Del 3
Andre saker

9 Fornyelse-, organisasjons- og strukturendringer i statsforvaltningen

Regjeringen har et klart mål om å forenkle samhandlingen mellom det offentlige og frivillig sektor. I Soria Moria II heter det: ”Regjeringen vil forenkle og avbyråkratisere samhandlingen mellom det offentlige og frivillig sektor og vri støtten over fra prosjektstøtte til frie midler.” St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle skisserer strukturer og rammevilkår som vil inngå i forenklingsarbeidet overfor frivillig sektor. Kulturdepartementet har gjennomført et prosjekt som skal forenkle barne- og ungdomsorganisasjonenes samhandling med det offentlige. På bakgrunn av prosjektets anbefalinger er det opprettet en nettside med oversikt over statlige tilskuddsordninger som er aktuelle for barne- og ungdomsorganisasjoner. Det er besluttet å opprette et årlig kontaktpunkt der forvaltere av statlige tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner møter representanter fra organisasjonene. Videre utarbeides det en veileder for forvaltere av tilskuddsordninger til barne- og ungdomsorganisasjoner. Departementet vil fortsette arbeidet med forenkling, og skal bl.a. kartlegge alle statlige tilskuddsordninger som frivillig sektor kan søke på.

Formålet med Frivillighetsregisteret er å forbedre og forenkle samhandling mellom frivillig virksomhet og offentlige myndigheter. Frivillighetsregisteret skal også bidra til å øke kunnskap om frivillig sektor. Frivillighetsregisteret sees nå i sammenheng med øvrige registre på frivillighetsfeltet for å unngå dobbeltarbeid for organisasjonene og for å sikre et mest mulig relevant register.

Regjeringen har konkludert med at en trinnvis utbygging av et sentraldepot for Arkivverket vil være den mest kostnadseffektive og den samfunnsøkonomisk beste løsningen for å bevare og håndtere arkivmaterialet som blir avlevert til Arkivverket. Kulturdepartementet har bedt Statsbygg om å utarbeide forprosjekt for et sentraldepot for Arkivverket. Dette skal samlokaliseres med Norsk helsearkiv på Tynset.

Terrorhandlingen 22. juli 2011 førte til at arkivlokaler i Regjeringskvartalet ble skadet. Riksarkivet har ekstraordinært overtatt ansvaret for oppbevaring, betjening og ordning av over 5 600 hyllemeter papirarkiver. Arkivmateriale som ble sterkt skadet blir oppbevart i skannet form. Riksarkivet har også deponert uttrekk fra Justisdepartementets elektroniske arkiver.

Det er inngått en permanent Bokhylla-avtale mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor, som tar over for det treårige pilotprosjektet Bokhylla. Nasjonalbiblioteket får gjennom denne rett til å legge ut all norsk litteratur til og med år 2000 på nett, mot vederlag til rettighetshaverne. Størstedelen av all litteratur utgitt på norsk, også oversettelser, vil etter hvert bli tilgjengelig i fulltekst på nett. I løpet av 2012 vil 100 000 titler være tilgjengelige i Bokhylla. Planen er at om lag 250 000 titler skal være tilgjengelige i 2017. Bokhylla vil sikre tilgang til den litteraturen som ikke lenger har nyhetsverdi, og vil være en viktig del av bibliotekenes formidlingsansvar i moderne form. Bokhylla skal presenteres i en ny versjon med et forbedret brukergrensesnitt.

Nasjonalbibliotekets nye digitaliseringsbygg i Rana ble ferdigstilt ved årskiftet 2011/2012 og i løpet av 2012 har den gamle bygningsmassen blitt rehabilitert. Denne utbyggingen og rehabiliteringen har ført til en forbedret digitaliseringskapasitet.

Den offentlige konsertvirksomheten i Rikskonsertene er lagt om fra andre halvår 2012. Deler av midlene til offentlig konsertvirksomhet i Rikskonsertene er omfordelt til tilskuddsordningene for musikere og arrangører under Norsk kulturråd. Videre er midlene omdisponert til kombinasjonsturneer i regi av Rikskonsertene, der musikere som er på skolekonserturné også holder konserter på mindre steder og andre arenaer. Målet for omleggingen er bl.a. å sikre bedre ressursutnyttelse og et bedre konserttilbud over hele landet.

