2 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/... av ... om opprettelse av programmet Kreativt Europa (2021–2027) og om oppheving av forordning (EU) nr. 1295/2013

(Tekst som er relevant for EØS)

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 167 nr. 5 og artikkel 173 nr. 3,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité1,

under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen2,

etter den ordinære regelverksprosedyren3 og ut fra følgende betraktninger:

• 1) Kultur, kunst, kulturarv og kulturelt mangfold er av stor verdi for det europeiske samfunnet, sett fra et kulturelt, utdanningsmessig, demokratisk, miljømessig, sosialt, menneskerettslig og økonomisk ståsted, og bør fremmes og støttes. Roma-erklæringen av 25. mars 2017 og Det europeiske råd av 14. og 15. desember 2017 slo fast at utdanning og kultur er nøkkelen til å bygge inkluderende og utjevnende samfunn for alle og til å opprettholde europeisk konkurranseevne.

• 2) I henhold til artikkel 2 i traktaten om Den europeiske union (TEU) bygger Unionen på verdiene respekt for menneskets verdighet, frihet, demokrati, likhet, rettssikkerhet og respekt for menneskerettighetene, herunder rettighetene til personer som tilhører minoriteter. Disse verdiene er medlemsstatenes felles grunnlag i et samfunn preget av mangfold, likebehandling, toleranse, rettferdighet, solidaritet og likestilling mellom kvinner og menn. Disse verdiene blir ytterligere bekreftet og uttrykt i de rettighetene, frihetene og prinsippene som er nedfelt i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter («pakten»), som har den samme rettslige verdi som traktatene i henhold til artikkel 6 i TEU. Særlig er ytrings- og informasjonsfrihet samt frihet for kunst og vitenskap nedfelt, i henholdsvis paktens artikkel 11 og 13.

• 3) I artikkel 3 i TEU blir det nærmere angitt at Unionens mål er å fremme fred, Unionens verdier og velferd for dens folk, og at det blant annet er å respektere Unionens rike kulturelle og språklige mangfold og sikre at den europeiske kulturarven vernes og utvikles.

• 4) Kommisjonsmeldingen av 22. mai 2018 med tittelen «A New European Agenda for Culture» fastsetter mål for de kulturelle og kreative sektorene. Den tar sikte på å bruke den kraften som ligger i kultur og kulturelt mangfold for en sosial integrasjon og samfunnsmessig velferd ved å utvikle en tverrnasjonal dimensjon for kulturelle og kreative sektorer, og ved å utvikle deres evne til å vokse, for å oppmuntre til kulturbasert kreativitet i utdanning og innovasjon, og for sysselsetting og vekst, samt for å styrke internasjonale kulturelle bånd. Programmet Kreativt Europa («programmet»), sammen med EU-programmer og -midler, vil støtte den nye europeiske dagsordenen for kultur. Egenverdien av kultur og kunstnerisk uttrykk bør ivaretas og fremmes, og kunstnerisk virksomhet bør være kjernen i programmet. Dette er også i samsvar med Unescos konvensjon fra 2005 om å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk, som trådte i kraft 18. mars 2007, og som EU og dens medlemsstater er parter i.

• 5) For å utvikle det felles området med kulturelt mangfold for de europeiske folkene er det viktig å fremme en tverrnasjonal formidling av kunstneriske og kulturelle verker, samlinger og produkter, og på den måten oppmuntre til dialog og kulturutvekslinger samt en tverrnasjonal mobilitet for kunstnere samt kulturelle og kreative fagfolk.

• 6) Det å verne og styrke kulturarven legger til rette for fri deltakelse i kulturlivet, i tråd med FNs verdenserklæring om menneskerettighetene og den internasjonale Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Kulturarven spiller derfor en viktig rolle i byggingen av et fredelig og demokratisk samfunn, i prosesser med bærekraftig utvikling og når kulturelt mangfold fremmes.

• 7) Det å fremme et europeisk kulturelt mangfold bygger på kunstnerisk ytringsfrihet, de evnene og den kompetansen som kunstnere og kulturaktører har, forekomsten av blomstrende og sterke kulturelle og kreative sektorer og den evnen som kunstnere og kulturaktører har til å være kreative og nyskapende og til å produsere sine verker og distribuere dem til et større og mer mangfoldig europeisk publikum. Dette vil gjøre forretningsmulighetene større for de kulturelle og kreative sektorene, øke tilgangen til og fremme kreativt innhold, kunstnerisk utforsking og virksomhet, og bidra til bærekraftig vekst og skape arbeidsplasser. Dessuten vil det å fremme kreativitet og ny kunnskap bidra til å bedre konkurranseevnen og medføre nyskaping i industrielle verdikjeder. EUs rike kulturelle og språklige mangfold er en nøkkelverdi for det europeiske prosjektet. Samtidig kjennetegnes det europeiske kulturelle og kreative markedet av geografiske særtrekk og språklige særtrekk, eller begge, noe som kan føre til oppsplitting av markedet. Det kreves derfor fortsatt innsats for å sikre at de kulturelle og kreative sektorene fullt ut drar nytte av det europeiske indre marked, og særlig av det digitale indre marked.

• 8) Det digitale skiftet utgjør et paradigmeskifte for de kulturelle og kreative sektorene. Det har gjort om på vaner og forhold samt produksjons- og forbruksmodeller. Dette byr på en rekke utfordringer. Samtidig byr det digitale skiftet på nye muligheter for de kulturelle og kreative sektorene ved at det skapes, distribueres og gis tilgang til europeiske verker, noe som det europeiske samfunnet som et hele drar nytte av. Programmet bør oppmuntre de kulturelle og kreative sektorene til å benytte seg av disse mulighetene.

• 9) Programmet bør ta hensyn til de kulturelle og kreative sektorenes dobbelte karakter og anerkjenne på den ene siden kulturens egenverdi og kunstneriske verdi, og på den andre siden disse sektorenes økonomiske verdi, herunder deres omfattende bidrag til vekst, konkurranseevne, kreativitet og nyskaping. Programmet bør også ta hensyn til kulturens positive innvirkning på tverrkulturell dialog, sosial utjevning og formidling av kunnskap. Dette krever sterke europeiske kulturelle og kreative sektorer, særlig i en dynamisk europeisk audiovisuell industri, gitt dens evne til å nå ulike publikum og dens økonomiske betydning, samt dens økonomiske betydning for andre kreative sektorer. Konkurransen på de verdensomspennende audiovisuelle markedene er imidlertid blitt ytterligere skjerpet gjennom et mer omfattende digitalt skifte, for eksempel endringer i medieproduksjon og -forbruk, og en styrket posisjon for verdensomspennende plattformer for innholdsdistribusjon. Det er derfor et behov for å øke støtten til den europeiske industrien.

• 10) Som eksempelet viser i EUs tiltak for europeiske kulturhovedsteder, opprettet ved europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 445/2014/EU4 («europeiske kulturhovedsteder»), har de kulturelle og kreative sektorene en viktig rolle når det gjelder å styrke og revitalisere EUs territorier. På den måten representerer de kulturelle og kreative sektorene en viktig drivkraft for å hjelpe fram et kvalitetsbasert reiseliv samt regional, lokal og bymessig utvikling i hele EU.

• 11) For at programmet skal være effektivt, bør det ta hensyn til de ulike kulturelle og kreative sektorenes egenart og utfordringer, deres ulike målgrupper og særlige behov, gjennom skreddersydde metoder innenfor et delprogram som vies audiovisuell sektor («MEDIA-delprogrammet»), et delprogram som vies de øvrige kulturelle og kreative sektorene («kulturdelprogrammet») og én del som virker på tvers av sektorer («sektorovergripende delprogram»).

• 12) Programmet bør støtte tiltak og virksomhet som gir europeisk merverdi, som utfyller regionale, nasjonale, internasjonale eller andre EU-programmer og EU-politikk, og påvirker europeiske borgere på en positiv måte, og bør støtte det å utvikle og fremme tverrnasjonalt samarbeid og utvekslinger i de kulturelle og kreative sektorene. Gjennom slike tiltak og slik virksomhet bidrar programmet til å styrke europeisk identitet og europeiske verdier, mens det fremmer et kulturelt og språklig mangfold.

• 13) Musikk, i alle former og uttrykk, og særlig samtidsmusikk og levende musikk, er en viktig del av det kulturelle, kunstneriske og økonomiske landskapet i EU og EUs kulturarv. Det er et element av sosial utjevning og utgjør et viktig virkemiddel for å styrke økonomisk og kulturell utvikling. Kulturdelprogrammet bør derfor rette oppmerksomheten mot musikksektoren.

• 14) Kulturdelprogrammet bør bidra til at det bygges nettverk av kreative fellesskap og utvikle tverrfaglig samarbeid på tvers av landegrenser ved bruk av ulike typer ferdigheter, for eksempel kunstneriske, kreative, digitale og teknologiske kunnskaper.

• 15) Det sektorovergripende delprogrammet har som mål å utnytte mulighetene ved samarbeid mellom ulike kulturelle og kreative sektorer, og å ta opp de felles utfordringene de støter på. Det finnes fordeler i form av kunnskapsoverføring og administrative effektiviseringer som kan oppnås gjennom en felles tverrgående metode. I denne sammenhengen skal programkontorene bidra til at målene i programmet nås og at programmet gjennomføres.

• 16) Det er nødvendig at EU griper inn i den audiovisuelle sektoren for å følge opp EUs politikk for det digitale indre marked. Dette gjelder særlig moderniseringen av rammen for opphavsrett gjennom europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/7895 og (EU) 2019/7906, europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/13/EU7, endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/18088. Direktiv (EU) 2019/789 og (EU) 2019/790 har som mål å styrke kapasiteten hos europeiske audiovisuelle aktører slik at de kan skape, finansiere, produsere og formidle verker som er godt synlige gjennom ulike media, for eksempel TV, kino eller bestillingsvideo, som er tilgjengelige og attraktive for publikum på et åpnere og mer konkurransedyktig marked i og utenfor Europa. De nevnte direktivene tar også sikte på å oppnå en velfungerende markedsplass for skapende personer og rettighetshavere, særlig når det gjelder pressepublikasjoner og nettbaserte plattformer, og på å sikre rimelige vederlag til opphavere og utøvende kunstnere, som er en dimensjon det bør tas hensyn til i programmet. Støtten bør dessuten økes for å svare på den seneste utviklingen i markedet, særlig posisjonen til verdensomspennende distribusjonsplattformer som er sterkere enn nasjonale kringkastere som tradisjonelt har investert i produksjon av europeiske verker. Etter hvert som markedsvilkårene og audiovisuelle aktører fortsetter å utvikle seg, bør det i forbindelse med gjennomføringen av programmet fastsettes særlige kriterier som definerer hva som er et uavhengig produksjonsselskap.

