3 Oversikt over utgifter under de ulike departementene

3.1 Innledning

Kapitlet omtaler hovedtrekkene i utgiftene per departement, samt ymse utgifter og inntekter. I omtalen av utgiftene under de enkelte departementene er det tatt inn en tabell som viser utgiftene etter programområde og programkategori i Saldert budsjett 2013 og forslag til statsbudsjett for 2014. Budsjettrammene for de to årene er ikke fullt ut sammenlignbare. Det er blant annet ikke tatt hensyn til overføring av oppgaver mellom departementene, med tilsvarende overføring av bevilgninger. Slike overføringer vil framstå som en endring i bevilgningsrammene, uten at dette er uttrykk for en reell omprioritering mellom formål.

I tabellen oppgis Saldert budsjett 2013. Tilleggsbevilgninger i første halvår er derfor ikke inkludert i tallene for 2013. I den grad tilleggsbevilgninger i første halvår er ført videre i 2014-budsjettet, vil tabellen vise en økt bevilgning fra 2013 til 2014 som ikke uttrykker den faktiske bevilgningsendringen. Det vil for eksempel gjelde virkningen av trygdeoppgjøret og lønnsoppgjøret i staten våren 2013, som ikke var fordelt til departementene i Saldert budsjett 2013. Helårsvirkningen av trygdeoppgjøret og lønnsoppgjøret i staten i 2013 er imidlertid innarbeidet i forslaget til budsjett for 2014.

3.2 Utenriksdepartementet

For 2014 foreslår Regjeringen samlede utgifter på 38 537,6 mill. kroner under Utenriksdepartementet. Dette er en økning på 2 571 mill. kroner, eller 7,1 pst. fra Saldert budsjett 2013. Økningen er i hovedsak knyttet til forpliktelser under EØS-finansieringsordningene og økte bevilgninger til internasjonal bistand.

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for 2014 er:

• Videreføre et høyt nivå på internasjonal bistand

• Rettferdig fordeling

• Globale helse- og vaksinetiltak

• Utdanning

• Nordområdene

Utenriksforvaltning

Programområde 02 Utenriksforvaltning omfatter administrasjon av utenrikstjenesten, deltaking i internasjonale organisasjoner, EØS-finansieringsordningene, tiltak i nordområdene og internasjonalt samarbeid som ikke inngår i programområde 03 Internasjonal bistand. Bevilgningsforslaget under programområdet utgjør til sammen 7 015,6 mill. kroner, en økning på 22 pst. fra Saldert budsjett 2013. Endringen skyldes hovedsakelig økte utbetalinger under EØS-finansieringsordningene.

Gjennom EØS-finansieringsordningene bidrar Norge til sosial og økonomisk utjevning i EØS-området. I 2010 ble det inngått avtaler om EØS-finansieringsordninger for perioden 2009 – 2014. Avtalene innebærer at EØS/EFTA-landene forplikter seg til å stille til disposisjon til sammen 1 788,5 mill. euro i femårsperioden. Av de samlede forpliktelsene utgjør Norges andel 97 pst. For 2014 foreslår Regjeringen at det bevilges til sammen 3 310 mill. kroner til utbetalinger under EØS-finansieringsordningene.

Nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland med 22 mill. kroner.

Internasjonal bistand

Programområde 03 Internasjonal bistand omfatter bilateral og multilateral bistand, deltaking i globale bistandsordninger og administrasjon av utviklingshjelpen. Bevilgningsforslaget for 2014 utgjør 31 522 mill. kroner. Dette er en økning på 1 314 mill. kroner fra Saldert budsjett 2013. Bevilgningsforslaget tilsvarer 1 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt for 2014.

Det overordnede målet i utviklingspolitikken er fattigdomsbekjempelse og rettferdig fordeling innen rammene av bærekraftig utvikling. Regjeringen legger vekt på tiltak for å oppnå en mer rettferdig fordeling av den økonomiske veksten i utviklingsland blant annet gjennom bistand til bedret skatteadministrasjon, forvaltning av naturressurser samt styrking av fagbevegelse og sivilt samfunn. Regjeringens budsjettforslag for 2014 innebærer en økning til tiltak for rettferdig fordeling på 300 mill. kroner fra Saldert budsjett 2013.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til globale helse- og vaksineinitiativ med 330 mill. kroner. Dette inkluderer fortsatt opptrapping av innsatsen for vaksinasjon gjennom Den globale vaksinealliansen (GAVI). Regjeringen foreslår 1 050 mill. kroner til GAVI. Regjeringen foreslår også at Norge skal bidra med 500 mill. kroner i 2014 til Det globale fond for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM). Regjeringen foreslår et økt norsk bidrag på 190 mill. kroner i 2014 til den internasjonale innsatsen for å utrydde polio.

Norge skal fortsatt være en betydelig bidragsyter til den globale satsingen på utdanning. Regjeringen foreslår å trappe opp bistanden til utdanning i utviklingssamarbeidet med 150 mill. kroner, til om lag 1,8 mrd. kroner i 2014. Lærerutdanning og økt tilgang til ungdomsskole prioriteres, spesielt for jenter.

Det vil også i 2014 være omfattende behov for humanitær bistand som følge av de store, langvarige konfliktene. Dette gjelder blant annet humanitære kriser i Afghanistan, Pakistan, Palestina, Somalia, Sør-Sudan og områdene rundt de store sjøene i Afrika. I tillegg forventes det at den dramatiske humanitære situasjonen i Syria og nabolandene vil forverres i 2014. Regjeringen foreslår derfor å videreføre det høye nivået på humanitær bistand på 2,4 mrd. kroner.

3.3 Kunnskapsdepartementet

Det samlede budsjettforslaget for 2014 under Kunnskapsdepartementet er på 79 059,3 mill. kroner. Regjeringen har prioritert følgende:

• Barnehager

• Videregående opplæring, økt gjennomføring og bedre fag- og yrkesopplæring

• Bygg i universitets- og høgskolesektoren

• Forskning

Samlet foreslås en styrking av barnehagesektoren på 695,5 mill. kroner i 2014. Regjeringen vil innføre to barnehageopptak i året gjennom en gradvis opptrapping, jf. Meld. St. 24 (2012–2013) Framtidens barnehage. Regjeringen foreslår å starte opptrappingen gjennom å bevilge 241 mill. kroner til etablering av om lag 2 900 nye barnehageplasser. Dette tilsvarer en tredel av plassene som må opprettes for å innføre to opptak.

Det er et mål for Regjeringen at foreldrebetalingen skal være så lav at alle som ønsker det, skal ha råd til å betale for en barnehageplass. Regjeringen foreslår å fastsette maksimalprisen til 2 360 kroner per måned. Regjeringen innfrir med dette målet om en maksimalpris på 1 750 kroner (2005-kroner) per måned. Det foreslås å bevilge til sammen 245 mill. kroner til lavere pris i barnehagen i 2014. En familie med to barn i barnehage sparer om lag 25 000 kroner årlig som følge av at maksimalprisen har blitt redusert siden Regjeringen tiltrådte i 2005.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kompetanseheving i barnehagen med 40 mill. kroner, slik at det i 2014 bevilges om lag 200 mill. kroner for å fremme kvaliteten i barnehagene. Dette er en økning på 190 mill. kroner siden Regjeringen tiltrådte i 2005.

I statsbudsjettet for 2014 foreslår Regjeringen om lag 750 mill. kroner til ulike tiltak i grunnopplæringen. Som en oppfølging av Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen, foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til fag- og yrkesopplæringen med 50 mill. kroner. I meldingen ble det videre varslet at Regjeringen tar sikte på å gi elever med fullført og bestått fag- og yrkesopplæring rett til påbygging til generell studiekompetanse. Regjeringen ønsker nå å innføre en slik rett og foreslår økte bevilgninger på 106 mill. kroner.

Regjeringen foreslår 71,2 mill. kroner til innføring av valgfag på 10. trinn fra høsten 2014. Valgfag vil med dette være innført på hele ungdomstrinnet og bidra til å gjøre opplæringen mer praktisk, variert og utfordrende, jf. Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter.

