2 Gjennomføringen av forhandlingene
Jordbrukets krav ble lagt fram 28. april. Statens tilbud ble lagt fram 11. mai. Den 16. mai ble staten og Norges Bondelag enige om ny jordbruksavtale for 2011-2012.
2.1 Jordbrukets krav
Jordbrukets forhandlingsutvalg la den 28. april fram et krav med ramme på 2 600 mill. kroner. Iflg. Jordbrukets forhandlingsutvalg ville legge til rette for lik kronemessig utvikling som andre grupper, pluss et lavinntektstillegg på 17 500 kroner per årsverk. Dette inkluderte en kompensasjon på 470 mill. kroner for sviktende forutsetninger for inneværende avtale. Kravet var 580 mill. kroner i økte målpriser, 1 875 mill. kroner i økt bevilgning på kapittel 1150 i 2012, pluss disponering av ledige midler og økt verdi av jordbruksfradraget. Jordbruket skrev at dersom Finansdepartementet signaliserte overgang til prosenttoll for produkter der tollvernet er svakt, blant annet for ost, ville det kunne være mulig å veksle inn noe økt budsjettstøtte med økte målpriser.
Kravet hadde tre hovedprioriteringer:
Å sikre matproduksjonsevnen
Et inntektsløft
Et jordbruk som i større grad er tilpasset ressursgrunnlaget
Jordbrukets forhandlingsutvalg ønsket å prioritere korn og de grovfôrbaserte produksjonene, først og fremst melk. De la vekt på at kornøkonomien må styrkes gjennom produksjonsrettede tiltak for å sikre økt matproduksjon basert på norske ressurser. Samtidig ble det lagt vekt på at husdyrholdet måtte kompenseres for økningen i fôrkostnadene.
Jordbrukets forhandlingsutvalg krevde videre at de fylkesvise investeringsvirkemidlene til tradisjonelt landbruk må økes og understreket at det er avgjørende at investeringsvirkemidlene sikrer en bruksstruktur som er tilpasset arealstrukturen.
2.2 Statens tilbud
Statens tilbud ble lagt fram den 11. mai. Tilbudet hadde en ramme på 1 000 mill. kroner. Tilbudet var finansiert med 535 mill. kroner i økte målpriser, med virkning fra 01.07.11, 315 mill. kroner i netto bevilgningsøkning til gjennomføring av jordbruksavtalen (kapittel 1150 og 4150), 60 mill. kroner i ledige midler fra 2010 og økt utnytting av jordbruksfradraget, som var beregnet å utgjøre 90 mill. kroner.
Tilbudet skulle gi grunnlag for en inntektsvekst på om lag 7 pst., eller knapt 17 000 kroner per årsverk i 2012, sammenliknet med til 2011 før oppgjør, når det var tatt hensyn til økt verdi av jordbruksfradraget. Statens forhandlingsutvalg viste til at inntektsveksten fra 2006 til 2011, iflg. grunnlagsmaterialet, var vel 6 pst. svakere enn det som ble lagt til grunn for avtalen i 2010. Det var tatt hensyn til dette forholdet ved utforming av tilbudet.
Statens tilbud prioriterte direkte tilskudd til det grasbaserte husdyrholdet i fordelingen av budsjettmidlene. Det ble foreslått en moderat prisøkning på korn. Det ble videre foreslått å styrke investeringstilskuddene og miljøtiltakene på avtalen.
Ved framleggingen av tilbudet ble det overlevert et brev fra finansministeren, med orientering om heving av trygdeavgift og jordbruksfradrag ifm. statsbudsjettet for 2012. Bakgrunnen for brevet var at post 78.13 på jordbruksavtalen, Medlemsavgift til folketrygden, skal dekke differansen mellom mellomsatsen som betales av næringsinntekt i jord- og skogbruk (7,8 pst.) og ordinær sats på 11,0 pst. En nærmere gjennomgang hadde vist at bevilgningen var 75,2 mill. kroner lavere enn beste anslag for hva denne differansen faktisk utgjør.
Brevet fra finansministeren hadde følgende innhold:
«Forslag om heving av trygdeavgift og jordbruksfradrag ifm. statsbudsjettet for 2012
Jeg tar sikte på å foreslå å heve trygdeavgiften fra 7,8 pst. (mellomsats) til 11 pst. (ordinær sats) for næringsinntekt i jord- og skogbruk fra 2012 i skatte- og avgiftsopplegget for 2012. Landbruket antas med dette å få en skatteøkning på 206 mill. kroner påløpt i 2012. Jeg legger samtidig til grunn at bevilgningen på 130,8 mill. kroner innenfor jordbruksavtalen som er tilskudd til folketrygden for å dekke differansen mellom ordinær sats og mellomsats, omdisponeres til inntektsgivende tiltak innenfor avtalerammen.
Jeg tar videre sikte på å foreslå å øke jordbruksfradraget innenfor en provenyramme på om lag 120 mill. kroner i 2012. Beløpet dekker differansen mellom 206 mill. kroner og 130,8 mill. kroner, samt en justering som tar hensyn til at 130,8 mill kroner økt skattbar inntekt er mindre verdt for næringen enn 130,8 mill kroner spart skatt. Jeg tar sikte på å foreslå prosentvis lik økning av såkalt inntektsuavhengig fradrag (p.t. 54 200 kroner), sats utover inntektsuavhengig fradrag (p.t. 32 pst.) og av maksimalt samlet fradrag (p.t. 142 000 kroner).
I forbindelse med de forestående forhandlingene om jordbruksoppgjøret bør forslagene gjøres kjent slik at det kan være en del av rammebetingelsene i forbindelse med forhandlingene.»
Statens forhandlingsutvalg forutsatte i tilbudet at avtalepartene la brevet til grunn for forhandlingene. Bevilgningen på post 78.13, Medlemsavgift til folketrygden, var omfordelt til inntektsgivende tiltak.
2.3 Det videre forløpet av forhandlingene
Ved framleggingen av tilbudet uttrykte Jordbrukets forhandlingsutvalg betydelig skuffelse over tilbudet, men skulle vurdere hvorvidt tilbudet ga grunnlag for forhandlinger. Gjennom uformelle kontakter ble det klart at jordbruket trengte avklaringer knyttet til den økonomiske rammen og finansieringen av den, for å avgjøre om det var grunnlag for å gå inn i ordinære forhandlinger. Den 13. mai mottok Statens forhandlingsutvalg et arbeidsdokument med følgende innhold:
«Jordbrukets forhandlingsutvalg viser til jordbrukets krav av 28. april og statens tilbud av 11. mai 2011. Jordbrukets forhandlingsutvalg konstaterer at avstanden mellom krav og tilbud er meget stor knyttet til den økonomiske rammen. Dette er et svært krevende utgangspunkt for å kunne nå fram til en forhandlingsløsning.
Hovedprioriteringen til Jordbrukets forhandlingsutvalg i dette jordbruksoppgjøret er reduksjon av inntektsforskjellene til andre grupper, jf. kapittel 5 i Jordbrukets krav av 28. april. Der framgår følgende:
«Jordbrukets forhandlingsutvalg krever at jordbruket skal:
ha dekket kostnadsveksten fra 2011 til 2012.
ha dekket manglende inntektsvekst i perioden 2009-2011 for sviktende forutsetninger i tidligere jordbruksoppgjør
ha en kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper i 2012.
gis muligheter for en heving av inntektsnivået gjennom et lavinntektstillegg»
Jordbrukets forhandlingsutvalg konstaterer at det er stor avstand på disse punktene samlet sett mellom krav og tilbud. Spesielt ligger utfordringene til de to siste kulepunktene.
Tilstrekkelige avklaringer knyttet til den økonomiske rammen og finansiering av den, er helt avgjørende før det er formålstjenelig å diskutere andre tema. Jordbrukets forhandlingsutvalg ønsker derfor å gå inn i en prosess med staten der det foretas avklaringer knyttet til den økonomiske rammen og finansiering av denne. Utfallet av avklaringene vil avgjøre om det er grunnlag for å gå inn i ordinære forhandlinger.»
Deretter var det omfattende uformell kontakt på lederplan, hvor Jordbrukets forhandlingsutvalg ble gitt fullverdig informasjon for å kunne bedømme om det var grunnlag for å gå inn i ordinære forhandlinger.
I plenumsmøte den 16. mai meddelte Norsk Bonde- og Småbrukarlag at de valgte å bryte forhandlingene. De overleverte en ensidig dagsprotokoll som følger proposisjonen som del av vedlegg 2. Norges Bondelag meddelte at de ønsket å gå inn i reelle forhandlinger om ny jordbruksavtale.
Etter at Norsk Bonde- og Småbrukarlag hadde forlatt møtet, viste statens forhandlingsleder til informasjonen som var gitt begge organisasjonene i den uformelle kontakten. Det ble overlevert et nytt brev fra finansministeren, med følgende innhold:
«Forslag om fjerning av avgiftene i matforvaltningen ifm. statsbudsjettet for 2012
Avgiftene i matforvaltningen som bidrar til å finansiere Mattilsynet, inngår i rammebetingelsene for matsektoren. Jeg tar sikte på å foreslå å fjerne avgiftene i matforvaltningen i skatte- og avgiftsopplegget i statsbudsjettet for 2012. Inntekten fra avgiftene i matforvaltningen er budsjettert til 613,8 mill. kroner i 2011. Jeg legger til grunn at konsekvensene for jordbruket følges opp i jordbruksforhandlingene.»
Partene var enige om å legge brevet til grunn som en del av premissgrunnlaget for forhandlingene.
I plenumsmøte senere samme dag gjennomgikk Statens forhandlingsutvalg og Norges Bondelag sluttprotokoll fra forhandlingene og statens forhandlingsleder kunne konstatere at det var inngått ny jordbruksavtale mellom staten og Norges Bondelag.
Sluttprotokollen fra forhandlingene følger proposisjonen som vedlegg 1. Norges Bondelag meddelte 20. mai at organisasjonens styre har godkjent avtalen.