10 Likestilling

Likestillingsloven pålegger offentlige myndigheter en målrettet og planmessig pådriverrolle for likestilling på alle samfunnsområder. Alle departementer har et selvstendig ansvar for å fremme likestilling som en integrert del av politikken på sine fagområder.

Nedenfor følger likestillingsvurdering for de enkelte områdene under Kulturdepartementets ansvarsområde.

Kjønns- og likestillingsperspektivet i budsjettet

Kulturområdet

Omtalen under dette punktet gir en oversikt over likestilling i kulturinstitusjoner og ved fordeling av stipend og andre støtteordninger. Nedenfor følger oversikt over hovedtallene.

Underliggende virksomheter på kulturområdet

De underliggende virksomhetene på kulturområdet rapporterte følgende tall for 2011 (tall i parentes gjelder 2010):

Garantiinntekter og kunstnerstipend

Det ble i juli 2007 gjort endringer i forskriften om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. De tidligere stipendene reise-/studiestipend, vikarstipend, etableringsstipend og materialstipend ble slått sammen til et diversestipend med et videre formål. Diversestipend kan bl.a. omfatte støtte til etablering, reiser, studier, fordypning, materialer, utstyr, markedsføring, konsulentbistand osv.

I hht. forskrift om statens stipend- og garantiinntekter skal det ved tildeling bare legges vekt på kunstnerisk aktivitet og kvalitet. Det skal ikke tas hensyn til kjønn, medlemskap i kunstnerorganisasjoner eller religiøs eller politisk oppfatning. For alle typer stipend og tildelt garantiinntekt utenom utdanningsstipend og stipend for eldre fortjente kunstnere, er det en relativt lik fordeling mellom menn og kvinner.

Fordelingen av stipend og garantiinntekter som er tildelt for 2011 under kap. 321, viser følgende kjønnsprofil (tall i parentes gjelder 2010):

Fordelingen av nye stipend og garantiinntekter i 2011 viser følgende kjønnsprofil (tall i parentes gjelder 2010):

Innkjøpsordningene i Norsk kulturråd

Kulturrådets innkjøpsordninger for litteratur omtales i et likestillingsperspektiv. Opplysningene under viser prosentandel kvinnelige og mannlige forfattere representert i innkjøpte titler i Kulturrådets innkjøpsordninger for skjønnlitteratur og sakprosa i perioden 2009-2011:

Fond for lyd og bilde

Fond for lyd og bilde er en kollektiv kompensasjon til rettighetshavere for lovlig kopiering av deres verker som skjer til privat bruk. Styremedlemmene utenom styreleder oppnevnes etter innstilling fra opphavsrettsorganisasjonene.Utvalgsmedlemmer oppnevnes av fondets styre etter forslag fra organisasjonene.

Kjønnsfordeling i fagutvalgene for 2011 (tall i parentes gjelder 2010):

Kunst i offentlige rom – KORO

Kjernen i KOROs virksomhet er å skape kunst ved å gjennomføre kunstprosjekter i statlige bygg og virksomheter. KORO gir også tilskudd til og kvalitetssikrer kunstprosjekter hvor kommune eller fylkeskommune er tilskuddspart.

I KOROs virksomhet kan likestillingsperspektivet belyses ved å se på kjønnsfordelingen blant kunstneriske konsulenter og kunstnere. KORO hadde i 2011 256 aktive prosjekter. Kjønnsfordelingen blant kunstneriske konsulenter i perioden 2009-2011 var som følger:

Tabellen viser at det er en klar overvekt av kvinnelige kunstneriske konsulenter som brukes i KOROs kunstprosjekter. KORO opplever imidlertid en generell økende interesse for fagfeltet både blant kvinner og menn. KORO arbeider aktivt med faglig skolering av sine kunstkonsulenter.

Blant de kunstnere som i 2009-2011 mottok utbetaling i statlige prosjekter, var fordelingen på antall kunstnere og utbetalt beløp slik:

Antall utbetalinger til kvinner er økt fra 54 pst. i 2010 til 62 pst. i 2011.

Når det gjelder utbetaling av beløp, viser tabellen at fordelingen mellom kvinner og menn varierer. De kunstneriske utsmykkingsprosjektene KORO gjennomfører, varierer i omfang og størrelse, og dette kan gi utslagpå fordelingen av utbetalte beløp.

Scenekunstinstitusjonene

Likestilling mellom kvinner og menn og like muligheter til å oppnå ulike posisjoner og arbeidsoppgaver er et viktig mål innenfor scenekunsten. Som oppfølging av St. meld. nr. 32 (2007 – 2008) Bak kulissene skal scenekunstinstitusjonene fra 2010 bl.a. utvikle og rapportere om strategier og gjennomførte tiltak for å sikre at kvinner og menn får like muligheter til kunstfaglige, tekniske og administrative posisjoner.

Departementet mottar rapport fra scenekunstinstitusjonene på kap. 324, post 01, 70 og 71 om hvordan årsverk fordeler seg på kjønn i ulike stillingskategorier. For 2011 viser 1935 rapporterte årsverk følgende mønster (tall i parentes gjelder 2010):

Andelen kvinner i de kunstneriske lederstillingene teatersjefer/operasjef/ballettsjef er fra 2010 til 2011 gått ned fra 38 pst. til 33 pst. Fordi det her er snakk om bare 18 stillinger, som i tillegg er åremålsstillinger, vil kjønnsfordelingen lett kunne variere fra ett år til et annet. Innenfor de øvrige rapporteringskategoriene er forholdet mellom kvinner og menn relativt stabilt med en overvekt av kvinner som administrative ledere.

Styresammensetningen for de samme scenekunstinstitusjonene samt Peer Gynt-stemnet, som har status som knutepunktinstitusjon på scenekunstkapitlet, viser følgende kjønnsfordeling i 2011 (tall i parentes gjelder 2010):

Orkestrene m.m.

Når det gjelder orkestrene og Det Norske Blåseensemble under kap. 323, post 70 og 71, er det for 2011 rapportert inn i alt 609 årsverk som viser følgende kjønnsprofil (tall iparentes gjelder 2010):

Menn er i klart flertall i ulike posisjoner innenfor musikkfeltet. Dette er mest uttalt for sjefsdirigenter og daglig ledere. Departementet har bidratt finansielt til et program for rekruttering av kvinner til ledende stillinger innen scenekunst, musikk, film og TV. Forsøksprogrammet er evaluert som vellykket og blir videreført for en ny periode.

Styresammensetningen i 2011 for de samme institusjonene samt knutepunktinstitusjonene som fikk støtte over kap. 323, post 72, viser følgende tall i pst. (tall i parentes gjelder 2010):

Museene

De museer som får tilskudd over kap. 328, post 70 samt Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design rapporterer om kjønnsfordelingen blant årsverk fordelt på ulike stillingskategorier. For 2011 viser 2 384 fordelte årsverk følgende mønster (tall i parentes gjelder 2010):

Tabellen viser at kjønnsfordelingen er ganske god samlet sett, med en liten overvekt av kvinner. Stillingene som daglig leder er også relativt jevnt fordelt mellomkjønnene. Kategoriene ”vitenskaplig/faglig personale” og ”administrativt personale” domineres imidlertid av kvinner, mens kategorien ”teknisk personale” domineres av menn. Den samlede kjønnsfordelingen har vært stabil siden departementet innførte rapporteringen i 2006. Prosentandelen årsverk utført av kvinner i kategorien daglig leder har økt fra 37 til 47 pst. i perioden 2006-2010, og nivået holdt seg stabilt i 2011.

De samme museenes styrer viser for 2011 følgende kjønnsprofil (tall i parentes gjelder 2010):

Tabellen viser stor overvekt av menn i styreledervervene på museumsfeltet. Styremedlemmer og varamedlemmer har en relativt jevn fordeling, selv om menn er i flertall som styremedlemmer. Antallet styrer og styremedlemmer i sektoren som helhet har gått ned de siste årene pga. museumsreformen.

