2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Noen utviklingstrekk

To utviklingstrekk skal fremheves som en bakgrunn for lovforslaget her:

Fra uskifteloven 1851 og arveloven 1854 og frem til i dag har gjenlevende ektefelle fått stadig sterkere rettigheter i avdødes bo. Den gjenlevende ektefelles selvstendige arverett er blitt utvidet, og den gjenlevende har i dag rett til minstearv som ikke kan innskrenkes i testament. Gjenlevende ektefelles rett til å sitte i uskifte er også blitt utvidet, slik at den kan gjøres gjeldende overfor flere av den avdødes arvinger.

De senere tiårene har stadig flere valgt å leve sammen som samboere, jf. kapittel 3. Dette har skapt en økende erkjennelse av behovet for å styrke den gjenlevende samboers rettsstilling gjennom lovregulering. I det følgende vil det bli gjort kort rede for de utredninger og det lovarbeid som har tatt sikte på slik regulering av samboeres rettsstilling.

2.2 Tidligere lovarbeid

2.2.1 Eldre utredninger og husstandsfellesskaps­loven

Samboeres rettsstilling mer allment har vært drøftet i flere utredninger og gjennom mange år. Se nærmere NOU 1999: 25 Samboere og samfunnet punkt 4 s. 37 flg. Det nevnes her kort følgende utredninger:

NOU 1980: 50 Om enkelte lovregler i tilknytning til samliv uten vigsel («papirløst ekteskap») inneholdt forslag til regler om retten til felles bolig ved opphør av samboerforhold, samt forslag til endringer i enkelte andre lover. Med unntak av en endring i borettslagsloven ble utvalgets forslag ikke fulgt opp i form av lovendringer.

I NOU 1988: 12 Husstandsfellesskap ble det foreslått lovregler om rett til bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører. I mandatet til utvalget var det sagt at utvalget skulle komme med forslag til endringer der partene i et husstandsfellesskap kan komme urimelig ut. Spørsmål om arv var uttrykkelig nevnt i mandatet, jf. NOU 1988: 12 kapittel 2, s. 14. Utvalget foreslo imidlertid ikke arverettigheter for personer som lever i husstandsfellesskap.

Utvalget uttalte i kapittel 8.4.2, s. 48:

«Husstandsfellesskap vil være forskjellige fra tilfelle til tilfelle slik at det er vanskelig å gi felles regler.»

Justisdepartementet sluttet seg til uttalelsen, jf. Ot.prp. nr. 52 (1990-91) punkt 9.3, s. 21.

Utredningene NOU 1980: 50 og NOU 1988: 12 dannet grunnlag for lov 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører (husstandsfellesskapsloven). Loven regulerer enkelte spørsmål ved opphør av husstandsfellesskap, enten opphøret skyldes at partene flytter fra hverandre, eller at en av dem dør. Loven har et vidt virkeområde og dekker flere former for husstandsfellesskap enn et «tradisjonelt» samboerforhold med to parter. (Husstandsfellesskapsloven er nærmere omtalt i kapittel 4.)

2.2.2 NOU 1999: 25 Samboerne og samfunnet (Samboerutvalget)

NOU 1999: 25 Samboerne og samfunnet (Sam­boerutvalget) ga en omfattende drøftelse av samboernes stilling på en rekke rettsområder. Utvalget foreslo flere reformer innen arveretten, men uten å utforme konkrete lovforslag.

Utvalget drøftet spørsmålet om samboere bør få arverett i medhold av loven, men gikk ikke inn for dette.

Utvalget foreslo i stedet at samboere skal kunne bestemme i testament at den gjenlevende skal arve et beløp begrenset til fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4 G), uten hinder av livsarvingenes pliktdelsarv. Utvalget foreslo i tillegg å la arveloven § 67 om tolking av testamenter gjelde for samboere. Utvalget gikk inn for at det skal legges vekt på å gi samboere kunnskaper om arverettigheter og muligheten for å sette opp testament.

Utvalgsflertallet foreslo at en gjenlevende samboer skal gis rett til å sitte i uskifte med felles bolig og innbo. Om de nærmere vilkårene for adgangen til å sitte i uskifte var det uenighet i utvalget. Flertallet mente uskifteadgangen burde gjelde samboere med felles barn og samboere som har levd sammen de siste fem årene før den første samboerens dødsfall. Mindretallet gikk inn for at retten til uskifte skulle gjelde for samboere med felles barn. Ett utvalgsmedlem gikk mot uskifterett for samboere.

Samboerutvalgets utredning ble sendt på høring. De fleste av høringsinstansene støttet utvalgets prinsipielle vurderinger, men hadde ulike syn på de enkeltspørsmål utvalget hadde reist.

2.2.3 St.meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien – forpliktende samliv og foreldreskap. Behandlingen i Stortinget

Regjeringen Bondevik II fremmet i april 2003 St.meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien – forpliktende samliv og foreldreskap. Stortingsmeldingen tok utgangspunkt i NOU 1999: 25 og de synspunkter som kom frem i høringsrunden. Høringsinstansenes syn på de arverettslige spørsmålene er særlig omtalt i stortingsmeldingen kapittel 7.5.1, s. 70-72.

Meldingen drøftet en rekke sider ved rettsstillingen for samboere. Når det gjelder den arverettslige reguleringen av samboeres rettsstilling, gikk regjeringen Bondevik II inn for å lovfeste retten til å sitte i uskiftet bo med felles bolig og innbo for samboere med felles barn. Regjeringen Bondevik II foreslo videre å lovregulere rett til arv for samboere med felles barn eller som har levd sammen i minst fem år før dødsfallet.

Meldingen ble behandlet i Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomité, som avga Innst. S. nr. 53 (2003-2004) 25. november 2003. Stortinget vedtok enstemmig – i samsvar med komiteens tilråding – å vedlegge meldingen til protokollen (jf. St.forh. (2003-2004) s. 743 flg., voteringen s. 753). I komitéinnstillingen er det ikke sagt noe direkte om spørsmålet om rett til arv og rett til å sitte i uskifte for samboere.

2.3 Høringsnotatet 22. januar 2007

I Justisdepartementets høringsnotat 22. januar 2007 ble det fremmet forslag om endringer i lov 3. mars 1972 om arv m.m., som innebærer at samboere på nærmere vilkår gis rett til arv etter loven samt rett til å sitte i uskifte med samboernes felles bolig og tilhørende innbo. Det ble også foreslått enkelte andre lovendringer.

Forslagene i høringsnotatet tok utgangspunkt i St.meld. nr. 29 (2002-2003), jf. kapittel 2.2.3 foran, sammenholdt med Samboerutvalgets utredning NOU 1999: 25 og høringen av denne utredningen. Lovendringsforslagene i høringsnotatet gjennomgås der de tematisk hører hjemme.

2.4 Høringen

Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:

• Alle departementene

• Alle tingretter/skifteretter

• Alle fylkesmenn

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

• Barneombudet

• Bispedømmerådene

• Den norske Advokatforening

• Den norske dommerforening

• Domstoladministrasjonen

• Foreningen for faste overformyndere

• Foreningen Seniorsaken i Norge

• Juridisk rådgivning for kvinner

• Juss-Buss

• Jussformidlingen i Bergen

• Jusshjelpa i Nord-Norge

• Kirkens Familievern

• Landsorganisasjonen i Norge

• Likestillingsombudet

• Likestillingssenteret

• Nettverk for overformynderiene i Norge

• Norges Bygdekvinnelag

• Norges Juristforbund

• Norges Kvinne- og Familieforbund

• Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)

• Norsk Kvinnesaksforening

• Norsk Pensjonistforbund

• Norske Kvinnelige juristers forening

• Norske Kvinners Sanitetsforening

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Regjeringsadvokaten

• Rettspolitisk Forening

• Rikstrygdeverket

• Sentralkontoret for folkeregistrering

• Sivilombudsmannen

• Statistisk sentralbyrå

• Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet

• Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet

• Universitetet i Tromsø, Det juridiske fakultet

Følgende instanser har hatt realitetsmerknader til forslaget:

• Barne- og likestillingsdepartementet

• Finansdepartementet

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Barneombudet

• Domstoladministrasjonen

• Drammen tingrett

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Oslo byfogdembete

• Skattedirektoratet

• Den Norske Advokatforening

• Den norske dommerforening

• Finansnæringens Hovedorganisasjon

• Universitetsstipendiat John Asland på vegne av familie- og arverettsgruppen ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

• Juridisk rådgivning for kvinner

• Jussformidlingen

• Nettverk for overformynderiene i Norge

• Norges Bygdekvinnelag

• Norsk Pensjonistforbund

• NTL – Skatt

• Seniorsaken

Landsorganisasjonen i Norge har, uten å gi ytterligere realitetsmerknader, uttrykt at det er ønskelig at hensynet til nordisk rettsenhet ivaretas.

For øvrig vil høringsinstansenes syn bli omtalt i forbindelse med de enkelte spørsmål som drøftes.

2.5 Skiftelovutvalget

Skiftelovutvalget (ledet av professor dr. juris Peter Lødrup) avga 23. november 2007 sin utredning med forslag til ny skiftelovgivning, jf. NOU 2007: 16. Utvalget foreslår blant annet en ny lov om dødsboskifte. Lovforslaget omfatter flere bestemmelser som vil ha betydning for samboere. Forslagene omtales der de tematisk hører hjemme.