2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Økende utfordringer knyttet til tigging
Siden 2006 har det vært tillatt å tigge på offentlig sted. De senere år har det funnet sted en sterk økning i antall personer som tigger, og tigging utøves på en mer pågående måte enn før. Politiet og kommunene har iverksatt ulike tiltak for å hindre at tigging fører til ordensforstyrrelser, blant annet ved å innføre bestemmelser om meldeplikt for pengeinnsamling i kommunale politivedtekter.
Justis- og beredskapsdepartementet formidlet i høringsnotatet opplysninger innhentet fra Politidirektoratet om hvordan tigging utøves i de forskjellige politidistrikter. Det ble vist til at særlig i Oslo har tigging utført av EØS-borgere fått et stort omfang. På ett tidspunkt våren 2012, var 194 tiggere i virksomhet samtidig i sentrumsområdet.
Opplysninger fra Oslo politidistrikt viser tydelige sammenhenger mellom tigging og straffbare handlinger.
Politiets samtaler med næringsdrivende som driver restaurant- og serveringsvirksomhet i sentrum av byen viste at tiggingen oppfattes som et stort problem. Tiggerne tar direkte kontakt med kunder som sitter og spiser og drikker, og mange kunder klager over dette. Betjeningen på utesteder ber ofte tiggere om å fjerne seg, noe som ofte resulterer i hissige og til dels aggressive reaksjoner fra tiggerne. Næringsdrivende knytter tiggingen til tyverier fra kunder og utesteder.
Mange av de som tigger, inngår i grupper som også livnærer seg som gateselgere og gatemusikanter. Noen tiggere sitter på fortauet eller i gågater og utøver sin virksomhet på en passiv måte. Andre går aktivt omkring og henvender seg på en pågående og forstyrrende måte til forbipasserende.
Oslo politidistrikt opplevde sommeren 2012 meget store utfordringer i forbindelse med at personer som tigget ikke benyttet ordinære overnattingsmuligheter, men valgte å overnatte utendørs på offentlig sted, herunder under åpen himmel, under broer, i biler, i telt og under presenning eller i provisoriske byggverk. Publikum klaget over tilgrising i boligområder og i parker mv.
Hordaland politidistrikt meldte gjennom sommeren 2012 om ca 10-15 aktive tiggere i Bergen sentrum, som alle var antatt å være rumenske borgere fra rombefolkningen. Tallet har vært stabilt de siste par årene. Politiet oppfattet ikke tiggerne som noen ordensmessig utfordring i Bergen by, siden tiggingen ble utøvet på en passiv måte, men mener likevel at det er hevet over tvil at tiggingen akkumulerer straffbare handlinger.
Sør-Trøndelag politidistrikt meldte sommeren 2012 om ca 10-15 tiggere sittende på faste plasser rundt i Trondheim sentrum. Samtlige var rumenske borgere. Samlet sett var det ca 30-50 rumenere i bybildet daglig. Byen opplevde en stor økning i grove tyverier fra personer på offentlig sted, og flere av tiggerne ble pågrepet i slike saker.
Rogaland politidistrikt opplyste at de gjennom sommeren 2012 ikke hadde nevneverdige utfordringer knyttet til tigging.
Tiggerne i Rogaland har vært for det meste rumenere og polakker samt noen få nordmenn. Rumenerne har vært mest aktive med å tigge i bynære områder. De har av og til opptrådt truende mot personer som ikke vil gi dem penger, og det har kommet meldinger om at de har forsøkt å stjele vesker etter å ha blitt avvist.
Polakker har vært mest aktive med å tigge eller forsøke å selge gjenstander på døren hos privatpersoner.
Opplysninger fra politidistriktene viser at tiggingen som utøves av utenlandske statsborgere gjennomgående er en organisert virksomhet. Tiggerne inngår i grupper av ulik størrelse som reiser sammen til og fra Norge, og som overnatter i fellesskap. Grupperingene driver med ulovlig gatesalg, spiller musikk og begår straffbare handlinger i tillegg til tiggingen.