Blant de museene som stiller ut og erverver kunst, får departementet oversikt over hvordan kvinnelige og mannlige kunstnere er representert i utstillinger og nyervervelse. Tall i parentes gjelder 2010:

Tabellen viser at mannlige kunstnere er vesentlig mer representert i faste utstillinger enn kvinnelige kunstnere, selv om overvekten har minket noe fra 2010. Andel kvinnelige kunstnere representert i temporære utstillinger er gått ned i 2011 i forhold til 2010. Innkjøp og gaver domineres fortsatt av mannlige kunstnere, og andel mannlige kunstnere har økt noe i 2011.

Medieområdet

Underliggende virksomheter på medieområdet

Virksomhetene rapporterte følgende tall for 2011:

Totaltallene for virksomhetene viser at minst halvparten av de ansatte er kvinner. I Norsk filminstitutt dominerer kvinnene på ledernivå.

Filmbransjen

Regjeringen satte i St.meld. nr. 22 (2006–2007) Veiviseren som mål at kvinneandelen i nøkkelposisjoner (manuskript, regi og produsent) skulle være minst 40 pst. innen utgangen av 2010. Dette skulle gjelde produksjon av både kinofilm, kortfilm og dokumentarfilm. Begrunnelsen er et rettferdighetsprinsipp om like muligheter for kvinner og menn, og at en bedre kjønnsbalanse i norsk filmproduksjon vil øke mangfoldet og bidra til at norsk film blir ytterligere forbedret. Stortinget sluttet seg til dette ved behandlingen av meldingen, jf. Innst. S. nr. 277 (2006–2007).

Målet er nådd for kortfilm og dokumentarfilm, men ikke for kinofilm. For dokumentarfilm gikk kvinneprosenten imidlertid noe tilbake i 2011 (fra 45 pst. til 32 pst.), mener ventet å stige igjen. For kortfilm har kvinneprosenten ligget stabilt på over 40 pst. siden 2008. Menn er fremdeles dominerende i nøkkelposisjoner innen kinofilm, men kvinneandelen er økt fra 27 pst. i 2010 til 31 pst. i 2011. Andelen kvinner i nøkkelroller i filmproduksjoner med produksjonstilskudd fra Norsk filminstitutt i 2011 var:

I 2011 gikk 31 pst. av samlet tildeling for året til kinofilmer med kvinner i nøkkelposisjoner, mens tallene for dokumentarfilm og kortfilm var hhv. 32 pst. og 42 pst.

Norsk filminstitutt (NFI) arbeider aktivt for å øke andelen kvinner blant norske filmskapere, bl.a. gjennom tiltak som kurs, nettverksbyggende seminarer og filmrekrutteringsstipend. NFI har opprettet en mentorordning for kvinner i samarbeid med bransjeorganisasjonene. Instituttet praktiserer moderat kjønnskvotering konsekvent i alle tilskuddsordninger. Filmforskriftene som trådte i kraft i 2010 legger vekt på at tildelingene over tid skal bidra til å oppnå målet om likestilling i filmbransjen.

For bl.a. å stimulere til rekruttering av flere kvinnelige filmskapere, opprettet NFI i januar 2012 et talentprogram med tilskudd til regitalenter innen kinofilm, ”Nye veier til lange filmer”, jf. omtale under programkategori 08.30. Dette er regnet som en viktig faktor i rekrutteringen, og det er grunn til å tro at dette vil kunne høyne den totale kvinnedeltakelsen også.

Idrettsområdet

Kulturdepartementet støtter opp om likestillingsarbeidet innenfor idretten. Sentrale verdier for norsk idrett er frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. Likestilling mellom kjønnene er spesielt ivaretatt i lov for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). I § 2-4 Kjønnsfordeling heter det bl.a.:

”Ved valg/oppnevning av representanter til årsmøte/ting, samt medlemmer til styre, råd og utvalg mv. i NIF og NIFs organisasjonsledd skal det velges personer fra begge kjønn.”

Likestilling i idretten omfattes også av punkt 2.4 Inkludering i ”Idrettsglede for alle, Idrettspolitisk dokument 2011-2015”.

