3 NOU 2009: 5 Farskap og annen morskap. Fastsettelse og endring av foreldreskap
3.1 Farskapsutvalgets mandat
Farskapsutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 28. mars 2008. Utvalget ble gitt følgende mandat:
«Utvalget skal vurdere endringer i barnelovens bestemmelser om farskap og morskap og eventuelle konsekvensendringer i andre bestemmelser i barneloven og ev. andre lover i tråd med dette mandatet. Målsettingen er å tilpasse loven til den store samfunnsmessige og teknologiske utviklingen som har skjedd mht. utviklingen av familiemønstre, mulighet for assistert befruktning og mulighet for sikker fastsetting av farskap. Utvalget skal legge vekt på barnets beste, og ivareta helhetsperspektivet også i forhold til de øvrige bestemmelsene i loven. Utvalget skal legge vekt på at FNs barnekonvensjon er innarbeidet i norsk lov og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn.
Utvalget skal i sin gjennomgang foreta en drøftelse av det biologiske prinsipps betydning i norsk barnelovgivning, og vurdere om dette ivaretar barnets beste på en optimal måte for alle grupper av barn. Barn har de samme menneskerettigheter og krav på den samme juridiske beskyttelse uavhengig av foreldrenes samlivsform eller seksuelle orientering. Det bør vurderes om det offentliges ansvar for å fastsette farskap i dag er utformet hensiktsmessig. Barns rett til å kjenne sitt biologiske opphav jf. FNs barnekonvensjon skal i denne sammenheng vektlegges.
Utvalget skal også vurdere om det med dagens utvikling av familiemønstre er riktig å beholde pater est-regelen, eller om man kan oppnå en bedre likestilling av barn født av gifte og ugifte foreldre ved f.eks. å kreve at alle fedre skal erkjenne farskap. Dersom det er ønskelig å beholde pater est-regelen, skal det vurderes om denne kan utvides til også å omfatte samboere.
Utvalget skal videre se nærmere på barnelovens prosessuelle regler mht. fastsettelse av farskap, og komme med forslag til regler som er bedre tilpasset bruken av DNA-analyse i farskapssaker. Videre bør det vurderes å foreslå regler for tilfeller der den som har vært regnet som far eller påstått far er død (nylig død eller har vært død lenge), mulighet for DNA-testing av slektninger og hvordan loven skal forholde seg til ulovlig innhentede biologiske prøver. I dag utfører RMI alle DNA-analyser som rekvireres av domstolene eller trygdeetaten i forbindelse med farskapssaker i Norge. Utvalget bør også vurdere om det kan være hensiktsmessig at andre nasjonale eller internasjonale aktører kan utføre DNA-analyser til bruk i farskapssaker.
Utvalget skal se på tilfeller hvor partene har tilknytning til utlandet, særlig der befruktning har skjedd i land som tillater typer assistert befruktning som ikke er tillatt etter norsk bioteknologilov, som f.eks. sæd- eller eggdonasjon med anonym donor, surrogatmor eller surrogatmor i kombinasjon med eggdonasjon. Utvalget skal komme med forslag til regler om jurisdiksjon, lovvalg og anerkjennelse.
Utvalget skal ivareta helhetsperspektivet i forhold til de øvrige kapitlene i barneloven og annen tilstøtende lovgivning, som for eksempel bioteknologiloven, adopsjonsloven mv. Utvalget skal i sitt arbeid ta i betraktning internasjonale konvensjoner, øvrige nordiske lands lovgivning og pågående utredninger, erfaringer, rettspraksis og forskning på området.
Økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av forslagene skal utredes i samsvar med utredningsinstruksens kapittel 2. Minst ett forslag skal baseres på uendret ressursbruk.
Utvalget skal legge fram sitt arbeid for Barne- og likestillingsdepartementet i form av en NOU innen 1. desember 2008.»
Utvalget avga utredningen NOU 2009: 5 Farskap og annen morskap. Fastsettelse og endring av foreldreskap 16. mars 2009. Utredningen følger som vedlegg. Sammendrag av utredningen gjengis nedenfor.
3.2 Sammendraget i NOU 2009: 5
Oversikt
Utredningen består av fem deler.
Den innledende delen består av kapitlene 1 og 2 og inneholder sammendrag av utredningen, redegjørelser for utvalgets arbeid, forståelse av mandatet og en beskrivelse av utvalgets begrepsbruk. Det er videre redegjort for synspunkter som utvalget har mottatt fra interesseorganisasjoner. Utvalget påpeker videre behovet for en helhetlig revidering av barneloven.
Bakgrunnskapitlene 3 og 4 utgjør den neste delen av utredningen. I kapittel 3 presenteres utvalgets verdigrunnlag. I kapittel 4 redegjøres det for den samfunnsmessige og teknologiske utviklingen som har funnet når det gjelder utvikling av familiemønstre, assistert befruktning og sikker fastsettelse av farskap siden Barnelovutvalget avga sin innstilling i 1977.
I den tredje delen av utredningen, kapittel 5 til 8, gis det en oversikt over relevante deler av norsk og utenlandsk rett, samt internasjonale konvensjoner.
Del fire, med kapitlene 9 til 18, inneholder utvalgets vurderinger og forslag.
Utredningen avsluttes med del fem, kapittel 19 til 21, med økonomiske og administrative konsekvenser, spesielle merknader til lovendringsforslagene og lovutkastet.
Utvalget har innhentet en juridisk betenkning av førsteamanuensis dr. juris Karl Harald Søvig: Barnekonvensjonen art. 7. Barns rett til å kjenne sitt opphav og knytte rettslige bånd til primære omsorgspersoner. Betenkningen er inntatt som vedlegg til utredningen.
Bakgrunn og prinsipielle utgangspunkter
I kapittel 3 drøfter og klargjør utvalget hvilke verdimessige utgangspunkter som ligger til grunn for forslagene. Utvalgets arbeid er verdimessig forankret i FNs barnekonvensjon artikkel 3 og 7 og i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 8 og 14. Hensynet til barnets beste må være et overordnet hensyn både ved utformingen og ved tolkning og anvendelse av prinsippene for etablering og endring av foreldreskap. Utvalget har lagt til grunn at det rettslige foreldreskap for et barn bør sikres så tidlig som mulig, samtidig som det skal være regler som beskytter mot utnyttelse av og handel med barn.
I kapittel 4 gis det en redegjørelse for utviklingen av familiemønstre i Norge siden barneloven ble vedtatt. Deretter beskrives utviklingen av ulike metoder for assistert befruktning og framveksten av analysemetoder i farskapssaker, med særlig vekt på DNA-analyse.
Gjeldende rett
I kapittel 5 er det redegjort for reglene i barneloven om morskap, farskap og medmorskap. I kapittel 6 beskrives annen lovgivning av betydning for utvalgets drøftinger. Utvalget har valgt å presentere aktuelle bestemmelser i menneskerettsloven, bioteknologiloven, ekteskapsloven, adopsjonsloven og folkeregistreringsloven. Kapittel 7 innholder omtale av internasjonale konvensjoner som berører temaet for utvalgets utredning. I kapittel 8 gis det en oversikt over relevant lovgivning i Norden og enkelte andre land.
Utvalgets vurderinger og forslag
I kapittel 9 vurderer utvalget dagens regulering av farskap og medmorskap når foreldrene er gift ved fødselen. Utvalget foreslår å videreføre dagens pater est-regel for ektefeller. Dette innebærer at morens ektemann automatisk blir barnets far. Dermed sikres en stor gruppe barn trygge sosiale og juridiske rammer fra starten av livet.
I kapittel 10 drøfter utvalget om pater est-regelen også bør gjelde for samboere, men går ikke inn for en slik lovendring. Utvalget viser særlig til praktiske problemer knyttet til dokumentasjon for at samboerskapet faktisk eksisterer og at samboerskap er en juridisk mindre forpliktende samlivsform enn ekteskap. Av lignende grunner går utvalget inn for å oppheve barneloven § 4 tredje ledd som åpner for at morens samboer kan etablere farskap uten hennes samtykke. I denne sammenheng framhever utvalget også barnets behov for stabilitet og trygghet. Dette behovet ivaretas best når begge foreldrene er enige om farskapet.
Utvalget ønsker å heve anseelsen til dagens farskapserkjennelse og framheve den følelsesmessige siden av barnefødsler og det å bli foreldre. Far bør derfor erklære i stedet for å erkjenne farskapet. De ordinære svangerskapskontrollene og den rutinemessige ultralydundersøkelsen kan være gode anledninger for erklæring av farskap. Både for foreldre og fødeinstitusjon vil det være mest praktisk at farskapet om mulig er etablert før fødselen.
I kapittel 11 gjennomgår utvalget problemstillinger som kan oppstå ved etablering av foreldreskap når dette har tilknytning til utlandet. Det er særlig når det benyttes metoder for assistert befruktning i utlandet som ikke er tillatt i Norge, at det kan oppstå juridiske problemer, blant annet i forbindelse med anerkjennelse av farskap eller morskap fastsatt i andre land.
Det ligger utenfor Farskapsutvalgets mandat å foreslå endringer i hvilke metoder for assistert befruktning som skal være tillatt i Norge.
Norsk lovgivning bør fortsatt legges til grunn for barn som blir født her i landet, uavhengig av hvor befruktningen har funnet sted. Utvalget foreslår å videreføre gjeldende rett på området.
Utvalget har vurdert hvilke regler som bør gjelde ved fastsettelse av farskap, morskap og medmorskap for barn som er født som et resultat av assistert befruktning i utlandet. I den forbindelsen finner utvalget det ikke riktig å tilpasse de norske lovreglene om foreldreskap for å legge forholdene bedre til rette for at personer bosatt i Norge skal benytte seg av tilbud andre steder i verden som ikke er tillatt her i landet. Utvalget framhever imidlertid viktigheten av at interessene til barna som kommer til verden på denne måten ivaretas best mulig og foreslår derfor blant annet å utvide adgangen til stebarnsadopsjon.
Utvalget går inn for å videreføre dagens lovregel om morskap slik at den kvinnen som føder barnet, alltid er barnets juridiske mor når barnet blir født. Det foreslås at et utenlandsk morskap legges direkte til grunn i Norge uten noen spesiell godkjenning, dersom kvinnen som har født barnet regnes som barnets mor etter loven i landet der barnet er født.
Dersom en person eller et par bosatt i Norge inngår avtale med en surrogatmor i utlandet, legger utvalget til grunn at en overføring av morskapet bare kan skje ved en formell adopsjon. Utvalget går inn for å videreføre gjeldende rett slik at morskap bare kan endres ved adopsjon. Det foreslås å tydeliggjøre dette i form av en eksplisitt lovfesting.
Selv om det lovfestes at overføring av morskap på annen måte enn ved adopsjon ikke anerkjennes i Norge, foreslår utvalget likevel en snever unntaksregel for familier som flytter til landet og som har fått overført morskap på annen måte enn ved adopsjon, før familien blir bosatt i Norge.
Utvalget finner at det først og fremst av hensyn til barna, men også av hensyn til foreldrene, bør lages et tydelig regelverk som gir barna mulighet til å oppnå en juridisk stabil tilknytning til to foreldre tidligst mulig i livet. For utvalget framstår stebarnsadopsjon som en god ordning for overføring av morskap. Det skal sikres at alle berørte parter samtykker, og foretas en vurdering av om overføring av morskapet vil være til gagn for barnet.
Når en mann bosatt i Norge blir far til et barn født i utlandet, reiser det seg spørsmål om farskapet som følger av utenlandsk rett skal anerkjennes her i landet, eller at det pga. mannens sterke tilknytning til Norge skal kreves at farskapet fastsettes etter norsk rett. Utvalget går inn for å videreføre gjeldende rett på området slik at en utenlandsk farskapsfastsettelse må anerkjennes for å legges til grunn i Norge. Farskap som følger direkte av loven i det andre landet, legges direkte til grunn her.
Utvalget går inn for at det lages en egen bestemmelse i barneloven om jurisdiksjon for morskapssaker slik at det lovfestes når sak om morskap kan behandles i Norge.
Det legges til grunn at gjeldende regel i barneloven om lovvalg fungerer godt, og utvalget finne ikke grunn til å vurdere endringer på dette området.
Utvalget går inn for at det skal være mulig å adoptere tidligere partners eller ektefelles barn, dersom vedkommende har avgått ved døden og barnet ikke har noen annen juridisk forelder. Forslaget er ment å sikre at barn som mister sin eneste juridiske forelder, kan bli adoptert av sin steforelder uten å miste den juridiske tilknytningen til slekten til sin opprinnelige forelder, eller f.eks. miste økonomiske ytelser etter den avdøde og arverett etter avdødes foreldre. Adopsjonen skal gis virkning som en ordinær stebarnsadopsjon slik at barnet får to juridiske foreldre, uten at det mister en annen etablert familietilknytning. Tilsvarende foreslås det at skilt partner eller ektefelle også vil kunne adoptere tidligere partners eller ektefelles barn. Dette er betinget av den andre forelderens samtykke.
Ved behandlingen av endringer i ekteskapsloven våren 2008 ble det vedtatt at det ved kunstig inseminasjon i utlandet, må være kjent donor for at medmorskap skal kunne fastsettes etter §§ 3 eller 4. Er sæddonor ukjent, må morens kvinnelige ektefelle stebarnsadoptere. Endringen medfører en forskjellsbehandling av barn født i lesbiske parforhold og heterofile parforhold ettersom det ikke blir stilt vilkår om at heterofile som reiser til utlandet skal benytte kjent sæddonor for at farskapet skal fastsettes etter pater est-regelen. Utvalget går derfor inn for at kravet om kjent donor oppheves av hensyn til likebehandling av disse barna.
I kapittel 12 drøfter utvalget hvor langt det offentliges plikt til å etablere foreldreskap bør strekke seg. Utvalget går inn for å videreføre gjeldende regler om at det offentlige har plikt til å få fastsatt farskap eller medmorskap når dette ikke følger av ekteskap eller erklæring. Denne plikten foreslås utvidet til også å omfatte barn født i utlandet.
Utvalget går inn for at det offentlige skal ha en plikt til å klarlegge morskap i tilfeller hvor barnet blir registrert i folkeregisteret uten at morens identitet oppgis. Ettersom det forutsettes at morskap følger av at kvinnen har født barnet, vil bidragsfogdens oppgaver mht. å klarlegge morskap skille seg noe fra oppgavene som gjelder fastsettelse av farskap eller medmorskap etter barneloven § 5. Her vil det offentliges oppgave i første rekke være å innhente opplysninger om identiteten til kvinnen som har født barnet.
I kapittel 13 vurderer utvalget om det er hensiktsmessig at Arbeids- og velferdsetaten fortsatt skal anerkjenne farskap som er fastsatt i utlandet. Utvalget legger til grunn at alle barn som er bosatt i Norge, skal registreres i folkeregisteret, og at dette gjennomføres så å si uten unntak. Folkeregistermyndigheten framstår dermed som den offentlige instansen som er sentral mht. å registrere fødsler, farskap og morskap for alle barn som er bosatt i Norge, både de som er født her i landet og de som er født i andre land. Utvalget foreslår derfor at folkeregistermyndigheten skal anerkjenne farskap og medmorskap fastsatt i utlandet før de registreres i folkeregisteret.
I kapittel 14 foreslår utvalget en gjeninnføring av tidligere frister for foreldrenes og tredjemanns adgang til å anlegge sak om endring av farskap. Utvalget legger særlig vekt på barnets behov for stabilitet og trygge rammer. En opphevelse av eksisterende farskap kan bety at en mann som har vært barnets sosiale far i en rekke år, blir borte fra barnets liv. Utvalget viser også til at en endringssak kan ende med at barnet ikke lenger har noen rettslig far. Fristene får også anvendelse for endring av medmorskap.
Barnet skal fortsatt ha en ubegrenset adgang til å anlegge sak fram til fylte 18 år. Utvalget foreslår imidlertid en frist for barnets saksanlegg etter myndighetsalder. På samme måte som for foreldrene skal fristen løpe fra barnet får kunnskap om at en annen kan være faren, men ikke tidligere enn fra myndighetsalder. Fristens lengde bør være tre år.
Videre foreslås det en ny bestemmelse som gir barnet rett til kunnskap om sin genetiske far, uten at dette endrer det juridiske farskapet. I denne sammenhengen kan barnet kreve at Arbeids- og velferdsetaten, eller eventuelt retten, pålegger nødvendig prøvetaking og DNA-analyse.
I kapittel 15 drøfter utvalget fastsettelse og endring av farskap når faren eller mulig far er død eller forsvunnet. Utvalget mener det er viktig å få etablert farskap også etter at faren er død. Etablering av farskapet kan ha følelsesmessig betydning for mor og barn og praktisk betydning for barnets arverett. Det offentlige skal ha ansvar for å etablere farskap også etter at en mulig far er død, og det skal være samme adgang til å anlegge endringssak enten far lever eller er død. Videre foreslår utvalget en presisering av rettens adgang til å innhente prøver og DNA-analyse som tidligere er tatt av avdøde. Prøver og DNA-analyser skal kunne innhentes fra alle typer registre og oppbevaringssteder for biologisk materiale, som for eksempel strafferettspleiens DNA-register og behandlingsbiobanker og forskningsbiobanker.
Utvalget foreslår endringer i bioteknologiloven § 4-6 slik at farskapstesting kan gjennomføres på fosterstadiet. DNA-analyse med tanke på farskapsfastsetting skal bare kunne foretas etter utløpet fristen for selvbestemt svangerskapsavbrudd. Abort kan imidlertid innvilges etter nemndsbehandling på sosial indikasjon i lokal abortnemnd.
I kapittel 16 foreslås det forenklinger i begrepsbruk og saksbehandlingsregler. Arbeidet som utføres av Arbeids- og velferdsetaten i farskapssaker er for det alt vesentlige lagt til ett organ. Likevel brukes det fire ulike begreper på organer innenfor etaten. Av forenklingshensyn går utvalget inn for å bruke begrepene Arbeids- og velferdsetaten og tilskotsfuten (bidragsfogden) i lovteksten.
Utvalget går videre inn for å oppheve ordningen med farskapsforelegg. Foreleggsordningen mangler en selvstendig funksjon, og utvalget mener at barneloven § 4 ivaretar behovet for at fedre skal kunne etablere farskap etter at det er foretatt DNA-analyse, men før saken oversendes retten.
I kapittel 17 foreslår utvalget enkelte endringer i prosessreglene i saker om foreldreskap. Blant annet foreslår utvalget en modernisering av barnelovens § 24 om domstolenes adgang til å pålegge farskapstesting. Utvalget foreslår også å oppheve barnelovens særskilte regulering av bevisførsel om partenes seksuelle adferd.
I kapittel 18 vurderer utvalget om andre nasjonale eller internasjonale aktører enn Rettsmedisinsk institutt bør foreta DNA-analyser i farskapssaker. Utvalget legger til grunn at dagens ordning med Rettsmedisinsk institutt som eneste leverandør av DNA-analyser i farskapssaker fungerer godt, både mht. kvalitet og praktisk gjennomføring, og at det derfor bør foreligge sterke grunner for å forandre på dette under dagens forhold. Dersom instituttet skulle organiseres slik at det ikke lengre kan anses som et statlig organ, jf. regelverket om offentlige anskaffelser, forutsetter utvalget at oppdraget må konkurranseutsettes.
3.3 Høringen
Utredningen ble sendt på høring 30. mars 2009 med frist 15. august 2009 til følgende høringsinstanser:
Alle departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Barneombudet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Bioteknologinemnda
Bispedømmerådene
Bispemøtet
Datatilsynet
Domstoladministrasjonen
Fylkesmannsembetene
Haugesund sjukehus
Haukeland universitetssykehus
Helsetilsynet i fylkene
Institutt for samfunnsforskning
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
KILDEN
KUN – Senter for kunnskap og likestilling
KVINNFORSK Universitetet i Tromsø
Likestillingssenteret, Hamar
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning
Norges forskningsråd
Norsk institutt for by- og regionsforskning
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)
Norsk senter for barneforskning (NOSEB)
Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
Oslo universitetssykehus, Ullevål
Regjeringsadvokaten
Rettsmedisinsk institutt
Senter for kjønnsforskning, NTNU
Senter for kvinne- og kjønnsforskning, UiO
Senter for menneskerettigheter, UiO
Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO
Skattedirektoratet
Sosial- og helsedirektoratet
Statens helsetilsyn
Statistisk Sentralbyrå
St. Olavs hospital, Trondheim
Sykehuset Telemark
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø
Universitetet i Trondheim, NTNU
Universitetssykehuset Nord-Norge
Utlendingsdirektoratet
Adopsjonsforum
Akademikerne
Aksjonsgruppen for barns rett til samvær med foreldre og besteforeldre
Aleneforeldreforeningen
Aleris Helse AS, Oslo
AMATHEA – Rådgivningstjeneste for gravide
Amnesty International Norge
Den norske Advokatforening, Juristenes Hus
Den norske Dommerforening, Juristenes Hus
Den norske jordmorforening
Den norske lægeforening
Familiestiftelsen 15. mai
Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO)
Foreningen 2 Foreldre
Foreningen for partnerskapsbarn
Foreningen for ufrivillig barnløse
Forum for Menn og Omsorg
GENA – Institutt for DNA-analyse
Humanetisk forbund
InorAdopt
Islamsk Råd Norge
Jordmorforbundet - Norsk Sykepleierforbund
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Juss-Buss
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Midt-Norge
Jusshjelpa i Nord-Norge UITØ
Kirkens Familievern
Kirkens bymisjon
Kirkerådet
Klinikk Hausken, Haugesund
Kontoret for fri rettshjelp
Krise- og rådgivningstelefonen for menn
Krisesenterforbundet
Krisesentersekretariatet
Kvinnefronten
Kvinnegruppa Ottar
Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH)
Landsgruppen av helsesøstre, NSF
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Medicus As, Trondheim
Mental Helse
MIRA-ressurssenter
Nettverksforumet foreldrerett
Nordisk nettverk for ekteskapet
Norges Kvinne- og familieforbund
Norges Røde Kors
Norsk kvinnesaksforening
Norsk Psykologforening
Organisasjonen mot offentlig diskriminering
Organisasjonen Voksne for barn
Redd Barna
Reform - ressurssenter for menn
Rettshjelpskontoret i Indre Finnmark
Rettspolitisk forening
Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Samisk høgskole
Sarahkka – Samisk kvinneorganisasjon
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger
Sosialliberal pappagruppe
Støttegruppen for feildømte fedre
UNIO
Verdens barn
Volvat medisinske senter, Oslo
Yrkesorganisasjonens Sentralforbund (YS)
Følgende instanser har avgitt realitetsuttalelse:
Arbeidsdepartementet
Finansdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Barneombudet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Bioteknologinemda
Biskopen i Agder og Telemark
Biskopen i Møre
Biskopen i Tunsberg
Fylkesmannen i Rogaland
Helsedirektoratet
Kirkerådet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Nord-Hålogaland bispedømmeråd
Rettsmedisinsk institutt
Skattedirektoratet
Advokatforeningen
Aleneforeldreforeningen
Den norske jordmorforening
Forum for menn og omsorg
Fellesorganisasjonen for (FO)
GENA – Institutt for DNA analyse
Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon
Institutt for familiepolitikk
Kvinnegruppa Ottar
Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner
Nordisk nettverk for ekteskap
Norges Kvinne- og Familieforbund
Næringsforeningen i Stavanger
REFORM – ressurssenter for menn
Støttegruppen for feildømte fedre
Surrogatiforeningen
Åtte privatpersoner
Et utdrag av høringsinstansenes syn er gjengitt under behandlingen av de enkelte forslagene.