Prop. 103 L (2020–2021)

Opphevelse av eksportkredittloven

Til innholdsfortegnelse

3 Opphevelse av eksportkredittloven

3.1 Gjeldende rett

Eksportkredittloven ble vedtatt 22. juni 2012 og trådte i kraft 1. juli 2012. Eksportkredittloven og forskrift om eksportkredittordningen regulerer Eksportkreditt sitt formål, virksomhet og virkeområde. I eksportkredittloven § 1 fremgår det at loven fastsetter rammer for driften av et statlig norsk aksjeselskap som skal ha til formål å forvalte en statlig ordning for finanstjenester til norsk eksport av kapitalvarer og tjenester. Bestemmelsene i eksportkredittloven omhandler i hovedsak tekniske forhold ved selve loven, tekniske forhold ved aksjeselskapet, samt selskapets formål, handlingsrom og tilbud.

I eksportkredittloven § 8 er forholdet til annen lovgivning regulert. Følgende lover gjelder ikke for Eksportkreditt:

  1. Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven),

  2. Lov 16. juni 2017 nr. 67 om statens ansatte mv. (statsansatteloven),

  3. Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister (tjenestetvistloven),

  4. Lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven), og

  5. Lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv (arkivloven).

Videre følger det av § 6 at aksjeloven skal gjelde for selskapet om ikke annet følger av eksportkredittloven.

3.2 Høringsnotatet

Sammenslåingen gjennomføres som en virksomhetsoverdragelse, og ordningene videreføres i den nye sammenslåtte etaten, slik at oppheving av loven først og fremst er av teknisk art, og uten betydning for at eksportkredittordningen vil fortsette å være operativ. Departementet finner det hensiktsmessig å videreføre enkelte av bestemmelsene som følger av eksportkredittloven som gjelder eksportkredittordningen. Disse vil legges inn i instruks og regelverk til den nye etaten. Bestemmelser i eksportkredittloven av mer teknisk art som f.eks. regulerer forhold ved selve loven eller ved aksjeselskapet vil det imidlertid ikke være behov for å videreføre.

Videre har departementet vurdert bestemmelser om forholdet til andre lover i eksportkredittloven. Departementet vurderer at det ikke er behov for å videreføre unntaket fra hele forvaltningsloven, og har derfor foreslått en ny bestemmelse i forskrift til forvaltningsloven. Når det gjelder statsansatteloven, tjenestetvistloven og arkivloven så vil disse lovene måtte gjelde for den nye sammenslåtte virksomheten som er en etat, mens aksjeloven vil ikke gjelde. Finansforetaksloven vil heller ikke gjelde for den nye etaten i likhet med hva som gjelder for GIEK og Eksportkreditt i dag.

3.3 Departements vurdering

Det har ikke kommet innsigelser eller alternative forslag til lovforslaget i høringsrunden. Departementet opprettholder i sin helhet forslaget om å oppheve eksportkredittloven med virkning fra 1. januar 2022. Departementet legger opp til en forskrift om opphevelse av forskrift om eksportkredittordningen som trer i kraft 1. juli 2021 hvor enkelte fullmakter videreføres midlertidig til 1. januar 2022. For å sikre lovhjemmel for dette bør eksportkredittloven først oppheves 1. januar 2022.