4 Rettstilstanden i andre land
4.1 Innledning
I Sverige, Danmark, Finland og Østerrike benyttes ikke slike muntlige forklaringer som vi har i Norge. Det er i disse landene normalt tilstrekkelig at søkeren avgir en erklæring om at han ikke kan utføre militærtjeneste uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning . I Danmark ble denne ordningen innført i 1976, i Finland og Sverige hhv. 1987 og 1991, og i Østerrike i 1992. Også i Tyskland blir avgjørelsen normalt fattet på grunnlag av en skriftlig søknad. Et personlig avhør vil først finne sted dersom det ikke kan fattes en avgjørelse på grunnlag av den skriftlige dokumentasjon i saken. Dette gjelder et fåtall av sakene.
I Sverige, Finland og Østerrike benyttes standard søknadsblanketter.
4.1.1 Sverige
I Sverige er det allmenn verneplikt for menn. Ved lov av 1994:1809 om totalförsvarsplikt er det åpnet mulighet for å avtjene våpenfri tjeneste når det foreligger en sterk og personlig overbevisning mot å anvende våpen.
Lovens § 16 (3. kapittel) lyder som følger:
«Om en totalförsvarspliktig kan antas ha en så allvarlig personlig övertygelse rörande bruk av vapen mot annan att övertygelsen är oförenlig med en tjänstgöring som är förenad med bruk av vapen, skall han eller hon efter ansökan få rätt att vara vapenfri».
Det siktes her til en veloverveid holdning til militær våpenbruk.
En søknad om rett til våpenfri tjeneste skal være skriftlig og inneholde en forsikring fra søkeren om at han har en slik innstilling til bruk av våpen mot andre som dekkes av § 16. Det er utformet standard søknadsblanketter for dette formålet.
Dersom en søknad om våpenfri tjeneste fremmes i løpet av de første seks månedene etter innskrivning innvilges den uten ytterligere utredning, såfremt det ikke finnes særskilte grunner for å prøve nærmere søkerens innstilling til bruk av våpen mot andre. Fremsettes søknaden senere skal den også inneholde en redegjørelse for de forhold som søkeren påberoper seg for å få våpenfri tjeneste.
En søknad om rett til våpenfri tjeneste skal ikke avslås uten at søkeren er gitt mulighet til å avgi muntlig forklaring i saken.
Med mindre det foreligger særskilte grunner for noe annet, skal et mannskap som søker om våpenfri tjeneste gis utsettelse eller avbrudd i tjenesten til søknaden er endelig avgjort.
Totalförsvarets pliktverk avgjør søknadene om fritak for militærtjeneste, med klageadgang til overordnet myndighet.
Muligheten for tilbakeføring til ordinær tjeneste, er avhengig av at det er behov for mannskapet i forsvarsmakten. Finnes ikke slikt behov, skal mannskapet forbli i våpenfri tjeneste.
4.1.2 Finland
I Finland er det i Vernepliktsloven av 15.09.1950 fastslått almenn verneplikt for menn. Verneplikten kan utføres som militærtjeneste i Forsvaret, våpenfri tjeneste i Forsvaret og siviltjeneste.
Det rettslige grunnlaget for siviltjeneste er gitt i lov av 30.12.1991 (Civiltjänstlagen)§ 1:
«En värnpliktig som försäkrar att allvarliga samvetsskäl som grundar sig på religiös eller etisk övertygelse hindrar honom att fullgöra sin tjänstgöring enligt värnpliktslagen (452/50) befrias från tjänstgöringen under fredstid ock förordnas att fullgöra civiltjänst enligt vad som stadgas i denna lag.»
Som det fremgår av loven, vil alvorlig samvittighetskonflikt grunnet religiøs eller etisk overbevisning være betingelsen for å bli overført til siviltjeneste.
Søknaden kan fremsettes før, under og etter militærtjenesten, og medfører utsettelse/avbrudd i tjenesten. Det er utarbeidet et standardformular som skal benyttes når det søkes om siviltjeneste. Den vernepliktige må i søknaden forsikre at slike alvorlige samvittighetsgrunner som nevnt i § 1 foreligger.
Avhengig av tidspunktet for fremsettelsen av søknaden, avgjøres den av en såkalt Uppbodsnämnd eller av sjefen for militærdistriktet.
Om en sivil tjenestepliktig ønsker tilbakeføring til militær stilling, kan han søke om dette. Denne mulighet er imidlertid stengt dersom siviltjenesten er påbegynt,jf. Civiltjänstlagen § 59.
4.1.3 Danmark
Retten til å nekte militærtjeneste fremgår av § 1 i «Lov om værnepligtens opfyldelse ved civilt arbeid» av 02.04.1993:
«Værnepliktige, for hvem militærtjeneste af enhver art efter foreliggende oplysninger må anses for å være uforenelige med deres samvittighed, kan af indenrigsministeren efter forhandling med forsvarsministeren fritages for militærtjeneste mot at anvendes til andet statsarbejde, der dog ikke må tjene militære formål.»
