4 Formål og interesser

Dette kapittelet redegjør for lovforslagets kapittel 1 om formål og interesser.

4.1 Justervesenets forslag

Justervesenet foreslår at det, i tråd med moderne lovgivning, bør fastsettes en formålsbestemmelse, som angir lovreguleringens overordnede mål, jf. lovutkastet § 1.

Utfordringen ved utarbeidelse av en ny regulering er å tydeliggjøre og ivareta de interessene som i dag fremstår som viktige, samtidig som det ikke stenges for å ivareta andre interesser som får større betydning som følge av samfunnsutviklingen. Måletekniske forhold har betydning for mange forskjellige interesser og dermed en rekke ulike sektorer, regelverk og myndigheter. Lov om mål og vekt er i dag en overordnet lov som regulerer krav til måleredskaper generelt. Samtidig kan den betegnes som en spesiallov fordi den kun regulerer området måleteknikk. Justervesenet mener den nye loven på samme måte bør være en spesiallov som i utgangspunktet regulerer den måletekniske kvaliteten og tilstanden på alle samfunnsområder.

Formålet med all måleteknikk og krav knyttet til dette er at måleresultater skal ha nødvendig aksept og tillit.

4.1.1 Måleteknisk infrastruktur

Justervesenet viser til at en god måleteknisk infrastruktur er en av grunnsteinene i et velfungerende samfunn. Dagens samfunn blir stadig mer avhengig av målinger av ulike slag og i ulike sammenhenger for å fungere.

Både nasjonalt og internasjonalt er det viktig at måleresultater er tilstrekkelig korrekte, og at man kan stole på at de faktisk er nøyaktige nok. Etter hvert som den internasjonale handelen øker og kontakt mellom ulike land utvikler seg, er det stadig viktigere å sørge for en nasjonal måleteknisk infrastruktur med internasjonal tillit. En gjensidig aksept av de enkelte lands måletekniske infrastruktur, standardisering av krav og gjensidig aksept av testresultater er en grunnleggende forutsetning for nedbygging av tekniske handels­hindringer. For å kunne bygge ned tekniske handelshindringer innenfor EØS-området, har det derfor vært en underforstått forutsetning at den måletekniske infrastrukturen må være på plass i de enkelte medlemslandene.

For å sikre at måleresultatene er tilstrekkelig nøyaktige, sammenlignbare, og dermed tillitsvekkende, er det nødvendig med et nasjonalt system som gir norske målinger en akseptert referanse (sporbarhet) tilbake til anerkjente internasjonale målenheter, for eksempel til kilogrammet i Paris. Det er derfor viktig med en grunnleggende god måleteknisk infrastruktur med aksepterte nasjonale referanser for realisering av målenheter. Det er imidlertid ikke bare den grunnleggende måletekniske infrastrukturen som er viktig å sikre. En måleteknisk infrastruktur må også bestå av systemer og (lov)reguleringer, for eksempel krav til måleredskaper, målinger og kontrollsystemer, som skal sikre tilfredsstillende måleresultater. Justervesenet mener at den nye loven bør ha som oppgave å sikre en måleteknisk infrastruktur i Norge som gir tillit til norske målinger både nasjonalt og internasjonalt. Dette foreslås synliggjort i lovutkastet § 1 første ledd.

Ved utarbeidelse av nytt regelverk på måleteknikkområdet, er det ikke tilstrekkelig å sette krav til måleredskapet alene. Selv om nøyaktige måleredskaper er en avgjørende faktor, kan andre faktorer også spille en viktig rolle. Det er derfor viktig å åpne for muligheten til å regulere andre forhold som kan ha innflytelse på måleresultatet, for eksempel hvordan målingen foretas og anvendelsen av måleresultatet. Den generelle trenden i Europa innenfor måleteknikk har også gått i retning av å regulere andre forhold enn selve måleredskapet, for eksempel gjennom krav til vekt- og voluminnhold i ferdigpakkede varer. Justervesenet mener at den nye lovreguleringen i større grad bør synliggjøre at sikring av kvaliteten på selve måleresultatet og hvordan måleresultatet anvendes og presenteres er et vesentlig formål med lovreguleringen. En fokusering på måleresultater og riktig bruk av disse, vil gjøre regelverket mer fleksibelt i forhold til å møte nye utfordringer og behov innenfor området måleteknikk. Det foreslås derfor presisert i Justervesenets lovutkast § 1 annet ledd første punktum at lovens formål er å bidra til at målinger og måleresultater er tilfredsstillende nøyaktige.

