Del 1
Innleiing

1 Mål og hovudprioriteringar

1.1 Regjeringa sine mål med samferdselspolitikken

Regjeringa skal ta Norge ut av koronakrisa. Samstundes skal vi løyse dei langsiktige utfordringane landet står overfor. Ei kraftfull satsing på samferdsel bidreg til å kutte kostnader, reisetid og reiseveg for både gods og personar. Det bidreg til å skape grunnlag for å trygge og skape nye bedrifter og arbeidsplassar over heile landet. Å korte ned avstandar mellom landsdelar og mellom by og land, bidreg til å byggje landet saman og å skape større nærleik mellom folk. Det overordna og langsiktige målet i samferdselspolitikken er eit transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidreg til omstilling til lågutsleppsamfunnet og ei meir berekraftig framtid. Fornying og forbetring av transport- og kommunikasjonsinfrastrukturen i heile landet er ei viktig og prioritert oppgåve for regjeringa. Derfor bygger vi veg og bane, og betrar rammevilkåra for bedriftene.

Regjeringas transportpolitikk er trekt opp i Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029. Gode velferdstenester og konkurransekraft for næringslivet krev både ein moderne infrastruktur med høg kvalitet og effektive og sikre transportløysingar. Nasjonal transportplan 2018–2029 svarar på utfordringane og den heilt nødvendige omstillinga landet står overfor. Reduserte transportkostnader betrar konkurranseevna for næringslivet og legg til rette for ein velfungerande arbeidsmarknad over heile landet. Dette er viktig i ei tid der vi treng å skapa fleire jobbar i fleire bransjar landet rundt. Hovudprioriteringane i regjeringas budsjettforslag for Samferdselsdepartementet tek utgangspunkt i hovudmåla i Nasjonal transportplan:

• betre framkome for personar og gods i heile landet

• redusere transportulykker i tråd med nullvisjonen

• redusere klimagassutsleppa i tråd med ei omstilling mot eit lågutsleppssamfunn og redusere andre negative miljøkonsekvensar.

For å nå måla har regjeringa i Nasjonal transportplan 2018–2029 lagt opp til ei statleg ramme på 933 mrd. 2017-kr for heile perioden. I tillegg er det lagt til grunn om lag 131 mrd. 2017-kr i bompengar. Samla utgjer dette om lag 1 064 mrd. 2017-kr i planperioden. Det gjennomsnittlege årlege nivået blir rekna om til prisnivå for 2021 på 75,2 mrd. kr i første seksårsperiode. Det inneber store ambisjonar for samferdselssektoren.

Som det går fram av Nasjonal transportplan 2018–2029, tek regjeringa sikte på ei gradvis innfasing av ressursane til transportinfrastruktur i planen. Ressursbruken i det enkelte budsjettår blir tilpassa det samla økonomiske opplegget innanfor rammene som følgjer av handlingsregelen og tilstanden i norsk økonomi. Løyvingar i 2018 til formål i Nasjonal transportplan, som er det første året i seksårsperioden 2018–2023, var om lag 4 mrd. 2021-kr høgare enn tilsvarande budsjett for 2017. Ansvarsendringar gjennom dei siste åra gjer samanlikningar mellom 2017 og 2021 mindre transparente. Det har vore ei gradvis opptrapping av løyvingane gjennom perioden, og forslag til løyvinga til formål i Nasjonal transportplan er over 7 mrd. 2021-kroner høgare enn løyvinga i 2018.

Tabell 1.1 viser status for oppfølginga av Nasjonal transportplan 2018–2029 i budsjettforslaget for 2021. Gjennomsnittleg ramme for første del av planperioden er brukt som referanse.

Regjeringas forslag til løyving i 2021 til formål som er omfatta av Nasjonal transportplan, inneber ei oppfølging av den samla økonomiske planramma for første seksårsperiode i Nasjonal transportplan 2018–2029 på 62,1 pst. Innanfor løyvingsforslaget blir det høgt tempo i gjennomføringa av eksisterande prosjekt, og investeringsprosjekta på jernbanen og tilskot til dei store kollektivprosjekta er prioriterte.

Regjeringa vil leggje til rette for eit moderne transportnett i Noreg, med riks- og fylkesvegar, jernbane og anna kollektivtransport, og infrastruktur for luft- og sjøtransport, som tek omsyn til framkome, transporttryggleik og miljø. Vi treng eit næringsliv som kan skapa grøne jobbar og ei meir berekraftig framtid. Satsinga på ny teknologi vil gi betre moglegheiter til å nå måla for transportpolitikken. Regjeringa har tidlegare etablert Pilot-T, ei ordning som skal bidra til at nye løysingar raskare blir tekne i bruk i transportsektoren og leggje grunnlag for at norske aktørar kan vere med i konkurransen om å levere nye mobilitetsløysingar for sektoren. Regjeringa stimulerer til lokal innovasjon og utvikling gjennom konkurransen «Smartere transport i Norge».

Dei store byområda veks, og regjeringa vil leggje til rette for effektiv, smart og miljøvennleg mobilitet. Regjeringa gjennomfører ei kraftig satsing på transportsystema i og rundt dei største byane. Regjeringa følgjer opp forpliktingane i gjeldande bymiljø-, byvekst- og belønningsavtalar, og legg til rette for å inngå nye avtalar. Til dei fire største byområda aukar regjeringa tilskotet til store kollektivprosjekt i tråd med framdrifta i prosjekta.

Regjeringa har gjennomført ein omfattande transportreform som gir resultat. Måla er større effektivitet og samfunnsøkonomisk lønnsemd. I tillegg til auka løyvingar til ny infrastruktur og vedlikehald av eksisterande infrastruktur, har regjeringa gjennomført viktige tiltak for å utnytte ressursane i sektoren betre. Nye Veier AS blei etablert i 2015 for å medverke til meir effektiv vegutbygging. Selskapet opna sitt første prosjekt i 2019. Statens vegvesen er blitt omorganisert og effektivisert. Endringane skal bidra til betre ressursbruk og meir veg for pengane.

Innkrevjinga av bompengar har blitt meir effektiv. Arbeidet med bompengereforma held fram, m.a. har fylkeskommunane etablert dei regionale bompengeselskapa, og takst- og rabattsystemet er lagt om. Regjeringa vil redusere bompengebelastinga for bilistane, og løyvinga for å redusere takstane blir foreslått vidareført.

Regjeringa vurderer justeringar i styringa av jernbanesektoren for å nå intensjonane i jernbanereforma. Denne reforma har gitt avkasting i form av lågare utgifter til staten sine kjøp av persontransport med tog, samtidig som kvaliteten i tilbodet er likt eller er blitt betre. Innsparingane blir brukt til å styrkje satsinga på jernbane ytterlegare. Drift- og vedlikehaldsoppgåvene i Bane NOR SF skal bli konkurranseutsett i 2021 og dotterselskapet Spordrift AS blir skilt ut og eigarskapen ført over til staten.

For å redusere avstandsulemper vidarefører og styrkjer regjeringa tilskotsordninga for fylkesvegar som er viktige for næringstransport. Regjeringa legg òg til rette for at meir av godstransporten skal transporterast på sjøen og jernbanen. Tilskotsordninga for godsoverføring frå veg til sjø, tilskotsordninga for hamnesamarbeid og prøveordninga med tilskot til investeringar i effektive og miljøvennlege hamner legg til rette for reduserte kostnader og klimagassutslepp, auka effektivitet og for å gjere sjøtransporten meir konkurransedyktig samanlikna med vegtransporten. På jernbane blir den førebelse tilskotsordninga for overføring av gods frå veg til jernbane vidareført.

Luftfarten er ein sentral del av det norske transportnettet. Næringa har møtt store utfordringar etter koronautbrotet, og regjeringa vil leggje til rette for at Norge framleis har ein god og framtidsretta infrastruktur for luftfart i heile landet, m.a. gjennom kjøp av innanlandske flyruter.

Regjeringa vil sikre eit godt og likeverdig posttilbod over heile landet, tilpassa den endra etterspurnaden etter posttenester.

1.2 Hovudprioriteringar i budsjettet for 2021

Utgifter fordelt på programkategoriar

Regjeringa skal skape ei grøn framtid, og med budsjettforslaget for 2021 aukar løyvingane til jernbane og tilskot til store kollektivprosjekt. Hovudprioriteringane i budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet er:

• betre togtilbod

• betre kollektivtilbod i byområda mv.

• utbygging og vedlikehald av vegar i heile landet

• reduserte bompengar for bilistane.

Regjeringa foreslår å løyve 80,1 mrd. kr til Samferdselsdepartementet. Budsjettforslaget inneber ein auke på nær 5,9 mrd. kr frå saldert budsjett 2020.

