Prop. 199 LS (2020–2021)

Endringer i energiloven (fire forordninger om kraftmarkedet) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger nr. 204/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av kommisjonsforordning (EU) 2015/1222 om fastsettelse av retningslinjer for kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering, nr. 205/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av kommisjonsforordning (EU) 2016/1719 om fastsettelse av retningslinjer for langsiktig kapasitetsfastsettelse, nr. 206/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av kommisjonsforordning (EU) 2017/1485 om fastsettelse av retningslinjer for drift av transmisjonsnettet for elektrisk kraft, og nr. 207/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av kommisjonsforordning (EU) 2017/2195 om fastsettelse av retningslinjer for balansering av kraftsystemet

Til innholdsfortegnelse

4 Samtykke til EØS-komiteens beslutninger

4.1 Innledning

EØS-komiteen har 11. desember 2020 fattet fire beslutninger om innlemmelse av henholdsvis CACM, EB, FCA og SOGL i EØS-avtalen. Beslutningene er vedlagt. Tilpasningstekstene viser til ulike relevante artikler i de fire forordningene, men er ellers identiske. Beslutningene inneholder en fortale og fire artikler.

Artikkel 1 fastsetter at henholdsvis forordningene (EU) 2015/1222 av 24. juli 2015 om fastsettelse av retningslinjer for kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering (CACM), forordning (EU) 2016/1719 av 26. september 2016 om fastsettelse av retningslinjer for langsiktig kapasitetsfastsettelse (FCA), forordning (EU) 2017/1485 av 2. august 2017 om fastsettelse av retningslinjer for drift av transmisjonsnettet for elektrisk kraft (SOGL) og forordning (EU) 2017/2195 av 23. november 2017 om fastsettelse av retningslinjer for balansering av kraftsystemet (EB) skal tas inn i EØS-avtalen vedlegg IV, og fastsetter EØS-tilpasninger til forordningene.

Artikkel 2 slår fast at tekstene til forordningene på islandsk og norsk som skal kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende, skal gis gyldighet.

Artikkel 3 slår fast at beslutningene tar til å gjelde på det vilkåret at EØS-komiteen har mottatt alle meldinger etter artikkel 103 nr. 1 i EØS-avtalen. For Norges del innebærer dette at det blir innhentet samtykke fra Stortinget, jf. Grunnloven § 26 annet ledd.

Artikkel 4 slår fast at beslutningene skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

4.2 Tilpasningstekster

4.2.1 Gjensidig rett til deltakelse

Det er i fortalene vist til at referanser til aktører i EU skal forstås på samme måte og inkludere tilsvarende aktører i Norge. Det innebærer at norske aktører som RME og Statnett gis lik rett til deltakelse i utarbeidelsen og fastsettelsen av forslag til vilkår og metoder på linje med EU-aktører. I fortalen til CACM er det også vist til NEMO (som Nord Pool) i denne sammenhengen. Det er i fortalene presisert at dersom forslag til vilkår og metoder krever godkjenning av mer enn én reguleringsmyndighet, skal disse konsultere med hverandre og samarbeide tett for å komme fram til en løsning, og at den norske reguleringsmyndigheten skal involveres i slike konsultasjoner og samarbeid.

Det er i artikkel 1 vist til at stemmefordelingsnøkkelen skal ta i betraktning norsk befolkning ved vurderingen av om kvalifisert flertall anses oppnådd. Videre vises det til at bestemmelser om regioner bestående av fem medlemsstater skal forstås som regioner bestående av fire EU-stater og Norge. Disse tilpasningene har betydning når TSOer og NEMOer skal stemme over forslag til vilkår og metoder, og innebærer at det tas høyde for stemmeretten til norsk TSO og NEMO.

4.2.2 To-pilar-løsning for vedtak

Det er i fortalene vist til at tilpasningene i EØS-komiteens beslutning nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om innlemmelse av tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen skal gjelde tilsvarende hva angår kompetansen til ACER. Det innebærer at på saksområder hvor ACER kan fatte bindende vedtak i EU, er kompetansen for Norges del lagt til ESA. ACER og ESA skal samarbeide tett, og ESAs vedtak skal baseres på utkast fra ACER. Vedtak som treffes av ESA skal rettes mot RME, ikke direkte mot private norske aktører.

4.2.3 Unntak for Island og Liechtenstein

Det er i fortalene og i artikkel 1 presisert at CACM, FCA, SOGL og EB ikke får anvendelse for Island og Liechtenstein. Bakgrunnen er at transmisjonssystemet på Island ikke er knyttet til et annet transmisjonssystem, og at Liechtenstein ikke har et eget transmisjonsnett.

4.2.4 Beskyttelse av informasjon

Det er i fortalene vist til at det er viktig at nødvendig informasjon utveksles, og Norges intensjon om å samarbeide med EU på best mulig måte i så henseende. Det er samtidig vist til at sensitiv informasjon om kraftsystemet skal beskyttes. Det er i artikkel l vist til at avtaler mellom TSOer og/eller reguleringsmyndigheter kan sikre beskyttelse av konfidensiell eller sensitiv informasjon, og at slik informasjon dermed kan utveksles på en effektiv måte.

Etter departementets vurdering vil noen av dataene som forutsettes utvekslet i samsvar med CACM, EB, FCA og SOGL kunne være kraftsensitiv informasjon etter forskrift om sikkerhet og beredskap i energiforsyningen av 7. desember 2012 nr. 1157 (kraftberedskapsforskriften). Formålet med slik informasjonsutveksling er å bidra til effektiv og sikker kraftutveksling på tvers av landegrenser. I fortalen og i artikkel 1 er det inntatt formuleringer for å sikre at norske standarder for håndtering av kraftsensitiv informasjon ivaretas når rettsaktene gjennomføres som norsk rett.

4.3 Oppgaver for EFTAs overvåkingsorgan

På enkelte områder hvor ACER kan fatte vedtak, er tilsvarende kompetanse lagt til ESA gjennom EØS-tilpasningene. Vedtak skal rette seg mot RME. Denne løsningen ble i forbindelse med tredje energimarkedspakke vurdert å være innenfor ESAs alminnelige kompetanse, se omtalen i Prop. 4 S (2017–2018) punkt 4.7. Etter departementet syn vil det samme gjelde for vedtak som ESA fatter på grunnlag av CACM, EB, FCA og SOGL. Disse forordningene har egne bestemmelser om hva ACER kan fatte vedtak om, med henvisning til kompetansen som fremgår av forordning 713/2009 om ACER, som er innlemmet i EØS-avtalen vedlegg IV. Etter departementets syn er det ikke nødvendig å endre Avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkingsorgan og en domstol (ODA-avtalen) av 2. mai 1992.

Til forsiden