9 Endringer i lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs

9.1 Behandling av personopplysninger – gjeldende rett

Pensjonstrygden for sjømenn er en offentlig og obligatorisk førtidspensjonsordning etablert ved lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygden for sjømenn. Ved lov 22. november 2019 nr. 72 ble lovens tittel, med virkning fra 1. januar 2020, endret til lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs. Navnet på institusjonen som administrerer ordningen er fortsatt «Pensjonstrygden for sjømenn».

Pensjonstrygden for sjømenn mottar og innhenter opplysninger om sine medlemmer og kunder for å kunne gi korrekte ytelser. Pensjonstrygden har ansvaret for å kreve inn premie fra arbeidstakere og arbeidsgivere samt å utbetale pensjonsytelser. For å kunne gi medlemmene korrekt pensjon er det nødvendig å ha tilgang til relevante personopplysninger. Pensjonstrygden for sjømenn henter nødvendig informasjon fra arbeidstakeren, arbeidsgiveren, pensjonsordninger og offentlige myndigheter.

Lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs har ikke nærmere bestemmelser om behandling av personopplysninger. Pensjonstrygdens grunnlag for behandling av personopplysninger følger av personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e («…utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt») sammenholdt med et supplerende rettsgrunnlag, jf. artikkel 6 nr. 3. Det supplerende rettsgrunnlaget følger av lovreguleringen av de oppgavene som Pensjonstrygden for sjømenn skal utføre. Lovreguleringen angir blant annet saksbehandlingsregler, og oppstiller rammer for behandlingen gjennom detaljerte beskrivelser av medlemmenes rettigheter, fastsettelse av vilkår, hvem personopplysninger kan innhentes fra mv.

Lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 21 nr. 1 har bestemmelser om hvem som plikter å gi pensjonstrygden for sjømenn opplysninger. Fra 1. oktober 2018 fikk § 21 nr. 1 et nytt andre ledd som gir Pensjonstrygden tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret som er nødvendig for forvaltning og beregning av ytelser som Pensjonstrygden administrerer.

Pensjonstrygden har stort sett automatisert all saksbehandling både for premieinnbetaling og pensjonssaker. Pensjonstrygden har videre et behov for å kunne teste på produksjonsdata.

9.2 Høringsnotatet

Etter gjeldende rett har Pensjonstrygden som nevnt hjemmel til å innhente opplysninger som er nødvendige for å sikre riktig behandling av saker etter loven, men loven har ikke nærmere bestemmelser om behandling av personopplysninger.

Personvernforordningens definisjon av «behandling» av personopplysninger omfatter også «innhenting», se artikkel 4 nr. 2. Dette skulle tilsi at bestemmelser om innhenting og behandling av personopplysninger reguleres i tilknytning til hverandre. Av lovtekniske hensyn foreslo departementet at reglene om innhenting likevel beholdes i en egen bestemmelse slik det også er gjort i utlendingsloven, se utlendingsloven §§ 83 a og 84.

Departementet foreslo at lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 21 nr. 1 første ledd om innhenting av opplysninger endres slik at den også omfatter beregning av forventet pensjon, jf. begrepet «å forvalte pensjonstrygden» i lovforslaget.

I ny § 21 a foreslo departementet på tilsvarende måte som for Statens pensjonskasse at det med nødvendige tilpasninger til Pensjonstrygden for sjømenn tas inn en overordnet hjemmel som angir rammene for behandling av personopplysninger.

Pensjonstrygden har stort sett automatisert all saksbehandling, både for premieinnbetaling og pensjonssaker. Departementet foreslo en uttrykkelig lovbestemmelse i lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs ny § 21 a andre ledd om at Pensjonstrygden skal kunne treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger. Behandlingen må sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling, egnede tiltak som ivaretar den registrertes rettigheter og friheter, og for øvrig være forenlig med retten til vern av personopplysninger. Det ble vist til punkt 3.2.1 og 3.2.2 i høringsnotatet.

I høringsnotatet ble det redegjort for at vedtak om pensjon kan ankes inn for Trygderetten og at Pensjonstrygden da foretar en manuell vurdering av saken.

Det ble i høringsnotatet videre gitt uttrykk for at Pensjonstrygden for sjømenn har behov for viderebehandling av opplysninger til statistikk- og analyseformål, herunder premie og pensjon. Eksempler på statistikk er antall medlemmer som tar pensjon, blir uføre eller som tar ut pensjon og medlemmenes alder for start av en ytelse. Statistikker fremgår blant annet av årsrapporter. Arbeids- og sosialdepartementet bestiller ulike statistikker, herunder for å se trender og utvikling. Det utarbeides også statistikker og analyser til internt bruk for å identifisere «flaskehalser», forbedringstiltak og oppfølging av saksbehandlingen. Pensjonstrygden for sjømenn gir også estimater til Arbeids- og sosialdepartementet om inntekter og utgifter til bruk i statsbudsjettet.

Det ble videre vist til at det er behov for bruk av personopplysninger til testing og utvikling av it-systemer. For å kontrollere om gjeldende regler og fakta er programmert riktig, kan det være behov for å anvende personopplysninger, selv om det tilstrebes å gjøre dette på anonymiserte opplysninger. Dette vil for eksempel gjelde når ordningen får nye regler.

På denne bakgrunn foreslo departementet tilsvarende hjemler for viderebehandling av opplysninger for Pensjonstrygden for sjømenn som for Statens pensjonskasse.

9.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har hatt merknader direkte til forslagene til endringer i lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs. Det vises til punkt 4.2 og 5.2 hvor generelle synspunkter på høringsnotatet er omtalt, samt punkt 8.3 hvor det er redegjort for høringsinstansenes syn på forslagene til endringene i lov om Statens pensjonskasse. Departementet legger til grunn at synspunktene vil gjelde tilsvarende for endringene i lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs.

9.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet viser til punkt 8.4.2 (innhenting av personopplysninger), 8.4.3 (behandling av personopplysninger), 8.4.4 (tilgang til Folkeregisteret), 8.4.5 (helautomatiserte avgjørelser) og 8.4.6 (viderebehandling av personopplysninger).