4 Skjønn

4.1 Innledning

I Prop. 61 LS Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen) ble det varslet at departementet vil sende på høring forslag til lovendringer med sikte på å flytte flere av skjønnsoppgavene ut av politi- og lensmannsetaten. Forslagene i proposisjonen tar sikte på å overføre skjønnsoppgavene hovedsakelig til jordskifteretten, mens andre legges til tingretten eller faller bort.

Om skjønn

Skjønnsprosess er en form for forenklet sivil rettergang som er tenkt å gi hurtigere og billigere avgjørelser sammenliknet med ordinær sivilprosess etter tvisteloven, blant annet gjelder ikke reglene om forliksrådsbehandling. Selve prosessen er regulert i skjønnsprosessloven av 1917. Loven bygger på en ordning med to ulike former for skjønn: skjønn som styres av en dommer – rettslige skjønn – og skjønn som styres av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver – lensmannsskjønn. En av de mer vesentlige forskjellene mellom disse to ordningene er at antallet skjønnsmedlemmer som hovedregel er fire når skjønnet styres av en dommer, og to når det styres av en lensmann. I tillegg er det enkelte forskjeller i saksbehandlingsreglene.

Politi- og lensmannsetatens arbeid med disse skjønnene går i hovedsak ut på å motta og vurdere begjæringer, varsle partene, oppnevne skjønnsmenn, og gjennomføre og styre skjønnet med parts- og vitneavhør og eventuell befaring. Skjønnsforretningen holdes i den rettskrets eller det tjenestedistrikt hvor gjenstanden for skjønnet, typisk en fast eiendom, er.

Ser man bort fra naturskadeskjønn, har årlig antall begjæringer om lensmannsskjønn i årene 2007–2014 ligget på mellom 42 og 16. I 2015 var det 20 begjæringer om skjønn.

Tidligere lovendringer

Ny jordskiftelov, lov 21. juni 2013 nr. 100, trådte i kraft 1. januar 2016. I den nye loven er lensmannsskjønn fjernet fra både grannegjerdelova, beiteloven, veglova kapittel VII og servituttloven. Etter den nye loven styres disse skjønnene av jordskifterettene. Endringene er drøftet i Prop. 101 L (2012–2013) punkt 11.3. Her er det blant annet pekt på at det, for at skjønnssakene skal bli utført på en skikkelig måte, er en fordel at kompetansen legges til færre organer, særlig ettersom det er et begrenset antall lensmannsskjønn hvert år. I proposisjonen er det tatt til orde for at det senere bør vurderes om også andre skjønnsforretninger bør styres av jordskifteretten.

Ved lov 15. august 2014 nr. 59 om erstatning for naturskader (naturskadeerstatningsloven) er arbeidet med naturskadeskjønnene vedtatt flyttet til Statens landbruksforvaltning (SLF). Loven trer i kraft 1. januar 2017. Dagens ordning, der naturskader først blir taksert gjennom lensmannsskjønn før styret for Naturskadefondet vedtar skadeoppgjøret, vil erstattes med en enklere løsning der Statens landbruksforvaltning (SLF) tar hånd om hele behandlingen. Endringen vil føre til at antall lensmannsskjønn blir svært begrenset. Antall naturskadeskjønn i 2013 var 2565 og i 2014 1051.

Særlig om jordskifterettene og skjønn styrt av jordskifteretten

Jordskifterettene er særdomstoler som har som oppgave å skape mere tjenlige eiendommer for eiere og brukere gjennom bytte av areal, tvisteløsning, og opprydding i uklare og utjenlige eier- og brukerforhold. Jordskifteretten er gitt en relativt omfattende skjønnskompetanse. Etter den nye jordskifteloven kan jordskiftedomstolen avholde skjønn for alle typer eiendommer over hele landet. Etter den gamle loven var skjønnskompetansen begrenset til LNF-områder, det vil si områder som i kommuneplanen er avsatt til landbruk, natur og friluftsområder.

Det er 34 jordskifteretter. Mange parter i saker for jordskifterettene er selvprosederende. Skjønnet holdes gjerne på det sted gjenstanden for skjønnet befinner seg – ofte settes rettsmøtene på kommunehus i nærheten av den aktuelle eiendommen. Dette gjør at selv om jordskifterettene er få sammenlignet med antall lensmenn, namsfogder og politistasjoner med sivile rettspleieoppgaver, vil ikke partene få lengre reisevei. I skjønn som jordskifteretten behandler som egen sak, gjelder skjønnsprosesslovens regler for rettslige skjønn.

4.2 Gjeldende rett og forslaget i høringsnotatet

Lov 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner mv.