NIF har i flere sammenhenger vektlagt arbeidet med likestilling innenfor idrettsorganisasjonen. Dette har gitt seg uttrykk både i form av prioritering av aktiviteter for jenter og kvinner og gjennom arbeid for en jevnere kjønnsfordeling blant trenere og tillitsvalgte. En rekke særforbund arbeider aktivt for å aktivisere jenter og kvinner innenfor sine idretter.

Undersøkelser viser at barn og ungdom med innvandrerbakgrunn, spesielt jenter, i mindre grad er medlemmer av idrettslag enn gjennomsnittet i befolkningen for øvrig. Inkludering av innvandrerjenter i idretten prioriteres gjennom departementets ordning med tilskudd til inkludering i idrettslag.

Begge kjønn benytter alle typer idrettsanlegg. Det er anleggseier, i første rekke kommunene, som fordeler trenings- og brukstid.

Frivillighetsområdet

Forskningsresultat om kjønnsforskjeller i deltakelse i det frivillige organisasjonsliv er omtalt under programkategori 08.15 Samfunns- og frivillighetsformål.

Arbeidet med likestilling i departementet

Målsetting

Det er et mål for Kulturdepartementet å opprettholde en god kjønnsbalanse i de ulike stillingskategoriene. Kulturdepartementet legger også vekt på å utjevne lønnsforskjeller mellom kjønnene.

Kjønnsfordeling lønn

Tabellen nedenfor viser stillinger og brutto månedslønn fordelt på kjønn per 1. august 2011:

Det var i 2011 136 fast tilsatte i departementet, og kvinneandelen var på 63 pst.

Fordelingen av mannlige og kvinnelige ansatte varierer imidlertid mellom de ulike avdelingene og stillingskategoriene.

Flere kvinner er de siste årene rekruttert inn i topplederstillinger, og kjønnsfordelingen på dette nivå er nå relativt jevn. Departementet hadde i 2011 åtte toppledere, hvorav fem kvinner - en departementsråd, tre ekspedisjonssjefer og en kommunikasjonssjef. Det var tre mannlige ekspedisjonssjefer. Kvinneandelen blant mellomlederne var på 42 pst.

De to største gruppene av medarbeidere er seniorrådgivere og rådgivere. Blant seniorrådgivere var andelen kvinner i 2011 60 pst. Mange kvinnelige rådgivere har den senere tiden fått opprykk til seniorrådgivere. Blant rådgiverne var kvinneandelen på 60 pst.

Stillingsgruppene seniorkonsulent, førstekonsulent og konsulent er kvinnedominerte.

Det er i hovedsak i stillingsgruppene mellomleder og seniorrådgiver det finnes forskjeller i den gjennomsnittlige månedsfortjenesten mellom kvinner og menn.

Deltid

Det var i 2011 tilsatt seks kvinner i deltidsstillinger. En hadde 90 pst. stilling, tre hadde 80 pst., og to hadde 50 pst. stilling. Fire kvinner arbeidet i redusert stilling for en periode.

Det var tilsatt en mann i 80 pst. deltidsstilling. En mann arbeidet i redusert stilling for en periode.

Midlertidig tilsetting

Det var tilsatt seks kvinner i midlertidige stillinger. Dette utgjordeen andel på 7 pst. av de kvinnelige tilsatte.

Det var tilsatt seks menn i midlertidige stillinger. Dette utgjorde en andel på 11 pst. av de mannlige tilsatte.

Legemeldt sykefravær

I 2011 fordelte det legemeldte sykefraværet seg med 3,5 pst. for kvinner og 1,4 pst. for menn.

Tiltak for å fremme likestilling

Departementet har satt i gang tre sentrale tiltak for å oppnå bedre kjønnsbalanse i ulike stillingskategorier og dermed bidra til å utjevne lønnsforskjeller mellom kjønnene.

Det er påvist lønnsforskjeller mellom mannlige og kvinnelige tilsatte i to stillingsgrupper. Det lokale forhandlingssystemet blir brukt bevisst for å utjevne lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

Et annet tiltak for bedre likestilling i departementet vil være målrettet rekruttering. I ledergruppene er kvinneandelen relativt høy. Dette vil utgjøre et godt rekrutteringsgrunnlag for framtidige toppledere i departementet.

Et tredje tiltak vil være å skape bedre interne avansementsmuligheter for å jevne ut lønnsforskjellene mellom kjønnene. Viktige virkemidler vil være å gi kvinnelige ansatte kvalifiserende arbeidsoppgaver og tilbud om etterutdanning.

Departementet har påbegynt eller planlagt følgende tiltak:

11 Systematiske brukerundersøkelser

Statlige virksomheter med ansvar for publikumsrettede tjenester skal videreutvikle tjenestene bl.a. med sikte på bedre kvalitet, utforming, tilgjengelighet og brukermedvirkning, jf. omtalen under kap. 11 Fornyelse og utvikling av offentlig sektor i Soria Moria-erklæringen av 13. oktober 2005. Statlige virksomheter med ansvar for publikumsrettede tjenester skal gjennomføre systematiske brukerundersøkelser som ledd i ovennevnte arbeid.

Alle underliggende virksomheter på kulturområdet som har ansvar for publikumsrettede tjenester, gjennomfører brukerundersøkelser i større eller mindre grad. Hyppigheten avhenger av hvor ressurskrevende det er for virksomheten å gjennomføre undersøkelsene.

Rikskonsertene gjennomførte en ny omdømmeundersøkelse på slutten av 2009 der resultatene forelå på nyåret 2010. Omdømmeundersøkelsen tok utgangspunkt i en oppfølging og sammenligning av resultatene fra samme type undersøkelse gjennomført høsten 2006. I tillegg ble det i 2010 gjennomført en publikumsundersøkelse. Alle utøvere som er på offentlig turné med Rikskonsertene, får anledning til å gi tilbakemeldinger/evaluering både av Rikskonsertene og arrangørenes tilrettelegging og gjennomføring av turné og konsert (reiseopplegg, markedsføring, valg av konsertlokale tekniske forhold m.m.). Dette skjer enten gjennom egne evalueringsmøter eller skriftlige tilbakemeldinger.

Riksteatret har en tett kontakt med sitt publikum, både via arrangører, men også til teatret direkte. Publikum gir tilbakemeldinger via e-post, Facebook og andre sosiale medier, samt verbal kontakt i tilknytning til forestillingene.

Riksteatret utfører jevnlige brukerundersøkelser rettet mot publikum og arrangører. Arrangørene gir tilbakemelding to ganger i året og publikum gir tilbakemelding via Facebook og andre sosiale medier. Av mer systematiske brukerundersøkelser mottar publikum ved Riksteatrets lokaler i Nydalen spørsmål i etterkant av et forestillingsbesøk, bl.a. via elektroniske nyhetsbrev. Det er særlig lagt vekt på å innhente brukerrespons fra førstegangspublikum.

Som et ledd i arbeidet med å tilrettelegge tjenestene for publikum gjennomfører Nasjonalbiblioteket brukerundersøkelser. Det planlegges en ny undersøkelse i 2012. I 2011 er det gjennomført mindre undersøkelser i forbindelse med tjenestene i biblioteket og mediateket.

Språkrådet har ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2011. En publikumsrettet tjeneste som det er aktuelt å evaluere, er svartjenesten. Språkrådet svarer hver dag på en rekke språkspørsmål på e-post og telefon. De arbeider med en ny svardatabase som kommer til å bli tilgjengelig for publikum, og når den har vært i drift en periode vil det være aktuelt å gjennomføre en brukerundersøkelse av denne tjenesten.

Norsk lokalhistorisk institutt gjennomfører brukerundersøkelser hvert fjerde år, og innhenter da informasjon fra de fleste kommunene i Norge. Resultatene for brukerundersøkelsen i 2011 vil foreligge i 2012.

I samarbeid med Sentio Research Norge gjennomførte Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) høsten 2008 en brukerundersøkelse rettet mot lydbokutlånerne. 500 av NLBs aktive lydbokutlånere ble intervjuet. Hensikten med undersøkelsen var å kartlegge lånernes bruksmønster, samt å måle tilfredsheten med de ulike tilbudene. NLB har ved årsskiftet 2011/2012 gjennomført en ny brukerundersøkelse som vil gi sammenlignbare rapporter med undersøkelsen som de utførte i 2008.

Resultatene av brukerundersøkelsene er viktige for virksomhetene, da de får verdifull informasjon om sine brukere og kan gjennomføre tiltak på bakgrunn av disse.

12 Miljøomtale

Beskrivelse og mål

Kulturdepartementets miljøarbeid og virkemidler omfatter følgende felter:

• museene

• tilskudd til idrettsanlegg og bygninger for kultur og idrett

• estetisk kvalitet i omgivelsene

Mange museer forvalter kulturminner i form av bygninger og anlegg, og flere kulturminner er organisert som museer. Museenes gjenstandsbaserte bevarings- og formidlingsarbeid bidrar til å spre kunnskap om og opplevelse av sammenhenger og endringer i de natur- og kulturbaserte miljøer som omgir oss. Over Kulturdepartementets budsjett gis det nå driftstilskudd direkte til vel 70 museer i det nasjonale museumsnettverket. Under Norsk kulturfond gir Kulturrådets fagutvalg for kulturvern tilskudd til prosjektbasert arbeid innen kulturvern.

Fra Kulturdepartementets del av statsbudsjettet blir det bevilget investeringstilskudd til kulturbygg for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. Midlene gis til nybygg, ombygging og modernisering. Byggeprosjektene skal dekke behovet for forsvarlig areal, økt funksjonalitet, og/eller økt sikkerhet. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet. For å oppnå høy arkitektonisk kvalitet må prosjektene ha visuelle kvaliteter, være funksjonelle og universelt utformet og ta hensyn til omgivelsene. De av byggeprosjektene som gjennomføres av Statsbygg må tilfredsstille Statsbyggs krav til miljødokumentasjon.

Fra overskuddet fra statlige spill blir det gitt tilskudd til kulturhus og andre bygg for kulturvirksomhet. Midlene forvaltes av fylkeskommunene. I retningslinjene for forvaltningen av midlene stiller departementet krav om at prosjektene som mottar tilskudd må gis en god estetisk utforming i samsvar med bygningenes funksjon og etter regler gitt i plan- og bygningsloven.

I forbindelse med søknad om tilskudd fra spillemidlene til anlegg for idrett og fysisk aktivitet skal det gjennomføres en idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for idrettsanlegget. Departementet utfører slik forhåndsgodkjenning av større idrettsanlegg. I tillegg til det idrettsfunksjonelle skal estetiske og miljømessige forhold vektlegges. De temaer som søkeren skal redegjøre for er miljøstyring, materialvalg, energi, avfall, transport og naturinngrep.

Rapport 2011

Statsbygg hadde i 2011 ansvar for følgende byggeprosjekter som ble finansiert med tilskudd fra Kulturdepartementet: Østsamisk museum, Norsk Bergverksmuseum og Senter for nordlige folk (tidligere Ája Samisk Senter).

Departementet har i 2011 behandlet 169 søknader om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av større idrettsanlegg hvor miljømessige forhold har blitt vurdert.

For bruk i planarbeidet for etablering av idrettsanlegg brukes det to veiledere:

• ”Miljøhensyn ved bygging og rehabilitering av idrettsbygg”

• ”Miljøriktige idrettsbygg”

Disse veilederne retter seg mot byggherrer, bl.a. kommuner og idrettslag, deres rådgivere og entreprenører som skal planlegge, prosjektere og gjennomføre bygging eller rehabilitering av idrettsbygg.

I forbindelse med Ski-VM 2011 ble det lagt et ekstra fokus på klimabelastningen fra arrangementet. Arbeidet skulle resultere i kunnskap og tiltak som bidrar til reduserte klimagassutslipp ved andre idrettsarrangement. Resultatet av analysen skal brukes som måltall for framtidige idrettsarrangement. Arbeidet vil ha en positiv verdi ved å bidra til å bevisstgjøre viktigheten av miljøarbeid i forbindelse med andre sammenlignbare arrangement. Overføringsverdi til andre arrangement vil trolig være avhengig av en viss likhet i størrelse og aktivitet og gjennomfører lignende analyser. Prosjektet vil trolig ha stor verdi for miljøarbeidet i forbindelse med framtidige årlige world cup-arrangement i Holmenkollen, samtidig som det vil kunne indikere mulige problemområder for andre arrangement. Kulturdepartementet har finansiert prosjektet.

Kunst i Offentlige rom – KORO har mål, policy og tiltak for miljøledelse. KORO har innarbeidet miljøhensyn og miljøkrav i kunstprosjekter som institusjonen har ansvar for, bl.a. krav om begrensning av miljøbelastninger, reduksjon i bruk av helse- og miljøskadelige stoffer, miljøbevisst materialbruk, og krav om å motvirke tap eller skade på verneverdig kulturminner. KORO har også lagt vekt på miljøvennlig drift av egne lokaler. KOROs ansvar for oppfølging av ”Grønn stat”, miljøledelse i staten er fulgt opp i 2011, i henhold til intern innkjøpsstrategi hvor det er fastslått at det skal tas hensyn til miljøkrav og universell utforming. Miljøkrav og totale livssykluskostnader er tatt inn i mal for konkurransegrunnlag til leverandør og tildelingskriterier. KORO forholder seg også til statens etiske retningslinjer, noe som framgår av innkjøpsstrategien.

De siste årene har interessen for og innsatsen på feltene arkitektur og design økt betraktelig. Høsten 2009 ble regjeringens arkitekturplan arkitektur.nå lansert – som det første politiske dokument fra regjeringen på arkitekturfeltet i Norge. Dokumentet understreker behovet for en ny, helhetlig arkitekturpolitikk. Det favner bredt med utgangspunkt i en bred definisjon av arkitekturbegrepet – de menneskeskapte omgivelser i vid forstand. 13 departementer har samarbeidet om dokumentet og deltar i oppfølgingen av en rekke tiltak på følgende seks innsatsområder:

• miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen

• byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet

• staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv

• kunnskap, kompetanse og formidling skal løfte arkitekturen

• staten skal være et forbilde

• norsk arkitektur skal være synlig internasjonalt

Visjonen for den statlige arkitekturpolitikken er at god arkitektur skal bidra til høy livskvalitet, og gi attraktive, funksjonelle og universelt utformede byggverk og omgivelser. Arkitekturen skal bidra til velferd, bærekraft og verdiskaping. Et siktemål med dokumentet er å bidra til god koordinering og samarbeid på tvers av forvaltningsgrenser og effektivisere og styrke den samlede innsatsen på arkitekturfeltet.

Kulturdepartementet leder og koordinerer arbeidet med arkitekturpolitikken, der de enkelte departementer og deres underliggende etater er ansvarlige for oppfølgingen av tiltak. Av Kulturdepartementets underliggende etater er det Norsk Form som har en sentral rolle i oppfølgingen av relevante tiltak innenfor arkitekturfeltet. Norsk Form skal bl.a. styrke arbeidet med by- og stedsutvikling og utforming og bruk av det offentlige rom. Det er et mål å bidra til at kommunenes kompetanse heves på disse områder – spesielt med tanke på barn, unge og eldre. Arbeidsfeltet ble i 2010 samordnet i form av et byutviklingsprogram kalt BYlab. BYlab inngår i regjeringens arkitekturplan arkitektur.nå og ble videreført i 2011 med vekt på fem temaområder: morgendagens eldre, barnefamilier til sentrum, gode uterom, konsekvenser av kjøpesenteretableringer og medvirkning.

Handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser

Kulturdepartementet har som mål å gjennomføre sine oppgaver med så liten negativ miljøpåvirkning som mulig. Miljøhensyn skal ivaretas i planlegging og gjennomføring av alle innkjøps-, drifts- og produksjonsaktiviteter.

Departementet har fokus på bevisstgjøring og forståelse for god miljøledelse. Kulturdepartementet bruker de etablerte returordningene som er etablert i regjeringskvartalet og foretar avrop på rammeavtaler fra leverandører som er godkjente miljøbedrifter.