Til tiltak innanfor Nasjonal transportplan er det foreslått om lag 73,1 mrd. kr, ein auke på 1,6 mrd. 2021-kroner frå saldert budsjett for 2020. Jernbaneinvesteringar og tilskot til store kollektivprosjekt er dei områda som blir styrkt mest.

Koronapandemien har bidratt til redusert bruk av offentleg transport, i tråd med råda frå helsestyresmaktene. Regjeringa vil òg i 2021 gi mellombelse driftstilskot til kollektivtransporten ved behov. Løyvingane til infrastruktur og vedlikehald vil bidra til å halde aktiviteten i samfunnet i gang.

Det blir satsa på tiltak for å digitalisere samferdselssektoren. Dette omfattar m.a. utrullinga av togsignalsystemet ERTMS og Autosys innan trafikant og køyretøy. Vidare digitaliseringsarbeid i Statens vegvesen er prioritert, i tillegg til koordinering av reisedata mv. i regi av Entur AS.

Regjeringa aukar innsatsen i dei største byområda. Det er foreslått totalt 6,5 mrd. kr til tiltak for kollektivtransport, sykling og gange, og reduserte bompengar i dei ni største byområda. Forslaget utgjer ein auke på over 1 mrd. kr eller nær 20 pst. frå saldert budsjett 2020. Staten bidrar m.a. med inntil 50 pst. av kostnadene for store fylkeskommunale kollektivprosjekt, Fornebubanen i Oslo og Viken, Bybanen til Fyllingsdalen i Bergen, Metrobussen i Trondheim og Bussveien på Nord-Jæren. Bompengeavtalen frå 2019 blir følgt opp, m.a. ved at tilskotet til store fylkeskommunale kollektivprosjekt blir auka til 66 pst. der halvparten av auken går til reduserte bompengar og halvparten til betre kollektivtilbod. Utover dei fire største byområda, er det òg sett av midlar til dei fem mindre byområda, Kristiansand, Buskerudbyen, Grenland, Nedre Glomma og Tromsø.

På landsbasis er vegtransport den dominerande transportforma. Det er sett av midlar til førebuande arbeid og ev. anleggsstart på ei rekke vegprosjekt. Vedlikehald av riksveg blir styrkt. Det er satt av om lag 3 mrd. kr til vedlikehald av riksveg og 2 mrd. kr til å fornye riksvegnettet. Vedlikehaldsetterslepet, inkl. tunneloppgradering, blir redusert med om lag 1,5 mrd. kr.

Regjeringa prioriterer å styrkje togtilbodet. Til jernbaneinvesteringane er det foreslått 17,3 mrd. kr, drygt 4,1 mrd. kr meir enn i 2020. Det er spesielt høg aktivitet i bygginga av pågåande prosjekt, m.a. vidare bygging av IC Vestfoldbanen, som aukar løyvinga i 2021. Utrullinga av signalsystemet, ERTMS, held fram. Dette er eit omfattande prosjekt som vil gå over mange år.

Innan kystformål foreslår regjeringa å doble løyvinga til Senter for oljevern og marint miljø. Auken skal gå til å planleggje fasilitetar for testing av oljevernteknologi på Fiskebøl.

Regjeringa foreslår å løyve 110 mill. kr til ekstra dagar med avisdistribusjon etter omlegginga i postdistribusjonen til annankvar vekedag frå 1. juli 2020.

Regjeringa prioriterer òg forsking og utvikling, m.a. for raskt å kunne ta i bruk ny teknologi. Det er foreslått 62 mill. kr til Pilot-T og om lag 72 mill. kr til transportforsking.

Administrasjon, forsking og utvikling

Samla budsjettforslag til administrasjon m.m. er på 440,5 mill. kr.

Forslaget på kap. 1300 utgjer til saman 291,7 mill. kr og går til drift av departementet, kontingentar mv. til internasjonale organisasjonar, tilskot til trafikktryggleiksformål og til samferdselsberedskap.

Vidare omfattar programkategorien løyvingar til forsking og utgreiingar, der det samla er foreslått å løyve 148,8 mill. kr. Løyvinga vil i hovudsak gå til samferdselsforsking i regi av Norges Forskningsråd og til tilskotsordninga Pilot-T.

Luftfartsformål

Samla budsjettforslag til luftfartsformål er 1 032,5 mill. kr.

Det er foreslått 690 mill. kr til kjøp av innanlandske flyruter.

Til Luftfartstilsynet er det foreslått å løyve 254,5 mill. kr og til Statens havarikommisjon 88 mill. kr.

Vegformål

Til vegformål er det i alt foreslått å løyve om lag 36,3 mrd. kr.

Det er foreslått 30,5 mrd. kr til Statens vegvesen og 5,8 mrd. kr til Nye Veier AS. Det er foreslått om lag 7,5 mrd. kr til drift og vedlikehald av riksvegar. Til trafikant- og køyretøytilsyn er det foreslått om lag 2,3 mrd. kr.

Til investering i riksvegar er det i alt foreslått å løyve om lag 18,7 mrd. kr. Det er sett av 12,9 mrd. kr på Statens vegvesens investeringspostar, og 5,8 mrd. kr til Nye Veier AS, som i hovudsak driver utbyggingsaktivitet. I tillegg kjem om lag 8,8 mrd. kr i ekstern finansiering til riksveginvesteringar.

Tilskotet til reduserte bomtakstar utanfor byområda blir foreslått til 1 435 mill. kr, som er ei vidareføring frå nivået i saldert budsjett 2020. Det er sett av 376,5 mill. kr til å redusere bompengar i prosjekta:

• E18 Arendal–Tvedestrand i Agder

• rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet i Innlandet.

Det blir sett av om lag 5,5 mrd. kr til store prosjekt over Statens vegvesens budsjett.

Desse prosjekta med kostnad over 200 mill. kr er venta opna for trafikk i 2021:

• E18 Professor Koths vei (gang- og sykkelveg langs E18) i Oslo og Viken

• E16 Gudvanga-/Flenjatunnelane i Vestland

• rv. 580 Sandslikrysset i Vestland

• rv. 13 Hjelmeland og Nesvik ferjekaier i Rogaland

• rv. 36 Bø–Seljord i Vestfold og Telemark

• E6 Tømmernes-, Forså-, Fagernes-, Larsberg-, Skardal- og Isfjelltunnelane i Nordland og Troms og Finnmark

• E39 Mandal Øst–Mandal by i Agder.

I 2021 er det førebels avtalt med Nye Veier utbyggingsaktivitet E6 Kvænangsfjellet i Troms og Finnmark, E6 Ranheim–Åsen og E6 Ulsberg–Melhus i Trøndelag, E6 Moelv–Øyer i Innlandet, E18 Langangen–Dørdal i Vestfold og Telemark og E39 Kristiansand–Lyngdal i Agder.

Det er sett av midlar til førebuande arbeid på desse prosjekta til Statens vegvesen:

• E8 Sørbotn–Laukslett i Troms og Finnmark

• rv. 555 Sotrasambandet i Vestland (OPS-prosjekt)

• E10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt i Nordland og Troms og Finnmark (OPS-prosjekt).

Vidare er det sett av midlar til førebuande arbeid og ev. anleggsstart for desse prosjekta:

• E39 Myrmel–Lunde i Vestland

• E39 Ørskogfjellet, krabbefelt i Møre og Romsdal

• E18 Lysaker–Ramstadsletta i Viken

• E39 Lønset–Hjelset i Møre og Romsdal

• rv. 4 Roa–Gran grense inkl. Jaren–Lygnebakken i Innlandet og Viken.

Med budsjettforslaget på kap. 1320, post 22, post 29 og post 30 vil det samla etterslepet i vedlikehaldet på riksvegnettet bli redusert med om lag 1,5 mrd. kr i 2021.

På Statens vegvesens budsjett er det sett av om lag 1 mrd. kr til bymiljø- og byvekstavtalar. Midlane er til gang-, sykkel- og kollektivtiltak langs riksveg. Det er òg sett av midlar til tiltak for gåande og syklande på riksvegnettet utanfor desse områda.

Til riksvegferjedrifta er det foreslått å løyve om lag 1,6 mrd. kr.

Tilskotsordninga til fylkesvegar som er viktige for næringstransport, blir foreslått vidareført med 100 mill. kr.

Det er foreslått å løyve 19,3 mill. kr til Vegtilsynet.

Særskilde transporttiltak

Det er foreslått eit samla budsjett på 6,8 mrd. kr til særskilde transporttiltak, ein auke på 15,7 pst. frå saldert budsjett 2020.

Det er foreslått å løyve om lag 5,4 mrd. kr i statleg tilskot til dei ni største byområda som har bymiljøavtalar, byvekstavtalar eller belønningsavtalar. Av dette er det foreslått om lag 2,6 mrd. kr i tilskot til store kollektivprosjekt der staten dekkjer 50 pst. av kostnadene. Det statlege bidraget vil bli tildelt i tråd med dei fastsette retningslinjene for denne tilskotsordninga.