4.1.2 Forholdet til internasjonale forpliktelser

I likhet med situasjonen i dag, vil begrunnelsen for deler av lovreguleringen også være å oppfylle forpliktelser etter EØS-avtalen. I den grad det er mulig, er det også et mål å ta høyde for at kommende internasjonale krav på området skal ha hjemmel i loven slik at de kan implementeres på en enkel måte. Dette er imidlertid et formål som ikke er særegent for måleteknikk­området, men et forhold som Norge som part i EØS-avtalen, må forholde seg til innenfor mange rettsområder.

Justervesenet har av den grunn ikke foreslått at forholdet til internasjonalt regelverk i lovteksten fremheves som et eget formål med loven. Begrunnelsen for de internasjonale reglene på måleteknikkområdet, for eksempel i EØS-regelverket, vil for øvrig ofte være samsvarende med de formål som legges til grunn for den nasjonale reguleringen. I tillegg vil implementering av internasjonalt regelverk, særlig EØS-regler, være en forutsetning for å sikre internasjonal tillit til norske målinger og måleresultater, jf. § 1 første ledd i lovutkastet.

4.1.3 Europeisk regelverk

Både EU-regelverket og regelverket om måletekniske forhold i de fleste europeiske land åpner for å ivareta flere allmenne interesser. I EU-regelverket anføres «public interest» (allmenne interesser) som grunnlag for å stille krav til måleredskaper. I forordet til måleinstrumentdirektivet (MID) pkt. 2 gis følgende eksempler på hva som menes med «public interest»:

«... such as public health, safety and order, of protection of the environment and the consumer, of levying taxes and duties and of fair trading, ...»

Sverige skiller seg noe ut fra de andre landene i Europa, da deres regelverk i utgangspunktet kun skal ivareta forbrukerinteresser. Svenskene regulerer derfor kun måleredskaper mv. som berører forbruker (sluttbruker), for eksempel butikkvekter og bensinpumper. I og med at EU-regelverket stiller måle­tekniske krav også av hensyn til andre typer interesser enn forbruker­interesser, har Sverige imidlertid vært nødt til å foreta en utvidelse av sitt regelverks virkeområde. For å oppfylle forpliktelsene som EU-medlemskapet medfører, er det i det svenske regelverket 1 derfor tatt inn en bestemmelse om at det kan fastsettes regelverk som ikke er begrunnet i forbrukerhensyn dersom Sverige er forpliktet til dette iht. EU-krav.

4.1.4 Interesser som bør ivaretas i ny lov

Justervesenet foreslår at det i lovutkastet § 1 første ledd presiseres at det ved vurderingen av hvilke tiltak som skal settes i verk etter loven, bør tas utgangspunkt i hva som er en effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Som det går fram av framstillingen over, er en viktig del av en tillitsvekkende måleteknisk infrastruktur at det finnes lovregulering som generelt sikrer måleresultater. Dette gjelder særlig ved vurderingen av når det bør stilles nærmere krav, jf. lovutkastet §§ 10 og 13, og hvordan regelverket bør følges opp med hensyn til tilsyn, jf. utredningens kapittel 13. Ved alle disse vurderingene bør det tas utgangspunkt i en samfunnsøkonomisk vurdering. Det er imidlertid ikke alle interesser som kan eller bør måles økonomisk, for eksempel interesser som rettssikkerhet og verdien av menneskeliv. I formålsbestemmelsen i lovutkastet § 1 annet ledd første punktum er det derfor synliggjort at loven skal bidra til at målinger og måleresultater er tilfredsstillende nøyaktige både ut fra formålet om en effektiv bruk av samfunnets ressurser og for å ivareta andre beskyttelses­verdige interesser. I det videre gis en vurdering av hvilke interesser som særskilt bør kunne beskyttes etter ny lov om måling.

4.1.4.1 Forbrukervern

Oppgjøret for mange forbruksvarer baseres direkte på måleresultater. Eksempler på dette er dagligvarebutikkenes salg av frukt og ferskvarer basert på vekt, beregning av elektrisitetsforbruk basert på elektrisitetsmåler, vann­forbruk ved hjelp av vannmåler og antall tellerskritt ved registrering av tidsforbruk. Det samme gjelder for tjenester. Drosjereiser betales for eksempel på bakgrunn av antall kilometer registrert på taksameter, og porto og frakt på pakker betales ut fra vekt eller volum.

Videre selges det i stor utstrekning produkter i pakninger med en forhåndsbestemt mengde (ferdigpakninger). Både mengde og pris er fastsatt på forhånd uten at forbruker kan påvirke dette, men forbruker har en berettiget forventning om en gitt pris for en viss mengde av varen. Kombinasjonen av pris og mengde gir forbruker opplysninger om produktets egentlige kostnad blant annet sammenlignet med konkurrerende produkter. Etter innføring av krav til opplysning om enhetspris for varer 2 , for eksempel pris per kilo, er fokuset på forholdet mellom mengde og pris ytterligere forsterket. Enhetsprismerkingen gjør det enklere for forbruker å danne seg et bilde av prisen på produktet. En slik enhetsprismerking og merking av mengdeinnhold på ferdigpakninger har imidlertid ingen verdi med mindre det merkede vekt- og voluminnholdet på ferdigpakningene er i samsvar med det faktiske innholdet. Det er derfor av stor betydning for forbruker at merket mengdeinnhold er korrekt.

Justervesenet mener at det å bidra til beskyttelse av forbrukere, spesielt i forbindelse med økonomiske oppgjør, bør være et viktig formål med den nye loven. Forbruker er normalt den svake part og har liten mulighet for selv å kontrollere måleresultatene.

4.1.4.2 Offentlig myndighetsutøvelse

Flere offentlige myndigheter og deres regelverk er avhengig av måleresultater. I forbindelse med økonomiske oppgjør har staten en vesentlig interesse i at måleresultater er tilfredsstillende korrekte fordi store deler av statens avgiftsinntekter beregnes på grunnlag av de måleresultatene som legges til grunn for det økonomiske oppgjøret. Eksempler på dette er merverdiavgift, tollavgifter og bensinavgifter.

Også i andre sammenhenger kan myndighetenes interesser direkte eller indirekte være avhengig av måleresultater. For eksempel vil måleresultater være grunnlag for å kunne påvise og kontrollere at lover og regler etterleves, se også i den sammenheng interesser som er beskrevet nedenfor i dette kapittelet. Slik sett vil tillit til måleresultater lette myndighetenes generelle tilsyns- og kontrolloppgaver der måleresultater inngår i vurderingsgrunnlaget.

Justervesenet mener at hensynet til offentlige myndigheter og deres interesse av riktige måle­resultater i likhet med i dag bør vektlegges ved utarbeidelse av ny lov og underliggende regelverk. De enkelte forvaltningsorgan har ikke alltid kapasitet eller nødvendig kompetanse til å foreta nødvendig kontroll, og må derfor kunne stole på at målinger er tilfredsstillende nøyaktige.

4.1.4.3 Rettsikkerhet

Norsk rett oppstiller en rekke påbud og forbud hvor mangel på etterlevelse kan medføre straffesanksjonering, for eksempel i form av bøter og fengsel. Det er de faktiske forhold som ligger til grunn for en straffereaksjon. Rettssikkerhetshensyn tilsier derfor at der en straffereaksjon ilegges på bakgrunn av måleresultater, må resultatene være tilstrekkelig sikre. Jo mer alvorlig reaksjonen er, desto strengere krav bør det stilles til nøyaktigheten av de målinger som ligger til grunn for reaksjonen.

Eksempler på tilfeller hvor måleresultater legges til grunn for vurdering av straffbart brudd på regelverket, er ved måling av kjørehastighet, puste- eller blodprøver for å påvise påvirkning av alkohol eller narkotiske stoffer, måling av overlast på transportkjøretøyer og måling av minstevann­føringer i vassdrag.

Justervesenet mener at rettssikkerhet er en viktig interesse som den nye loven må åpne for å ivareta, og at denne nye loven og underliggende regelverk bør ha større fokus mot denne interessen enn dagens lov har.

4.1.4.4 Liv og helse

Innenfor helsesektoren foretas en rekke målinger som har betydning for den enkeltes liv og helse. Konsekvensen av feilmålinger vil variere, men i sin ytterste konsekvens kan en feilmåling få fatale konsekvenser. Det kan gis mange eksempler på viktigheten av riktige målinger i helsemessig sammen­heng. Pasienters feber, puls og vekt måles. Videre foretas det målinger ved blanding av medisiner og i forbindelse med laboratorietester gjøres det målinger av blodprøver og andre prøver for å avdekke eventuelle sykdommer. En feilmåling her kan for eksempel medføre at sykdommer ikke blir oppdaget og behandlet, eller at lidelser feilbehandles. Et annet eksempel på målinger som er viktig i forhold til liv og helse, er målinger som foretas i forbindelse med tester av næringsmidler.

Justervesenet mener at lovverk om målinger må ha som formål å bidra til å beskytte liv og helse. Denne interessen ligger også til grunn for deler av dagens regelverk på området.

4.1.4.5 Miljø

Miljøhensyn anses i dag som en viktig samfunnsmessig interesse. Resultatet av målinger av ulike miljøfaktorer gir et viktig beslutningsgrunnlag for avgjørelser som skal tas på miljøområdet. Videre vil måleresultater benyttes som faktagrunnlag for myndighetene i kontrollsammenheng. For å beskytte miljøet stilles det ofte krav som innebærer at det må foretas målinger for å dokumentere at kravene er oppfylt. Dette gjelder for eksempel måling av forurensende utslipp til luft og vann.

Videre fokuseres det stadig mer på målet om en bærekraftig bruk av naturressursene og ivaretakelse av det biologiske mangfoldet. I den sammenheng er det viktig å ha kontroll med ulike ressursbestander. En slik kontroll forutsetter blant annet at uttaket av disse ressursene måles riktig. Et eksempel på betydningen av riktige målinger i denne sammenheng, er veiing av fisk i fiskemottak hvor veid mengde fungerer som dokumentasjon på at fangskvotene er overholdt. Kontroll med ressursbestander er imidlertid også viktig for å sørge for at næringer som er avhengig av naturressurser, beholder sitt næringsgrunnlag over tid.

Justervesenet mener at miljøvern bør fremheves som en viktig interesse som bør kunne beskyttes av den nye loven. I den grad målinger foretas i miljø­sammenheng, er det viktig at det kan stilles krav til disse målingene.

4.1.4.6 Næringslivsinteresser

Justervesenet viser til at dagens lov må anses å ivareta næringslivets interesser. Når det gjelder behovet for en tilfredsstillende måleteknisk infrastruktur, er det klart at dette er av stor betydning for næringslivet blant annet ut i fra målet om fri flyt av varer og nedbygging av tekniske handelshindringer. Næringslivet har således behov for et solid regelverk om grunnleggende måleteknisk infrastruktur.

Når det gjelder spørsmålet om det skal fastsettes regler om for eksempel kontroll av måleredskaper og måleresultater kun ut i fra det formål å ivareta nærings­livets interesser, er ikke svaret nødvendigvis like klart. Næringslivet har en klar egeninteresse av å sørge for tilfredsstillende måleresultater i sin virksomhet. Virksomheten bør selv etterse at den ikke lurer seg selv eller blir lurt av andre pga. uriktige måleresultater. Næringslivet er også avhengig av at kunder og andre har tillit til dem. Videre har næringslivet ofte kompetanse og ressurser til å sørge for tilstrekkelig egenkontroll uten innblanding fra myndighetene. Alt dette taler for at myndighetene ikke bør regulere forhold som kun berører næringsinteresser.

På den annen side vil det heller ikke i næringslivet alltid være likeverdige parter i et avtaleforhold. Det er ikke alle bedrifter og virksomheter som har mulighet til å ivareta egne interesser på lik linje med motparten. Et eksempel på ulikt styrkeforhold i næringslivet, er forholdet mellom en bonde som leverer melk og et meieri med betydelig markedsandeler. Her kan det være viktig at myndighetene stiller krav for å beskytte den svake part.

Videre er hensynet til like konkurransevilkår for næringslivet en viktig interesse som bør sikres. Virksomheter kan skaffe seg et konkurransemessig fortrinn gjennom å legge uriktige måleverdier til grunn for sine oppgjør hvis det ikke stilles noen myndighetskrav til næringslivets målinger i rene næringsforhold. Konkurrerende bedrifter vil i begrenset grad kunne ivareta sine egne interesser i slike tilfelle. Krav om riktige målinger for å sikre like konkurransevilkår, kan derfor anses som et viktig og positivt rammevilkår for næringslivet.

Ved å overlate store deler av kontroll mv. til privat initiativ, vil aktørene i næringslivet ha fokus på det som er mest lønnsomt for sin egen virksomhet. Det kan imidlertid være samfunnsøkonomisk mer lønnsomt å ha et offentlig system som skaper tillit.

Justervesenet mener at næringslivet i utgangspunktet bør kunne ivareta sine egne interesser ved frivillig kontroll og kvalitetssikring. I den grad det foreligger mulighet for alle involverte parter til å kontrollere og kvalitetssikre målinger, bør myndighetene normalt ikke gripe til regulering. Hensynet til de svakere parter i næringslivet og ønsket om like konkurransevilkår kan imidlertid være interesser som bør kunne medføre regulering.

4.1.4.7 Øvrige interesser

Justervesenet mener at de interessene som er nevnt ovenfor, er de interessene som utpeker seg som spesielt aktuelle å ivareta ved å stille krav til måleresultater og målinger. Det finnes imidlertid andre interesser som kan være avhengige av målinger og som kan ha behov for beskyttelse. For eksempel kan riktige måleresultater være viktige i forhold til helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på arbeidsplasser.

Justervesenet mener at den nye loven generelt må være åpen for å ivareta alle interesser som berøres av målinger, og at loven ikke bør begrenses til særskilte interesser. Loven må være så fleksibel at den kan ivareta nye interesser som måtte dukke opp i framtiden.

4.1.5 Utforming av den foreslåtte formåls­bestemmelsen

Enkelte interesser kan fremstå som særlig relevante i forhold til korrekte måleresultater. Det kan i den forbindelse stilles spørsmål ved om disse interessene spesielt skal nevnes i formålsbestemmelsens annet ledd eller om det er tilstrekkelig at de er omtalt i lovens forarbeider. Forskriftene vil uansett avgjøre om slike interesser faktisk skal særlig ivaretas eller ikke.

På den ene side kan eksempler på aktuelle interesser lette forståelsen av formålet med og betydningen av loven. På den annen side kan en ikke-uttømmende opplisting tolkes som at de opplistede interessene er særskilt beskyttelsesverdige. Dette vil ikke være i tråd med målsettingen om at også interesser som ikke oppfattes som aktuelle i dag, skal kunne ivaretas av den nye loven dersom de øvrige lovbestemmelsene åpner for det.

Justervesenet konkluderer at så lenge det går klart frem av lovteksten at de nevnte interesser ikke er uttømmende, vil fordelen med å ta inn enkelte eksempler på beskyttelsesverdige interesser i selve lovteksten overstige ulempen. På denne bakgrunn er en ikke-uttømmende liste over interesser tatt med i lovutkastet § 1 annet ledd annet punktum.

4.2 Høringsinstansenes syn

Flere av høringsinstansene har uttalelser knyttet til lovforslagets formålsparagraf, men ingen av høringsinstansene er uenige i den grunnleggende utformingen av lovens formål. Enkelte av høringsinstansene har imidlertid kommentarer knyttet til hvilke eksempler på beskyttelsesverdige interesser som bør nevnes i formålsparagrafen, og hvorvidt eksempler på slike interesser bør nevnes i det hele tatt.

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) uttaler at de i hovedsak støtter den foreslåtte formålsparagrafen:

«Vi er enig i at det er viktig å sikre at måleresultater er tilstrekkelig nøyaktige, sammenlignbare og dermed tillitvekkende, herunder at vi har et nasjonalt system som innebærer at norske målinger er i overensstemmelse med internasjonale anerkjente målenheter.»

NHO mener imidlertid at beskyttelsesverdige interesser ikke bør nevnes spesielt i formålsparagrafen, og uttaler i den forbindelse følgende:

«Utredningen drøfter hvilke interesser som er «beskyttelsesverdige», og foreslår at formålsparagrafen angir eksempler på slike interesser. NHO er ikke fullt ut enig i Justervesenets drøfting, og mener dessuten at eksempler på beskyttelsesverdige interesser ikke bør tas inn i formålsparagrafen. Vi viser her til de hensyn Justervesenet selv har angitt som taler mot å ta med en slik eksemplifisering.

(...)

NHO mener det sentrale må være å sikre korrekte – eller tilfredsstillende nøyaktige – måleresultater, ikke å sikre at den ene part ikke betaler for mye. Ukorrekte målinger kan enten føre til at selger eller kjøper lider tap, og begge sider er tjent med at måleresultatene er korrekte. Vi mener da at det er kunstig å sette forbrukere og næringsliv opp mot hverandre.

(...)

Vi anbefaler etter dette at formålsparagrafens eksempler på «beskyttelsesverdige interesser» tas bort, og at det i Odelstingsproposisjonen angis at alle aktører i markedet er tjent med at det etableres høy tillit til måleresultater, og at et hovedformål med loven må være å etablere måleresultater som sikrer like konkurransevilkår.»

Fiskeridirektoratet mener at uttrykket «levende naturressurser» bør tas inn i formålsparagrafen, og viser til at korrekt beregnet kvantum av uttak fra havet er et sentralt element i forvaltningen av No­rges fiskebestander. Fiskeridirektoratet uttaler følgende om dette:

«Loven legger opp til mer bruk av risikobaserte vurderinger både i forhold til hvilke krav som skal stilles til selve utstyret, bruken av det og omfanget av tilsyn/kontroll. Det er spesielt pekt på at formålsparagrafen skal benyttes i tolkning av bestemmelsene. Opplistingen av momenter i §1, annet ledd, siste punktum skal i den sammenheng ikke representere en uttømmende opplisting. Ordet miljø er nevnt. I omtalen av andre paragrafer er miljø eksemplifisert som forurensning og lignende. Brudd på fiskerirelaterte regler er definert som økonomisk kriminalitet og til en viss grad som miljøkriminalitet. Fra Fiskeridirektoratets side synes det klart nødvendig med sterkere fokus rettet mot de levende naturressursene i havet enn det som fremkommer av forslaget til formålsparagraf. Dette gjelder ikke minst med utgangspunkt i den store samfunnmessige betydningen fiskeriressursene har. Det foreslås derfor at ordene «levende naturressurser» tas med i opplistingen. En slik ordlyd vil kunne fange opp endringer i kontrollbehov for eksempel knyttet til en videre utvikling innen oppdrett og dermed ikke bare være avgrenset til ville ressurser i havet.»

Energibedriftenes landsforening (EBL) uttaler følgende om lovens formål og formålsbestemmelsen:

«Lovforslaget vil ha som konsekvens at det i større grad settes krav til måleresultatet: «For å sikre målingers kvalitet i alle de situasjoner samfunnet har et behov for slik sikring, må det i disse tilfellene kunne settes krav til alle elementer som har betydning for måleresultatet». Dette innebærer at Justervesenet i større grad vil regulere måleresultatet og ikke bare måleinstrumentet. Når Justervesenet ønsker å skaffe seg kompetanse på hele måleverdikjeden, innebærer dette at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Justervesenet må trekke opp klare ansvarslinjer seg imellom. I dag er det NVE som regulerer håndtering av måleverdiene som benyttes for fakturering av strøm- og nettkunder gjennom «Forskrift nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester.»

EBL uttaler videre at ansvarsforholdene mellom NVE og Justervesenet må være tydelige og kommuniserbare, slik at nettselskapene ikke opplever et dobbelt sett av forskrifter og unødvendig koordinering, for å håndtere og kvalitetssikre måleverdikjeden.

Statens Strålevern viser til at forslaget til lovens § 1 blant annet omfatter ivaretakelse av liv, helse og miljø. Statens Strålevern uttaler i denne sammenheng følgende:

«Det synes som om dette representerer en utvidelse i forhold til lov 31. oktober 1946 om Mål og vekt, som i stor grad var rettet mot kjøp og salg. Strålevernsmålinger vil dermed i prinsippet også omfattes av den nye loven, og eventuelle krav på dette området vil kunne overlappe med de krav om strålevernsmålinger som settes i medhold av Lov 12. mai om strålevern og bruk av stråling.»

Statens Strålevern viser videre til at forslaget til ny lov legger opp til å være en fullmaktslov, og uttaler at de regner med at eventuelle forskrifter som berører strålevernsområdet harmoniseres med de aktuelle krav i strålevernslovgivningen.

4.3 Departementets vurdering

Departementet har i sin vurdering sett hen til at måleteknikk har betydning for mange ulike sektorer og interesser. Departementet har også vektlagt behovet for en formåls­paragraf som synliggjør lovens hensikt og formål på en tydelig og forståelig måte. Departementet merker seg at det ikke foreligger innvendinger mot den grunnleggende utformingen av lovens formål.

Lovens formål må favne både det forhold at Norge må ha en måleteknisk infrastruktur som nyter tillit så vel i Norge som i utlandet, og det forhold at loven skal regulere den tilsynsvirksomheten som skal utføres på måleteknikkområdet.

Departementet mener at loven må åpne for beskyttelse av beskyttelses­verdige interesser. Justervesenets drøftelser i utredningen gir gode eksempler på slike interesser. Departementet mener imidlertid ikke at det er avgjørende om eksempler på beskyttelses­verdige interesser tas med i formålsparagrafen.

Departementet ser at Justervesenet i sin utredning har vektlagt at den ikke-uttømmende opplistingen av interesser tjener til å eksemplifisere interesser som kan beskyttes gjennom denne loven. Etter departementets syn er formuleringen i formålsparagrafen også utformet slik at det ikke gis inntrykk av at de interesser som nevnes, ilegges en annen betydning enn andre forhold som ikke er blant de opplistede.

Departementets syn innebærer at de opplistede interessene ikke skal forstås som viktigere enn for eksempel «levende naturressurser», som Fiskeridirektoratet trekker frem I tillegg er det departementets syn at man generelt bør unngå at opplistinger av denne typen blir for detaljerte. Videre kan det anføres at begrepet «levende naturressurser» faller inn under begrepet «miljø».

Departementet deler NHOs syn på at det sentrale i lovgivningen skal være at alle parter skal ha tilstrekkelig tillit til måleresultater. Som nevnt over, er de opplistede interessene bare eksempler på interesser som er beskyttelsesverdige. Ut fra et samfunns­økonomisk perspektiv er det også rimelig å forstå «like konkurransevilkår» som dekket av begrepet «effektiv bruk av samfunnets ressurser», slik Justervesenet anfører i sitt forslag til spesialmerknad til § 1.

Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at formålsbestemmelsen ikke bør inneholde en opplistingen av eksempler på beskyttelsesverdige interesser. Departementet mener at det verken er behov for eller nødvendig å ta inn en slik opplisting. En slik opplisting kan i stedet bidra til å skape unødvendig uklarhet og fjerne fokus fra det som er lovens egentlige formål. Departementet mener imidlertid at det kan være behov for en nærmere redegjørelse for hvilke beskyttelsesverdige interesser som vil være relevante å vektlegge i en vurdering av om det konkrete området skal legges inn under loven. Departementet finner det mest hensiktsmessig at dette utdypes nærmere i spesialmerknadene til formålsbestemmelsen.

Videre vil departementet understreke formålsbestemmelsens betydning for innrettingen av tilsynsvirksomheten etter loven. Formålet om en effektiv bruk av samfunnets ressurser og ivaretakelse av beskyttelsesverdige interesser innebærer i utgangs­punktet at det ikke skal føres tilsyn med mindre det kan vises til at et slikt tilsyn resulterer i en mer effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det hviler dermed implisitt en utrednings­plikt på Justervesenet for å vise at tiltak som iverksettes bidrar til å oppfylle lovens formål. I utførelsen av denne plikten legger departementet til grunn at Juster­vesenet initierer og har god kontakt med andre myndigheter og berørte aktører.