• 17) Programmet bør tillate en bredest mulig deltakelse av organisasjoner i kulturelle og kreative sektorer, og at disse organisasjonene får tilgang til programmet på bredest mulig måte, uavhengig av deres geografiske opprinnelse. Programmet bør støtte disse organisasjonene og de beste talentene, uansett hvor de befinner seg, så de kan arbeide på tvers av landegrenser og internasjonalt. MEDIA-delprogrammet bør ta hensyn til forskjellene mellom landene når det gjelder produksjon og distribusjon av audiovisuelt innhold og tilgang til audiovisuelt innhold samt tendenser knyttet til forbruk av audiovisuelt innhold, og særlig landenes språklige og geografiske særtrekk, og dermed sørge for like konkurransevilkår og en bredere deltakelse av medlemsstater med ulik audiovisuell kapasitet, økt samarbeid mellom medlemsstatene, og støtte europeiske talenter uansett hvor de befinner seg slik at de kan arbeide på tvers av landegrenser og internasjonalt. Det bør også tas hensyn til særtrekkene ved de mest fjerntliggende regionene nevnt i artikkel 349 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV).

• 18) Særlige tiltak i programmet, som EUs tiltak for det europeiske kulturarvmerket opprettet ved europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 1194/2011/EU9 («kulturarvmerket»), europeiske kulturarvdager, europeiske priser på områdene for samtidens rock og popmusikk, litteratur, kulturarv og arkitektur og de europeiske kulturhovedsteder, har nådd millioner av europeiske borgere direkte og har vist de sosiale og økonomiske fordelene med europeisk kulturpolitikk og bør derfor videreføres og om mulig utvides. Kulturdelprogrammet bør støtte nettverksaktiviteter for stedene med europeisk kulturarvmerke. Det bør også tas hensyn til muligheten for at europeiske priser kan utvides til også å gjelde nye områder og sektorer, blant annet teater.

• 19) Kultur er vesentlig for å styrke inkluderende og utjevnende fellesskap. Når det gjelder utfordringer med migrasjon og integrasjon, spiller kultur en grunnleggende rolle ved at den gir muligheter til tverrkulturell dialog og til integrering av innvandrere og flyktninger, og kan hjelpe dem til å føle seg som en del av vertssamfunnene, og til å utvikle gode relasjoner mellom innvandrere og nye fellesskap.

• 20) For at programmet skal bidra til et inkluderende samfunn, bør det fremme og øke den kulturelle deltakelsen i hele EU, særlig når det gjelder personer med funksjonsnedsettelse og personer med vanskeligstilt bakgrunn.

• 21) I samsvar med Davos-erklæringen av 22. januar 2018 med tittelen «Towards a high-quality Baukultur for Europe» bør det tas skritt for å fremme en ny integrert metode til å forme et bygd miljø av høy kvalitet som er forankret i kultur, og som styrker den sosiale utjevningen, sikrer et bærekraftig miljø og bidrar til god helse og velferd for hele befolkningen. En slik metode bør ikke bare legge vekt på byområder, men også på forbindelsen mellom utkant- og byområder. Begrepet Baukultur omfatter alle faktorer som har en direkte innvirkning på borgernes livskvalitet og fellesskap, og fremmer dermed inkludering, utjevning og bærekraft på en veldig konkret måte.

• 22) Ytringsfrihet og kunstnerisk frihet er kjernen i dynamiske kulturelle og kreative sektorer. Særlig trenger sektoren for nyhetsmedia et fritt, variert og mangfoldig mediemiljø. Sammenholdt med direktiv 2010/13/EU bør programmet derfor fremme et fritt, variert og mangfoldig mediemiljø som oppmuntrer til kryssende og tverrgående aktiviteter som støtter sektoren for nyhetsmedia. Programmet bør gi støtte til fagfolk innen nye media og styrke utviklingen av kritisk tenkning blant borgere ved å fremme mediekunnskap.

• 23) Programmet bør også stimulere interessen for og bedre tilgangen til europeiske audiovisuelle verker, særlig gjennom tiltak for publikumsutvikling, herunder filmkunnskap.

• 24) Mobilitet blant kunstnere og kulturarbeidere på tvers av landegrenser gjennom kulturdelprogrammet kan bidra til at de kulturelle og kreative sektorene i EU blir mer knyttet sammen, sterkere og mer bærekraftige fordi dette er en måte å øke kunnskapsutviklingen og læringskurven innenfor de kulturelle og kreative sektorene, samt for å forbedre den tverrkulturelle bevisstheten og fremme samskaping, formidling og spredning av verker.

• 25) Samarbeidsprosjekter og særlig små prosjekter, gitt særtrekkene for de kulturelle og kreative sektorene, bør være kjernen i kulturdelprogrammet. Derfor bør Kommisjonen legge til rette for deltakelse i programmet ved å sørge for en betydelig forenkling av byråkratiske prosedyrer, for det meste i søkefasen, og for små prosjekter ved å tillate høyere samfinansieringssatser.

• 26) I henhold til artikkel 8 og 10 i TEUV bør all virksomhet innenfor rammen av programmet støtte integrering av likestillingsaspektet og målene om likebehandling, og bør eventuelt definere hensiktsmessige kriterier for kjønnsfordeling. Kvinner er aktivt engasjert i kulturelle og kreative sektorer som forfattere, fagfolk, lærere, kunstnere og publikummere. Det er imidlertid mindre sannsynlig at kvinner inntar posisjoner som beslutningstakere i kulturelle, kunstneriske og kreative institusjoner. Programmet bør derfor fremme kvinnelige talenter for å støtte kvinners kunstneriske og yrkesmessige karriere.

• 27) På bakgrunn av felles underretning av 8. juni 2016 med tittelen «Towards an EU strategy for international cultural relations», godkjent gjennom europaparlamentsresolusjon av 5. juli 2017 om mandatet for trepartsmøtet som gjelder utkast til budsjett 201810, og Rådets konklusjoner av 24. mai 2017 for en strategisk EU-tilnærming til internasjonale kulturelle relasjoner, bør europeiske finansieringsordninger og særlig programmet anerkjenne den betydningen kultur har i internasjonale relasjoner og kulturens betydning for å fremme europeiske verdier gjennom særskilte og målrettede tiltak som er utformet slik at det får en tydelig EU-påvirkning på en verdensomspennende arena.

• 28) I tråd med kommisjonsmeldingen av 22. juli 2014 med tittelen «Towards an integrated approach to cultural heritage for Europe», bør relevant politikk og relevante ordninger sikre arven etter det europeiske året for kulturarv (2018), som på en vellykket og effektiv måte integrerte kultur i andre politikkområder, særlig gjennom deltakerbasert styring, ved å tydeliggjøre de langsiktige og bærekraftige verdiene i europeisk kulturarv og utvikle en mer integrert metode for å bevare og verdsette den, og ved å støtte et bærekraftig vern, regenerering, tilpasset gjenbruk og ved å fremme dens verdier gjennom bevisstgjøring og nettverksaktiviteter. I kultursektoren bør det vurderes å støtte kunstnere, skapende personer og kunsthåndverkere med ferdigheter innenfor tradisjonelle yrker knyttet til restaurering av kulturarv. I audiovisuell sektor er særlig verker som er kulturarv, en sentral kilde til hukommelse og kulturelt mangfold, og representerer mulige avsetningsmuligheter. I en slik sammenheng bidrar audiovisuelle arkiver og bibliotek til å bevare og gjenbruke verker som er kulturarv, samt til ny markedsutvikling for disse.

• 29) I tråd med kommisjonsmeldingen av 10. mars 2020, med tittelen «A New Industrial Strategy for Europe», bør EU bygge på sine sterke sider, særlig EUs mangfold, talenter, verdier, levemåte, innovatører og skapende personer.

• 30) Programmets suksess bygger på at det utvikles nyskapende og effektive prosjekter som skaper former for god praksis i form av tverrnasjonalt europeisk samarbeid i de kulturelle og kreative sektorene. Der det er mulig bør det legges til rette for slike suksesshistorier ved å oppmuntre til å støtte nye forretningsmodeller og ferdigheter, ved å fremme tradisjonell fagkunnskap og omsette kreative og tverrfaglige løsninger til økonomisk og sosial verdi.

• 31) Programmet bør være åpent, men på visse vilkår, slik at medlemmer i Det europeiske frihandelsforbund kan delta, samt tiltredende land, søkerland og mulige søkerland som omfattes av en førtiltredelsesstrategi, land som omfattes av den europeiske naboskapspolitikken og EUs strategiske partnere.

• 32) Tredjeland som er medlemmer av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, kan delta i EU-programmer innenfor rammen av det samarbeidet som er etablert i henhold til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde11, som gjør det mulig å gjennomføre programmene med hjemmel i en beslutning vedtatt i henhold til nevnte avtale. Tredjeland kan også delta på grunnlag av andre juridiske virkemidler. Det bør innføres en egen bestemmelse i denne forordningen om at tredjeland skal gi nødvendige rettigheter og tilgang for den ansvarlige anvisningsberettigede, Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF) og Revisjonsretten, slik at de kan utøve sin myndighet fullt ut.

• 33) Tredjeland bør ta sikte på å delta fullt ut i programmet. Når det gjelder tredjeland som ikke oppfyller vilkårene for å delta i MEDIA-delprogrammet og det sektorovergripende delprogrammet, men som deltar i kulturdelprogrammet, bør de imidlertid kunne opprette og støtte programkontorer for å fremme programmet i sine land og stimulere til samarbeid på tvers av landegrensene innenfor de kulturelle og kreative sektorene.

• 34) Unntak fra forpliktelsen til å oppfylle vilkårene i direktiv 2010/13/EU bør granskes og gis til land som omfattes av den europeiske naboskapspolitikken i behørig begrunnede tilfeller, idet det tas hensyn til den særskilte situasjonen for det audiovisuelle markedet i det berørte landet, og integrasjonsnivået når det gjelder rammen for europeisk audiovisuell politikk. Framdriften mot å nå de målene som er fastsatt i direktiv 2010/13/EU, bør overvåkes på regelmessig basis. For øvrig bør deltakelse i tiltak som finansieres gjennom MEDIA-delprogrammet, angis for hvert enkelt tilfelle i det relevante arbeidsprogrammet.

• 35) Programmet bør utvikle samarbeidet mellom EU og internasjonale organisasjoner som Unesco, Europarådet, herunder Eurimages og Det europeiske observatorium for det audiovisuelle område («observatoriet»), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Verdensorganisasjonen for immaterialrett. Programmet bør også støtte EUs forpliktelse til målene for bærekraftig utvikling, særlig dens kulturdimensjon. Med hensyn til den audiovisuelle sektoren bør programmet sikre EUs bidrag til observatoriets arbeid.

• 36) Ettersom det er viktig å håndtere klimaendringene i tråd med EUs forpliktelser til å gjennomføre Paris-avtalen vedtatt i henhold til De forente nasjoners rammekonvensjon om klimaendring og til å nå De forente nasjoners mål for bærekraftig utvikling, er hensikten med programmet at det skal bidra til å integrere klimatiltak og til å nå et overordnet mål om 30 % av utgiftene i EUs budsjett til støtte for klimamål. I tråd med den europeiske grønne given som en planskisse for bærekraftig vekst, bør tiltakene i henhold til denne forordningen respektere prinsippet om ikke å gjøre skade. Under gjennomføringen av programmet bør relevante tiltak identifiseres og settes i verk uten at programmets grunnleggende karakter endres, og bør revurderes i forbindelse med den relevante evaluerings- og revisjonsprosessen.

• 37) For å gjøre det enkelt og effektivt bør Kommisjonen kunne dele opp budsjettforpliktelser i årlige delbetalinger. Kommisjonen skal i så fall under gjennomføringen av programmet utbetale de årlige delbetalingene, idet den tar hensyn til framdriften i de tiltakene som mottar finansieringsbistand, tiltakenes beregnede behov og de tilgjengelige budsjettmidlene. Kommisjonen bør formidle til støttemottakerne en veiledende tidsplan som omfatter forpliktelsen for de enkelte årlige delbetalingene.

• 38) Horisontale finansielle regler vedtatt av Europaparlamentet og Rådet med hjemmel i artikkel 322 i TEUV gjelder for denne forordningen. Disse reglene er fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) 2018/104612 («finansforordningen») og fastsetter særlig framgangsmåten for å utarbeide og gjennomføre budsjettet gjennom tilskudd, innkjøp, priser og indirekte gjennomføring, og sørger for kontroll av økonomiske aktørers ansvar. Regler vedtatt med hjemmel i artikkel 322 i TEUV omfatter også en generell ordning med betingethet for å beskytte Unionens budsjett.

• 39) Filmprisen LUX («LUX – the European Audience Film Award by the European Parliament and the European Film Academy») har etablert seg som en særegen europeisk pris som fremmer og formidler europeisk film som speiler europeisk identitet og europeiske verdier på tvers av nasjonale grenser, og bygger på et samarbeid med en gruppe kjente filmskapere og europeiske filmorganisasjoner og -nettverk.

• 40) Etter at Den europeiske unions ungdomsorkester ble opprettet, har det utviklet enestående fagkunnskaper når det gjelder tilgang til musikk, samt tverrkulturell dialog, gjensidig respekt og forståelse gjennom kultur, og har også understøttet unge musikere gjennom opplæring og utvikling for en internasjonal karriere. Det særlige kjennetegnet ved Den europeiske unions ungdomsorkester er at det er et europeisk orkester, opprettet ved en europaparlamentsresolusjon, som overskrider kulturelle grenser og er sammensatt av unge musikere som er valgt ut i hele Europa etter strenge kunstneriske kriterier, gjennom en grundig og åpen opptaksprosess som gjennomføres hvert år i alle medlemsstater. Dette særskilte bidraget til Europas kulturelle mangfold og identitet bør anerkjennes ved for eksempel at det sørges for tiltak der Den europeiske unions ungdomsorkester og lignende europeiske kulturenheter kan søke om å delta. Muligheten til flerårig finansiering for slike enheter bør fastsettes for å sikre at de kan ha en stabil drift.

• 41) Organisasjoner i de kulturelle og kreative sektorene med bred geografisk dekning i Europa og der virksomheten innebærer levering av kulturtjenester direkte til EU-borgere, og som dermed har muligheten til en direkte innvirkning på europeisk identitet, bør være berettiget til støtte fra EU.

• 42) For å sikre en effektiv tildeling av midler fra EUs alminnelige budsjett er det nødvendig at alle tiltak og all virksomhet som utføres i henhold til programmet, gir en europeisk merverdi. Det er også nødvendig å sikre at de utfyller medlemsstatenes virksomhet. Sammenheng, komplementaritet og synergi bør etterstrebes gjennom finansieringsprogrammer som støtter politikkområder med nær forbindelse til hverandre, og som sikrer at mulige mottakere er klar over de ulike finansieringsmulighetene, og med overgripende politikk som for eksempel EUs konkurransepolitikk.

• 43) Økonomisk støtte bør benyttes til å møte markedssvikt eller ugunstige investeringsforhold på en forholdsmessig måte, og tiltakene bør ikke overlappe hverandre, fortrenge privat finansiering eller vri konkurransen i det indre marked.

• 44) Det er viktig at programmet tar opp strukturelle utfordringer i Europas kulturelle og kreative sektorer, som er blitt forverret med COVID-19-pandemien. Programmet omfatter den grunnleggende betydningen som europeisk kultur og media har for borgernes velferd, og gir dem muligheten til å treffe informerte beslutninger. Programmet bør, sammen med andre relevante EU-finansieringsprogrammer og Next Generation EU, støtte en bedring av de kulturelle og kreative sektorene på kort sikt, og på lang sikt gjøre dem robuste og konkurransedyktige slik at de best mulig kan møte mulige større kriser i framtiden, og følge dem i deres digitale og økologiske omlegging.

• 45) Programmets politiske mål tas også opp i finansielle instrumenter og budsjettgarantier i henhold til politikkvinduet 2021–2027 Invest EU Programme, som blant annet fortsatt legger til rette for tilgang til finansiering for små og mellomstore bedrifter og organisasjoner i kulturelle og kreative sektorer.

• 46) Virkning, kvalitet og effektivitet i gjennomføringen av prosjektet i henhold til programmet bør utgjøre de viktigste evalueringskriteriene i forbindelse med utvelging av prosjekter. Det skal tas hensyn til den tekniske sakkunnskapen som kreves for å vurdere forslag i henhold til tiltak i programmet, og komitémedlemmer som skal evaluere slike forslag («evalueringskomiteer»), kan være eksterne eksperter. Når eksterne eksperter skal velges, bør det tas behørig hensyn til deres yrkesbakgrunn og til kjønnsfordeling i den aktuelle komiteen.

• 47) Programmet bør inkludere et realistisk og håndterbart system av kvalitative og kvantitative ytelsesindikatorer som skal følge tiltakene, og overvåke ytelsen på kontinuerlig basis. Slike tiltak av overvåking, informasjon og kommunikasjon knyttet til programmet og dets tiltak, bør bygge på programmets tre deler.

• 48) Tatt i betraktning hvor viktig og sammensatt det er å samle inn og analysere data, og å måle virkningen av kulturpolitikk, bør Kommisjonen bistå med å samle dokumentasjon og statistiske data om tendenser og utvikling i de kulturelle og kreative sektorene ved hjelp av Kommisjonens og andre relevante institusjoners sakkunnskaper, og bør regelmessig rapportere til Europaparlamentet og Rådet om innsamlet data.

• 49) Programmet bør opprettes for en periode på sju år slik at det får samme varighet som den flerårige finansielle rammen for årene 2021–2027, fastsatt ved rådsforordning (EU, Euratom) 2020/209313 («finansiell ramme 2021–2027»).

• 50) I denne forordningen fastsettes en finansiell ramme for programmet, og den skal utgjøre det viktigste referansebeløpet for Europaparlamentet og Rådet under den årlige budsjettbehandlingen, som definert i nr. 18 i den tverrinstitusjonelle avtalen av 16. desember 2020 mellom Europaparlamentet, Rådet for Den europeiske union og Europakommisjonen om budsjettdisiplin, samarbeid i budsjettsaker og god økonomistyring, samt om nye egne midler, herunder et veikart for innføring av nye egne midler14.

• 51) Finansforordningen gjelder for programmet. Finansforordningen fastsetter regler for gjennomføringen av EUs budsjett, herunder regler for tilskudd – også til tredjeland – priser, innkjøp, indirekte forvaltning, finansielle instrumenter, budsjettgarantier, finansieringsbistand og refusjon til eksterne eksperter.

• 52) Finansieringsformene og gjennomføringsmetodene i henhold til denne forordningen bør velges på grunnlag av deres evne til å nå bestemte mål for tiltakene og gi resultater, idet det tas særlig hensyn til kontrollkostnadene, den administrative byrden og behovet for administrativ forenkling, særlig i søknadsprosessen, som er til alle parters fordel, samt forventet risiko for manglende overholdelse. Når dette valget tas, bør det foretas en vurdering av bruk av engangsbeløp, enhetskostnader og faste satser samt finansiering som ikke er knyttet til kostnader som omhandlet i artikkel 125 nr. 1 i finansforordningen.

• 53) I samsvar med finansforordningen, europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 883/201315 og rådsforordning (EF, Euratom) nr. 2988/9516, rådsforordning (Euratom, EF) nr. 2185/9617 og rådsforordning (EU) 2017/193918 skal EUs finansielle interesser beskyttes ved forholdsmessige tiltak – blant annet tiltak knyttet til forebygging, avdekking, oppretting og etterforskning av uregelmessigheter, herunder bedrageri – til inndrivelse av tapte, urettmessig utbetalte eller feilaktig anvendte midler og, når det er hensiktsmessig, ilegging av administrative sanksjoner. Særlig har OLAF, i samsvar med forordning (Euratom, EF) nr. 2185/96 og (EU, Euratom) nr. 883/2013, myndighet til å utføre administrative undersøkelser, herunder kontroller på stedet og inspeksjoner med sikte på å fastslå hvorvidt det har forekommet bedrageri, korrupsjon eller annen ulovlig virksomhet som påvirker EUs økonomiske interesser. Den europeiske påtalemyndighet (EPPO) har i samsvar med forordning (EU) 2017/1939 myndighet til å etterforske og rettsforfølge straffbare forhold som påvirker EUs finansielle interesser, som fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2017/137119. I samsvar med finansforordningen skal enhver person eller enhet som mottar midler fra EU, fullt ut samarbeide for å beskytte EUs økonomiske interesser, gi nødvendige rettigheter og tilgang for Kommisjonen, OLAF og Revisjonsretten og for medlemsstater som deltar i det styrkede samarbeidet i henhold til forordning (EU) 2017/1939, EPPO, og skal sikre at eventuelle tredjeland som deltar i gjennomføringen av EUs tilskudd, gir tilsvarende rettigheter.

• 54) Det bør være mulig å tildele kvalitetsforslag for tiltak som er støtteberettigede i henhold til programmet, men som ikke kan finansieres i henhold til programmet på grunn av budsjettbegrensninger, en kvalitetssertifisering, basert på bestemte kriterier. Kvalitetssertifiseringen anerkjenner forslagets kvalitet og gjør det enklere å søke etter alternativ finansiering innenfor rammen av Det europeiske fond for regionutvikling eller Det europeiske sosialfond pluss. For tiltak der en kvalitetssertifisering kunne bli tildelt, bør det framlegges tilleggsopplysninger i de relevante forslagsinnbydelsene.