På bakgrunn av forpliktingane i gjeldande avtaler er det lagt til grunn følgande fordeling i 2021:

• 890 mill. kr til Fornebubanen i Oslo og Viken

• 890 mill. kr til Bybanen til Fyllingsdalen i Bergen

• 140 mill. kr til Metrobussen i Trondheim

• 710 mill. kr til Bussveien på Nord-Jæren.

Regjeringa tilbyr lokale styresmakter å auke dette tilskotet til 66 pst. under føresetnad om at halvparten av tilskotet går til reduserte bompengar og halvparten til betre kollektivtilbod. Det er sett av om lag 925 mill. kr til dette.

Regjeringa foreslår i tillegg om lag 1,8 mrd. kr til belønningsmidlar og tilskot til reduserte billettprisar på kollektivtrafikk i dei ni største byområda.

Til ordninga for utvida TT-tilbod til brukarar med særlege behov er det foreslått å løyve 270,6 mill. kr. Det er foreslått 16,8 mill. kr til konkurransen «Smartere transport i Norge». Vidare er det foreslått å løyve 79 mill. kr til ordninga med forvaltning av system for nasjonal reiseplanleggar og elektronisk billettering og 15 mill. kr til kjøp av tenester frå Entur AS.

Til den nye avtalen med Hurtigruten Cruise AS og Havila Kystruten AS om kjøp av sjøtransporttenester på strekningen Bergen–Kirkenes er det foreslått 926,7 mill. kr.

Innskota i infrastrukturfondet i 2013–2016 på i alt 100 mrd. kr gir ei avkastning på 2 053 mill. kr i 2021 som er foreslått fordelt som i dei fire tidlegare åra.

Jernbaneformål

Det er foreslått å løyve 32,1 mrd. kr til jernbaneformål. Auken i jernbanebudsjettet har vore historisk i fleire år sidan 2013. Det er den òg i år, og med forslaget frå regjeringa blir 30 mrd. kr i løyving til jernbaneformål passert. Forslaget til løyving er 19,7 pst. høgare enn saldert budsjett 2020.

Til Jernbanedirektoratet er det foreslått å løyve 31,8 mrd. kr, ein auke på over 5,2 mrd. kr frå saldert budsjett 2020. Løyvinga dekkjer drift av direktoratet, utgifter til planlegging og utgreiingsoppgåver, kjøp av persontransporttenester med tog, kjøp av tenester frå Bane NOR SF for drift og vedlikehald, planlegging og investeringar i infrastruktur og tilskot til den førebelse ordninga for godsoverføring frå veg til jernbane.

I 2021 blir m.a. 14 nye bimodale togsett fasa inn på Trønder- og Meråkerbanen, og nokre avgangar på Rørosbanen. Dei nye toga har nær dobbel kapasitet samanlikna med dei gamle togsetta.

Til statleg kjøp av persontransporttenester med tog er det foreslått å løyve om lag 4,6 mrd. kr. Det er sannsynleg at koronapandemien og smittevernstiltak vil gi reduserte billettinntekter og kapasitet for persontogtrafikken òg i 2021. Regjeringa tar høgde for å vidareføre ordninga med tilleggsavtalar for auka kjøp av persontransport med tog for at eit tilstrekkeleg transportilbod kan oppretthaldast.

Det er foreslått å løyve 9,2 mrd. kr til drift og vedlikehald av jernbaneinfrastrukturen. Til vedlikehald er det sett av 7 mrd. kr, inkl. vidareføring av ERTMS-prosjektet. I avtale med Bane NOR er det føresett at minimum 2,3 mrd. kr av løyvinga skal nyttast til fornying av infrastrukturen.

Det er foreslått å løyve 17,3 mrd. kr til investering og planleggjing av jernbaneinfrastruktur. Forslaget gir rasjonell gjennomføring av dei store, pågåande investeringsprosjekta, og utbygging av ei rekke mindre tiltak på programområda. Det er spesielt auka bygging på IC Vestfoldbanen som gir eit høgare løyvingsbehov i 2021. Løyvinga legg òg til rette for å planleggje nokre av IC-tiltaka og Ringeriksbanen og nokre andre tiltak.

Til Statens jernbanetilsyn er det foreslått å løyve 96,6 mill. kr. I løyvinga inngår òg tilsynet med tau- og kabelbanar og tivoli og moroparkar.

Kystforvaltning

Til kystforvaltning er det foreslått å løyve 2,6 mrd. kr.

Det er foreslått om lag 1,9 mrd. kr til Kystverkets driftsutgifter. Her inngår, i tillegg til drift av Kystverket, m.a. navigasjonsinfrastruktur, sjøtrafikksentralar, transportplanlegging, losordninga og beredskap mot akutt forureining. Den største delen av verksemda til sjøtrafikksentralane og losordninga er avgiftsfinansiert.

Det er foreslått å løyve 31,1 mill. kr for å dekkje utgifter til å setje i verk tiltak mot akutt forureining og redusere faren for akutt forureining. Vidare omfattar løyvinga midlar til å dekkje utgifter til løpande miljøundersøking og -overvaking av ubåtvraket U-864 utanfor Fedje i Vestland.

Til nyanlegg og større vedlikehald er det foreslått å løyve 280,6 mill. kr. Ein stor del av løyvinga vil gå til investeringar i navigasjonsinfrastruktur og farleier. Det er planlagd å gjere ferdig desse farleiprosjekta:

• innsegling Grenland i Vestfold og Telemark

• innsegling Bodø i Nordland.

Dei statlege fiskerihamneanlegga skal overførast til fylkeskommunane etter avtale.

Til større kjøp og vedlikehald er det foreslått å løyve 193,8 mill. kr. Innanfor løyvinga er det sett av m.a. 82,2 mill. kr til navigasjonsinfrastruktur, elektroniske navigasjons- og meldingstenester og vidareutvikling av BarentsWatch.

Vidare er det foreslått 11,2 mill. kr i tilskot til hamnesamarbeid, 34,3 mill. kr til tilskot til fiskerihamneanlegg, 31,6 mill. kr til tilskot til overføring av gods frå veg til sjø, 52,9 mill. kr til tilskot til investering i effektive og miljøvennlege hamner og 10,8 mill. kr til tilskot til kystkultur.

Det er foreslått å løyve 52,2 mill. kr til Senter for oljevern og marint miljø. Av dette gjeld 25 mill. kr til å planleggje testfasilitetar for oljevernteknologi på Fiskebøl.

Posttenester

Til kjøp av bank- og posttenester er det foreslått å løyve 740,2 mill. kr.

Løyvinga omfattar 64,2 mill. kr til kontrakten med Easy2You AS og Aktiv Norgesdistribusjon for omdeling av aviser på laurdagar, 110 mill. kr til kjøp av avisomdeling på vekedagar og 566 mill. kr til statleg kjøp av post- og banktenester frå Posten Norge AS.

2 Oppmodingsvedtak

2.1 Oppfølging av oppmodingsvedtak

Tabell 2.1 gir ei oversikt over oppmodingsvedtak under Samferdselsdepartementet. Oversikta omfattar alle vedtaka frå stortingssesjonen 2019–2020, alle vedtaka frå tidlegare sesjonar der rapporteringa ikkje blei avslutta i Prop. 1 S (2019–2020), og dei vedtaka som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 373 S (2019–2020) om Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018–2019 meinte ikkje var utkvitterte. I nokre tilfelle kan oppfølginga av vedtaka vere meir omfattande gjort greie for under det aktuelle programområdet i proposisjonen. Det vil da vere vist til denne teksten.

I kolonne fire i tabell 2.1 går det fram om Samferdselsdepartementet no legg opp til å avslutte rapporteringa av oppmodingsvedtaket eller om departementet òg vil rapportere på vedtaket i budsjettproposisjonen for 2022. Rapporteringa på vedtak som inneber at departementet skal leggje fram ei konkret sak for Stortinget t.d. i proposisjon, stortingsmelding, utgreiing e.l., vil normalt bli avslutta først når saka er lagt fram for Stortinget.

Sjølv om det i tabell 2.1 er opplyst at rapporteringa er avslutta, vil det i ein del tilfelle kunne vere slik at oppfølginga av alle sider av eit vedtak ikkje er endeleg avslutta. Det kan t.d. gjelde vedtak med oppmoding til regjeringa om å ivareta særlege omsyn i politikkutforminga på eitt område der oppfølginga vil kunne gå over mange år. Stortinget vil i desse tilfella bli halde orientert om den vidare oppfølginga på vanleg måte gjennom omtale av det relevante politikkområdet i budsjettproposisjonar og andre dokument.

2.2 Stortingssesjonen 2019–2020

Sikre kritisk infrastruktur som luftfart, kompensere private lufthamner og etablere statlege lånegarantiar for dei bransjer dette gjeld

Vedtak nr. 398, 16. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen:

• Ta nødvendige initiativ for å sikre kritisk infrastruktur som luftfart.

• Kompensere private flyplasser for bortfall av lufthavnavgifter. Detter er en midlertidig ordning inntil videre.

• Etablere statlige lånegarantier for alle berørte bransjer.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 53 LS (2019–2020) Endringer i skatteloven og skattebetalingsloven mv. (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 197 S (2019–2020).

I Prop. 73 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møtet med virusutbruddet) redegjorde regjeringen for oppfølgingen av vedtaket.

Finanskomiteen hadde i Innst. 233 S (2019–2020) følgende merknader til den delen av svaret som gjaldt de ikke-statlige flyplassene:

«Komiteen viser til at en samlet komite har understreket at ikke-statlige flyplasser skal få kompensasjon for omsetningstapet som følge av bortfall av lufthavnavgifter,

Komiteen understreker at lufthavnene må få den nødvendige bistand for å komme gjennom den krevende tiden og bli tilstrekkelig kompensert for bortfallet av inntekter som følge av virusutbruddet.

Komiteen viser til at det fortsatt er krevende for flyplassene det er snakk om, men at regjeringens kompensasjonsordning vil kunne bidra til videre drift.

Komiteen registrerer at driften av de private lufthavnene naturlig nok må tilpasses den faktiske flyaktiviteten. Komiteen er videre kjent med at eksempelvis Haugesund lufthavn, Karmøy er pålagt å holde åpne som en viktig del av kritisk infrastruktur. Komiteen er videre klar over at dette gir begrensinger i hvor mye kostnadene reduseres, samtidig som inntektene har falt betydelig. Komiteen legger til grunn at flyplasser som er pålagt på holde åpent, må sikres videre drift.»

På denne bakgrunn fattet Stortinget anmodningsvedtak nr. 488 som omtales under.

Kompensere flyselskapa som opererer FOT-ruter og utbetaling av tilskot for desse rutene

Vedtak nr. 412, 19. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen kompensere flyselskapene som opererer FOT-ruter for differansen mellom bortfall av inntekter og bortfall av kostnader på FOT-rutene som følge av korona-pandemien, samt at tilskudd til FOT-rutene forskuddsbetales hver måned inntil videre.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 52 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 197 S (2019–2020).

Bevilgningen på kap. 1310 Flytransport, post 70 Kjøp av innenlandske flyruter, ble økt med til sammen 2 mrd. kr, 1 mrd. kr i forbindelse med Stortingets behandling av Prop 57 S (2019–2020) og Innst. 200 S (2019–2020) og 1 mrd. kr ved behandlingen av Prop. 127 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020). Midlene er benyttet til statlig kjøp av et minstetilbud på tidligere kommersielle ruter og merkompensasjon til FOT-operatørene.

Operatørselskapene på FOT-rutene har kalkulert sine anslåtte inntektstap korrigert for kostnadsreduksjoner og er foreløpig kompensert på bakgrunn av anslagene. Frem til 1. juli har operatørene fått kompensert inntektstapet korrigert for kostnadsreduksjoner fullt ut. Nivået på kompensasjonen etter 1. juli er gjenstand for forhandlinger. Reforhandlingene av avtalene for innværende budsjettår vil bli sluttført og utbetalingene avregnet når kravene fra FOT-operatørene er revisorbekreftet.

Tilskuddene har siden april blitt utbetalt på forskudd.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Reduserte takstar på riksvegferjer

Vedtak nr. 424, 19. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag som kan sikre reduserte takster på riksveiferjer for en avgrenset periode.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 52 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 197 S (2019–2020).

I Prop. 67 S (2019–2020) redegjorde Samferdselsdepartementet for oppfølgingen av vedtaket, bl.a. ble det foreslått en bevilgning på 50 mill. kr for å kompensere for reduserte billettinntekter i perioden 1. april–30. juni 2020.

Finanskomiteen sluttet seg i Innst. 216 S (2019–2020) til regjeringens forslag.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Digitalt transportregister for all internasjonal godstrafikk, kombinerte transportar og kabotasjeturar i Noreg

Vedtak nr. 435, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om et digitalt transportregister for all nasjonal godstrafikk, kombinerte transporter og kabotasjeturer i Norge.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 11 LS (2019–2020) Endringer i vegfraktloven mv. (elektroniske fraktbrev) og samtykke til ratifikasjon av tilleggsprotokoll 20. februar 2008 om elektroniske fraktbrev (eCMR) til Genève-konvensjonen 19. mai 1956 om fraktavtaler ved internasjonal godsbefordring på veg (CMR), jf. Innst. 214 S (2019–2020).

Samferdselsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet har startet en dialog for å kartlegge mulige hjemmelsgrunnlag og alternative tiltak for å følge opp anmodningsvedtaket. Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Regelendringar for brot på tekniske krav til køyretøyet og kabotasjeregelverket

Vedtak nr. 437, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige regelendringer som kan sikre at det blir mulig å kreve inn bøter for brudd på tekniske krav til kjøretøyet og kabotasjeregelverket når bruddet oppdages.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 11 LS (2019–2020) Endringer i vegfraktloven mv. (elektroniske fraktbrev) og samtykke til ratifikasjon av tilleggsprotokoll 20. februar 2008 om elektroniske fraktbrev (eCMR) til Genève-konvensjonen 19. mai 1956 om fraktavtaler ved internasjonal godsbefordring på veg (CMR), jf. Innst. 214 S (2019–2020).

Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen har startet arbeidet med regelverksendringer. Det arbeides med et større lov- og forskriftsprosjekt om økt bruk av overtredelsesgebyr som reaksjon for mindre alvorlige overtredelser av vegtrafikkloven og yrkestransportlova, herunder brudd på kjøre- og hviletid og kabotasjereglene. Samferdselsdepartementet tar videre sikte på å legge frem forslag til endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportlova om rett til å holde tilbake kjøretøy der det er nødvendig for å sikre betaling av bøter og gebyrer ilagt for brudd på regelverket. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Utforme anbod innan veg, jernbane og farlei slik at norske aktørar har reell moglegheit til å konkurrere

Vedtak nr. 463, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige anbud innen vei, jernbane og farled utformes slik at norske aktører har en reell mulighet til å konkurrere om prosjektene, forutsatt at dette ikke medfører økte kostnader ved prosjektene, blant annet når det gjelder størrelse på kontraktene, og det må stilles krav til kunnskap om norske forhold, klima og topografi der dette er relevant for oppdraget, samt krav til norske lønns- og arbeidsvilkår og bruk av lærlinger og egne ansatte på byggeplassen.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartement, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet, jf. Innst. 216 S (2019–2020).

Som oppfølging av Stortingets vedtak ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020) og Innst. 216 S (2019–2020) ba Samferdselsdepartementet Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet og Kystverket bl.a. om å følge opp anmodningsvedtak nr. 463. Departementet presiserte at oppfølgingen av vedtaket må skje på en måte som ikke er i strid med bestemmelsene i anskaffelsesregelverket.

Statens vegvesen har opplyst at etaten generelt i sitt arbeid med kontraktstrategier er opptatt av å velge den oppdelingen av et prosjekt som best sikrer økonomisk måloppnåelse. Vegvesenet vil alltid forsøke å treffe det norske markedet bl.a. for å sikre så god konkurranse som mulig. Videre stiller etaten krav til kunnskap om norske forhold, klima, grunnforhold, topografi og andre relevante forhold der dette er relevant for oppdraget. I vegvesenets kontrakter ligger det allerede bestemmelser som setter krav til norske lønns- og arbeidsvilkår, samt bruk av lærlinger. Utover dette stilles det krav om 25 pst. bruk av egne ansatte på arbeidsplassen. Statens vegvesen har jevnlig dialog med det norske markedet om kontraktstrategier, noe som bidrar til at dette markedet er i bedre stand til å gi tilbud når oppdrag lyses ut.

Jernbanedirektoratet har opplyst at Bane NOR setter krav ved utlysning av kontrakter til kunnskap om norske forhold, klima og topografi der dette er relevant for oppdraget samt krav til norske lønns- og arbeidsvilkår og bruk av lærlinger og egne ansatte på byggeplassen. Innenfor investeringsprosjektene er det åpent for at norske aktører blir enten hovedentreprenør eller en betydelig underentreprenør. Det gjennomføres markedsdialog, og dette har allerede resultert i oppdeling i mindre kontrakter på kommende prosjekter. Innenfor modernisering og vedlikehold baseres dette i stor grad på minikonkurranser innenfor rammeavtaler som passer for regionale norske entreprenører. Det kan nevnes at forberedende arbeider med ERTMS er utlyst med relevante krav, og at konkurransene så langt er vunnet av norske firmaer. Konkurranseutsettingen av drift og vedlikehold ser ut til primært å ha interesse for norske jernbaneentreprenører og representerer åpenbart en attraktiv langsiktig forretningsmulighet for disse.

Kystverket har opplyst at etaten sørger for konkurranse i alle anskaffelser samt god etterlevelse av anskaffelsesregelverket. Norske leverandører har de beste forutsetningene for å kunne levere tilbud til Kystverket, og etaten stiller tydelige krav til kvalitet og samfunnsansvar i alle ledd av konkurransene. Dette gjør at Kystverket får god konkurranse over hele landet, er forutsigbare på hva som kreves av leverandørene og sikrer riktig kvalitet og god gjennomføring av kontrakt. Per i dag har Kystverket relativt få utenlandske leverandører.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som ivaretatt.

Mogeleg forsert vedlikehald på veg og jernbane

Vedtak nr. 464, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en oversikt over mulig forsert vedlikehold på vei og jernbane».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartement, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet, jf. Innst. 216 S (2019–2020).

I Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) redegjorde departementet for at det var mulig å øke bevilgningen til vedlikehold på veg og jernbane med henholdsvis 400 og 330 mill. kr uten at det medfører bindinger for senere budsjettår.

Finanskomiteen uttalte i Innst. 360 S (2019–2020) at den tar bl.a. omtalen av dette vedtaket til orientering.

Anmodningsvedtaket anses fulgt opp.

Prosjekt innan veg, jernbane og farlei som ev. kan forserast

Vedtak nr. 465, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en oversikt over samferdselsprosjekter innen vei, jernbane og farled som ev. kan forseres.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartement, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet, jf. Innst. 216 S (2019–2020).

I Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), redegjorde departementet for at det var mulig å øke bevilgningen til mindre investeringstiltak på riksveinettet med 264 mill. kr uten at det medfører bindinger på fremtidige budsjetter. For jernbane kunne det brukes 100 mill. kr til mindre investeringstiltak. Enkelte andre investeringstiltak på jernbane kunne settes i gang i 2020, men ikke fullføres i løpet av 2020. Ingen farledsprosjekter kan forseres, slik at de starter opp i 2020.

Finanskomiteen uttalte i Innst. 360 S (2019–2020) at den tar bl.a. omtalen av dette vedtaket til orientering.

Anmodningsvedtaket anses fulgt opp.

Redusere til 1/3 for forskottsbetaling av Autopass på ferjer og bom

Vedtak nr. 478, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen redusere til 1/3 på forskuddsbetaling av autopass på ferger og bom.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartement, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet, jf. Innst. 216 S (2019–2020).

I Prop. 73 S (2019–2020) ble det bl.a. opplyst at for å redusere byrden for næringslivet som er avhengig av ferje for å utføre sine tjenester, reduseres kravet til forhåndsinnbetaling for å få rabatt i AutoPASS for ferje til en tredjedel av gjeldende krav til forskudd for bedriftskunder frem til 30. juni 2020.

I Innst. S. 233 (2019–2020) uttalte finanskomiteen:

Flertalletmerker seg at regjeringens forslag bare omfatter bedriftskunder.Flertalletvil understreke at kravet til forhåndsinnbetaling for å få rabatt i AutoPASS for ferje, som etter nevnte anmodningsvedtak skulle reduseres til en tredel, skal gjelde både privatkunder og bedriftskunder.Flertalletlegger til grunn at regjeringen følger opp denne presiseringen før anmodningsvedtaket anses svart ut.

I perioden 6. april til 30. juni 2020 ble krav til forskuddsinnbetaling redusert til en tredjedel både for privat- og bedriftskunder.

Når det gjelder bompengeprosjekter, er det ikke lenger forskuddsbetaling på disse. Anmodningsvedtaket anses fulgt opp.

Sikre vidare drift av ikkje-statlege lufthamner

Vedtak nr. 488, 7. april 2020

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig, og senest innen utgangen av april, komme tilbake med et forslag til hvordan ikke-statlige lufthavner kan sikres videre drift.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 73 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 233 S (2019–2020).

Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 95 S (2019–2020) Nokre saker om luftfart, veg og post. Det går frem av proposisjonen at alle de ikke-statlige flyplassene, med unntak av Ørland lufthavn, var kvalifisert for støtte under den generelle tilskuddsordningen for foretak med stort omsetningsfall. Ørland ble i stedet kompensert gjennom økt tilskudd innenfor gjeldende bevilgning for den eksisterende tilskuddsordningen for ikke-statlige lufthavner. Haugesund lufthavn ble vurdert å ha en kritisk samfunnsfunksjon og måtte derfor holdes åpen. Flyplassen eies av Avinor, men driften er satt ut til Lufthavndrift AS, som er et lokalt eid driftsselskap. Den eksisterende avtalen mellom Avinor og driftsselskapet ble reforhandlet, og staten kompenserer Avinor basert på merkostnadene ved en reforhandlet avtaleløsning.

I forbindelse med revidert budsjett 2020 ble det bl.a. bevilget opp til 4,27 mrd. kr i tilskudd til Avinor, jf. Prop. 117 (2019–2020) og Innst. S 360 (2019–2020). Tilskuddet inkluderer midler til å dekke merkostnader for videre drift av Haugesund lufthavn i regi av det lokale driftsselskapet. Det vises også til svar på anmodningsvedtak 705.

Anmodningsvedtaket anses derfor fulgt opp.

Vurdere styringsstrukturen mellom Jernbanedirektoratet, Bane NOR og Samferdselsdepartementet, m.a. om Nye Veier-modellen kan nyttast

Vedtak nr. 653, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere styringsstrukturen mellom Jernbanedirektoratet, Bane NOR og Samferdselsdepartementet. Det er viktig at Bane NOR kan gjennomføre utbyggingsprosjekter og arbeid innenfor drift, vedlikehold og fornying på en måte som gir best mulig ressursutnyttelse, og kostnadskontroll og optimal prosjektgjennomføring. I dette arbeidet bør det også gjøres vurderinger av om Nye Veier-modellen kan benyttes i utbygging av jernbaneprosjekter.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 17 (2019–2020) Noen saker om jernbane, jf. Innst. 340 S (2019–2020).

Arbeidet med å vurdere styringsstrukturen mellom Jernbanedirektoratet, Bane NOR og Samferdselsdepartementet pågår nå. Det vises til nærmere omtale i Programkategori 21.50 Jernbaneformål. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Rask framdrift i prosjektet E39 Rogfast

Vedtak nr. 679, 11. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for en rask fremdrift i prosjektet E39 Rogfast og at det i hovedsak videreføres basert på gjeldende vedtak i Stortinget. Dersom kostnadsgjennomgangen av prosjektet viser at det er nødvendig å endre styrings- og kostnadsrammen, skal regjeringen legge det frem for Stortinget så raskt som mulig og slik at fremdriften ikke blir unødig forsinket.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jon Georg Dale, Bård Hoksrud, Morten Stordalen, Tor Andre Johnsen, Helge Andre Njåstad, Terje Halleland og Roy Steffensen om å sikre fremdrift i prosjektet E39 Rogfast, jf. Dokument 8:108 S (2019–2020) og Innst. 354 S (2019–2020).

Statens vegvesen har foretatt en gjennomgang av prosjektet E39 Rogfast med hensyn til kostnader, gjennomføring og finansiering. Det pågår nå en ekstern kvalitetssikring, KS2, av prosjektet, der både finansieringsopplegget og kostnadssiden i prosjektet gjennomgås på nytt. Deretter vil Samferdselsdepartementet foreta en samlet vurdering. Tidsplanen for kvalitetssikringen er innrettet med sikte på å kunne fremme saken for Stortinget innen utgangen av 2020.

Vidareføre tre vegprosjekt innanfor endra kostnadsrammer

Vedtak nr. 703, 15. juni 2020

«Stortinget ber regjeringa vidareføre følgjande tidlegare godkjende investeringsprosjekt:

• E18 Riksgrensen–Ørje innanfor ei endra kostnadsramme på 1 090 mill. kr.

• E18 Knapstad–Retvet i Viken innanfor ei endra kostnadsramme på 1 820 mill. kr.

• Rv. 4 Lunner grense–Jaren innanfor ei endra kostnadsramme på 3 420 mill. kr.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 95 S (2019–2020) Nokre saker om luftfart, veg og post, jf. Innst. 368 S (2019–2020).

Samferdselsdepartementet viderefører investeringsprosjektene innenfor de rammer som er oppgitt i anmodningsvedtaket. Etter departementets vurdering er det imidlertid nødvendig formelt sett at Stortinget vedtar en budsjettfullmakt i 2020 i tråd med forslaget i Prop. 95 S (2019–2020) om endrede kostnadsrammer for prosjektene E18 Riksgrensen–Ørje, E18 Knapstad–Retvet og rv. 4 Lunner grense–Jaren.

Samferdselsdepartementet vil derfor senest i nysalderingen høsten 2021 fremme ny budsjettfullmakt med forslag om endrede kostnadsrammer for de tre prosjektene.

Anmodningsvedtaket anses med dette å være fulgt opp.

Prinsipp for bompengeinnkrevjing på E16 Kongsvinger–Slomarka

Vedtak nr. 704, 15. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen legge følgende prinsipper til grunn for bompengeinnkreving på E16 Kongsvinger–Slomarka i Innlandet:

• Dagens bomplasseringer ved Fulu (fylkesveg 250) og Galterud (fylkesveg 175) videreføres.

• Reduserte takster for kjøretøy i takstgruppe 1 (personbiler) og takstgruppe 2 (lastebiler) videreføres på fylkesveg 175, og for kjøretøy i takstgruppe 1 (personbiler) på fylkesveg 250. Redusert takst skal være halvparten av taksten på E16.

• Dagens ordning med fritak for beboere i definerte områder på Galterud og Fulu videreføres.

• Regjeringen går i dialog med Innlandet fylkeskommune med intensjon om å skilte fylkesvegen over Edsberg med Gjennomkjøring forbudt»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 95 S (2019–2020) Nokre saker om luftfart, veg og post, jf. Innst. 368 S (2019–2020).

En justering av innkrevingen i tråd med anmodningsvedtaket vil redusere bompengeinntektene og øke innkrevingskostnadene. Innlandet og Viken fylkeskommuner er garantister for bompengelånet. Samferdselsdepartementet vil ta opp saken med de to fylkeskommunene og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kompensere Torp lufthamn for inntektsbortfall

Vedtak nr. 705, 15. juni 2020

«Stortinget ber regjeringa kompensere Torp lufthavn for inntektsbortfallet som følge av covid-19-utbruddet, med fradrag for reduserte driftskostnader i samme periode.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 95 S (2019–2020) Nokre saker om luftfart, veg og post, jf. Innst. 368 S (2019–2020).

Stortinget bevilget 90 mill. kr i tilskudd til Sandefjord lufthavn, Torp, jf. Innst. 360 S (2019–2020).

Før utbetalingen ble foretatt, ble støtten notifisert til ESA med grunnlag i bestemmelsen om kompensasjon for tap som er forårsaket av ekstraordinære hendelser. Støtteperioden er 1. mars til 30. september 2020. ESA kom i vedtak av 31. juli 2020 til at støtten er forenlig med EØS-avtalen, gitt at staten har kontrollmekanismer som forebygger overkompensasjon og som åpner for tilbakebetaling av overkompensasjon. På dette grunnlag inngikk Samferdselsdepartementet en avtale med Sandefjord Lufthavn AS. Videre er selskapet pålagt å holde lufthavnen åpen i hele støtteperioden og å sørge for at betjeningen i tårnet gjør det mulig for flyskolene rundt lufthavnen å drive normalt. Tilskuddet ble utbetalt i august 2020.

I Innst. 360 S (2019–2020) ber flertallet i finanskomiteen om at regjeringen kommer tilbake med en ny vurdering om å forlenge ordningen for Torp lufthavn dersom utfordringen for lufthavnen vedvarer, og kompensasjonsordning for andre lufthavner videreføres utover september.

I Prop. 142 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgs-departementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) foreslår regjeringen å bevilge inntil 30 mill. kr til å dekke ytterligere tap Sandefjord Lufthavn AS har på grunn av koronapandemien for tidsrommet 1. oktober til 31. desember 2020. Behovet for notifikasjon til ESA og avtale med lufthavnselskapet vil i utgangspunktet være det samme som for de 90 mill. kr som er utbetalt.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Gjennomgå ordningane for vedlikehald og investering i fylkesvegnettet

Vedtak nr. 722, 17. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett 2021 gjennomgå ordningene for vedlikehold og investering i fylkesveinettet, og vurdere å styrke disse slik at fylkeskommunene kan gjøre fleire investeringer og vedlikeholde veinettet i større grad enn i dag.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021, jf. Innst. 383 S (2019–2020).

Fylkeskommunenes utgifter til samferdselsformål finansieres av frie midler (skatt og rammetilskudd), øremerkede midler og bompenger. I budsjettet for 2021 er det to øremerkede ordninger til fylkeskommunale samferdselsformål på vegområdet. Det er utbedring på fylkesveier for tømmertransport (kap. 1320, post 64) og tilskudd til fylkesveier (kap. 1320, post 65). Samlet forslag til bevilgning på disse postene er 120 mill. kr for 2021.

I tabell 2.2 vises fylkeskommunenes regnskapsførte utgifter til fylkesvei i perioden 2013–2019, i nominelle kroneverdier. Tallene består av brutto driftsutgifter, ekskl. avskrivninger og brutto investeringsutgifter, og inneholder fylkeskommuners utgifter til bygging av nye veianlegg og all drift og vedlikehold av alle veityper og veitiltak, inkl. tiltak/konstruksjoner for å ivareta miljø og trygghet for myke trafikanter. Utgifter til nyanlegg skal foruten byggeutgifter også omfatte utgifter til planlegging, prosjektering og administrasjon. Utgifter til drift av veibommer føres også her. Bompengefinansiering er inkludert i tallmaterialet.

Fylkeskommunene brukte 18,9 mrd. kr til veiformål i 2019 sammenlignet med 13,9 mrd. kr i 2013. Veksten i utgifter til fylkesvei var dermed om lag 35 pst. fra 2013 til 2019.

Det er utviklingen i frie midler (skatt og rammetilskudd) som er avgjørende for fylkeskommunenes evner til å investere i og å vedlikeholde fylkesveinettet. Regjeringen har derfor styrket rammetilskuddet til fylkeskommunene betydelig med midler som kan brukes til å ruste opp og fornye fylkesveiene. Fra 2014 har en betydelig del av veksten i de frie inntektene blitt fordelt på fylkeskommunene ut fra behov for opprusting og fornying av fylkesveinettet, basert på en kartlegging av vedlikeholdsetterslepet. Ordningen har hatt en gradvis opptrapping, fra 780 mill. kr i 2014. I 2020 fordeles knapt 1 539 mill. kr på denne måten. Denne måten å fordele midler på (særskilt fordeling) benyttes vanligvis i en begrenset periode, og midlene disponeres fritt av fylkeskommunene.

Ut over dette er det nå to tilskuddsordninger på Samferdselsdepartementets budsjett til investeringer i fylkesveinettet, med utgangspunkt i behov knyttet til næringstransporter. Den ene ordningen gjelder flaskehalser for tømmervogntog. Den andre som ble etablert i 2020, tar utgangspunkt i strekninger av størst betydning for næringsgruppene fiske og akvakultur. Samferdselsdepartementet vil vurdere om ordningen på sikt skal utvides til også å rette seg mot andre næringer.

Samferdselsdepartementet hadde frem til 2020 øremerkede tilskudd til skredsikring av fylkesveier og til gang- og sykkelveitiltak på kommunale veier og fylkesveier. Bl.a. som oppfølging av områdegjennomgangen av øremerkede tilskudd til kommunesektoren, ble disse ordningene innlemmet i rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner. Midlene til skredsikring av fylkesveier er gitt en særskilt fordeling i rammetilskuddet til fylkeskommunene.

Samferdselsdepartementet skal våren 2021 legge frem Nasjonal transportplan 2022–2033. For å få gode og effektive transportløsninger er det viktig at regionale aktører i en tidlig fase av arbeidet definerer hva de regionalt ser som de største utfordringene i dag og i fremtiden. Samferdselsdepartementet har derfor invitert fylkeskommunene, de største bykommunene og Sametinget til å komme med innspill til Nasjonal transportplan 2022–2033.

Anmodningsvedtaket anses med dette fulgt opp.

Situasjonen for kollektivtrafikken og kompensasjon til fylkeskommunane for reduserte inntekter

Vedtak nr. 723, 17. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2021 gi en oppdatering om situasjonen for kollektivtransporten og hvordan fylkeskommunene kompenseres for reduserte inntekter som følge av smitteverntiltak som reduserer kapasiteten.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021, jf. Innst. 383 S (2019–2020).

Ved behandlingen av Innst. 216 S (2019–2020) bevilget Stortinget 1 mrd. kr i økt rammetilskudd til fylkeskommunene for å legge til rette for grunnleggende tilbud av kollektivreiser under virusutbruddet. Ved behandlingen av Prop. 117 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020) bevilget Stortinget ytterligere 1,5 mrd. kr, mens Stortinget ved behandlingen av Prop. 127 S (2019–2020) og Innst. 360 (2019–2020) bevilget 600 mill. kr. Kompensasjonen for inntektsbortfallet i den fylkeskommunale kollektivtransporten er med dette på totalt 3,1 mrd. kr per august 2020. I Prop. 142 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgs-departementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) har regjeringen foreslått ytterligere 1,5 mrd. kr. De bevilgede midlene er og vil bli overført fylkeskommunene etter faktisk og beregnet tap. Det er stadig usikkerhet knyttet til utviklingen av smittesituasjonen og konsekvensene det vil ha for kollektivtransporten. Regjeringen fortsetter å følge situasjonen tett.

I forbindelse med fordelingen av de 600 mill. kr som ble bevilget i juni, hentet Statens vegvesen inn nøkkelopplysninger fra fylkeskommunene. Fylkeskommunene forventet da en passasjernedgang sammenlignet med normalsituasjonen på mellom 23 og 68 pst., med en hovedtyngde på 40–50 pst., for perioden juni–desember 2020. Dette innebærer en passasjerøkning i alle fylker sammenlignet med mai 2020, med unntak av tidligere Buskerud og Østfold, hvor passasjerutviklingen ventes å være omtrent lik. Det understrekes at det er knyttet forbehold og usikkerhet til disse estimatene.

Samferdselsdepartementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Realisere planlagt flyplass i Mo i Rana

Vedtak nr. 737, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen jobbe raskt og gjøre nødvendige avklaringer som må til for å realisere planlagt flyplass i Mo i Rana.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av bl.a. Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 og Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 360 S (2019–2020).

I Nasjonal transportplan 2018–2029 ble det lagt til grunn midler i andre del av planperioden (2024–2029) til bygging av en ny lufthavn i Mo i Rana, forutsatt at resterende beløp dekkes gjennom lokale bidrag. Prosjektet har vært drevet frem av lokale interessenter. For å unngå forsinkelser i framdriften ga Samferdselsdepartementet våren 2020 Avinor i oppdrag å overta ansvaret for den videre planleggingen og utbyggingen av den nye lufthavnen. Samferdselsdepartementet er i dialog med Avinor og de lokale interessentene med sikte på å få en rask framdrift i prosjektet og foreta justeringer i fremdriftsplanen som muliggjør investeringsbeslutning i revidert nasjonalbudsjett 2021.

2.3 Stortingssesjonen 2018–2019

Vurdering av forsøk med hydrogentog i mindre skala

Vedtak nr. 61, 29. november 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere oppstart av forsøk med hydrogentog i mindre skala, for å få teste ut om teknologien kan skaleres opp til og benyttes på de lange strekningene som bruker dieselfremdrift i dag.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Karin Andersen og Lars Haltbrekken om pilotprosjekt, jf. Dokument 8:21 S (2018–2019) og Innst. 48 S (2018–2019).

I Prop. 1 S (2019–2020) opplyste departementet at Jernbanedirektoratet i tildelingsbrevet for 2019 ble bedt om å utarbeide en utredning som vurderer kostnader og gjennomførbarhet for et slikt forsøksprosjekt. Mandat og fremdriftsplan for utredningen ble fastsatt våren 2019. Videre ble det opplyst at utredningen var i gang.

Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2019–2020) ikke merknader. I Innst. 373 S (2019–2020) uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den anser bl.a. dette anmodningsvedtaket som ikke gjennomført og avventer videre oppfølging før det kvitteres ut.

Jernbanedirektoratet har nå gjennomført en utredning om nullutslippsløsninger – «NULLutslippsløsninger For Ikke-elektrifiserte Baner» (NULLFIB), som alternativ til fossilt drivstoff. I denne rapporten er det gjort en vurdering og evaluering av hvilken nullutslippsløsning som er best egnet for videre satsing, inkl. vurdering av pilotprosjekt for hydrogen.

Målet for «NULLFIB» har vært å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for nullutslippsløsninger for å svare på følgende kjernespørsmål:

• hvilke nullutslippsløsninger er aktuelt som alternativ til fossilt drivstoff?

• hvilken nullutslippsløsning gir best økonomiske besparelser?

• hva er det beste alternativet for videre satsning?

Basert på utredningen anbefaler Jernbanedirektoratet at en foreløpig ikke går videre med å konkretisere pilotprosjekt for prøvedrift med hydrogen, men følger med på relevant FoU og erfaringer med hydrogen som energibærer for tog. Den faglige vurderingen er at batteribasert teknologi peker seg ut som mest aktuelt som en robust løsning for å erstatte bruken av fossilbasert diesel i jernbanen. Jernbanedirektoratet går i 2020 videre med utredning og involvering av de ulike aktørene for å få et bedre beslutningsunderlag og konkretisere muligheten for aktuelle pilotprosjekt med bruk av batteriteknologi.

På denne bakgrunn vil ikke Samferdselsdepartementet ta initiativ til prøvedrift med hydrogen på jernbanen nå. Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som ivaretatt.

Administrative sanksjonar ved brot på kabotasjeregelverket

Vedtak nr. 345, 18 desember 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er mer hensiktsmessig å benytte administrative sanksjoner i form av forenklet forelegg for å sikre en mer effektiv oppfølging av brudd på kabotasjeregelverket, herunder nivået på foreleggene og muligheten til å kreve det inn på stedet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Kari Elisabeth Kaski, Karin Andersen, Freddy André Øvstegård og Lars Haltbrekken om en bærekraftig godsnæring og mer gods på bane, jf. Dokument 8:22 S (2018–2019) og Innst. 66 S (2018–2019).

I Prop. 1 S (2019–2020) opplyste Samferdselsdepartementet bl.a. at Statens vegvesen hadde sendt på høring forslag om endringer i yrkestransportlova som skal gi kontrollmyndighetene hjemmel til å holde tilbake kjøretøy inntil bøter og gebyrer er betalt eller betalingsgaranti er gitt, og endringer i bestemmelser om dette i vegtrafikkloven. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2019–2020) ikke merknader. I Innst. 373 S (2019–2020) uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den anser bl.a. dette anmodningsvedtaket som ikke gjennomført og avventer videre oppfølging før det kvitteres ut.

En lovproposisjon med forslag om disse endringene skal etter planen legges frem for Stortinget høsten 2020.

Siden det i anmodningsvedtaket vises til administrative reaksjoner, har Samferdselsdepartementet lagt til grunn at Stortinget ønsker vurdert muligheten for å innføre overtredelsesgebyr og ikke forenklet forelegg som er en strafferettslig reaksjon. Samferdselsdepartementet arbeider nå med et større lov- og forskriftsprosjekt med forslag om innføring av overtredelsesgebyr som reaksjon for mindre alvorlige overtredelser av vegtrafikkloven og yrkestransportlova, herunder brudd på kabotasjereglene.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Redusere bompengane i OPS-prosjektet rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet

Vedtak nr. 705, 21. juni 2019

«Stortinget ber regjeringen om at kostnadsreduksjonen knyttet til OPS-prosjektet på rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet benyttes til å redusere bompengene med inntil 200 mill. kroner i løpet av den samlede finansieringsperioden for OPS-prosjektet.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av revidert Nasjonalbudsjett 2019, jf. Innst. 391 S (2018–2019).

I regjeringspartienes bompengeavtale går det frem at regjeringen vil prioritere reduserte bompenger i prosjektet rv.3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet. Regjeringen har foreslått å sette av midler, slik at tilskuddet til dette prosjektet utbetales i sin helhet i 2021. Omregnet til 2021-prisnivå, tilsvarer dette 213 mill. kr. Det vises til omtale i Programkategori 21.30 Veiformål under kap. 1320, post 73.

Samferdselsdepartementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

2.4 Stortingssesjonen 2017–2018

Istandsetting av Tinnosbanen

Vedtak nr. 646, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede de samfunnsøkonomiske gevinstene og kostnadene ved istandsetting av verdensarvobjektet Tinnosbanen enten til ren museumsbane eller til en jernbanestrekning som også kan transportere gods og tømmer.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Åslaug Sem-Jacobsen, Per Olaf Lundteigen og Siv Mossleth om å utrede de samfunnsøkonomiske gevinstene og kostnadene ved istandsetting av verdensarvobjektet Tinnosbanen enten til ren museumsbane eller til en jernbanestrekning som også kan transportere gods og tømmer, jf. Dokument 8:125 S (2017–2018) og Innst. 224 S (2017–2018).

I Prop. 1 S (2018–2019) opplyste Samferdselsdepartementet at det hadde bestilt en utredning fra Jernbanedirektoratet og ville komme tilbake til saken på egnet måte. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2018–2019) ingen merknader. I Innst. 373 S (2019–2020) uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den anser at bl.a. dette anmodningsvedtaket som ikke gjennomført og avventer videre oppfølging før det kvitteres ut.

Etter avtale med Jernbanedirektoratet har Bane NOR SFforetatt et omfattende utredningsarbeid. Jernbanedirektoratet har innhentet uttalelser fra berørte kommuner, skognæringen, Telemark fylkeskommune og Riksantikvaren.

I utredningen fra Bane NOR er oppgradering av Tinnosbanen kostnadsberegnet for to alternativer – enten som en ren museumsjernbane, eller som en operativ jernbanestrekning som kan transportere gods og tømmer. De to alternativene koster henholdsvis 510 mill. kr og 760 mill. kr (2019-kroner), men anslagene er usikre. Utredningen foretatt av Bane NOR, viser at en oppgradering av Tinnosbanen til gods- og tømmertransport ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsom. For at oppgradering til museumsjernbane skal være samfunnsøkonomisk lønnsom er det nødvendig med minst 4 500 besøkende i året. I utredningen er dette anslaget vurdert å være betydelig optimistisk. Samferdselsdepartementet vil ta stilling til fremtidige planer for Tinnosbanen i forbindelse med Nasjonal transportplan 2022–2033. Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som ivaretatt.

Garanti for bompengelån på riksveg

Vedtak nr. 738, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er hensiktsmessig at fylkeskommunene fortsatt skal stille garanti for bompengelån på riksveg, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ivar Odnes, Geir Pollestad, Kari Anne Bøkestad Andreassen og Sigbjørn Gjelsvik om mindre bompenger gjennom statlig overtakelse av garanti på bompengelån, jf. Dokument 8:151 S (2017–2018) og Innst. 268 S (2017–2018).

I Prop. 1 S (2019–2020) opplyste Samferdselsdepartementet at det sammen med andre berørte departementer har vurdert spørsmål knyttet til omfanget av fylkeskommunale og kommunale garantier for bompengelån, bl.a. alternative tiltak for å begrense garantiansvaret. Konsulentselskapet PricewaterhouseCoopers ble også engasjert for å utrede flere spørsmål knyttet til dette. Rapporten fra PricewaterhouseCoopers ble ferdig i mai 2019.

Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2019–2020) ikke merknader. I Innst. 373 S (2019–2020) uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den anser bl.a. dette anmodningsvedtaket som ikke gjennomført og avventer videre oppfølging før det kvitteres ut.

Samferdselsdepartementet vurderer ennå oppfølgingen av vedtaket og vil komme tilbake til saken på egnet måte.

2.5 Stortingssesjonen 2016–2017

Prøveordning for tømmervogntog med totalvekt inntil 74 tonn

Vedtak nr. 444, 31. januar 2017

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en prøveordning med kjøretøy med totalvekt opp til 74 tonn.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst – konkurransedyktig skog- og trenæring, jf. Innst. 162 S (2016–2017).

I Prop. 1 S (2019–2020) viste Samferdselsdepartementet til omtalene i Prop. 1 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2018–2019).

Departementet opplyste i Prop. 1 S (2019–2020) at Statens vegvesen arbeidet videre med innretningen av prøveordningen. Prøveordningen ville omfatte veier i et område på inntil åtte kommuner i Innlandet. Riksveier, fylkesveier, kommunale veier og private veier vil bli berørt. Prøveordningen vil omfatte et fåtall kjøretøyer som må tilpasses den økte totalvekten. I tillegg til kjøretøyer med 74 tonn tillatt totalvekt er det aktuelt å åpne for kombinasjoner av bil og tilhenger som innebærer totalvekt på mellom 60 og 74 tonn.

Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2019–2020) ikke merknader. I Innst. 373 S (2019–2020) uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den anser bl.a. dette anmodningsvedtaket som ikke gjennomført og avventer videre oppfølging før det kvitteres ut.

Som en forberedelse til prøveordningen ble det sommeren 2020 gjennomført kontroll av samtlige bruer på utvalgte strekninger. Veinett og strekninger som skal inngå, er fastsatt, og innen medio september skal aksept fra veieierne foreligge. Før januar 2021 skal det lages avtaler med transportører, anskaffes kjøretøyer og fastsettes vilkår for deltakelse i prøveordningen. Arbeid med opplegg for måling av veislitasje og belastning av veiene som inngår i ordningen, skal fastsettes innen desember 2020.

Statens vegvesen tar sikte på å starte opp testing i 2020 og gjennomføringen av prøveordningen i 2021 så snart nødvendige avklaringer foreligger. Det legges opp til at prøveordningen vil vare i tre år, og at kjøretøyene som deltar vil få anledning til å kjøre med inntil 74 tonn totalvekt i fem år som er normal avskrivningstid. Departementet anser at anmodningsvedtaket med dette er ivaretatt.

3 Oversikt over budsjettforslaget mv.

3.1 Utgifter og inntekter fordelt på kapittel

Tabellane under viser løyvingane som blir foreslått på samferdselsområdet fordelt på utgifts- og inntektskapittel.

Våren 2020 blei det vedteke å utsetje lønnsoppgjeret i 2020 for det statlege tariffoppgjeret til hausten 2020. Av den grunn er verknader for 2021-budsjettet av årets lønnsoppgjer for tilsette i det statlege tariffområdet førebels ikkje innarbeidd i budsjettrammene for departementa. Oppgjeret starta tysdag 1. september. Regjeringa vil komme tilbake til verknadene for 2021-budsjettet av oppgjeret.

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

3.2 Bruk av stikkordet «kan overførast»

Tabellen under viser dei postane utanom postgruppe 30–49 som i 2020 har stikkordet «kan overførast».

3.3 Endringar i statsbudsjettet etter saldert budsjett 2020

Tabell 3.1 og 3.2 viser løyvingsendringar i statsbudsjettet etter saldert budsjett 2020.

Som tabell 3.1 og 3.2 viser, er løyvingane til samferdselsformål endra fleire gangar etter saldert budsjett 2020. Koronapandemien har gjort det nødvendig med løyvingar for å oppretthalde eit tilbod av grunnleggande transporttenester og for å kompensere for tap av billettinntekter for transportselskapa. Vidare gjeld nokre løyvingar tiltak for å halde aktiviteten oppe. Under er endringane som kan knytast til virusutbrotet summert opp.

Under luftfartsformål er det gjort desse endringane på grunn av koronapandemien:

• 2 mrd. kr til kjøp av innanlands flytransport (kap. 1310, post 70)

• 35 mill. kr for å frakte heim nordmenn på reise i utlandet og for beredskap for uføresette transportbehov for frakt av m.a. medisinsk utstyr (kap. 1310, post 71)

• 90 mill. kr til Sandefjord lufthamn, Torp (kap. 1311, post 72)

• 4,3 mrd. kr Avinor AS, m.a. eit tilskot til Haugesund lufthamn (1315, post 70)

• om lag 450 mill. kr i avdragsfridom for Avinors lån til staten (kap. 4312, post 90)

• 208 mill. kr i utbyttefritak for Avinor for rekneskapsåret 2019 (kap. 5622, post 85).

Under vegformål er det gjort desse endringane på grunn av koronapandemien:

• om lag 1 mrd. kr til vedlikehald av riksvegar m.a. til aktivitetsretta tiltak (kap. 1320, post 22)

• reduksjon på 10 mill. kr på grunn av redusert kontrollaktivitet (kap. 1320, post 28)

• 247 mill. kr til riksveginvesteringar for å halde aktiviteten oppe (kap. 1320, post 30)

• 285 mill. kr som kompensasjon til riksvegferjedrifta på grunn av bortfall av inntekter (kap. 1320, post 72)

• 105 mill. kr i reduserte inntekter for Statens vegvesen (kap. 4320, postane 01 og 02).

Under jernbaneformål er det gjort desse endringane på grunn av koronapandemien:

• Reduksjon på 10 mil kr til Jernbanedirektoratets drift på grunn av lågare aktivitet (kap. 1352, post 01)

• Reduksjon på 60 mill. kr til Jernbanedirektoratets planlegging på grunn av lågare aktivitet (kap.1352, post 21)

• 1,5 mrd. kr til kjøp av persontransport med tog (kap. 1352, post 70)

• 200 mill. kr til vedlikehald på jernbane til aktivitetsretta tiltak (kap. 1352, post 71)

• 185 mill. kr i utbyttefritak for Vygruppen AS for rekneskapsåret 2019 (kap. 5611, post 85).

Under kystforvaltning er det gjort desse endringane på grunn av koronapandemien:

• 100 mill. kr til vedlikehald til aktivitetsretta tiltak (kap. 1360, post 30)

• 25 mill. kr til tilskot til overføring av gods frå veg til sjø for å halde oppe aktiviteten innan nærskipsfarten etter virusutbrotet

• reduksjon på 230 mill. kr i Kystverkets sektoravgifter (kap. 5577, post 74).

Det er òg løyvd 100 mill. kr i tilskot til kommersielle buss- og båtruter på grunn av smitteverntiltak (kap. 1330, post 71).