Det er noen få barn blant de som tigger, i all hovedsak i alderen 15-17 år. Barnevernet kobles regelmessig inn når barn som tigger påtreffes av politiet.
Den nærmere organisering av tiggingen, herunder familieforhold og rollefordelingen innen grupperingene, er krevende å fastslå. Ved Bergen tingretts dom av 5. juli 2012 ble 6 rumenske statsborgere dømt for blant annet menneskehandel, ved utnyttelse av barn i forbindelse med salg av uekte gullvarer, til tigging, tyverier og annet. Alle de tiltalte kom fra samme sted i Romania. Barna som ble utnyttet var i slekt med de tiltalte, både som biologiske barn, svigerbarn, egen ektefelle og svigerinne mv.
Dommen fra Bergen viser med tydelighet faren for misbruk og utnyttelse innen miljøene som tigger i Norge, men gir ikke grunnlag for å trekke klare slutninger om omfanget av menneskehandel innen tiggergrupperingene. De som tigger i Norge, kan best beskrives som en uensartet gruppe som ofte opererer innen familiegrupper med sammensatte maktrelasjoner.
2.2 Høringsforslaget
Et forslag om å innføre en adgang til å pålegge meldeplikt for pengeinnsamling og til å regulere pengeinnsamling på offentlig sted ble sendt på høring 15. februar 2013. Frist for å uttale seg ble etter statsrådens beslutning satt til 15. mars 2013, og forslaget ble sendt til følgende adressater:
Departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Barneombudet
Datatilsynet
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Domstoladministrasjonen
Forbrukerombudet
Kripos
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
Politidirektoratet
Politihøgskolen
Politiets data- og materielltjeneste (PDMT)
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksarkivet
Sametinget
Helsedirektoratet
Statistisk Sentralbyrå
Statsadvokatembetene
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste
(EOS- utvalget)
Stortingets ombudsmann for forvaltningen (sivilombudsmannen)
Sysselmannen på Svalbard
Toll- og avgiftsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Vegdirektoratet
Økokrim
Amnesty International Norge
Antirasistisk Senter
Den Norske Advokatforening
Den Norske Dommerforening
Folk er folk
Forsvarergruppen av 1977
Frelsesarmeen
Kirkens Bymisjon
Krisesentersekretariatet
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Juss-Buss
Innvandrernes landsorganisasjon
Kommunenes Sentralforbund
Kontoret for fri rettshjelp
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norges idrettsforbund
Mediebedriftenes landsforening
Norsk forening for kriminalreform (KROM)
Norsk Journalistlag
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
Norsk Senter for Menneskerettigheter
Næringslivets Hovedorganisasjon
OMOD (Organisasjon mot offentlig diskriminering)
Politijuristene
Politiets Fellesforbund
Redd Barna
Rettspolitisk forening
Røde kors
Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP).
Følgende instanser har realitetsmerknader til forslaget:
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Kulturdepartementet
Riksadvokaten
Hordaland statsadvokatembeter
Oslo statsadvokatembeter
Politidirektoratet
Agder politidistrikt
Helgeland politidistrikt
Hordaland politidistrikt
Nordre Buskerud politidistrikt
Oslo politidistrikt
Rogaland politidistrikt
Romerike politidistrikt
Sunnmøre politidistrikt
Søndre Buskerud politidistrikt
Sør-Trøndelag politidistrikt
Østfold politidistrikt
Datatilsynet
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)
Statistisk Sentralbyrå
Utlendingsdirektoratet
Den Norske Advokatforening
Frelsesarmeen
Frivillighet Norge
Juss-Buss
Kirkens Bymisjon
Kommunesektorens Organisasjon
Leger Uten Grenser
Norges Innsamlingsråd
Norsk forening for kriminalreform (KROM)
Norsk senter for menneskerettigheter
Redd Barna
Røde Kors
Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge
Unicef Norge
Vellenes Fellesorganisasjon
I tillegg har departementet mottatt uttalelser om forslaget fra:
Asker Sentrum AS
Stipendiat Chalak Kaveh
Innholdet i høringsinstansenes uttalelser vil bli gjennomgått nedenfor i tilknytning til de enkelte punktene i lovforslaget.