I statsbudsjettet for 2009 ble rentekompensasjonsordningen for rehabilitering i skole- og svømmeanlegg utvidet, med sikte på å fase inn en investeringsramme på 15 mrd. kroner over åtte år. I perioden 2009 – 2013 er 10 mrd. kroner av rammen faset inn. Regjeringen foreslår å øke rammen med ytterligere 1 mrd. kroner i 2014, med en budsjetteffekt på 20 mill. kroner.

For å imøtekomme behov innenfor særskilte fagområder foreslår Regjeringen 24,7 mill. kroner til 400 nye studieplasser fra høsten 2014, samt 20,8 mill. kroner til 60 nye stipendiatstillinger innenfor matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag og profesjonsfag. Regjeringen foreslår videre 465,6 mill. kroner til opptrapping med nye kull for studieplasser opprettet i 2009, 2011 og 2012 og til resultatbasert uttelling som følge av økt antall avlagte studiepoeng. I 2019 vil det med videre opptrapping være lagt til rette for om lag 24 800 flere studieplasser enn i 2005.

Nybygg, rehabiliteringer og infrastruktur bidrar til økt kvalitet i utdanning og forskning. Regjeringen foreslår totalt 80 mill. kroner over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett til startbevilgninger til rehabilitering av Norges idrettshøgskole og nytt medisin- og helsefagbygg ved Universitetet i Tromsø, innenfor kostnadsrammer på henholdsvis 837 mill. kroner og 1 283,9 mill. kroner.

Regjeringen vil fortsette å prioritere bygging av studentboliger, og foreslår å øke tilskuddet til studentboliger med 100 mill. kroner. Forslaget innebærer om lag 1 300 nye studentboliger i 2014, samt økte kostnadsrammer på 100 000 kroner og økte tilskuddssatser på 20 pst. per hybelenhet.

Regjeringen mener utdanningsstøtten må legge bedre til rette for at studenter kan studere på heltid. Regjeringen legger derfor opp til å innføre elleve måneders utdanningsstøtte fra undervisningsåret 2014 – 2015. Første ekstra måned med støtte vil bli utbetalt i juni 2015. Regjeringen legger videre opp til å utvide foreldrestipendperioden fra 44 til 49 uker for studenter med barn født etter 15. august 2014.

For å øke treffsikkerheten av det behovsprøvde grunnstipendet, foreslår Regjeringen å nedjustere inntektsgrensene for behovsprøvingen. Forslaget innebærer 80 mill. kroner i redusert bevilgning i 2014.

FoU-innsatsen i Regjeringens budsjettforslag for 2014, inkludert Skattefunn, er foreløpig anslått til 28,9 mrd. kroner. Dette er 1,5 mrd. kroner mer enn i Saldert budsjett 2013, tilsvarende en realvekst på 2,0 pst. Siden 2005 er realveksten i den offentlige FoU-innsatsen anslått til 34 pst., inkludert Skattefunn.

Regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kroner til en ny gaveforsterkningsordning for å stimulere til flere private gaver til forskning, samt å øke bevilgningen til Fri prosjektstøtte med 50 mill. kroner i 2014.

Regjeringen ønsker at Norge skal delta i EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Norsk kontingent i 2014 anslås til 359 mill. kroner. For å bidra til god deltakelse fra norske forskere, foreslår Regjeringen også å øke bevilgningen til STIM-EU-ordningen. Regjeringen går videre inn for at Norge skal delta i EUs utdannings- og ungdomsprogram, Erasmus+, i 2014 – 20. Norsk kontingent anslås til 219 mill. kroner i 2014.

3.4 Kulturdepartementet

Regjeringen foreslår samlede bevilgninger under Kulturdepartementet på 10 489,2 mill. kroner. Dette er en økning på 774,6 mill. kroner, eller 8 pst., fra Saldert budsjett 2013.

Bevilgningene til kultur-, medie- og frivillighetsformål er økt betydelig siden 2005. I statsbudsjettet for 2014 innfrir Regjeringen Kulturløftets mål om at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal gå til kulturformål.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til tiltak som inngår i Kulturløftet med til sammen 839,9 mill. kroner, hvorav 745,2 mill. kroner på Kulturdepartementets budsjett. Regjeringens hovedprioriteringer i budsjettforslaget er:

• Samfunns- og frivillighetsformål

• Kulturformål

• Medieformål

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til samfunns- og frivillighetsformål med 348,5 mill. kroner, tilsvarende en økning på 22,7 pst. fra Saldert budsjett 2013. Av dette utgjør økningen til merverdiavgiftskompensasjon til frivillig sektor 251,8 mill. kroner. Videre foreslås det tilskudd til planlegging av ungdoms-OL på Lillehammer i 2016 og til gjennomføring av sjakk-OL i Tromsø i 2014.

Bevilgningene til kulturformål foreslås økt med 357,4 mill. kroner, eller 5,2 pst. Det foreslås økte bevilgninger til blant annet scenekunst, musikk, visuell kunst, bibliotek og museer.

På medieområdet foreslås bevilgningene økt med 66,5 mill. kroner, tilsvarende en økning på 5,5 pst. fra Saldert budsjett 2013. Økningen gir blant annet rom for økt produksjonstilskudd til aviser, ny prosjektstøtteordning for kvalitetsjournalistikk og nytt medieforskningssenter. Videre foreslås økt tilskudd til utvikling av dataspill og et ekstraordinært tilskudd til filmfestivaler og regionale cinematek.

3.5 Justis- og beredskapsdepartementet

Regjeringen foreslår at det bevilges til sammen 32,7 mrd. kroner under Justis- og beredskapsdepartementet. Det er en økning på 9,2 pst. sammenlignet med Saldert budsjett 2013.

Regjeringens hovedprioriteringer i budsjettforslaget for 2014 er:

• Samfunnssikkerhet og beredskap

• Økt bemanning i straffesakskjeden

• Styrking av straffegjennomføring i samfunnet

• IKT i politiet og domstolene

Regjeringen foreslår 68,3 mill. kroner til mer personell i politiets utrykningsenheter, flere treningstimer med tjenestevåpen for politiet og tilrettelegging for minimumsbemanning ved politiets operasjonssentraler. Dette gir økt grunnberedskap i politiet og utgjør helårsvirkning av bevilgningsøkning i 2013 til formålet, jf. Prop. 77 S (2012 – 2013) Tiltak for å styrke samfunnssikkerheten og politiberedskapen og Meld. St. 21 (2012 – 2013) Terrorberedskap.

Videre foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) med 56,2 mill. kroner. Bevilgningen går blant annet til et bedre system for førstehåndsvurdering av informasjon som kommer inn til PST samt en videreføring av en større livvakttjeneste. I tillegg foreslår Regjeringen 60 mill. kroner til videre prosjektering av nytt beredskapssenter for politiet. Det foreslås også økt bevilgning til sikkerhetstiltak i Høyesterett og Oslo tinghus.

Justis- og beredskapsdepartementet overtok 1. april 2013 samordningsansvaret for forebyggende IKT-sikkerhet i sivil sektor. I denne forbindelse foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til forskning om IKT-sikkerhet og til fagmiljøet for IKT-sikkerhet hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). For at frivillige organisasjoner i redningstjenesten skal kunne tas opp som brukere i Nødnett, foreslås det en bevilgning på 9,8 mill. kroner. Regjeringen tar sikte på at nye og justerte kommunikasjonsløsninger for Nødnett til akuttmottak og legevakter leveres innenfor gjeldende kontrakt.

Politi og påtalemyndighet må ha tilstrekkelig bemanning og kompetanse for de oppgavene som skal utføres. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til politiet med til sammen 314,1 mill. kroner for at nyutdannede i 2014 skal kunne tilbys jobb i etaten og for å dekke helårsvirkningen av å tilsette de nyutdannede i 2013. Regjeringen foreslår å videreføre opptaket på 720 politistudenter ved Politihøgskolen. Det foreslås også midler til å øke bemanningen i domstolene og hos den høyere påtalemyndigheten.

Arbeidet med IKT i politiet fortsetter. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til formålet med 150 mill. kroner. Bevilgningen skal blant annet legge til rette for ikrafttredelse av politiregisterloven og tiltak innenfor politiets arbeid med ID. Det skal også legges til rette for videre arbeid med Merverdiprogrammet (fornying av straffesakssystemer). Det foreslås 233 mill. kroner til gjennomføring av Datalagringsdirektivet i norsk rett.

Regjeringen foreslår 38 mill. kroner til nye saksbehandlingsløsninger i domstolene. For å øke kapasiteten i kriminalomsorgen foreslår Regjeringen å bevilge 70 mill. kroner til utvidelse av elektronisk soning, iverksettelse av bøtetjeneste og økt klasseopptak ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS). Regjeringen foreslår videre 18 mill. kroner til konfliktråd og iverksettelse av ungdomsstraff. 86,5 mill. kroner foreslås til vedlikehold og ombygging av fengsler.

Regjeringen foreslår å øke vertskommunetilskuddet med 40 mill. kroner for å dekke mer av kommunenes kostnader knyttet til asylmottak. Det foreslås 20,4 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet i Utlendingsdirektoratet.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til leie av tjenestefartøy for Sysselmannen og redningshelikoptre på Svalbard med til sammen 82,6 mill. kroner. Videre foreslås det 71,4 mill. kroner til rensing av avgasser fra kullkraftverket i Longyearbyen.

3.6 Kommunal- og regionaldepartementet

Regjeringen foreslår at det bevilges til sammen 188,2 mrd. kroner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i 2014. Dette er en økning på 5,3 pst. fra Saldert budsjett 2013. Utenom lånetransaksjoner foreslås det en bevilgning på 168,3 mrd. kroner.

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for 2014 er:

• Lokal og regional utvikling

• Det kommunale velferdstilbudet

• Forebygging og bekjemping av boligsosiale problemer

• Flere boliger av god kvalitet og en mer effektiv byggeprosess

Regjeringen foreslår 80 mill. kroner til oppfølging av Meld. St. 13 (2012–2013) Ta heile Noreg i bruk, der hovedinnholdet i Regjeringens distrikts- og regionalpolitikk ble presentert. Det foreslås blant annet økt innsats for å bedre utviklingskapasiteten og innovasjonsevnen i små og mellomstore bedrifter, herunder programmer i regi av SIVA, Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Regjeringen vil også legge til rette for økt utviklingskapasitet og -kompetanse i kommunene, blant annet gjennom Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) og Småkommuneprogrammet. Det foreslås også økte midler til Bolystprogrammet.

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2014 legger til rette for fortsatt vekst i kommunale og fylkeskommunale tjenester. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 7,7 mrd. kroner, tilsvarende 2,0 pst. Av veksten er 5,2 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst på 1,7 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i Revidert nasjonalbudsjett 2013.

Av veksten i frie inntekter er 500 mill. kroner begrunnet med fornying og opprusting av fylkesvegene, mens 180 mill. kroner er begrunnet med en særskilt styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Ut over realveksten i frie inntekter, legger Regjeringen til rette for økt innsats innenfor flere kommunale tjenesteområder. Det foreslås økte bevilgninger til blant annet opptrapping mot to årlige barnehageopptak, reell reduksjon av maksimal foreldrebetaling i barnehage, grunnopplæringen og belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene.

For å legge til rette for at det kan bygges flere boliger med god kvalitet og for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet, foreslår Regjeringen en låneramme for Husbanken på 20 mrd. kroner i 2014.

Husbankens renter følger renten på statskasseveksler med et påslag på 0,5 prosentpoeng. Forskjellen mellom Husbankens renter og andre lånerenter har økt vesentlig de senere årene. Regjeringen vil på denne bakgrunn øke påslaget til 0,75 prosentpoeng.

Regjeringen foreslår en investeringsramme på 1 mrd. kroner i rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg, og en investeringsramme på 500 mill. kroner i rentekompensasjonsordningen for kirkebygg. Innenfor ordningen med statlig investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser foreslås det at det kan gis tilsagn om tilskudd til 2 000 boenheter i 2014.

For å hjelpe de som har lave inntekter og høye boutgifter, foreslår Regjeringen å heve boutgiftstakene i den statlige bostøtten for alle mottakere i 2014. For å bidra til en bedre ordning for barnefamilier med lave inntekter foreslås satsene økt mest for husholdninger med flere personer. Regjeringen vil også legge bedre til rette for at kommunene kan skaffe egnede boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Det foreslås derfor å øke bevilgningen til tilskudd til utleieboliger med 30 mill. kroner i 2014.

Regjeringen foreslår en økt bevilgning på 25 mill. kroner til arbeidet med Bygg21 og ByggNett. Bygg21, som ble etablert i 2013, er et bredt samarbeid mellom myndighetene og byggenæringen om forskning og innovasjon, utdanning og formidling av gode løsninger innenfor byggenæringen. I 2013 startet også utredningen av en strategi for ByggNett, en felles elektronisk plattform for samhandling i byggsektoren. Strategien vil blant annet kunne omfatte tilrettelegging for full elektronisk byggesaksbehandling i kommunene.

3.7 Arbeidsdepartementet

Regjeringens samlede budsjettforslag for Arbeidsdepartementet i 2014 er 400,2 mrd. kroner, hvorav 339,4 mrd. kroner er utgifter under folketrygden. Budsjettforslaget innebærer en samlet vekst i utgiftene på 19,4 mrd. kroner, eller 5,1 pst., sammenlignet med Saldert budsjett 2013.

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for 2014 er:

• En aktiv arbeidsmarkedspolitikk

• En arbeids- og velferdsforvaltning som skal bygge opp om målene i arbeids- og velferdspolitikken

• Tiltak for et mer inkluderende og anstendig arbeidsliv

• Forsterket innsats mot fattigdom blant barn og barnefamilier

Arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til høy yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet. I 2014 legges det opp til et nivå for arbeidsmarkedstiltak på om lag 14 000 plasser for ledige og om lag 56 700 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Regjeringens forslag innebærer videreføring av tiltaksnivået fra Saldert budsjett 2013 på 70 700 plasser. Antall tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne økes med 2 000 plasser, mens tiltaksnivået for ledige reduseres tilsvarende. I tillegg videreføres forsøket med lønnstilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger, og antall plasser i forsøket foreslås økt til 400. Samlet gir dette et tiltaksnivå på 71 100 plasser i 2014.

Unge med nedsatt arbeidsevne kan være særlig utsatt på arbeidsmarkedet. Regjeringen foreslår å utvide målgruppen for garantien for ungdom med nedsatt arbeidsevne fra aldersgruppen 20 – 24 år til 20 – 29 år. Videre foreslås det at forsøksordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivet gjøres permanent fra 2014, og at ordningen utvides til også å omfatte ledsaging av blinde og svaksynte i arbeidssituasjonen.

IKT-modernisering skal over tid gi grunnlag for å redusere antall årsverk som benyttes i ytelsesforvaltningen i Arbeids- og velferdsetaten. Når nye systemer tas i bruk parallelt med at en må drifte eksisterende systemer, fører det imidlertid til økte årlige drifts- og forvaltningsutgifter i en overgangsperiode. For 2014 foreslås det derfor å øke driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 100 mill. kroner.

Regjeringen vil legge til rette for at alle barn og unge gis muligheter til å delta og utvikle seg i samfunnet uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon. Regjeringen foreslår for 2014 en forsterket innsats mot fattigdom blant barn og barnefamilier. På Arbeidsdepartementets område foreslås det å øke tilskuddet for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene i NAV-kontoret med 20 mill. kroner, til samlet 45 mill. kroner. Barn koster mer å forsørge etter hvert som de blir eldre. Regjeringen foreslår derfor å øke bidragsforskottet til enslige med barn over elleve år og rett til forhøyet forskott, med virkning fra 1. juli 2014.

Regjeringen mener det er viktig å gi personer med funksjonsnedsettelser muligheter til å delta i sportsaktiviteter uavhengig av alder. Det foreslås derfor å innføre en rammestyrt ordning med støtte til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år. Rammen for ordningen i 2014 er 25 mill. kroner, og ordningen vil gjelde fra 1. juli 2014.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tolketjenesten med 20 mill. kroner i 2014, noe som innebærer en videreføring av bevilgningsøkningen vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2013.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Arbeidstilsynet med 12 mill. kroner til forbedret oppfølging av sikkerheten og HMS-kompetansen blant nye i arbeidslivet. Målgruppen er både unge som kommer rett fra utdanning og utenlandske arbeidstakere uten arbeidserfaring i Norge. Tiltaket er et ledd i Regjeringens innsats mot sosial dumping og for et mer inkluderende arbeidsliv.

Kjemisk helsefare er fortsatt et betydelig problem i norsk arbeidsliv. Regjeringen foreslår derfor å styrke Statens arbeidsmiljøinstitutt og Arbeidstilsynet i arbeidet med å forebygge helseskader som følge av kjemisk eksponering i arbeidet.

Renten på boliglån i Statens pensjonskasse følger normrenten for rimelige lån i arbeidsforhold. Forskjellen mellom normrenten og andre lånerenter har økt vesentlig de senere årene. Regjeringen vil på denne bakgrunn øke påslaget i normrenten fra 0,5 til 1,0 prosentenhet, slik at normrenten samsvarer bedre med ordinære renter på boliglån. Økningen av påslaget gjennomføres ved å vedta en endring i Finansdepartementets forskrift til skatteloven og vil påvirke normrenten fra 1. mars 2014. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 LS (2013 – 2014) Skatter, avgifter og toll 2014.

Regjeringen har videre besluttet at det ikke lenger skal gis boliglån i Statens pensjonskasse til pensjonister med pensjon basert på oppsatte pensjonsrettigheter. De nye reglene gjelder søknader om lån mottatt etter 13. oktober 2013.

3.8 Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementets samlede budsjettforslag er om lag 155 mrd. kroner. Samlet foreslås om lag 8,3 mrd. kroner mer enn i Saldert budsjett 2013. Budsjettforslaget tar høyde for pris- og kostnadsvekst, herunder virkning av takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter. Sett bort fra dette, samt flytting av enkelte oppgaver mellom departementene, foreslås bevilgningsnivået økt reelt med om lag 3,3 mrd. kroner, eller om lag 2,3 pst. sammenlignet med Saldert budsjett 2013.

Regjeringen har særlig prioritert følgende formål:

• Spesialisthelsetjenesten

• Omsorgstjenesten

• Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Regjeringen foreslår å styrke sykehusenes økonomi med 2,4 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2013, hvorav 2 053 mill. kroner til ordinær drift og investeringer, 250 mill. kroner til investeringer i IKT og medisinsk-teknisk utstyr og 100 mill. kroner til forskning i spesialisthelsetjenesten. Budsjettforslaget legger med dette til rette for en vekst i pasientbehandlingen på opp mot 2,3 pst. neste år. Dette omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. De regionale helseforetakene skal, innenfor den foreslåtte veksten, kjøpe mer behandlingskapasitet innen rusbehandling fra ideelle virksomheter. Det er et mål å øke antall plasser med om lag 200. Økt kapasitet skal rette seg mot pasienter med samtidige rus- og psykiske lidelser, pasienter med behov for akutt- og abstinensbehandling, gravide eller småbarnsfamilier med rusproblemer og unge med omfattende hjelpebehov. Bevilgningsøkningen til investeringer i medisinsk-teknisk utstyr og IKT skal legge til rette for raskere innføring av elektronisk samhandling mellom sykehus og andre aktører og fornying av medisinsk-teknisk utstyr.

Meld. St. 9 (2012 – 2013) Én innbygger – én journal følges opp gjennom forslag om 50 mill. kroner til elektronisk samhandling, herunder utredning av felles journal. Bevilgningene til arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet foreslås økt med 30 mill. kroner, blant annet til oppstart av femårig nasjonalt program for pasientsikkerhet.

Regjeringen vil gi tilsagn om tilskudd til 12 000 heldøgns omsorgsplasser i perioden 2008–2015. For 2014 foreslås det 101 mill. kroner til 2 000 heldøgns plasser. Samlet tilsagnsramme er 2,02 mrd. kroner. Videre foreslås det til sammen 100 mill. kroner til utvikling av nye løsninger i omsorgssektoren, gjennom blant annet utvikling og bruk av velferdsteknologi, støtte og veiledning til pårørende og samarbeid med frivillige og utvikling av nye arbeidsformer.

Meld. St. 34 (2012 – 2013) Folkehelsemeldingen følges opp med 45 mill. kroner til blant annet kunnskapsutvikling, informasjonstiltak for å fremme fysisk aktivitet, stimulering til vannverksoppgradering, styrket atomberedskap og nytt nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet i barnehage og skole.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en viktig forebyggende tjeneste for barn og unge opp til 20 år. Tjenestene skal bidra til å fremme barns psykiske helse, ernæring og fysisk aktivitet, forebygging og avdekking av vold og overgrep, forebygging av mobbing og redusert frafall i skolen. Tjenestene har høy oppslutning. Det foreslås 180 mill. kroner til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Beløpet inngår i Regjeringens forslag til vekst i kommunenes frie inntekter. Regjeringen vil bidra til å fortsette å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det foreslås også til sammen 90 mill. kroner til rekruttering av psykologer i kommunene og bedret kompetanse i kommunal legevakt. Vaksine mot rotavirus foreslås innført i barnevaksinasjonsprogrammet fra og med juli 2014.

3.9 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

For 2014 foreslås det samlede utgifter på 53,4 mrd. kroner under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, tilsvarende en økning på 4,8 pst. fra Saldert budsjett 2013. Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for 2014 er:

• Økt integreringstilskudd

• 1 000 flere overføringsflyktninger

• Ny nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom

• Kommunalt og statlig barnevern, herunder kompetansehevende tiltak

• Bedre tilsyn og veiledning av fosterforeldre

• Tiltak mot vold mot barn

Hovedsatsingene på integreringsområdet i 2014 er en del av oppfølgingen av integreringsmeldingen (Meld. St. 6 (2012 – 2013) En helhetlig integreringspolitikk – mangfold og fellesskap). Regjeringen foreslår å øke integreringstilskuddet med 250 mill. kroner for å bidra til raskere bosetting av flyktninger og til bedre resultat i introduksjonsordningen. Det blir videre foreslått å omprioritere 33,7 mill. kroner til utvikling av nytt IKT-system i IMDi. Et nytt IKT-system skal bidra til effektivisering av bosettingsarbeidet, bedre dialog med kommunene om introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap og bedre rapportering om resultatoppnåelse.

Handlingsplanen Vi trenger innvandrernes kompetanse ble lagt fram i august 2013. Regjeringen foreslår å omprioritere midler til tre nye tiltak: tilskuddsordning for regionale etablerersentre for innvandrere, tilskuddsordning for mentor- og traineeordninger for personer med innvandrerbakgrunn og kompetanseheving om godkjenningsordninger for programrådgivere i introduksjonsordningen.

Det foreslås å øke kvoten for overføringsflyktninger med 1 000 personer for flyktninger fra Syria. Dette vil fortrinnsvis være flyktninger som nå befinner seg i Libanon og Jordan.

Regjeringen foreslår å etablere en ny nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom på 96 mill. kroner, herav 44 mill. kroner i omprioriterte midler. Regjeringen viderefører sin helhetlige satsing på barnevernet og foreslår å øke bevilgningene både til statlig og kommunalt barnevern. Det foreslås å øremerke 85 mill. kroner til om lag 150 nye stillinger i det kommunale barnevernet. Regjeringens prioritering av det kommunale barnevernet i perioden 2010 – 2014 vil dermed gi om lag 1 000 nye stillinger. Bevilgningen til det statlige barnevernet økes med 275 mill. kroner for å møte økningen i antall barn med behov for hjelp. Videre foreslår Regjeringen å bevilge 25 mill. kroner til bedre tilsyn og veiledning av fosterforeldre og 28 mill. kroner til kompetanseutvikling i barnevernet.

Regjeringen foreslår å bevilge 40 mill. kroner til tiltak mot vold og seksuelle overgrep mot barn, herunder til iverksetting av vedtatte endringer i barneloven, jf. Prop. 85 L (2012 – 2013) og Innst. 374 L (2012 – 2013). Formålet er å styrke barns rettssikkerhet ved foreldretvister. I tillegg foreslås det blant annet å styrke tilbudet til unge voldsutøvere og til barn utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner.

I Meld. St. 44 (2012 – 2013) Likestilling kommer ikke av seg selv varsler Regjeringen tiltak for å møte utfordringene som gjenstår for reell kjønnslikestilling på alle samfunnsområder. Dette er fulgt opp i Regjeringens forslag til budsjett for 2014. Det foreslås blant annet en ny, landsdekkende statlig struktur, med fire regionale kompetansemiljø for likestilling. Videre vil Regjeringen og partene i arbeidslivet styrke trepartssamarbeidet for å fremme likestilling i arbeidslivet. Det foreslås midler til lokalt utviklingsarbeid som del av dette samarbeidet. Det foreslås videre å etablere en nasjonal veiledningstjeneste og utvikle et landsdekkende program mot seksuell trakassering, samt å øke støtten til familie- og likestillingspolitiske organisasjoner.

Regjeringen vil etablere et offentlig gjeldsregister som skal gi banker og andre som yter kreditt, tilgang til opplysninger om enkeltpersoners eksisterende gjeld hos andre kredittforetak. Registerordningen skal gjelde enkeltpersoners kreditt som ikke framgår av andre registre. Dette er typisk kredittkortgjeld og forbrukslån. Formålet er å motvirke alvorlige gjeldsproblemer ved å forhindre at enkeltpersoner får ta opp større låne- og kredittforpliktelser enn de kan betjene.

3.10 Nærings- og handelsdepartementet

Regjeringen foreslår bevilgninger på til sammen 69 567,2 mill. kroner under Nærings- og handelsdepartementet. Utenom lånetransaksjoner foreslås bevilgninger på 8 217,2 mill. kroner. Dette er en økning på 254,3 mill. kroner, eller 3,2 pst.

Hovedprioriteringene er:

• Deltakelse i nye faser for EUs satellittnavigasjonsprogrammer Galileo og EGNOS

• Deltakelse i EUs nye program for konkurransekraft og små og mellomstore bedrifter

• Økt satsing på næringsrettet forskning, utvikling og innovasjon

• Opprettelse av Norsk design- og arkitektursenter

• Økt garantiramme for Garanti-instituttet for eksportkreditt

Regjeringen foreslår en bevilgning på 211,1 mill. kroner til norsk deltakelse i nye faser i EUs satellittnavigasjonsprogrammer Galileo og EGNOS for perioden 2014 – 2020. Galileo skal bli et selvstendig, globalt satellittnavigasjonssystem på linje med det amerikanske GPS-systemet, mens EGNOS er et støttesystem som forbedrer signalene fra Galileo, GPS og andre systemer slik at de blir mer presise. Deltakelsen skal bidra til å opprettholde norske påvirkningsmuligheter i programmene, og at bakkeinfrastruktur fortsatt vil kunne være lokalisert på Svalbard, Jan Mayen og i Antarktis.

Videre foreslår Regjeringen at Norge deltar i EUs nye program for næringslivets konkurransekraft og små og mellomstore bedrifter (COSME). Regjeringen foreslår en bevilgning på 33 mill. kroner i 2014 til deltakelse i dette programmet. Totalkostnaden for deltakelsen er anslått til 450 mill. kroner frem til 2020. Hovedformålene for programmet er å forbedre tilgangen til finansiering for små og mellomstore bedrifter, styrke konkurranseevnen, fremme entreprenørskapskultur og støtte internasjonalisering av små og mellomstore bedrifter.

Regjeringen fremmer forslag om bevilgninger på totalt 1 449 mill. kroner til Innovasjon Norge over Nærings- og handelsdepartementets budsjett (utenom lånetransaksjoner). Utlånsrammene til Innovasjon Norges lavrisiko- og innovasjonslån foreslås videreført på samme nivå som i 2013, med henholdsvis 2,5 og 0,5 mrd. kroner. For 2014 foreslås det bevilget 10 mill. kroner til et nytt helhetlig programtilbud for næringsklynger. Programmet skal også tilføres midler over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Tilskuddet til Norges forskningsråd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett foreslås økt med 38 mill. kroner, til 1 452 mill. kroner. Bevilgningen til brukerstyrt innovasjonsarena og Maroff-programmet foreslås økt med 10 mill. kroner hver.

Regjeringen foreslår å etablere Norsk design- og arkitektursenter ved å slå sammen dagens stiftelser Norsk Designråd og Norsk Form. Dette skal bidra til bedre utnyttelse av de statlige midlene på design- og arkitekturfeltet, samt en tydeligere og mer tilgjengelig organisasjon med muligheter til å nå nye målgrupper.

Regjeringen foreslår en bevilgning til utlån under ordningen for finanstjenester til norsk eksport av kapitalvarer og tjenester i regi av det statlige selskapet Eksportkreditt Norge AS på 19,5 mrd. kroner for 2014. Videre foreslår Regjeringen å øke Garanti-instituttet for eksportkreditts (GIEKs) garantiramme for Alminnelig garantiordning med 10 mrd. kroner, til 145 mrd. kroner.

3.11 Fiskeri- og kystdepartementet

Fiskeri- og kystdepartementets budsjettforslag for 2014 har en utgiftsramme på 5 662,8 mill. kroner. Det er en økning på 554,8 mill. kroner, eller 10,9 pst., fra Saldert budsjett 2013.

I forslaget til budsjett for Fiskeri- og kystdepartementet i 2014 er følgende områder prioritert:

• Oppfølging av Nasjonal transportplan på kystområdet

• Tiltakspakke for hvitfisknæringen

• Marint kunnskapsløft

• Styrket beredskap langs kysten

Nasjonal transportplan 2014–2023 varsler en stor satsing på sjøtransporten den neste tiårsperioden. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til oppfølging av Nasjonal transportplan på kystområdet med 110 mill. kroner. Av dette skal 70 mill. kroner gå til navigasjonsinfrastruktur. I tillegg foreslås det å øke bevilgningene til utbedring av farleier, transportplanlegging og kystforvaltning. Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner til planlegging av Stad skipstunnel.

Regjeringen har lagt fram en tiltakspakke for hvitfisknæringen. For 2014 foreslår Regjeringen økte bevilgninger på til sammen 55 mill. kroner til teknologiutvikling, markedsarbeid og tiltak som skal bidra til økt kvalitet og jevnere tilgang på fiskeråstoff. Bevilgningene foreslås fordelt med 45 mill. kroner over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett og 10 mill. kroner over Landbruks- og matdepartementets budsjett.

Bevilgningene til forskning og innovasjon foreslås økt med 398,2 mill. kroner, hvorav 225 mill. kroner skal gå til bygging av et nytt isgående forskningsfartøy. Fartøyet vil være viktig for miljøforskning og ressurskartlegging i nordområdene. Prosjektet har en kostnadsramme på 1,4 mrd. kroner. Det foreslås også 20 mill. kroner i økt bevilgning til oppfølging av handlingsplanen Marint kunnskapsløft.

Det foreslås å øke bevilgningen til beredskap mot akutt forurensning med 20 mill. kroner i 2014 for å følge opp Kystverkets miljø- og beredskapsanalyse og øke aktiviteten ved oljevernsenteret i Vardø. I tillegg foreslår Regjeringen å øke tilskuddet til Redningsselskapet med 20 mill. kroner. Slepebåtkapasiteten i Nord-Norge foreslås redusert fra tre til to fartøyer, noe som gir en utgiftsreduksjon på 56 mill. kroner. Det er innført en rekke nye sjøsikkerhetstiltak i Nord-Norge siden slepebåtberedskapen ble etablert.

3.12 Landbruks- og matdepartementet

Regjeringen foreslår å bevilge 17,5 mrd. kroner på Landbruks- og matdepartementets budsjett. Det er en økning på 391,3 mill. kroner, eller 2,3 pst., fra Saldert budsjett 2013. Bevilgninger til næringsavtalene for jordbruk og reindrift utgjør 14,5 mrd. kroner, eller 83 pst., av budsjettforslaget.

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Landbruks- og matdepartementet i 2014 er følgende:

• Økt jordbruksproduksjon og inntektsløft for bøndene

• Tiltak for økt lønnsomhet i skog- og trenæringen

• Økt satsing på forskning og innovasjon

Regjeringen foreslår bevilgninger til næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak på om lag 15,5 mrd. kroner. Dette er en økning på 329,8 mill. kroner fra Saldert budsjett 2013. Årets jordbruksoppgjør har en ramme på 1 270 mill. kroner og gir næringen et betydelig inntektsløft. Avtalen innebærer økte bevilgninger på 500 mill. kroner i 2014, når en ser bort fra engangsbevilgningen på 275 mill. kroner i 2013 til Landbrukets utviklingsfond. Det er særlig produksjon av korn og storfekjøtt som er prioritert i årets avtale.

Bevilgningene til tiltak overfor skog- og trenæringen foreslås økt med 50 mill. kroner. Tiltakene skal bidra til reduserte transportkostnader og utvikling av lønnsomme produkter. På Landbruks- og matdepartementets budsjett foreslås det økte bevilgninger på 31,5 mill. kroner til bygging av tømmerkaier og ulike forsknings- og utviklingstiltak. De øvrige forslagene finnes i Samferdselsdepartementets og Nærings- og handelsdepartementets budsjetter.

Regjeringen foreslår bevilgninger på 448,1 mill. kroner til forskning og innovasjon over Landbruks- og matdepartementets budsjett. Dette er en økning på 22,2 mill. kroner. Det skal satses videre på forskning på klimatilpasset matproduksjon, næringsmiddelindustri, fornybar energi og bruk av trevirke som bygningsmateriale.

3.13 Samferdselsdepartementet

Regjeringen foreslår å bevilge 45,2 mrd. kroner på Samferdselsdepartementets budsjett. Dette er en økning på 6,3 mrd. kroner eller 16,3 pst. sammenlignet med Saldert budsjett 2013.

Regjeringens hovedprioriteringer er:

• Oppfølging av Nasjonal transportplan 2014 – 2023, jf. Meld. St. 26 (2012 – 2013) Nasjonal transportplan 2014 – 2023

• Telesikkerhet og -beredskap

• Støtte til bredbåndsutbygging

I Meld. St. 26 (2012 – 2013) har Regjeringen lagt til grunn at det skal skje en gradvis opptrapping av bevilgningene tilpasset det samlede økonomiske opplegget i statsbudsjettet. Med Regjeringens budsjettforslag følges dette opp. Med bakgrunn i at Jernbaneverket planlegger og har under bygging flere store investeringsprosjekter, er bevilgningene til jernbane foreslått økt relativt mer enn bevilgningene til veg og kyst i 2014.

Til vegformål under Statens vegvesen foreslås en bevilgning på 22,7 mrd. kroner. Dette innebærer en økning på 1,7 mrd. kroner eller 8,1 pst. fra Saldert budsjett 2013. Regjeringen foreslår bevilgninger til veginvesteringer på til sammen 12,3 mrd. kroner. Dette omfatter 1,7 mrd. kroner til skredsikring på riks- og fylkesveger. Det anslås i tillegg stilt til disposisjon om lag 9 mrd. kroner i bompenger til riksveger.

Det foreslås bevilget 1,8 mrd. kroner til særskilte transporttiltak. Forslaget inkluderer 945,3 mill. kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene, en økning på 272,2 mill. kroner eller 40,4 pst. fra Saldert budsjett 2013. Stortingets behandling av Meld. St. 21 (2011 – 2012) Norsk klimapolitikk følges opp. Fra og med 2014 inngår bevilgninger til belønningsordningen i den økonomiske planrammen for Nasjonal transportplan. Det foreslås 763 mill. kroner til kjøp av sjøtransporttjenester fra Hurtigruten ASA.

Regjeringen foreslår å bevilge 18,7 mrd. kroner til jernbaneformål. Det tilsvarer en økning på 4,3 mrd. kroner eller 30,2 pst. fra Saldert budsjett 2013. Bevilgningene til jernbaneinvesteringer foreslås økt med 3,8 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2013 til 9,9 mrd. kroner. Av dette gjelder 1,3 mrd. kroner nytt dobbeltspor Oslo-Ski (Follobanen). Til drift og vedlikehold foreslår Regjeringen 5,7 mrd. kroner. Videre foreslår Regjeringen å bevilge 3 mrd. kroner til kjøp av persontransport med tog.

Det foreslås å bevilge 601,6 mill. kroner til post og telekommunikasjoner. Av dette gjelder 58,9 mill. kroner tilskudd til telesikkerhet og -beredskap. Til bredbåndsutbygging i områder som ikke dekkes av kommersielle aktører foreslår Regjeringen å bevilge 50 mill. kroner på Samferdselsdepartementets budsjett. I tillegg kommer midler til formålet på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

3.14 Miljøverndepartementet

Forslaget til budsjett for Miljøverndepartementet i 2014 har en utgiftsramme på 6 004,1 mill. kroner. Det er en økning på 551,4 mill. kroner, eller 10,1 pst., fra Saldert budsjett 2013.

I forslaget til budsjett for Miljøverndepartementet i 2014 prioriteres følgende områder:

• Ny CO₂-kompensasjonsordning for industrien

• Økt skogvern

• Økte bevilgninger til klimaforskning og -tilpasning

• Betydelig reduserte gebyrer for tinglysing av fast eiendom

Regjeringen foreslår en bevilgning på 243 mill. kroner til den nye CO₂-kompensasjonsordningen for industrien. Ordningen skal kompensere for økte kraftpriser som følge av EUs klimakvotesystem. Formålet er å hindre karbonlekkasje fra industrien i Europa til land med mindre stram klimapolitikk.

For å kunne sluttføre flere saker om frivillig skogvern foreslår Regjeringen at bevilgningen økes med 100 mill. kroner, til 331,1 mill. kroner. Videre foreslår Regjeringen 25 mill. kroner i økte bevilgninger til arbeidet med nasjonalpark- og naturinformasjonssentre. Det foreslås også 10 mill. kroner til en styrket satsing på friluftsliv og folkehelse for blant annet å aktivisere barn og ungdom.

Bevilgningene til klima- og miljøforskning foreslås økt med 43 mill. kroner, herunder 19 mill. kroner til en særskilt forskningsinnsats i nord- og polarområdene. Videre foreslås det å øke bevilgningene med 25 mill. kroner til arbeidet med klimatilpasning og reduserte utslipp av kortlivede klimaforurensere.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til vrakpantordningen med 65 mill. kroner, etter at vrakpanten på biler ble økt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2013. På programområdet Kulturminner og kulturmiljø foreslås det bevilgninger på 620,1 mill. kroner i 2014. Det er en økning på 49,6 mill. kroner. Det foreslås en økt satsing på kunnskap i forvaltningen av kulturminner og en styrking av bevaringsprogrammene.

Regjeringen foreslår å redusere tinglysingsgebyrer for fast eiendom til et kostnadsriktig nivå. Forslaget medfører at gebyrinntektene i 2014 reduseres med 310 mill. kroner. I tillegg foreslås økte bevilgninger på 57,3 mill. kroner under området Kart, geodata og eiendomsinformasjon. Av dette skal 25 mill. kroner benyttes til å gjøre sentrale kartdata med betydning for sikkerhet og beredskap gratis tilgjengelig i digitalt format.

3.15 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Regjeringen foreslår å bevilge 9 333,3 mill. kroner under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett. Dette tilsvarer en økning på 1 064,1 mill. kroner, eller 12,9 pst. fra Saldert budsjett 2013.

Hovedprioriteringer på Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett er:

• Forebyggende objektsikkerhet

• Planlegging av gjenoppbyggingen av regjeringskvartalet

• Igangsetting og videreføring av byggeprosjekter

• Trosopplæringsreformen i Den norske kirke

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har ansvar for forebyggende objektsikkerhet knyttet til felles bygningsmasse, fellesområder og utendørsområder i regjeringskvartalet og i departementsbygninger (samt representasjonsanlegg) utenfor regjeringskvartalet. Det er fortsatt behov for å gjennomføre arbeid for forebyggende objektsikkerhet i departementenes lokaler. Regjeringen foreslår blant annet at det bevilges 195 mill. kroner til et prosjekt for sikring av departementslokalene.

Til administrasjon mv. foreslås bevilgningene økt med 24,3 mill. kroner, tilsvarende 5,7 pst. Økningen gjelder i hovedsak bevilgninger til planarbeid i forbindelse med nytt regjeringskvartal.

De samlede bevilgningene til bygge- og eiendomsformål foreslås økt med 818,2 mill. kroner, tilsvarende 34,5 pst. Bevilgningene til byggeprosjekter utenfor husleieordningen foreslås økt med 413,5 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak videreføring av tidligere igangsatte byggeprosjekter innenfor universitets- og høgskolesektoren. Regjeringen foreslår også oppstart av rehabilitering av Norges idrettshøgskole i Oslo og nytt fakultetsbygg for medisin og helsefag ved Universitetet i Tromsø. Regjeringen foreslår videre 75 mill. kroner til igangsetting av nybygg på Tynset for Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv. Bevilgningen til eiendommer utenfor husleieordningen foreslås økt med 9,9 mill. kroner til rehabilitering av statens æresbolig Grotten og stallbygningen ved Bergenhus, og for å legge til rette for universell tilkomst til Håkonshallen.

Bevilgningene under Den norske kirke foreslås økt med 109,1 mill. kroner, tilsvarende 6,6 pst. Bevilgningene til trosopplæringsreformen i Den norske kirke foreslås økt med 68,3 mill. kroner, til 302,5 mill. kroner i 2014. Økningen innebærer at trosopplæringsreformen fullfinansieres, og at alle menigheter i Den norske kirke kan innlemmes i reformen i 2014. Det foreslås at investeringsrammen for istandsetting av kirkebygg økes med 500 mill. kroner. Staten dekker renteutgiftene av investeringene. Til kirkens diakonale tjenester foreslås det å øke bevilgningen med 3 mill. kroner.

Bevilgningene til partistøtte foreslås økt med 48,2 mill. kroner, tilsvarende 12,7 pst. I tillegg til økt støtte til partienes sentrale organisasjoner, gjelder økningen administrasjonsutgifter for partilovnemnda og etablering av partirevisjonsutvalget.

Til samiske formål foreslås utgiftene økt med 12,5 mill. kroner, tilsvarende 4,4 pst. Bevilgningene til nasjonale minoriteter foreslås økt med 3,2 mill. kroner, tilsvarende 18,7 pst. Økningen gjelder blant annet 1 mill. kroner til sikkerhetstiltak ved Det Mosaiske Trossamfund og 1 mill. kroner til tiltak for kvensk språk og kultur.

Bevilgningene til forvaltningsutvikling og IKT-politikk foreslås redusert med 7,8 mill. kroner, tilsvarende 1,9 pst. Reduksjonen skyldes primært nedsatt bevilgning på om lag 14 mill. kroner til norsk deltagelse i internasjonale programmer, som følge av at EU-programmet for konkurranseevne og innovasjon (CIP) avsluttes i 2013. Det foreslås en økning på 7,4 mill. kroner for å dekke helårsvirkningen av å etablere tilsyn for universell utforming av IKT-løsninger i Direktoratet for forvaltning og IKT.

3.16 Finansdepartementet

Under Finansdepartementet foreslås det bevilget totalt 43 168,9 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 67 702,1 mill. kroner eller 61,1 pst., fra Saldert budsjett 2013. Reduksjonen skyldes i hovedsak vesentlig lavere lånetransaksjoner ettersom et stort obligasjonslån har forfall i 2013.

Regjeringens hovedprioriteringer er:

• Arbeidet med finansmarkedene og Statens pensjonsfond

• Arbeidet med å sikre skattegrunnlaget

Konstitusjonelle institusjoner omfatter Regjeringen, Statsministerens kontor, Regjeringsadvokaten og Stortinget med underliggende institusjoner. Bevilgningene foreslås økt med 108,1 mill. kroner. Økningen skyldes blant annet større vedlikeholdsarbeider og sikringstiltak i tilknytning til Stortingets bygningsmasse. Også budsjettene til Regjeringsadvokaten og Stortingets ombudsmann for forvaltningen foreslås økt.

Regjeringen foreslår at bevilgningene til finansadministrasjon øker med 1 392,1 mill. kroner. Av økningen gjelder 1 300 mill. kroner merverdiavgiftskompensasjonen til kommuner og fylkeskommuner. Økningen skyldes dels etterslep fra avviklingen av merverdiavgiftsfritaket for offentlig veg og bane i 2013, dels ventet prisøkning. Utgiftene til skatte- og avgiftsadministrasjon (Skatteetaten og Toll- og avgiftsetaten) foreslås økt med 157 mill. kroner til 6 699,8 mill. kroner. På grunnlag av anslåtte betalingsforpliktelser foreslås 521,5 mill. kroner til kjøp av klimakvoter i 2014. Dette er 108,5 mill. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2013.

Budsjettforslaget innebærer at Skatteetatens og Toll- og avgiftsetatens innsats for å forebygge og avdekke svart økonomi og skatte- og avgiftsunndragelser videreføres i 2014. Skatteetaten skal fortsette arbeidet med å innføre en felles ordning for arbeidsgiveres innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold mv. (EDAG). Arbeidet skjer i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten og Statistisk sentralbyrå. Den nye ordningen er planlagt satt i verk i januar 2015 og forventes etter hvert å gi store innsparinger for arbeidsgiverne. I budsjettforslaget for 2014 er det lagt opp til at Skatteetaten skal sette i gang utviklingen av en forenklet selvangivelse for næringsdrivende med enkle skattemessige forhold. Videre skal en større modernisering av systemene for forskuddsutskriving og skatteberegning påbegynnes. Toll- og avgiftsetatens grensekontroll foreslås styrket med midler til mer kameraovervåking, utskifting av en mobil skanner og forsøk med elektroniske apparater for avsløring av ulovlige eller farlige stoffer.

Utgiftene til renter på innenlandsk statsgjeld anslås å gå ned med 2 654,6 mill. kroner, til 10 178,6 mill. kroner. Foruten rentenivået påvirkes renteutgiftene blant annet av omfanget av ny opplåning, innfrielser av lån og sammensetningen av låneporteføljen. For 2013 ble det bevilget 66 544 mill. kroner til avdrag på innenlandsk statsgjeld, mens det i 2014 ikke er noen lån med forfall.

3.17 Forsvarsdepartementet

Bevilgningene under Forsvarsdepartementet foreslås økt med 784,3 mill. kroner. Utenom lønns-, pris- og soldatkompensasjoner og andre tekniske endringer foreslås utgiftene redusert med netto 166 mill. kroner, eller 0,4 pst. Reduksjonen skyldes blant annet bortfall av engangsbevilgninger til sikring av Statsministerens kontor og Forsvarsdepartementets lokaler. I motsatt retning trekker forslag om bevilgningsøkning på 20 mill. kroner til Nasjonal sikkerhetsmyndighet samt 3,5 mill. kroner til etableringen av helikopterberedskap i Nord-Norge.

Norge har et moderne og leveringsdyktig innsatsforsvar med høy operativ evne. Regjeringen fortsetter å vektlegge forutsigbarhet og stabile rammevilkår og viderefører en tydelig satsing på forsvarssektoren også i 2014. De viktigste prioriteringene i budsjettforslaget gjelder oppfølging av følgende områder i langtidsplanen for 2013–2016:

• Øke operativ evne i Hæren, Sjøforsvaret og Heimevernet

• Øke investeringene i Forsvaret og videreføre arbeidet med anskaffelsen av nye kampfly

• Øke evnen til å bidra til IKT-sikkerhet på tvers av samfunnssektorene

• Følge opp personell- og veteransatsingen

I samsvar med forutsetningene i langtidsplanen frigjøres ytterligere ressurser i 2014 gjennom nedtrapping av norske styrkebidrag til ISAF-operasjonen i Afghanistan og gjennom effektiviseringstiltak. Sammenlignet med Saldert budsjett 2013 vil ytterligere 519 mill. kroner omfordeles til oppfølging av prioriterte områder i langtidsplanen, til norsk deltakelse i FN-operasjonen i Mali (MINUSMA) og til en midlertidig styrking av Etterretningstjenestens virksomhet.

I budsjettforslaget for 2014 økes driftsbudsjettene for alle forsvarsgrenene og Heimevernet. Dette muliggjør en fortsatt styrking av Hærens tilgjengelighet, innsatsevne og kvalitet gjennom flere årsverk og økte bevilgninger til materielldrift i brigadestrukturen i Nord-Norge. Tilsvarende økes driftsbudsjettene i Sjøforsvaret og Luftforsvaret i takt med innfasingen av nye materiellsystemer som fregatter, korvetter, transportfly og maritime helikoptre. Heimevernets driftsbudsjett økes for å gi rom for økt trening og øving, flere kompetansegivende kurs og bedre utrustning av befal og mannskaper. Det legges på denne måten til rette for at trening og øving i Heimevernet allerede i 2014 kommer opp på det nivået som tidligere var planlagt nådd i 2016.

Regjeringen legger vekt på å modernisere Forsvaret. Hoveddelen av bevilgningene til materiellinvesteringer vil også i 2014 gå med til å videreføre prosjekter der leveransene allerede er påbegynt. I tråd med langtidsplanen legges det opp til å anskaffe inntil 52 nye kampfly. Av de ti flyene som Stortinget så langt har gitt fullmakt til å bestille (fire fly til treningsformål og de seks første flyene i hovedleveransen), er fire allerede bestilt. I denne proposisjonen ber Regjeringen om Stortingets fullmakt til å kunne bestille ytterligere seks fly i hovedleveransen.

Regjeringen foreslår å øke forsvarssektorens evne til å håndtere digitale angrep (cybertrusler). Regjeringen foreslår videre å øke Nasjonal sikkerhetsmyndighets kapasitet som nasjonalt fagmiljø for IKT-sikkerhet, vektlegge IKT-sikkerhetsarbeidet samt kontroll- og tilsynsaktivitet, herunder etatens tverrsektorielle ansvar for håndtering av alvorlige IKT-hendelser. Det foreslås å øke NSMs bevilgning med 20 mill. kroner til dette arbeidet.

Arbeidet med oppfølging og ivaretakelse av personell før, under og etter tjeneste i utenlandsoperasjoner videreføres i 2014. Tiltak knyttet til helse, familie, arbeid og bolig vil bli vektlagt.

3.18 Olje- og energidepartementet

Regjeringen foreslår bevilgninger på til sammen 44 591,1 mill. kroner under Olje- og energidepartementet. Utenom Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) og lånetransaksjoner er forslaget på 6 339,1 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 635,4 mill. kroner, eller 9,1 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2013.

Hovedprioriteringene er:

• Videreutvikling av teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad og styrking av CLIMIT-programmet for FoU og demonstrasjon av teknologi for CO₂-håndtering

• Økte midler til flom- og skredforebygging under Norges vassdrags- og energidirektorat

• Energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi gjennom Enova SF

• Økte midler til Oljedirektoratets og Petoros oppfølging av olje- og gassfelt i drift og arbeidet med økt oljeutvinning

• Økt innskuddskapital i Statnett SF

Regjeringen foreslår bevilgninger på om lag 2,4 mrd. kroner til CO₂-håndtering, herunder om lag 2 mrd. kroner til teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad. Dette omfatter 150 mill. kroner i økte bevilgninger til modifikasjoner og videreutvikling av teknologisenteret. Regjeringen foreslår at arbeidet med å planlegge fullskala CO₂-håndtering på Mongstad avsluttes og at det etableres et program som skal legge til rette for at bedrifter kan realisere andre fullskala CO₂-håndteringsprosjekter i Norge. Det foreslås bevilget 38 mill. kroner til Gassnovas arbeid med å utrede mulighetsrommet for fullskala CO₂-håndtering i Norge utover Mongstad. Bevilgningen til CLIMIT-programmet foreslås økt med 30 mill. kroner, til 200 mill. kroner.

Regjeringen foreslår bevilgninger på om lag 2,2 mrd. kroner til energi- og vannressurssektoren. Bevilgningene under Norges vassdrags- og energidirektorat til forebygging av flom- og skredskader foreslås styrket med 72 mill. kroner. Jord- og snøskredvarsling, oppfølging av EUs tredje energimarkedspakke og nye regulatoroppgaver styrkes også i budsjettforslaget.

Enova tilføres 2 mrd. kroner til arbeidet med energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi i 2014. Av dette utgjør bevilgningen over statsbudsjettet 1 216 mill. kroner. Regjeringen foreslår å øke kapitalen i Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging med 5 mrd. kroner, til 40 mrd. kroner. Dette gir 100 mill. kroner i økte midler til Enovas arbeid i 2015. Gjennom midlene til Enova ønsker Regjeringen å stimulere til at det tas i bruk andre energibærere enn olje, gass og elektrisitet til oppvarming, energieffektivisering i industri og bygninger, samt fullskala demonstrasjon av ny energiteknologi.

Regjeringen foreslår bevilgninger på 715,5 mill. kroner til forskning og næringsutvikling i petroleums- og energisektoren. Regjeringen foreslår at 15 mill. kroner benyttes til de nye forsknings- og kompetansesentrene innenfor arktiske utfordringer (Tromsø) og økt oljeutvinning (Stavanger).

Investeringer under Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er anslått til 30 mrd. kroner. De største investeringene er på feltene Troll, Oseberg, Gullfaks, Heidrun og Åsgard. Det foreslås en budsjettøkning på 4 mill. kroner for å styrke Oljedirektoratets kapasitet til å følge opp olje- og gassfelt i drift og være en pådriver for økt utvinning. Petoros satsing på økt utvinning fra modne olje- og gassfelt foreslås styrket med 6 mill. kroner. Videre foreslås det bevilgninger på 24 mill. kroner til Petoros arbeid med samordnet utvinning og fordeling av Johan Sverdrup-funnet og 10 mill. kroner til statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk kontinentalsokkel.

Regjeringen foreslår et kapitalinnskudd på 3 250 mill. kroner til Statnett SF og at utbyttet settes til null i 2014. Statnett planlegger investeringer på i størrelsesorden 50 – 70 mrd. kroner i sentralnettet de neste ti årene.

3.19 Ymse utgifter og inntekter

Under programområde ymse utgifter foreslås det bevilget 10 800 mill. kroner, som i sin helhet er ført under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter. Bevilgningen dekket tidligere utgifter til rettferdsvederlag, men disse utgiftene foreslås nå budsjettert under Justis- og beredskapsdepartementet.

På kapittel 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det bevilget 50 mill. kroner. Dette gjelder enkelte mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet.