Prop. 137 L (2022–2023)

Endringer i matloven og kosmetikklova (behandling av personopplysninger og smittesporing m.m.)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Tilsynsmyndighetens behandling av personopplysninger og ansvar ved fare for sykdom hos mennesker

Ettersom Mattilsynets bidrag i arbeidet med å oppklare årsaken til sykdomsutbrudd har utviklet seg siden matloven og smittevernloven ble vedtatt, mener departementet at det er behov for å oppdatere regelverket, for å sørge for klart rettslig grunnlag for gjeldende praksis. Dette vurderes også å være hensiktsmessig for å sikre Mattilsynet tilstrekkelig klart rettslig grunnlag for utføring av oppgaver som kan medføre behov for behandling av personopplysninger. Videre er det departementets syn at det er behov for justeringer i det gjeldende hjemmelsgrunnlaget for behandling av personopplysninger, slik at det samsvarer bedre med begreper og systematikk i gjeldende regelverk om personopplysninger. Dette er omtalt nærmere i kapittel 4.

Departementet har i tillegg identifisert et behov for å tydeliggjøre det overordnede ansvaret og oppgavene Mattilsynet har i dag, der det er mistanke om at kosmetikk, kroppspleieprodukt og andre produkt omfattet av kosmetikklova ikke er helsemessig sikre for mennesker eller dyr. Departementet mener det er hensiktsmessig å sikre et klart rettslig grunnlag for dagens praksis, og at det i tillegg vil bidra til tilstrekkelig klart rettslig grunnlag for å utføre oppgaver som medfører behov for behandling av personopplysninger. I forbindelse med Mattilsynets arbeid og tilsynsaktivitet på kosmetikklovas område, er det i enkelte tilfeller nødvendig å behandle personopplysninger. Som for matloven, anser departementet at det er behov for en tydelig lovhjemmel for behandling av personopplysninger. Dette er nærmere omtalt i kapittel 5.

2.2 Adgang til å stille krav om autorisasjon og vandelskontroll

Mattilsynet utsteder i dag autorisasjon som gir rett til kjøp og bruk av plantevernmidler. Sett hen til det mulige skadepotensialet håndtering av enkelte slike midler kan medføre, vil en hjemmel for å stille krav om vandelskontroll kunne hindre at personer som har gjort straffbare handlinger, får relevant autorisasjon eller tillatelse. Videre vil en justering i forskriftshjemmelen om autorisasjon bidra til at det kan stilles krav om autorisasjon som ikke kun er knyttet opp mot kompetanse. På bakgrunn av dette foreslår departementet endringer i matloven § 8, slik at det gis forskriftshjemmel for å stille ytterligere vilkår for autorisasjon og krav om vandelsattest. Dette er nærmere omtalt i kapittel 6.

2.3 Tydeliggjøring av forskriftshjemler i matloven knyttet til dyrehelse

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet (dyrehelseforordningen), har medført et behov for endringer i matloven. Endringene pålegger enkelte plikter til en større personkrets, varslingsplikt for flere sykdommer og delegering av myndighet til flere, enn det matloven åpner for å gi regler om i dag. For å ivareta de forpliktelser som ligger i det nye felles europeiske dyrehelseregelverket, mener departementet at det er behov for å ha klare hjemler i matloven. Dette er nærmere omtalt i kapittel 7.

Til forsiden