Ot.prp. nr. 80 (1997-98)

Om lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvistene mellom Norsk Sykepleierforbund, Norsk Radiografforbund og Norges Ingeniørorganisasjon NITO på den ene side og Kommunenes Sentralforbund på den annen side i forbindelse med tariffrevisjonen pr 1 mai 1998

Til innholdsfortegnelse

4 Konklusjon

Regjeringen vil være meget tilbakeholden med bruk av tvungen lønnsnemnd. I utgangspunktet er det der liv og helse er truet at den vil gripe inn.

I kommunesektoren er det det enkelte forbund som er tariffpart, ikke hovedorganisasjonene, slik som i staten. Det er derfor mulig å begrense inngrepet til de organisasjoner som gjennom streiken setter liv og helse i fare. Dette er bakgrunnen for at inngrepet ikke gjøres gjeldende for alle organisasjonene tilsluttet Akademikernes Fellesorganisasjon, seksjon kommune.

På grunnlag av rapporten fra Statens helsetilsyn, har Kommunal- og regionaldepartementet kommet til at konflikten mellom Norsk Sykepleierforbund, Norsk Radiografforbund og Norges Ingeniørorganisasjon NITO på den ene side og Kommunenes Sentralforbund på den annen side nå må løses uten ytterligere arbeidskamp. Det er ingen tegn til at partene gjennom ytterligere forhandlinger skal komme frem til en løsning.

Norge har ratifisert flere ILO-konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og streikeretten (konvensjon nr 87, 98 og 154). Slik konvensjonene har vært tolket av ILOs organer er det bare adgang til inngrep i streikeretten dersom streiken setter liv, helse eller personlig sikkerhet for hele eller store deler av befolkningen i fare. Sosialpakten under Europarådet har i artikkel 6 pkt 4 en tilsvarende bestemmelse som verner streikeretten. Artikkel 6 må imidlertid ses i sammenheng med artikkel 31, som åpner for at det ved lov kan foretas begrensninger i streikeretten som er nødvendige i et demokratisk samfunn til vern av andre menneskers frihet og rettigheter, eller til vern av offentlige interesser, den nasjonale sikkerhet og moral i samfunnet.

Høyesterett behandlet i en dom av 10 april 1997, gyldigheten av et streikeforbud i provisorisk anordning av 1 juli 1994. Høyesterett slo i dommen fast at praksis med bruk av tvungen lønnsnemnd for å løse arbeidstvister når betydelige samfunnsinteresser tilsier det, ikke er i strid med alminnelige rettsprinsipper av grunnlovsmessig karakter. I forhold til Norges folkerettslige forpliktelser pekte Høyesterett på at Norge aldri har akseptert at bruk av tvungen lønnsnemnd, når betydelige samfunnsmessige interesser tilsier det, skulle være i strid med ILO-konvensjonene.

På denne bakgrunn er Kommunal- og regionaldepartementet av den oppfatning at et vedtak om bruk av tvungen lønnsnemnd i de omhandlede arbeidskonfliktene er innenfor rammen av de konvensjoner Norge har ratifisert. Dersom det skulle påvises motstrid mellom internasjonale konvensjoner og Norges bruk av tvungen lønnsnemnd, mener departementet at det uansett vil være uforsvarlig å ikke gripe inn i konflikten.