• 55) På bakgrunn av artikkel 349 i TEUV og idet det tas hensyn til kommisjonsmeldingen av 24. oktober 2017 med tittelen «A stronger and renewed strategic partnership with the EU’s outermost regions», bør de særskilte bidragene fra regionene omhandlet i nevnte artikkel til det kulturelle mangfoldet i EU, samt deres rolle i å fremme utvekslinger, som også skjer ved mobilitet, og samarbeid med folk og organisasjoner fra tredjeland, særlig fra deres naboland, verdsettes. I henhold til rådsbeslutning 2013/755/EU20 og idet det tas hensyn til bidrag fra oversjøiske land og territorier til en internasjonal kulturpåvirkning av EU, er personer og enheter som er etablert i oversjøiske land og territorier, berettiget til finansiering i samsvar med programmets regler og formål og eventuelle ordninger som gjelder for den medlemsstaten som det oversjøiske landet eller territoriet er knyttet til. Det bør derfor på samme måte være mulig for folk å dra lik nytte av de konkurransefortrinnene som det kulturelle og kreative næringslivet kan tilby, særlig økonomisk vekst og sysselsetting.

• 56) For å sikre en effektiv vurdering av programmets framdrift mot målene, bør myndigheten til å vedta rettsakter i samsvar med artikkel 290 i TEUV delegeres til Kommisjonen når det gjelder å utvikle en ramme for overvåking og evaluering, og når det gjelder å revidere programindikatorene. Det er særlig viktig at Kommisjonen holder hensiktsmessige samråd under sitt forberedende arbeid, herunder på ekspertnivå, og at slike samråd gjennomføres i samsvar med prinsippene fastsatt i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming21. Særlig for å sikre lik deltakelse i forberedelsen av delegerte rettsakter skal Europaparlamentet og Rådet motta alle dokumenter samtidig som medlemsstatenes eksperter, og deres eksperter skal ha systematisk adgang til møter i Kommisjonens ekspertgrupper som deltar i arbeidet med å utforme delegerte rettsakter.

• 57) I samsvar med artikkel 193 nr. 2 i finansforordningen kan det gis tilskudd for et tiltak som allerede er påbegynt, forutsatt at søkeren kan godtgjøre behovet for å iverksette tiltaket før tilskuddsavtalen undertegnes. Kostnader som har påløpt før innlevering av søknaden om tilskudd, gir imidlertid ikke rett til EU-finansiering, unntatt i behørig begrunnede unntakstilfeller. I samsvar med artikkel 193 nr. 4 i finansforordningen gir kostnader som påløper før datoen for innlevering av søknaden om tilskudd, heller ikke rett til EU-finansiering når det gjelder driftstilskudd, og tilskuddsavtalen skal undertegnes senest fire måneder etter starten av støttemottakerens regnskapsår. For å unngå avbrudd i EU-støtte som kan skade EUs interesser, bør det i finansieringsbeslutningen i et begrenset tidsrom ved begynnelsen av den flerårige finansielle rammen for 2021–2027, og bare i behørig begrunnede tilfeller, være mulig å tilkjenne tiltak og kostnader fra 1. januar 2021 tilskuddsberettigelse, selv om disse aktivitetene er gjennomført og disse kostnadene er påløpt før tilskuddssøknaden ble innlevert.

• 58) I henhold til nr. 22 og 23 i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming bør programmet evalueres på grunnlag av opplysninger som er innhentet i samsvar med bestemte krav til overvåking, samtidig som man unngår en administrativ byrde, særlig for medlemsstatene, og overregulering. Når det er hensiktsmessig bør disse kravene omfatte målbare indikatorer som et grunnlag for å evaluere programmets virkninger i praksis.

• 59) For å sikre ensartede vilkår for gjennomføringen av denne forordningen bør Kommisjonen gis gjennomføringsmyndighet til å vedta arbeidsprogrammene. Slik gjennomføringsmyndighet bør utøves i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/201122. Som fastsatt i denne forordningen bør særlig frister være forholdsmessige og gi komitémedlemmer en tidlig og reell mulighet til å undersøke utkastet til gjennomføringsrettsakt og til å framsette sine synspunkter.

• 60) Det er nødvendig å sikre at programmet Kreativt Europa 2014–2020 som er opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1295/201323 («2014–2020-programmet») avsluttes på riktig måte, særlig når det gjelder fortsettelsen av de flerårige ordningene for forvaltningen av programmet, som for eksempel finansieringen av teknisk og administrativ bistand. Fra og med 1. januar 2021 bør den tekniske og administrative bistanden sikre, der det er nødvendig, forvaltningen av tiltak i 2014–2020-programmet som ikke er avsluttet innen 31. desember 2020.

• 61) Denne forordningen er forenlig med de grunnleggende rettighetene og de prinsippene som er anerkjent særlig i pakten. Denne forordningen har særlig som formål å sikre full respekt for retten til likestilling mellom menn og kvinner og retten til likebehandling på grunnlag av kjønn, rase eller etnisk opprinnelse, religion eller tro, funksjonshemning, alder eller seksuell legning, som nedfelt i artikkel 21 og 23 i pakten. Denne forordningen er også i tråd med De forente nasjoners konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.

• 62) Ettersom målene for denne forordningen ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av deres tverrnasjonale karakter, det høye volumet og det brede geografiske virkeområdet for den finansierte mobilitets- og samarbeidsvirksomheten, deres virkning på tilgang til læringsmobilitet og mer generelt på integrasjonen i EU samt deres styrkede internasjonale dimensjon, bedre kan nås på EU-plan, kan EU treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i TEU. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordningen ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.

• 63) Forordning (EU) nr. 1295/2013 bør derfor oppheves med virkning fra 1. januar 2021.

• 64) For å sikre kontinuiteten i støtten innenfor det relevante politiske området og for å gjøre det mulig å gjennomføre programmet fra begynnelsen av den flerårige finansielle rammen 2021–2027 bør denne forordningen få tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2021 og tre i kraft så snart som mulig.

VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:

Kapittel I

Alminnelige bestemmelser

Artikkel 1

Formål

Denne forordningen oppretter programmet Kreativt Europa («programmet») med en flerårig finansiell ramme i perioden 2021–2027.

Forordningen fastsetter programmets mål, budsjettet for tidsrommet 2021–2027, former for EU-finansiering og regler for å gi slik finansiering.

Artikkel 2

Definisjoner

I denne forordningen menes med

• 1) «kulturelle og kreative sektorer» alle sektorer

  • a) med virksomhet som i stor grad byr på muligheter for nyskaping og arbeidsplasser, særlig når det gjelder immaterialrettigheter,

    • i) bygger på kulturelle verdier samt kunstneriske og andre individuelle eller kollektive kreative uttrykk, og

    • ii) omfatter utvikling, skaping, produksjon, spredning og bevaring av varer og tjenester som gir en kulturell, kunstnerisk eller annen kreativ utfoldelse konkret form, samt tilknyttede funksjoner som undervisning eller forvaltning,

  • b) uavhengig av

    • i) om virksomheten i disse sektorene er markedsorienterte eller ikke,

    • ii) den typen struktur som gjennomfører disse aktivitetene, og

    • iii) hvordan den strukturen er finansiert.

    Disse sektorene omfatter blant annet arkitektur, arkiver, bibliotek og museer, kunsthåndverk, audiovisuell produksjon (som film, fjernsyn, videospill og multimedier), materiell og immateriell kulturarv, design (også motedesign), festivaler, musikk, litteratur, scenekunst (blant annet teater og dans), bøker og forlagsvirksomhet, radio og bildekunst,

  • 2) «rettssubjekt» en fysisk person eller en juridisk person som er opprettet og anerkjent i henhold til nasjonal rett, unionsretten eller folkeretten, som har status som juridisk person og kan utøve rettigheter og pålegges forpliktelser i eget navn, eller en enhet som ikke er et rettssubjekt i henhold til artikkel 197 nr. 2 bokstav c) i finansforordningen,

  • 3) «operasjon med blandet finansiering» tiltak som støttes gjennom EU-budsjettet, blant annet innenfor rammen av en plattform for blandet finansiering i henhold til artikkel 2 nr. 6 i finansforordningen, som kombinerer støtteformer som ikke skal betales tilbake, og finansielle instrumenter fra EU-budsjettet, med tilbakebetalingspliktige støtteformer fra utviklingsinstitusjoner eller andre offentlige finansinstitusjoner og investorer.

Artikkel 3

Programmets mål

• 1. Programmets overordnede mål er å

  • a) verne, utvikle og fremme Europas kulturelle og språklige mangfold samt kulturarv,

  • b) øke konkurranseevnen og det økonomiske potensialet for de kulturelle og kreative sektorene, særlig den audiovisuelle sektoren.

• 2. Programmet har følgende særskilte mål:

  • a) Styrke kunst- og kultursamarbeidet på europeisk plan for å bidra til at det skapes europeiske verker og styrker den økonomiske, sosiale og eksterne dimensjonen av, og nyskaping og mobilitet i Europas kulturelle og kreative sektorer.

  • b) Fremme konkurranseevne, skalerbarhet, samarbeid, nyskaping og bærekraft, blant annet gjennom mobilitet, i europeisk audiovisuell sektor.

  • c) Fremme tiltak for politikksamarbeid og nyskaping som støtter alle delene i programmet, fremme et variert, uavhengig og mangfoldig mediemiljø samt mediekunnskap, og derigjennom legge grunnen for kunstnerisk ytringsfrihet, tverrkulturell dialog og sosial integrasjon.

• 3. Dette programmet skal omfatte følgende deler:

  • a) Kulturdelprogrammet, som dekker kulturelle og kreative sektorer med unntak av audiovisuell sektor.

  • b) MEDIA-delprogrammet, som dekker audiovisuell sektor.

  • c) Sektorovergripende delprogram, som omfatter tiltak på tvers av alle kulturelle og kreative sektorer.

• 4. I og med at kulturens iboende og økonomiske verdi anerkjennes, skal programmets mål søkes oppnådd gjennom tiltak med europeisk merverdi. Europeisk merverdi skal sikres blant annet gjennom

  • a) den tverrnasjonale karakteren av tiltak og virksomhet som utfyller regionale, nasjonale og internasjonale programmer samt andre EU-programmer og politikkområder, og på den måten fremmer felles europeiske røtter og kulturelt mangfold,

  • b) samarbeid over landegrensene, blant annet ved mobilitet, hos organisasjoner og fagfolk i kulturelle og kreative sektorer, og muligheten ved et slikt samarbeid til å ta fatt på felles utfordringer som for eksempel det digitale skiftet, og til å legge til rette for tilgang til kultur, borgernes aktive deltakelse og tverrkulturell dialog,

  • c) stordriftsfordeler, vekst og arbeidsplasser som EU-støtten skaper, og som skaper en vektstangvirkning for ytterligere midler,

  • d) likere konkurransevilkår gjennom tiltak med europeisk merverdi i MEDIA-delprogrammet som tar hensyn til de ulike landenes særtrekk, særlig med hensyn til produksjon og distribusjon av innhold, tilgang til innhold, størrelsen på markedene og markedenes særtrekk, samt deres kulturelle og språklige mangfold, på en slik måte at land med ulik audiovisuell kapasitet deltar i større grad, og slik at det styrker samarbeidet mellom disse landene.

• 5. Programmets mål skal nås på en slik måte at det fremmer integrasjon, likhet, mangfold og deltakelse, som når det er relevant, skal nås med særlige stimuleringstiltak som

  • a) sørger for at personer med funksjonsnedsettelse og personer som tilhører minoritetsgrupper eller sosialt marginaliserte grupper, har tilgang til kulturelle og kreative sektorer og oppmuntrer til at de deltar aktivt i disse sektorene, både i den kreative prosessen og i publikumsutvikling, og

  • b) fremmer likestilling mellom kvinner og menn, særlig som en drivkraft for kreativitet, økonomisk vekst og nyskaping.

Artikkel 4

Programtiltak

Programmet skal støtte tiltak som er i samsvar med prioriteringene i artikkel 5, 6 og 7 samt beskrivelsene i vedlegg I.

Artikkel 5

Kulturdelprogrammet

• 1. I tråd med programmets mål som nevnt i artikkel 3, skal kulturdelprogrammet prioritere følgende:

  • a) Styrke tverrnasjonalt samarbeid og den tverrnasjonale dimensjonen ved det å skape og formidle europeiske verker og gjøre dem synlige, og ved mobiliteten til aktører i kulturelle og kreative sektorer.

  • b) Øke den kulturelle tilgangen og deltakelsen, øke publikumsengasjementet og forbedre publikumsutviklingen i hele Europa.

  • c) Styrke samfunnsmessige forhold og fremme sosial integrasjon og tverrkulturell dialog gjennom kultur og kulturarv.

  • d) Styrke kapasiteten i de europeiske kulturelle og kreative sektorene, blant annet kapasiteten til de personene som arbeider i disse sektorene, utvikle talenter, skape nytt, for å lykkes og skape arbeidsplasser og vekst.

  • e) Styrke europeisk identitet og europeiske verdier gjennom en kulturell bevisstgjøring, kunstutdanning og kulturbasert kreativitet i utdanning.

  • f) Fremme en oppbygging av kapasitet i de europeiske kulturelle og kreative sektorene, deriblant grasrotorganisasjoner og mikroorganisasjoner, slik at de blir i stand til å være aktive på internasjonalt plan.

  • g) Bidra til EUs verdensomspennende strategi for internasjonale forbindelser gjennom kulturen.

• 2. De prioriteringene som er fastsatt i denne artikkelens nr. 1, skal nås gjennom tiltakene i vedlegg I avsnitt 1.

Artikkel 6

MEDIA-delprogrammet

• 1. I tråd med programmets mål som nevnt i artikkel 3, skal MEDIA-delprogrammet prioritere følgende:

  • a) Utvikle talenter, kompetanse og ferdigheter samt stimulere til samarbeid over landegrensene og mobilitet, og innovasjon ved å skape og produsere europeiske audiovisuelle verker og derigjennom oppmuntre til samarbeid mellom medlemsstater med ulik audiovisuell kapasitet.

  • b) Styrke formidling, markedsføring, nettbasert distribusjon og kinodistribusjon av europeiske audiovisuelle verker innenfor EU og internasjonalt i det nye digitale miljøet, blant annet gjennom innovative forretningsmodeller.

  • c) Fremme europeiske audiovisuelle verker, inkludert verker som er kulturarv, og støtte deltakelsen og utviklingen av publikum i alle aldre, særlig unge publikum, i og utenfor Europa.

• 2. De prioriteringene som er fastsatt i denne artikkelens nr. 1, skal håndteres gjennom støtte til utvikling, produksjon, markedsføring og spredning av europeiske verker og støtte for tilgang til slike verker, med det formålet å nå ulike publikum i og utenfor Europa, og derigjennom tilpasse seg en ny markedsutvikling og følge opp gjennomføringen av direktiv 2010/13/EU.

• 3. De prioriteringene som er fastsatt i denne artikkelens nr. 1, skal nås gjennom tiltakene i vedlegg I avsnitt 2.

Artikkel 7

Sektorovergipende delprogram

• 1. I tråd med programmets mål som nevnt i artikkel 3, skal den sektorovergripende delen prioritere følgende:

  • a) Støtte sektorovergripende og tverrnasjonalt politikksamarbeid, blant annet samarbeid for å fremme kulturens betydning for sosial integrasjon og samarbeid når det gjelder kunstnerisk frihet, legge til rette for at programmet synliggjøres og at programmets resultater overføres.

  • b) Oppmuntre til nyskapende metoder i det som skapes, i distribusjon og markedsføring av innhold og tilgang til det på tvers av kulturelle og kreative sektorer og andre sektorer samtidig som det tas hensyn til det digitale skiftet, og som omfatter både marked og markedsdimensjoner.

  • c) Fremme sektorovergripende virksomhet som har som mål å tilpasse seg de strukturelle og teknologiske endringene som media står overfor, blant annet ved å styrke et fritt, variert og mangfoldig mediemiljø, journalistikk av god kvalitet og mediekunnskap, deriblant det digitale miljøet.

  • d) Støtte at det opprettes programkontorer i deltakerland og virksomheten til programkontorene, og stimulere til samarbeid over landegrensene og utveksling av beste praksis innenfor de kulturelle og kreative sektorene.

• 2. De prioriteringene som er fastsatt i denne artikkelens nr. 1, skal nås gjennom tiltakene i vedlegg I avsnitt 3.

Artikkel 8

Budsjett

• 1. Den finansielle rammen til gjennomføringen av programmet i tidsrommet 1. januar 2021 til 31. desember 2027, er 1 842 000 000 euro i løpende priser.

• 2. Som følge av den programspesifikke justeringen fastsatt i artikkel 5 i rådsforordning (EU, Euratom) 2020/2093, skal beløpet nevnt i denne artikkelens nr. 1 økes med en ytterligere tildeling på 600 000 000 euro i 2018-priser, som fastsatt i vedlegg II til nevnte forordning.

• 3. Den veiledende fordelingen av beløpet nevnt i denne artikkelens nr. 1 skal være

  • a) minst 33 % for det målet som er nevnt i artikkel 3 nr. 2 bokstav a) (kulturdelprogram),

  • b) minst 58 % for det målet som er nevnt i artikkel 3 nr. 2 bokstav b) (MEDIA-delprogrammet),

  • c) inntil 9 % for det målet som er nevnt i artikkel 3 nr. 2 bokstav c) (sektorovergripende delprogram).

• 4. Den veiledende fordelingen av beløpet nevnt i denne artikkelens nr. 2 skal være

  • a) minst 33 % for det målet som er nevnt i artikkel 3 nr. 2 bokstav a) (kulturdelprogram),

  • b) minst 58 % for det målet som er nevnt i artikkel 3 nr. 2 bokstav b) (MEDIA-delprogrammet),

  • c) inntil 9 % for det målet som er nevnt i artikkel 3 nr. 2 bokstav c) (sektorovergripende delprogram).

• 5. Beløpene nevnt i nr. 1 og 2 kan benyttes til teknisk og administrativ bistand ved gjennomføringen av programmet, for eksempel forberedende virksomhet, overvåking, kontroll, revisjon og evaluering, herunder foretakets informasjonsteknologisystemer.

• 6. I tillegg til beløpene fastsatt i denne artikkelens nr. 1 og 2, og for å fremme programmets internasjonale dimensjon, kan det tildeles finansielle tilleggsbidrag gjennom en europaparlaments- og rådsforordning som fastsetter ordningen for naboskap, utvikling og internasjonalt samarbeid, og gjennom en europaparlaments- og rådsforordning som fastsetter ordningen med bistand før tiltredelse (IPA III) for å støtte tiltak som er gjennomført og forvaltet i samsvar med denne forordningen. Slike bidrag skal finansieres i samsvar med de forordningene som fastsetter nevnte ordninger.

• 7. Ressurser som tildeles medlemsstatene under delt forvaltning, kan på anmodning av den gjeldende medlemsstaten overføres til programmet, med forbehold for vilkårene fastsatt i bestemmelsen om overføring av ressurser i en europaparlaments- og rådsforordning som fastsetter felles bestemmelser om Det europeiske fond for regionutvikling, Det europeiske sosialfond pluss, utjevningsfondet, fondet for rettferdig overgang, Det europeiske hav- og fiskerifond og finansielle regler for disse samt asyl- og migrasjonsfond, fondet for indre sikkerhet, ordningen for grenseforvaltning og visa («forordningen om felles bestemmelser»). Kommisjonen skal ta i bruk disse ressursene direkte i samsvar med artikkel 62 nr. 1 bokstav a) i finansforordningen eller indirekte i samsvar med bokstav c) i nevnte nummer. Disse ressursene skal brukes til fordel for den berørte medlemsstaten.

• 8. Budsjettforpliktelser som gjelder tiltak som strekker seg over flere enn ett regnskapsår, kan fordeles over flere år i årlige delbeløp. Disse forpliktelsene skal ikke overstige 40 % av det beløpet som er angitt i nr. 1.

Artikkel 9

Tredjeland tilknyttet programmet

• 1. Følgende tredjeland kan delta i programmet, forutsatt at de bidrar finansielt til programmet:

  • a) Medlemmer av Det europeiske frihandelsforbund som er medlemmer av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), i samsvar med vilkårene i avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.

  • b) Tiltredende land, søkerland og mulige søkerland, i samsvar med de allmenne prinsippene og vilkårene for at disse landene kan delta i EU-programmer som er fastsatt i de respektive rammeavtalene og beslutninger tatt av Assosieringsrådet, eller lignende avtaler, og i samsvar med de særlige vilkårene som er fastsatt i avtalene mellom EU og disse landene.

  • c) Land som omfattes av den europeiske naboskapspolitikken, i samsvar med de allmenne prinsippene og vilkårene for at disse landene kan delta i EU-programmer som er fastsatt i de respektive rammeavtalene og beslutninger tatt av Assosieringsrådet, eller lignende avtaler, og i samsvar med de særlige vilkårene som er fastsatt i avtalene mellom EU og disse landene.

  • d) Andre tredjeland, i samsvar med vilkårene fastsatt i en særlig avtale om at tredjelandet kan delta i et EU-program, forutsatt at avtalen

    • i) sikrer en rimelig balanse når det gjelder bidragene og fordelene til det tredjelandet som deltar i EU-programmene,

    • ii) fastsetter vilkårene for å delta i programmene, blant annet beregning av finansielle bidrag til enkeltprogrammene og deres administrasjonskostnader,

    • iii) ikke gir tredjelandet beslutningsmyndighet i EU-programmet,

    • iv) garanterer EUs rett til å sikre god økonomistyring og til å beskytte dens økonomiske interesser.

  Bidragene nevnt i bokstav d) ii) i første ledd skal utgjøre inntekter som er avsatt til særskilte formål i samsvar med artikkel 21 nr. 5 i finansforordningen.

• 2. Et land som er nevnt i denne artikkelens nr. 1 og som deltar i MEDIA-delprogrammet og sektorovergripende delprogram, må oppfylle alle de vilkårene som er fastsatt i direktiv 2010/13/EU.

• 3. Avtaler som er inngått med land som nevnt i nr. 1 bokstav c), kan avvike fra forpliktelsene fastsatt i nr. 2 i behørig begrunnede tilfeller.

• 4. Land som nevnt i denne artikkelens nr. 1 bokstav a) og b), som deltok fullt ut i programmet for 2014–2020, kan delta fullt ut i programmet på midlertidig grunnlag dersom de kan vise at de har tatt konkrete skritt for å tilpasse sin nasjonale rett til direktiv 2010/13/EU, endret ved direktiv (EU) 2018/1808.

• 5. Land som nevnt i denne artikkelens nr. 1 bokstav b), skal ha tillatelse til fortsatt å delta i programmet etter 31. desember 2022, forutsatt at de framlegger for Kommisjonen bevis som tilsier at de har oppfylt vilkårene i direktiv 2010/13/EU.

• 6. Tilgang til de prioriterte tiltakene som er nevnt i artikkel 7 nr. 1 bokstav d), skal sikres for land som unntaksvis deltar i kulturdelprogrammet, men som ikke oppfyller vilkårene for å delta i MEDIA-delprogrammet og sektorovergripende delprogram som angitt i denne artikkelens nr. 2.

Artikkel 10

Andre tredjeland

Når det er i EUs interesse, kan programmet støtte samarbeid med andre tredjeland enn dem som er nevnt i artikkel 9, når det gjelder tiltak som finansieres gjennom finansielle tilleggsbidrag fra eksterne finansordninger i samsvar med artikkel 8 nr. 3.

Artikkel 11

Samarbeid med internasjonale organisasjoner og Det europeiske observatorium for det audiovisuelle område

• 1. Programmet skal være åpent for internasjonale organisasjoner som er aktive på de områdene som omfattes av programmet, i samsvar med finansforordningen.

• 2. EU skal være medlem av observatoriet i hele programperioden. EUs deltaking i observatoriet skal bidra til at prioriteringene i MEDIA-delprogrammet oppfylles. Kommisjonen skal representere EU i dens forbindelser med observatoriet. MEDIA-delprogrammet skal dekke betalingen av bidraget for EUs medlemskap i observatoriet og for datainnsamling og analyse i den audiovisuelle sektoren.

Artikkel 12

Datainnsamling fra kulturelle og kreative sektorer

For å styrke et kunnskapsbasert grunnlag for å utvikle kulturelle og kreative sektorer og for å måle og analysere deres bidrag til Europas økonomi og samfunn, skal Kommisjonen samle inn egnede data og informasjon ved bruk av egen ekspertise og ekspertisen til Europarådet, OECD, Unesco og relevante forskningsinstitusjoner, alt etter hva som passer. Kommisjonen skal regelmessig legge fram rapporter om de innsamlede dataene for Europaparlamentet og Rådet. Kommisjonen skal dele relevante funn fra innsamlet data med berørte parter.

Artikkel 13

Typer EU-finansiering og gjennomføringsmetoder

• 1. Programmet skal gjennomføres gjennom direkte forvaltning i samsvar med finansforordningen eller gjennom indirekte forvaltning med organene nevnt i artikkel 62 nr. 1 bokstav c) i nevnte reglement.

• 2. Programmet kan bidra med finansiering på alle måter som er angitt i finansforordningen, særlig tilskudd, premier og innkjøp. Programmet kan også yte finansiering i form av finansielle instrumenter gjennom operasjoner med blandet finansiering.

• 3. Operasjoner med blandet finansiering som omfattes av programmet, skal gjennomføres i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/…24 og avdeling X i finansforordningen.

• 4. Bidrag til en gjensidig forsikringsordning kan dekke risikoen knyttet til inndrivelse av midler som skal betales av mottakerne, og skal anses som en tilstrekkelig garanti i henhold til finansforordningen. Bestemmelsene i artikkel 37 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/...25 skal gjelde.

• 5. Enheter som er aktive i kulturelle og kreative sektorer og som har mottatt mer enn 50 % av sine årlige inntekter fra offentlige kilder de to siste årene, skal anses for å ha nødvendig økonomisk, faglig og administrativ kapasitet til å gjennomføre programvirksomhet. De skal ikke pålegges å dokumentere denne kapasiteten ytterligere.

Artikkel 14

Vern av EUs økonomiske interesser

Dersom et tredjeland deltar i programmet gjennom en beslutning vedtatt i henhold til en internasjonal avtale eller på grunnlag av andre juridiske virkemidler, skal tredjelandet gi de nødvendige rettighetene og tilgangene for den ansvarlige anvisningsberettigede, OLAF og Revisjonsretten, slik at de kan utøve sin myndighet fullt ut. Når det gjelder OLAF, omfatter slike rettigheter retten til å gjennomføre undersøkelser, herunder kontroller og inspeksjoner på stedet, som fastsatt i forordning (EU, Euratom) nr. 883/2013.

Artikkel 15

Arbeidsprogrammer

• 1. Programmet skal gjennomføres ved hjelp av årlige arbeidsprogrammer som omhandlet i artikkel 110 i finansforordningen. Årlige arbeidsprogrammer skal angi hvilket beløp som tildeles det enkelte tiltak, og når det er relevant, fastsette det samlede beløpet som er reservert for operasjoner med blandet finansiering. Årlige arbeidsprogrammer skal også inneholde en veiledende tidsplan for gjennomføring.

• 2. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedta årlige arbeidsprogrammer. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 24 nr. 2.

Kapittel II

Tildelinger og støtteberettigede enheter

Artikkel 16

Tilskudd

• 1. Tilskudd i henhold til programmet skal gis og forvaltes i samsvar med avsnitt VIII i finansforordningen.

• 2. For å sikre at søknadene blir riktig evaluert, skal medlemmer i evalueringskomiteer kunne være eksterne eksperter. Eksterne eksperter skal ha yrkesbakgrunn knyttet til det området som vurderes, og der det er relevant, kunnskap om det geografiske området som søknaden gjelder.

• 3. I samsvar med artikkel 193 nr. 2 andre ledd bokstav a) i finansforordningen og som unntak fra artikkel 193 nr. 4 i nevnte reglement, kan virksomhet som støttes i henhold til denne forordningen, og de underliggende kostnadene påløpt i 2021, i behørig begrunnede tilfeller angitt i finansieringsbeslutningen, anses som støtteberettiget fra 1. januar 2021 selv om virksomheten var gjennomført og kostnadene påløp før tilskuddssøknaden ble sendt inn. Tilskuddsavtalene for driftstilskudd for regnskapsåret 2021 kan unntaksvis undertegnes innen seks måneder etter starten av støttemottakerens regnskapsår.

• 4. Der det er relevant skal programtiltakene fastsette hensiktsmessige kriterier for å oppnå likestilling mellom kvinner og menn.

Artikkel 17

Tilskuddsberettigede enheter

• 1. De kriteriene som gjelder for å være støtteberettiget, og som er angitt i denne artikkelen, skal gjelde i tillegg til kriteriene angitt i artikkel 197 i finansforordningen.

• 2. Følgende enheter har rett til å delta i programmet hvis de er aktive i kulturelle og kreative sektorer:

  • a) Rettssubjekter opprettet i

    • i) en medlemsstat eller et oversjøisk land eller territorium knyttet til nevnte medlemsstat,

    • ii) et tredjeland tilknyttet programmet, eller

    • iii) et tredjeland oppført i arbeidsprogrammet, på vilkårene angitt i nr. 3 og 4.

  • b) Rettssubjekter opprettet under EU-retten.

  • c) Internasjonale organisasjoner.

• 3. Rettssubjekter som er aktive i kulturelle og kreative sektorer og etablert i et tredjeland som ikke er tilknyttet programmet, kan i unntakstilfeller ha rett til å delta i programmet når det er nødvendig å delta for å oppnå målene i et gitt tiltak.

• 4. Rettssubjekter som er aktive i kulturelle og kreative sektorer og etablert i et tredjeland som ikke er tilknyttet programmet, skal i prinsippet bære kostnadene ved sin deltakelse. Når det er i EUs interesse, kan tilleggsbidrag fra eksterne finansielle instrumenter i samsvar med artikkel 8 nr. 3, dekke kostnadene for disse rettssubjektenes deltakelse.

Kapittel III

Synergier og komplementaritet

Artikkel 18

Komplementaritet

Kommisjonen skal i samarbeid med medlemsstatene sikre programmets overordnede sammenheng og komplementaritet med EUs politikk og programmer, særlig det som knyttes til kjønnsfordeling, utdanning og særlig digital utdanning og mediekunnskap, ungdom og solidaritet, sysselsetting og sosial integrasjon, særlig for sosialt marginaliserte grupper og minoriteter, forskning, teknologi og innovasjon, næringsliv og bedrifter, landbruk og utvikling av landdistrikter, miljø- og klimatiltak, utjevning, region- og bypolitikk, bærekraftig reiseliv, statsstøtte, mobilitet og internasjonalt samarbeid og utvikling.

Artikkel 19

Kumulativ og alternativ finansiering

• 1. Et tiltak som har mottatt et bidrag fra programmet, kan også motta bidrag fra andre EU-programmer, blant annet midler under forordningen om felles bestemmelser, forutsatt at bidragene ikke dekker de samme kostnadene. Reglene for det relevante EU-programmet skal gjelde for det tilhørende bidraget til tiltaket. Den kumulative finansieringen skal ikke overstige de samlede støtteberettigede kostnadene for tiltaket, og støtten fra de ulike EU-programmene kan beregnes på pro rata-grunnlag.

• 2. Et prosjekt kan gjennom programmet bli tildelt kvalitetssertifisering som definert i de relevante bestemmelsene i forordningen om felles bestemmelser, når prosjektet oppfyller alle følgende vilkår:

  • a) Det er blitt vurdert i en forslagsinnbydelse innenfor rammen av programmet.

  • b) Det oppfyller minstekravene til kvalitet i nevnte forslagsinnbydelse.

  • c) Det kan ikke finansieres gjennom denne forslagsinnbydelsen på grunn av budsjettbegrensninger.