En søknad om rett til militærnektertjeneste skal være skriftlig, og inneholde en redegjørelse for de grunner som mannskapet påberoper seg for å få fritak. Det er ikke utarbeidet standardformularer til dette formålet. Den vernepliktige kan pålegges å inngi ytterligere opplysninger dersom søknaden ikke kan avgjøres på det foreliggende grunnlag. Det kan også pålegges ham å møte personlig for en nemnd. Sistnevnte mulighet brukes imidlertid ikke i praksis.
Søknad om fritak for militærtjeneste må i utgangspunktet fremsettes senest 4 uker etter innkalling til tjeneste. Dersom det søkes senere, kan det kun bli tale om å bli overført når særlige grunner taler for det. I slike tilfeller legges det imidlertid normalt til grunn at det først etter fristens utløp er oppstått en egentlig samvittighetskonflikt hos ham. Det føres således en liberal overføringspraksis.
Søknaden har ikke oppsettende virkning på innkalling til militærtjeneste. Dette innebærer at søkeren må møte til militærtjeneste dersom søknaden ikke er ferdigbehandlet innen fremmøtedato.
Søknaden avgjøres av Indenrigsministeriets Militærnægteradministration, med to ukers klagefrist til Indenrigsministeriet.
Det foreligger ingen domspraksis i disse saker, i det domstolene i alminnelighet ikke anses kompetente til å etterprøve et avslag på søknad om fritak for militærtjeneste.
En militærnekter har en ubetinget rett til å bli tilbakeført til militær stilling dersom han søker om det. En vernepliktig som er tilbakeført, kan normalt ikke søke seg tilbake til siviltjeneste igjen.
4.1.4 Østerrike
Vernepliktige som på grunn av samvittighetsgrunner nekter å anvende våpen har siden 1975 hatt anledning til å søke siviltjeneste.
Søkere ble tidligere fremstilt for en kommisjon som overprøvde de samvittighetsgrunner som mannskapene påberopte seg. Denne ordningen ble opphevet i 1992 ved innføring av et egenerklæringssystem, der søkeren kan bli fritatt gjennom å undertegne en erklæring om å fylle lovens vilkår for fritak. Det er utarbeidet standardblanketter for dette formålet.
Søknad om overføring til siviltjeneste må innsendes innen visse frister etter at man er funnet tjenestedyktig til verneplikt. Dersom disse frister ikke overholdes, må militærtjenesten gjennomføres. Overføring til siviltjeneste vil i så fall først finne sted etter endt tjenestegjøring.
Det er fri adgang til å søke om tilbakeføring til militær stillling.
4.1.5 Tyskland
Retten til å nekte militærtjeneste av overbevisningsgrunner er nedfelt i den tyske grunnloven § 4 tredje ledd:
«Niemand darf gegen sein Gewissen zum Kriegsdienst mit der Waffe gezwungen werden.»
Nærmere bestemmelser er gitt i militærnekterloven av 28. 02.1983. Forutsetningen for å bli fritatt er at søkeren gjennom et ikke-voldelig livssyn, mener han ikke er i stand til å bruke våpen mot et medmenneske i en krigssituasjon.
Søknaden skal være skriftlig og inneholde en utdypning av de personlige grunner som mannskapet påberoper seg for å få fritak.
Militærnekterloven gir anvisning på to ulike behandlingsmåter, avhengig av tidspunktet for søknadens fremsettelse. Dersom mannskapet ikke har avtjent noe militærtjeneste, og heller ikke er innkalt til tjeneste, avgjøres søknaden i utgangspunktet av et særskilt føderalt organ («Bundesamt für den Zivildienst») under familieministeriet. Hoveddelen av søknadene avgjøres av dette organ. Avgjørelsen tas alene på grunnlag av den skriftlige søknaden uten personlig avhør. Dersom det er grunn til tvil om mannskapet fyller lovens vilkår for fritak, skal en særskilt nemnd for militærnekting («Ausschluss für Kriegsdienstverweigerung») behandle saken. Disse oppnevnes av det aktuelle militærområdet.
For øvrige søkere skal nemndene for militærnekting ta stilling til søknadene direkte. Et personlig avhør finner først sted dersom nemnda ikke kan fatte en avgjørelse på grunnlag av den fremlagte skriftlige dokumentasjon.
Som «bærende indisium» for at søkerens beslutning er tatt på overbevisningsgrunnlag, legger man til grunn at søkeren er beredt til å tjenestegjøre i en lengre periode enn den ordinære militære førstegangstjeneste (3 måneder lengre tjeneste).
Et eventuelt avslag i «Bundesamt für den Zivildienst» kan overprøves av en forvaltningsdomstol. Ved avslag i nemndene, kan søkeren klage til et særskilt organ for militærnekting («Kammer für Kriegsdienstverveigerung») som opprettes av militærdistriktet. Kammerets beslutning kan ankes til forvaltningsdomstolen.
Et mannskap kan ikke kalles inn til tjeneste så lenge søknaden er under behandling. Er mannskapet allerede innkalt til tjeneste før søknadens avsendelse, vil han være oppmøtepliktig i henhold til innkallingen.
Det er fri adgang til å søke tilbakeføring til militær stilling. Det foretas ordinært ingen prøvelse av disse sakene.