2 Terminologien for tjenesteenheter i politi- og lensmannsetaten

2.1 Innledning

Ved lov 25. juni 2004 nr. 53 om endringer i rettergangslovgivningen m.m. ble det vedtatt en omfattende reform av den sivile rettspleien på grunnplanet. Departementet tar sikte på at reformen trer i kraft 1. januar 2006. Hovedelementene i reformen er:

• Oppgavene innen den sivile rettspleien på grunnplanet samles i politi- og lensmannsetaten i hele landet («politimodellen»). For forliksrådene gjelder dette sekretariatsfunksjonen.

• Det åpnes for direkte tvangsinndrivelse av uimotsagte krav.

For innpassingen av oppgavene innen den sivile rettspleien på grunnplanet i politi- og lensmannsetatens organisasjon ble det åpnet for to alternativer:

• Oppgavene ivaretas av samme tjenesteenhet som ivaretar polititjenesten. En slik tjenesteenhet skulle per definisjon betegnes som et lensmannskontor.

• Oppgavene ivaretas av et namsfogdkontor, som er en ny betegnelse på driftsenheter innen politi- og lensmannsetaten som har sivile rettspleieoppgaver, men ikke polititjeneste.

Den enhetlige og stringente terminologien ble begrunnet slik i Ot.prp. nr. 43 (2003-2004) Om lov om endringer i rettergangslovgivningen m.m. (organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet), jf. proposisjonen punkt 6.4.1 (side 27):

«Etter departementets mening er det i et fremtidsrettet perspektiv av stor betydning for publikum og andre at politimodellen gjennomføres på en måte som gir en ensartet tjenesteenhetsstruktur utad og en ensartet terminologi som avspeiler hvilke enheter som har hvilke gjøremål. Tjenesteenhetens navn bør gi en så klar og entydig beskjed som mulig om hvilke oppgaver enheten har og for så vidt også om hvilket geografisk område den dekker. ...»

I Ot.prp. nr. 43 (2003-2004) ble det påpekt at den foreslåtte terminologien ville medføre «at betegnelsen lensmannskontor skal benyttes på enkelte steder hvor en tidligere har brukt betegnelsen politistasjon», bl.a. i «en del mindre byer og større tettsteder», jf. proposisjonen punkt 6.4.1 (side 27).

2.2 Bakgrunnen for forslaget

Under arbeidet med gjennomføringen av reformen av den sivile rettspleien på grunnplanet har departementet erfart at det vil sikre en bedre oppslutning om reformen og en enklere gjennomføring dersom det åpnes for at man kan benytte betegnelsen «politistasjon» der lokal tradisjon tilsier det, selv om tjenesteenheten skal ivareta både polititjenesten og de sivile rettspleieoppgavene. For publikum og andre vil det ikke medføre noen vesentlig reduksjon i klarheten i hvilke tjenesteenheter som ivaretar de forskjellige oppgavene i forskjellige kommuner. Dersom en kommune ikke dekkes av et lensmannsdistrikt og det heller ikke finnes noe namsfogdkontor for kommunen, vil de sivile rettspleieoppgavene uten unntak ivaretas av den politistasjonen som ivaretar polititjenesten i kommunen. Departementet foreslår på denne bakgrunn at det åpnes for at også betegnelsen «politistasjon» kan benyttes for tjenesteenheter som ivaretar både polititjenesten og de sivile rettspleieoppgavene.

Ved gjennomføringen av den omorganiseringen som reformen av den sivile rettspleien på grunnplanet krever, må det for de aktuelle politistasjonene fastsettes at de skal ivareta oppgavene innenfor den sivile rettspleien på grunnplanet. Det samme må en gjøre ved senere omorganiseringer innen politi- og lensmannsetaten der det er aktuelt.

2.3 Gjennomføringen av den justerte terminologien

Til sammenligning med oversikten i tabell 6.1 i Ot. prp. nr. 43 (2003-2004) over den vedtatte terminologien gir tabell 2.1 en oversikt over den terminologien som foreslås i proposisjonen her.

I utgangspunktet skal politistasjoner, politistasjonsdistrikter og politistasjonssjefer med sivile rettspleieoppgaver likestilles med lensmannskontorer, lensmannsdistrikter og lensmenn samt namsfogdkontorer, namsfogddistrikter og namsfogder med hensyn til de sivile rettspleieoppgavene. Det reiser enkelte språklige spørsmål.

For det første har verken «politistasjon» eller «politistasjonssjef» samme dobbeltbetydning som «lensmann», som ofte benyttes i betydningen tjenesteenheten. Med den terminologien som foreslås i proposisjonen her, er det derfor et større behov for generelle bestemmelser om tjenesteenhetslederens adgang til å sette underordnede til å ivareta rettspleieoppgavene. For ingen av rettspleieoppgavene er det en forutsetning at tjenesteenhetslederen selv skal ivareta oppgaven. Departementet foreslår at det ved en tilføyelse i politiloven § 29 åpnes for at departementet gir nærmere regler om intern delegering av rettspleieoppgavene. Det er hensiktsmessig at denne hjemmelen omfatter all intern delegering til underordnede innen politi- og lensmannsetaten når det gjelder den sivile rettspleien på grunnplanet, og det foreslås derfor at tilføyelsen i politiloven § 29 erstatter de tilsvarende bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-9 og i skjønnsloven § 5 som vedtatt endret ved lov 25. juni 2004 nr. 53.

Etter den terminologien som foreslås i proposisjonen her, må man for det annet føye til «med sivile rettspleieoppgaver» etter «politistasjon» eller «politistasjonssjef» i de lovbestemmelsene som legger slike oppgaver til lensmannen, namsfogden eller politistasjonen/politistasjonssjefen. I motsatt fall vil loven ikke gi et entydig svar på hvem publikum skal henvende seg til i kommuner der en har en eller flere politistasjoner for polititjenesten og et namsfogdkontor for de sivile rettspleiegjøremålene.

For det tredje kan oppramsingen av tre alternativer gjøre enkelte lover unødig tunge. Av den grunn foreslås at det i skjønnsloven innledningsvis presiseres at bestemmelsene om skjønn som styres av lensmannen, også skal gjelde for skjønn som styres av namsfogden eller en politistasjonssjef.