Et prosjekt som er blitt tildelt en kvalitetssertifisering i samsvar med første ledd i dette nummeret, kan motta støtte fra Det europeiske fond for regionalutvikling eller Det europeiske sosialfond pluss i samsvar med artikkel 73 nr. 4 i forordningen om felles bestemmelser.

Kapittel IV

Overvåking, evaluering og kontroll

Artikkel 20

Overvåking og rapportering

• 1. Vedlegg II inneholder kvalitative og kvantitative indikatorer for å rapportere om programmets framdrift med hensyn til å oppfylle de målene som er fastsatt i artikkel 3.

• 2. For å sikre en effektiv vurdering av programmets framdrift med hensyn til måloppnåelse, gis Kommisjonen myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22 for å utarbeide bestemmelsene om en overvåkings- og evalueringsramme, herunder endringer av vedlegg II for å revidere eller utfylle indikatorene dersom det er nødvendig for å kunne overvåke og evaluere.

• 3. Systemet for resultatrapportering skal sikre at data til å overvåke gjennomføringen og resultatene av programmet, samles inn effektivt og til rett tid.

• 4. Til dette formålet skal mottakere av EU-midler og eventuelt medlemsstater pålegges rimelige rapporteringskrav.

Artikkel 21

Evaluering

• 1. Kommisjonen skal utføre evalueringer som bygger på en regelmessig innsamling av data og rådspørring av berørte parter og mottakere til rett tid, slik at de kan bli tatt hensyn til i beslutningsprosessen.

• 2. Så snart tilstrekkelig informasjon om gjennomføring av programmet er tilgjengelig, og uansett ikke senere enn 31. desember 2024, skal Kommisjonen utføre en foreløpig evaluering av programmet, som blant annet skal bygge på eksterne og uavhengige analyser. Kommisjonen skal legge fram en rapport om den foreløpige evalueringen for Europaparlamentet og Rådet senest seks måneder etter at den foreløpige evalueringen er utført.

• 3. Etter 31. desember 2027, men uansett ikke senere enn 31. desember 2029, skal Kommisjonen utføre en sluttvurdering av programmet, som skal bygge på ekstern og uavhengig sakkunnskap. Kommisjonen skal legge fram en rapport om sluttvurderingen for Europaparlamentet og Rådet senest seks måneder etter at sluttvurderingen er utført.

• 4. Kommisjonen skal oversende konklusjonene av evalueringene omhandlet i nr. 2 og 3, med tilhørende merknader, til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen.

• 5. Systemet for å rapportere om evalueringen skal sikre at data for programevaluering samles inn effektivt og til rett tid, og at de har et hensiktsmessig detaljnivå. Mottakere av EU-midler skal formidle denne typen data og informasjon til Kommisjonen på en slik måte at det er i samsvar med øvrige lovbestemmelser. Personopplysninger skal for eksempel anonymiseres når det er nødvendig. Til dette formålet skal mottakere av EU-midler pålegges rimelige rapporteringskrav.

Artikkel 22

Utøvelse av delegert myndighet

• 1. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter gis Kommisjonen med forbehold for vilkårene fastsatt i denne artikkelen.

• 2. Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsaker nevnt i artikkel 20 i et tidsrom på sju år fra 1. januar 2021.

• 3. Den delegerte myndigheten nevnt i artikkel 20 kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. En beslutning om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndigheten som angis i beslutningen, opphører å gjelde. Den får anvendelse dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende eller på et senere tidspunkt som er fastsatt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er trådt i kraft.

• 4. Før Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den rådspørre eksperter som utpekes av hver medlemsstat i samsvar med prinsippene fastsatt i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming.

• 5. Så snart Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den underrette Europaparlamentet og Rådet samtidig om dette.

• 6. En delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 20 skal tre i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har gjort innsigelse innen to måneder etter at rettsakten ble meddelt Europaparlamentet og Rådet, eller dersom både Europaparlamentet og Rådet innen utløpet av denne fristen har underrettet Kommisjonen om at de ikke akter å gjøre innsigelse. På Europaparlamentets eller Rådets initiativ forlenges denne fristen med to måneder.

Kapittel V

Overgangs- og sluttbestemmelser

Artikkel 23

Informasjon, kommunikasjon og offentlighet

• 1. Mottakere av EU-midler skal erkjenne opprinnelsen til disse midlene og sikre at EU-finansieringen er synlig, særlig når tiltakene og resultatene av dem markedsføres, ved å sørge for en sammenhengende, effektiv, forholdsmessig og målrettet informasjon til flere typer publikum, blant annet media og offentligheten, og særlig programmets navn, for tiltak som er finansiert innenfor MEDIA-delprogrammet og MEDIA-logoen, som fastsatt i vedlegg III.

• 2. Kommisjonen skal gjennomføre informasjons- og kommunikasjonstiltak i forbindelse med programmet, dets tiltak og oppnådde resultater.

• 3. Finansielle midler som er tildelt programmet, skal også bidra til å spre informasjon om EUs politiske prioriteringer i den grad prioriteringene er knyttet til målene nevnt i artikkel 3.

Artikkel 24

Komitéprosedyre

• 1. Kommisjonen skal bistås av en komité («komiteen for Kreativt Europa»). Nevnte komité skal være en komité i henhold til forordning (EU) nr. 182/2011.

• 2. Når det vises til dette nummeret, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse.

• 3. Komiteen for Kreativt Europa kan møtes i bestemte sammensetninger for å behandle konkrete saker knyttet til de enkelte delprogrammene.

Artikkel 25

Oppheving

Forordning (EU) nr. 1295/2013 oppheves med virkning fra 1. januar 2021.

Artikkel 26

Overgangsbestemmelser

• 1. Denne forordningen berører ikke videreføringen eller endringen av de tiltakene som er iverksatt i henhold til forordning (EU) nr. 1295/2013, som fortsatt skal gjelde for de nevnte tiltakene inntil de avsluttes.

• 2. Programmets finansielle ramme kan også omfatte utgifter til faglig og administrativ bistand som er nødvendig for å sikre overgangen mellom programmet og de tiltakene som er vedtatt i henhold til forordning (EU) nr. 1295/2013.

• 3. Bevilgninger kan om nødvendig føres opp i EU-budsjettet etter 2027 for å dekke utgiftene til bistand fastsatt i artikkel 8 nr. 5, for å gjøre det mulig å forvalte tiltak som ikke er avsluttet innen 31. desember 2027.

Artikkel 27

Ikrafttredelse

Denne forordningen trer i kraft den dagen den kunngjøres i Den europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra 1. januar 2021.

Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i ...

Vedlegg I

Beskrivelse av programtiltak

Avsnitt 1

Kulturdelprogrammet

Prioriteringene i kulturdelprogrammet som nevnt i artikkel 5, skal oppfylles uavhengig av hvilket medium som benyttes, og omfatter også målet om å styrke formidlingen av europeiske verker i et digitalt og flerspråklig miljø, eventuelt ved oversettelse, gjennom følgende tiltak hvis detaljer inkludert mulige høyere samfinansieringssatser for småskalaprosjekter, skal defineres i arbeidsprogrammene:

Overgripende tiltak

Overgripende tiltak har som mål å støtte alle kulturelle og kreative sektorer, med unntak av audiovisuell sektor, ved at de omfatter felles utfordringer de står overfor på europeisk plan. Overgripende tiltak skal særlig samfinansiere tverrnasjonale prosjekter for samarbeid, nettverksbygging, mobilitet og internasjonalisering, blant annet gjennom programmer for kunstneropphold, turneer, arrangementer, utstillinger og festivaler. Følgende tverrgående tiltak skal støttes gjennom programmet:

• a) Tverrnasjonale samarbeidsprosjekter som samler organisasjoner i alle størrelser i kulturelle og kreative sektorer, også mikroorganisasjoner og små organisasjoner, og fra ulike land, for å gjennomføre virksomhet innenfor én sektor eller på tvers av sektorer.

• b) Europeiske organisasjonsnettverk i kulturelle og kreative sektorer fra ulike land.

• c) Kulturelle og kreative felleseuropeiske plattformer.

• d) Tverrnasjonal mobilitet av kunstnere og aktører i kulturelle og kreative sektorer samt tverrnasjonal formidling av kunstneriske og kulturelle verker.

• e) Støtte, blant annet i form av kapasitetsbygging, til organisasjoner i kulturelle og kreative sektorer for å hjelpe dem til å operere på internasjonalt plan.

• f) Politikkutvikling, samarbeid og gjennomføring på kulturfeltet, også ved å skaffe data og utveksle beste praksis, forsøksprosjekter samt stimuleringstiltak for å fremme likestilling mellom kvinner og menn.

Tiltak innenfor én sektor

For å imøtekomme felles behov i EU skal følgende tiltak innenfor én sektor støttes i de nevnte kulturelle og kreative sektorene, særlig musikksektoren som har særtrekk eller særlige utfordringer som krever en mer målrettet strategi som utfyller de overgripende tiltakene:

• a) Støtte til musikksektoren: Tiltak som fremmer mangfold, kreativitet og nyskaping på musikkfeltet, blant annet live-framføringer og særlig distribusjon og markedsføring av alle musikkrepertoarer i og utenfor Europa, opplæring, deltakelse i og tilgang til musikk, og publikumsutvikling for alle europeiske repertoarer samt støtte til å samle inn og analysere data. De nevnte tiltakene skal bygge på og fortsette å støtte de erfaringene og fagkunnskapene som er oppnådd med initiativet «Music moves Europe».

• b) Støtte til bok- og forlagssektoren: Målrettede tiltak som fremmer mangfold, kreativitet og nyskaping; salgsfremmende tiltak for europeisk litteratur i og utenfor Europa, også bibliotek; opplæring og utveksling for fagfolk i sektoren; forfattere og oversettere samt tverrnasjonale prosjekter med sikte på samarbeid, nyskaping og utvikling i nevnte sektor; målrettede tiltak som fremmer oversettelse av litteratur og hvis det er mulig, tilpassing av litteratur til tilgjengelige formater for personer med funksjonsnedsettelse.

• c) Støtte til arkitektur og kulturarv for et bygd miljø av høy kvalitet: Målrettede tiltak for mobilitet, kapasitetsbygging og internasjonalisering av arkitektur og for aktører innenfor kulturarv; fremming av Baukultur, samlæring og publikumsdeltakelse for å spre prinsipper av høy kvalitet når det gjelder inngrep i samtidsarkitektur og kulturarv; støtte til bærekraftig vern, regenerering og tilpasset gjenbruk av kulturarv og fremming av dens verdier gjennom bevisstgjøring og nettverksaktiviteter.

• d) Støtte til andre sektorer med kunstnerisk virksomhet der særlige behov er identifisert, deriblant målrettede tiltak som kan utvikle kreative sider ved bærekraftig kulturturisme, ved design- og motesektorene, og som kan fremme og representere de øvrige sektorene med kunstnerisk virksomhet utenfor EU.

