de stater hvor datterselskapene er hjemmehørende i en del tilfeller ha kildeskatt på utbytteutdelingen til det norske morselskapet.

De norske reglene om aksjonærers godtgjørelse for selskapsskatt ved utbytteutdeling gjelder ikke når en norsk aksjonær mottar utbytte fra et utenlandsk aksjeselskap, jf selskapsskatteloven § 3-4.

Spørsmål om kredit (skattefradrag) for underliggende selskapsskatt etter selskapsskatteloven § 1-7 avviker på en rekke punkter fra den alminnelige kreditordning, særlig ved at det etter § 1-7 gis kreditfradrag for skatt betalt av et annet skattesubjekt. Departementet har av den grunn valgt å behandle spørsmålet om kredit for skatt betalt av utenlandsk datterselskap separat fra spørsmålet om å revidere de generelle reglene om kreditfradrag.

Med utgangspunkt i det grunnleggende nøytralitetsprinsipp som norsk bedrifts- og kapitalbeskatning bygger på etter skattereformen, jf Innst S nr 5 (1989-90), Ot prp nr 35 (1990-91) og Innst O nr 80 (1990-91), legger departementet til grunn at de skattemessige rammebetingelsene for norske investorer bør være mest mulig like for investeringer i Norge og investeringer i utlandet.

Ved utformingen av regler om fradrag i norsk skatt for skatt betalt av datterselskap i utlandet, legges en viktig del av de skattemessige rammevilkår for norske bedrifters etableringer i utlandet.

Det er alminnelig enighet om at internasjonal dobbeltbeskatning bør unngås for å tilrettelegge for økt internasjonal samhandel med utveksling av varer og tjenester over landegrensene. Det er dette som danner grunnlaget for at suverene stater er villige til å avgrense sin beskatningsrett gjennom skatteavtaler. Det anses videre at det primære ansvaret for å unngå dobbeltbeskatning i konsernforhold påhviler morselskapets hjemland.

Målsettingen for regler om fradrag i norsk skatt for skatt betalt av utenlandsk datterselskap er å forhindre at det norske skattesystemet begrenser norske investorers virksomhet i utlandet som følge av at disse investorene blir satt i en ugunstig konkurransemessig situasjon sammenlignet med sine utenlandske konkurrenter.

En annen målsetting for kreditreglene er at skattereglene ikke bør være til hinder for at norske skattytere tar hjem utbytte fra utenlandske datterselskaper. Dette kan bidra til at overskudd fra et utenlandsk datterselskap investeres i Norge, i stedet for i det land hvor inntekten er opptjent eller eventuelt i et tredje land.

På den annen side bør ikke kreditreglene medføre at skattyter kommer i en gunstigere situasjon enn om all inntekt var oppebåret i Norge. Dette vil for eksempel være tilfelle dersom kreditfradraget ikke begrenses. Det kan i enkelte tilfeller da fremstå som om reduksjonen av den norske stats skatteinntekter subsidierer investorens skatteforpliktelser til den fremmede stat. Beskyttelse av det norske skattefundament er således et sentralt hensyn ved utforming av kreditreglene. For vide unntak eller modifikasjoner av globalinntektsprinsippet kan føre til uthuling av det norske skattefundament, samtidig som det også kan motivere til uønsket skatteplanlegging og skattemotiverte investeringer og kapitalplasseringer.

Ved utformingen av reglene om fradrag i norsk skatt for skatt betalt av utenlandsk datterselskap må det også tas hensyn til hva som er administrativt og ligningsteknisk gjennomførbart. Å trekke inn andre staters skattesystemer ved beregningen av norsk skatt er i seg selv kompliserende.

Etter departementets oppfatning må det på denne bakgrunn ved utforming av reglene foretas en avveining mellom på den ene siden hensynet til skattyter som kunne tilsi svært vidtrekkende regler for å sikre god treffsikkerhet, og på den annen side hensynet til ligningsmyndighetene. Sentrale ligningstekniske hensyn vil være hensynet til ligningsmyndighetenes arbeidsbyrde, hensynet til ligningsmyndighetenes kontrollmuligheter, samt om reglene lar seg innpasse i et system med maskinell ligning.

Departementet vil understreke at også mer overordnede hensyn, bl a hensynet til å beskytte det norske skattefundamentet, står sentralt ved utformingen av reglene.