Prop. 124 LS (2021–2022)

Endringer i lov om europeiske selskaper (SE-loven) og lov om europeiske samvirkeforetak (SCE-loven) mv. (forskriftshjemler for saksbehandlingsregler) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 113/2020 om endring av EØS-avtalens vedlegg XXII (Selskapsrett)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

Nærings- og fiskeridepartementet legger i denne proposisjonen frem forslag til endringer i lov 1. april 2005 nr. 14 om europeiske selskaper ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001) (SE-loven) og lov 30. juni 2006 nr. 50 om europeiske samvirkeforetak ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10c (rådsforordning (EF) nr. 1435/2003) (SCE-loven). De to lovene regulerer henholdsvis europeiske selskaper (SE-selskaper) og europeiske samvirkeforetak (SCE-foretak). SE-selskaper har likhetstrekk med allmennaksjeselskaper. SCE-foretak har likhetstrekk med samvirkeforetak. Foretaksformene er opprettet for å lette organisering av virksomhet over landegrensene, og har sin bakgrunn i hver sin forordning.1 Foretaksformene er ikke knyttet til en spesiell type virksomhet.

EU vedtok i 2020 en rådsforordning2 (Rådsforordningen) som ga SE-selskaper og SCE-foretak utsatt frist for å avholde generalforsamling for å vedta 2019-årsregnskapet. Rådsforordningen har ikke hatt praktisk betydning for norske SE-selskaper eller SCE-foretak. Departementet foreslår at Stortinget gir samtykke til at Rådsforordningen innlemmes i EØS-avtalen. Rådsforordningen er nærmere omtalt i kapittel 2. Bakgrunn og vurderinger knyttet til Stortingets samtykke er behandlet i kapittel 5.

SE-loven og SCE-loven inneholder bestemmelser om at lovgivning som gjelder for allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak også skal gjelde for henholdsvis SE-selskaper og SCE-foretak. Lovene inneholder også en forskriftshjemmel slik at Kongen kan avklare eventuell tvil om forholdet mellom SE-loven eller SCE-loven, relevant forordning og annen lovgivning. Departementet foreslår at denne forskriftshjemmelen utvides, slik at Kongen også kan gi regler for å tilpasse regelverk til SE-selskaper eller SCE-foretak. Det kan for eksempel være nødvendig å tilpasse saksbehandlingsregler som gjelder for allmennaksjeselskaper eller for samvirkeforetak slik at saksbehandlingsreglene er egnet for organene i SE-selskaper eller SCE-foretak.

Nærings- og fiskeridepartementet foreslår også å ta inn nye forskriftshjemler i SE-loven og SCE-loven som gjør det mulig å gi nærmere regler for SE-selskaper og SCE-foretak i forskrift. Formålet er å gjøre det mulig å gjennomføre midlertidige unntak fra SE-forordningen og SCE-forordningen i forskrift, og å kunne gjennomføre visse andre EØS-forpliktelser i forskrift.

Forslag til forskriftshjemler er nærmere behandlet i kapittel 3.

I proposisjonen foreslås det også retting av feil m.m. i SE-loven og 10 andre lover som hører under Nærings- og fiskeridepartementet. Rettelsene er av ulik art. I noen tilfeller har lovteksten blitt utdatert som følge av endringer i andre lover. I andre tilfeller dreier det seg om redaksjonelle feil eller inkurier. Forslagene er nærmere omtalt i kapittel 4.

Lovforslagene antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for næringslivet eller offentlige myndigheter. Det vises til omtalen i kapittel 6.

Fotnoter

1.

Rådsforordning (EF) nr. 2157/2001 av 8. oktober 2001 om vedtektene for det europeiske selskap (SE) (SE-forordningen) og rådsforordning (EF) nr. 1435/2003 av 22. juli 2003 om vedtektene for europeiske samvirkeforetak (SCE-foretak) (SCE-forordningen).

2.

Rådsforordning (EU) 2020/699 av 25. mai 2020 om midlertidige tiltak med hensyn til generalforsamlinger i europeiske allmennaksjeselskaper (SE-selskaper) og europeiske samvirkeforetak (SCE-foretak).

Til forsiden