Særlige tiltak som har som mål å gjøre det europeiske kulturelle mangfoldet og den europeiske kulturarven synlig og konkret, og å stimulere til tverrkulturell dialog, er som følger:

• a) Økonomisk støtte til europeiske kulturhovedsteder.

• b) Økonomisk støtte til det europeiske kulturarvmerket og nettverksaktiviteter mellom steder som er tildelt det europeiske kulturarvmerket.

• c) EUs kulturpriser.

• d) Europeiske kulturarvdager.

• e) Støtte til europeiske kulturforetak, for eksempel orkestre som har som mål å lære opp og fremme unge kunstnere med et stort potensial, og som har en inkluderende tilnærming med stor geografisk bredde, eller foretak som yter kulturtjenester direkte til europeiske borgere over et stort geografisk område.

Avsnitt 2

MEDIA-delprogrammet

Prioriteringene i MEDIA-delprogrammet som nevnt i artikkel 6, skal ta hensyn til kravene i direktiv (EU) 2018/1808 og forskjellene mellom landene når det gjelder produksjon og distribusjon av og tilgang til audiovisuelt innhold og markedenes størrelse og særtrekk samt språklig mangfold, og skal nås gjennom følgende tiltak hvis detaljer skal defineres i arbeidsprogrammene:

• a) Utvikling av audiovisuelle verk av europeiske uavhengige produksjonsselskaper som dekker en rekke formater (for eksempel spillefilmer, kortfilmer, serier, dokumentarer, historiefortellende videospill) og sjangre, og som retter seg mot ulike typer publikum, blant annet barn og ungdom.

• b) Produksjon av et nyskapende TV-innhold av god kvalitet, også for serier, rettet mot ulike typer publikum, av europeiske uavhengige produksjonsselskaper.

• c) Salgsfremmende tiltak og markedsføring, også nettbasert og med bruk av dataanalyse, for å gjøre europeiske verker mer tydelige, synlige, tilgjengelige på tvers av landegrenser og for at de skal nå et større publikum.

• d) Støtte til internasjonale salg og formidling av ikke-nasjonale europeiske verker på alle plattformer (bl.a. kino, nettbasert), som retter seg mot både små og store produksjoner, også gjennom samordnede distribusjonsstrategier som omfatter flere land og oppmuntrer til bruk av teksting, dubbing og eventuelt verktøy til synstolking.

• e) Støtte til en flerspråklig tilgang til nettbaserte TV-programmer om kultur ved hjelp av teksting.

• f) Støtte til nettverksaktiviteter for fagfolk på det audiovisuelle området, blant annet skapende personer, og utveksling fra bedrift til bedrift for å utvikle og fremme talenter i den europeiske audiovisuelle sektoren, og legge til rette for at europeiske og internasjonale felles skapte verk og samproduksjoner utvikles og distribueres.

• g) Støtte til europeiske audiovisuelle aktørers virksomhet ved næringslivsarrangementer og messer i og utenfor Europa.

• h) Støtte til å synliggjøre og spre europeiske filmer og audiovisuelle verker ment for et bredt europeisk publikum ut over nasjonale grenser, særlig ungdom og støttespillere, også gjennom organisering av visning, kommunikasjon, spredning og salgsfremmende virksomhet til støtte for europeiske priser, særlig «LUX – the European Audience Film Award by the European Parliament and the European Film Academy».

• i) Initiativer som fremmer publikumsutvikling og -deltakelse, herunder filmopplæring, som i særlig grad retter seg mot et ungt publikum.

• j) Veilednings- og opplæringsaktiviteter for å fremme kapasiteten til fagfolk innenfor det audiovisuelle området med sikte på å tilpasse seg nye kreative prosesser, markedsutviklingen og digital teknologi som berører hele verdikjeden.

• k) Ett eller flere nettverk av europeiske operatører for bestillingsvideo som viser en betydelig andel ikke-nasjonale europeiske verker.

• l) Europeiske festivaler og festivalnettverk som viser en betydelig andel ikke-nasjonale europeiske verker, samtidig som deres identitet og unike profil bevares.

• m) Et europeisk nettverk for kinooperatører med en bred geografisk dekning som viser en betydelig andel ikke-nasjonale europeiske filmer, og som fremmer betydningen av europeiske kinoer i formidlingen av europeiske verker.

• n) Særlige tiltak for å bidra til en jevnere deltakelser av kvinner og menn på det audiovisuelle området, også studier, veiledning, opplæring og nettverksaktiviteter.

• o) Støtte til politisk dialog, nyskapende politikktiltak og utveksling av beste praksis, også gjennom analytisk virksomhet og framlegging av pålitelige data.

• p) Tverrnasjonal utveksling av erfaringer og fagkunnskap, samlæring og nettverksbygging i audiovisuell sektor og blant politiske beslutningstakere.

Avsnitt 3

Sektorovergipende delprogram

Prioriteringene i det sektorovergripende delprogrammet nevnt i artikkel 7, skal oppfylles gjennom følgende tiltak, hvis detaljer skal defineres i arbeidsprogrammene:

Politikksamarbeid og spredningstiltak som

• a) støtter politikkutvikling, tverrnasjonal utveksling av erfaringer og fagkunnskap, samlæring og bevisstgjøringstiltak, nettverksbygging og regelmessig dialog på tvers av sektorene mellom organisasjoner i de kulturelle og kreative sektorene samt politiske beslutningstakere,

• b) støtter analytiske sektorovergripende aktiviteter,

• c) har som mål å fremme politikksamarbeid og -utvikling på tvers av landegrensene når det gjelder betydningen av sosial integrasjon gjennom kultur,

• d) styrker kunnskapen om programmet og emnene det dekker, fremmer oppsøkende virksomhet og bistår med overføring av resultater ut over medlemsstatsplanet.

Tiltak i «lab for nyskapende metoder» («creative innovation lab»), som skal

• a) oppmuntre til nye former for skapende virksomhet i møtepunkter mellom ulike kulturelle og kreative sektorer, for eksempel gjennom eksperimentelle metoder og bruk av nyskapende teknologi,

• b) fremme nyskapende sektorovergripende metoder og verktøy som, når det er mulig, skal inneholde en flerspråklig og sosial dimensjon for å legge til rette for å distribuere, markedsføre og verdisette – og tilgang til – kultur og kreativitet, herunder kulturarv.

Tiltak gjennom «programkontorer» («Programme desks»), som skal

• a) fremme programmet på nasjonalt plan, skaffe relevant informasjon om de ulike typene økonomisk støtte som finnes gjennom EUs politikk, og bistå aktører i de kulturelle og kreative sektorene med å søke om støtte gjennom programmet, blant annet med å informere dem om kravene og framgangsmåten som knyttes til de ulike forslagsinnbydelsene og ved å dele god praksis,

• b) støtte mulige mottakere i søknadsprosesser og sørge for veiledning fra fagfeller til nykommere i programmet, stimulere til samarbeid over landegrensene og utveksling av beste praksis mellom fagfolk, institusjoner, plattformer og nettverk innenfor og på tvers av politikkområder som programmet omfatter, samt kulturelle og kreative sektorer,

• c) støtte Kommisjonen ved å sikre god kommunikasjon og formidling av resultatene fra programmet til borgere og aktører i de kulturelle og kreative sektorene.

Overgripende tiltak som støtter sektoren for nyhetsmedia, som skal

• a) omfatte strukturelle og teknologiske endringer som mediesektoren står overfor, ved å fremme et uavhengig og mangfoldig mediemiljø, også ved å støtte uavhengig overvåking for å vurdere risiko og utfordringer med mangfold og frihet i media, og ved å støtte bevisstgjøringstiltak,

• b) støtte medieproduksjonsstandarder av høy kvalitet ved å legge til rette for samarbeid, digitale ferdigheter, samarbeidende journalistikk på tvers av landegrenser samt kvalitetsinnhold, og derigjennom bidra til yrkesetiske regler i journalistikk,

• c) fremme mediekunnskap for å gjøre borgerne i stand til å bruke og utvikle en kritisk forståelse av media og støtte deling av kunnskap og utveksling av politikk og praksis for mediekunnskap,

• d) omfatte særlige tiltak for å bidra til en jevnere deltakelse av kvinner og menn i sektoren for nyhetsmedia.

VEDLEGG II

Felles kvalitative og kvantitative indikatorer for programmets virkning

Antall og omfang av tverrnasjonale partnerskap som er opprettet med støtte fra programmet, herunder opprinnelseslandet til mottakerorganisasjonene.

Kvalitativ dokumentasjon på suksess på det kunstneriske, forretningsmessige og teknologiske nyskapende feltet takket være programstøtten.

Indikatorer

Kulturdelprogrammet

Antall og omfang av tverrnasjonale partnerskap som er opprettet med støtte fra programmet.

Antall kunstnere og aktører i kulturelle og kreative sektorer som har krysset nasjonale grenser på grunn av programstøtte, med angivelse av opprinnelsesland og andelen kvinner.

Antall personer som har hatt tilgang til europeiske kulturelle og kreative verker støttet gjennom programmet, også verker fra andre land enn deres eget.

Antall prosjekter støttet gjennom programmet som er rettet mot sosialt marginaliserte grupper.

Antall prosjekter støttet gjennom programmet som involverer organisasjoner fra tredjeland.

MEDIA-delprogrammet

Antall personer som har hatt tilgang til europeiske audiovisuelle verker støttet gjennom programmet, fra andre land enn deres eget.

Antall deltakere i opplæringsaktiviteter støttet gjennom programmet som har vurdert at de har forbedret sine kunnskaper og økt sin mulighet til sysselsetting, med angivelse av andelen kvinner.

Antall, budsjett og geografisk opprinnelse for samproduksjoner som er utviklet, skapt og distribuert med støtte gjennom programmet, og samproduksjoner med partnere fra land med ulik audiovisuell kapasitet.

Antall audiovisuelle verker i mindre brukte språk som er utviklet, produsert og distribuert med støtte gjennom programmet.

Antall personer som nås gjennom bedrift til bedrift-markedsføring på de viktigste markedene.

Sektorovergipende delprogram

Antall og omfang av tverrnasjonale partnerskap som er dannet (sammensatt indikator for tiltak for «lab for nyskapende metoder» og overgripende tiltak som støtter sektoren for nyhetsmedia).

Antall arrangementer og aktiviteter som fremmer programmet, organisert av programkontorene.

Antall deltakere i tiltaket for «lab for nyskapende metoder» og overgripende tiltak som støtter sektoren for nyhetsmedia, med angivelse av andelen kvinner.

Vedlegg III

Logo for MEDIA-delprogrammet

MEDIA-delprogrammets logo skal være følgende: