Ot.prp. nr. 92 (2001-2002)

Om lov om e-pengeforetak

Til innholdsfortegnelse

8 Administrative og økonomiske konsekvenser

Lov om e-pengeforetak innebærer regulering av tidligere uregulert virksomhet. Regulering av denne type virksomhet vil kunne gjøre forholdet til gjeldende regulering av bankvirksomhet og annen finansieringsvirksomhet klarere. Norge er gjennom EØS- avtalen forpliktet til å gjennomføre e-pengedirektivet. Denne forpliktelsen oppfylles gjennom lov om e-pengeforetak. Hvilke økonomiske konsekvenser loven vil få, vil være avhengig av antall og størrelse på foretak som faller inn under bestemmelsene i loven, og i hvilken grad disse foretakene vil måtte endre sin virksomhet som følge av disse bestemmelsene. Det henvises her til spørsmålet om virkeområde i kapittel 4. Da departementet i høringsrunden ikke har fått klarhet i hvilke virksomheter som vil reguleres etter lov om e-pengeforetak, er det usikkerhet knyttet til i hvilket omfang loven kommer til anvendelse, og også til hvilke økonomiske konsekvenser loven vil kunne få. Bestemmelsene i loven kan på lengre sikt få økt betydning dersom bruken av e-penger tiltar.

Kredittilsynet og Finansdepartementet får, gjennom innføring av lov om e-pengeforetak, ansvar for en ny type virksomhet. Administrasjon av loven vil for Kredittilsynet særlig omfatte dokumentbasert og stedlig tilsyn, oppfølging av regelbrudd mv., samt forvaltning av regelverket. Finansdepartementet vil på sin side ha ansvar for konsesjonssøknader. Dette vil sannsynligvis føre til en begrenset økning i Kredittilsynets og Finansdepartementets ressursbruk. Størrelsen på de administrative kostnadene vil være avhengig av hvilket omfang e-pengevirksomhet vil få i Norge.

Til forsiden