Prop. 56 S (2010–2011)

Utbygging og finansiering av E18 på strekningen Gulli – Langåker i Vestfold

Til innholdsfortegnelse

5 Foreløpig finansieringsopplegg for samlet utbygging av E18 på strekningen Gulli – Langåker og Bommestad – Langangen

Som omtalt i kap. 2, var det i St.prp. nr. 60 (2008-2009) lagt til grunn en samlet utbyggingskostnad på i størrelsesorden 5,9 mrd. 2009-kr. Kostnadene for strekningene Gulli – Langåker og Sky – Langangen var basert på godkjente reguleringsplaner. For strekningen Bommestad – Sky var det knyttet større usikkerhet til kostnadene, siden det ikke forelå godkjent kommunedel- og reguleringsplan. For denne strekningen var Statens vegvesens forslag til vegløsning lagt til grunn.

Det foreligger fremdeles ikke godkjente planer for strekningen Bommestad – Sky. Etter at det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av kostnadene for Gulli – Langåker, legger Statens vegvesen nå til grunn en samlet utbyggingskostnad i størrelsesorden 6,1 mrd. 2010-kr for delstrekningene Sky – Langangen, Gulli – Langåker og Bommestad – Sky. I kostnadene inngår også bomstasjoner og avbøtende tiltak på parallellvegnettet. Dette kostnadsoverslaget tilsvarer omtrent overslaget på 5,9 mrd. 2009-kr som var lagt til grunn i St.prp. nr. 60 (2008-2009).

5.1 Statlige midler

I tråd med St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019 og tilhørende handlingsprogram er det lagt til grunn 1940 mill. kr i statlige midler til samlet utbygging, fordelt med 670 mill. kr i perioden 2010-2013 og 1270 mill. kr i perioden 2014-2019. I tillegg kommer 60 mill. kr i perioden 2006-2009.

Med totale kostnader i størrelsesorden 6,1 mrd. kr utgjør de statlige midlene om lag 32 pst. Dette tilsvarer omtrent den opprinnelige finansieringsplanen og bompengeandelen i St.prp. nr. 60 (2008-2009). Den statlige rammen er forutsatt å stå fast dersom det velges en dyrere løsning på strekningen Bommestad – Sky.

5.2 Bompengeopplegg

Det er lagt opp til etterskuddsinnkreving av bompenger i 7 automatiske bomstasjoner mellom Gulli og Langangen, jf. figur 2.1. Bomstasjonen på strekningen Langåker – Bommestad ble satt i drift sommeren 2009. På strekningen Gulli – Langåker blir det innkreving i bomstasjonene Ås nord, Holmene, Fokserød N og Klinestad. Innkrevingen starter etter hvert som parsellene ferdigstilles, med 15 års innkrevingstid i hver stasjon. Det er forutsatt lik takst pr. km i alle bompengesnitt. Det er ikke lagt opp til innkreving på parallellvegnettet med E18. Tidsrammen for utbyggingen medfører at det vil pågå innkreving i en eller flere bomstasjoner i om lag 21 år, avhengig av når innkrevingen i bomstasjonen på strekningen Bommestad – Sky startes opp. Det vises til nærmere omtale av bompengeopplegget i St.prp. nr. 60 (2008-2009).

I St.prp. nr. 60 (2008-2009) ble det lagt til grunn en samlet bomavgift for lette kjøretøy på 73 kr i 2009-kr, basert på en samlet utbyggingskostnad på 5,9 mrd. kr. Dette utgjør om lag 74 kr i 2010-prisnivå. I vedtakene fra 2007 aksepterte fylkeskommunene en samlet bomavgift for lette kjøretøy på inntil 68 kr i 2006-kr. Omregnet til 2010-prisnivå utgjør dette om lag 74 kr.

Nye beregninger av bomtakster basert på en samlet utbyggingskostnad på 6,1 mrd. 2010-kr og med litt oppjusterte driftskostnader for bomstasjonene viser at samlet bomavgift vil ligge på 77 kr i 2010-prisnivå. Det er fremdeles knyttet usikkerhet til endelig takstnivå. Samferdselsdepartementet legger derfor til grunn et forventet, samlet takstnivå på 77 2010-kr og forutsetter at lokale myndigheter aksepterer denne økningen før anleggsstart på strekningen Gulli – Langåker. Tabell 5.1 viser forventet takstnivå for lette/tunge kjøretøy.

Tabell 5.1 Forventet takstnivå for lette/tunge kjøretøy

Delstrekning

Bomtakster, lette kjøretøy

Bomtakster, tunge kjøretøy

Ås nord (Gulli – Aulerød)

6

12

Holmene (Aulerød – Tassebekk)

17

34

Fokserød N (Tassebekk – Fokserød)

7

14

Klinestad (Fokserød – Langåker)

11

22

Ringdal N (Langåker – Bommestad)

11

22

Solum (Sky – Langangen)

10

20

Vestmarka (Bommestad – Sky)

15

30

Sum Gulli – Langangen

77

154

Det er lagt til grunn 10 pst rabatt ved bruk av brikke. Det er forutsatt at takstene reguleres i samsvar med prisutviklingen.

Basert på disse forutsetningene er det regnet med totalt om lag 8,9 mrd. kr i bompenger, fordelt på 4,10 mrd. kr til å dekke deler av investeringskostnadene, om lag 4,25 mrd. kr til å dekke renter, og 0,53 mrd. kr til å dekke innkrevingskostnader og kostnader ved drift av bompengeselskapet.

I St.meld. nr. 17 (2006-2007) går Regjeringen inn for at det må være tilbud om anonyme løsninger ved passering av bomstasjoner, der det ikke er nødvendig å identifisere seg. Samferdselsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på personvernutfordringene i helautomatiske bomstasjoner, og muligheten for å utvikle en anonym betalingsløsning som et supplement til dagens AutoPASS-løsning. Arbeidet pågår.

5.3 Foreløpig forslag til finansieringsplan

En foreløpig finansieringsplan for strekningene Gulli – Langåker og Bommestad – Langangen samlet, basert på Statens vegvesens løsning for strekningen Bommestad – Sky, er vist i tabell 5.2.

Tabell 5.2 Foreløpig finansieringsplan for samlet utbygging

Mill. 2010-kr

2006-2009

2010-2013

2014-2019

Sum

Statlige midler

60

670

1270

2000

Bompenger

220

3880

0

4100

Sum

280

4550

1270

6100

Trafikkforutsetninger framgår av kap. 4. Følgende basisforutsetninger er ellers lagt til grunn for finansieringsanalysen:

  • Lånerente: 6,5 pst.

  • Årlig prisstigning: 2,5 pst.

  • Årlige innkrevingskostnader: 35 mill. kr.

  • Andel som bruker brikke: 65 pst.

Andelen som bruker brikke i bomstasjonen som ble satt i drift i 2009, er om lag 60 pst. Det ventes noe høyere andel brikkebrukere i framtiden. Med disse forutsetningene er innkrevingsperioden beregnet til 15 år i hver bomstasjon.

Det er også regnet på en situasjon med følgende pessimistiske forutsetninger:

  • Kostnadsøkning på 10 pst.

  • Årlig trafikkvekst redusert til 0,5 pst.

  • Ytterlige 5 pst. reduksjon i betalende trafikk i bomstasjonene.

  • Andel som bruker brikke: 80 pst. Dette reduserer gjennomsnittstaksten fordi flere oppnår rabatt, men medvirker samtidig til lavere innkrevingskostnader.

  • 20 pst takstøkning etter to år.

Med disse endringene øker innkrevingstiden til nærmere 18 år. Dette viser at finansieringen av den samlede utbyggingen er robust i forhold til endringer i forutsetningene.