Ot.prp. nr. 4 (2003-2004)

Om lov om endringer i lov om visse sider av elektronisk handel og andre informasjonssamfunnstjenester (ehandelsloven)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

I Ot.prp. nr. 31 (2002-2003) fremmet Nærings- og handelsdepartementet forslag til lov om visse sider av elektronisk handel og andre informasjonssamfunnstjenester (ehandelsloven), som er en delgjennomføring av Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2000/31/EF av 8. juni om visse rettslige aspekter ved informasjonssamfunnstjenester, særlig elektronisk handel, i det indre marked («Direktivet om elektronisk handel»). Loven trådte i kraft 1. juli 2003.

Ehandelsloven gjennomfører ovennevnte direktiv, unntatt bestemmelsene om tjenesteytende mellommanns ansvarsfrihet, regulert i artiklene 12 til 15. Lovforslaget i denne proposisjonen gjennomfører disse artiklene ved forslag til en endringslov til ehandelsloven.

Bestemmelsene i artiklene 12 til 15 omhandler mellommenn som overfører eller gir tilgang til informasjon over et elektronisk kommunikasjonsnett eller lagrer annen persons informasjon. Dersom mellommennene følger de krav som lovforslaget stiller, vil de ikke kunne stilles til ansvar for å ha overført, gitt tilgang til eller lagret annen persons ulovlige informasjon eller gjøres ansvarlige for medvirkning til ulovlig virksomhet ved lagring av annens informasjon. Ansvarsfriheten dekker både strafferettslig og erstatningsrettslig ansvar. Selv om en mellommann ikke vernes fra ansvar etter lovforslagets bestemmelser, er det ikke noen automatikk i at mellommannen dermed kan ilegges ansvar. Hvorvidt mellommannen kan gjøres ansvarlig må vurderes ut fra annet regelverk, for eksempel straffeloven og åndsverksloven.

Direktivets regler om ansvarsfrihet for mellommenn er minimumsregler. Det er altså mulig, ved den nasjonale gjennomføringen, å gi større ansvarsfrihet enn det som følger av direktivet. Departementet har i utgangspunktet ikke tatt i bruk denne muligheten. Artiklene 12 (ren videreføring), 13 (mellomlagring) og 15 (overvåkning) er gjennomført tilnærmet ordrett i lovforslaget. Ved gjennomføringen av artikkel 14 (vertstjenester) er det blitt foretatt nasjonale tilpasninger, men de rettslige hensyn som ligger bak artikkelens krav reflekteres i lovforslaget.

Til forsiden