Det følger av taubaneloven § 16 at skjønn etter loven skal avholdes som lensmannsskjønn. I forslag til ny taubanelov som er fremlagt for Stortinget i Prop. 162 L (2015–2016), tales det om «vederlag etter skjønn» for skader og ulemper på naboeiendommer. I høringsnotatet foreslo departementet som en foreløpig løsning at skjønn etter taubaneloven legges til jordskifteretten.

Lov 14. mars 1930 om landslott

Landslott er historisk sett en rett tilhørende eier av strandlinje til å kreve inn avgift fra den som fisker fra eiendommen. Avgiften var opprinnelig en rett på en del – et lodd – av fangsten som ble dratt på land, derav navnet landslott. Landslotten ble gjerne gjort om til en pengesum med utgangspunkt i verdien av fangsten.

Landslottloven gir regler om at det under landnotfiske i sjøen skal svares landslott etter nærmere regler til eieren av det land som skal brukes. Etter § 8 kan tvist om betaling av landslott eller om erstatning for skade voldt under notfiske, kreves avgjort ved lensmannsskjønn. § 6 har dessuten en bestemmelse om at landslottbeløpet i en del tilfeller kan deponeres hos «lensmannen, namsfogden eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver».

Departementet foreslo i høringsnotatet å oppheve disse særlige reglene.

Lov 15. desember 1950 nr. 7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold

Beredskapsloven kapittel V omhandler tvangsavståing til det offentlige. § 15 hjemler krav om avståelse av eiendomsrett til eller annen rådighet over enhver form for løsøre, samt bruksrett til eller annen særlig rådighet over fast eiendom. Erstatningen fastsettes i mangel av minnelig overenskomst ved skjønn av den myndighet og på den måte som Kongen bestemmer, men blir ikke annet bestemt holdes skjønnet av lensmannen, jf. § 16 første ledd første og annet punktum. Utgangspunktet er altså at det skal treffes en beslutning om hvem som skal avholde skjønnet i det enkelte tilfellet. Et hensyn bak bestemmelsen om lensmannsskjønn i fravær av beslutning, er hvilke myndigheter en kan regne med er operative under krig.

I tillegg kan det bestemmes at erstatningen for visse typer ytelser ikke skal fastsettes ved skjønn, men betales etter fastsatte takster, jf. § 16 annet ledd.

Departementet foreslo at første ledd annet punktum om lensmannsskjønn oppheves, uten å erstattes av noen ny regel om hvem som skal holde skjønnet i de tilfeller hvor det ikke treffes noen særskilt beslutning. Det ble videre pekt på at jordskifterettene har en særlig kompetanse knyttet til fast eiendom, men ikke til verdifastsetting av løsøre. Det ble derfor åpnet for at jordskifteretten kan utpekes som skjønnsmyndighet i tilfeller hvor kravet om avståelse etter beredskapsloven § 15 gjelder fast eiendom.

Lov 29. juni 1951 nr. 19 om militære rekvisisjoner

Loven gir militære myndigheter hjemmel for, når riket er i krig, å rekvirere alt (blant annet løsøre og fast eiendom) som er nødvendig for krigsmakten og institusjoner knyttet til denne. Som hovedregel skal det ved behandlingen av erstatning for ytelser og tap opprettes egne skjønnsnemnder i hvert fylke etter nærmere regler fastsatt av Kongen. Etter § 13 tredje ledd kan det imidlertid i forskrift bestemmes at erstatning for ytelser og tap som følge av rekvisisjon, og som gjelder mindre beløp, skal fastsettes ved lensmannsskjønn istedenfor av lokal skjønnsnemnd eller Sentralnemnda for rekvisisjonssaker. Bak ligger nok en tanke om hvilke myndigheter en kan regne med er operative under krig.

I høringsnotatet ble det pekt på at jordskifteretten vil kunne ha en særlig kompetanse til fastsetting av erstatning for rekvirert fast eiendom, men vil ellers ikke ha bedre kompetanse i denne typen erstatningssaker enn tingretten. En mulighet kunne således være å erstatte dagens bestemmelse med en hjemmel til å bestemme at erstatningen skal fastsettes ved skjønn av tingretten.

Videre ble rekvisisjonsloven § 13 tredje ledd foreslått opphevet da det neppe vil være behov for forskriftshjemmelen om lensmannsskjønn.

Lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet

Etter friluftsloven § 35 femte ledd kan erstatningskrav for skade som følge av tiltak og inngrepstillatelser for å lette ferdsel i utmark, kreves avgjort ved lensmannsskjønn. Krav om innløsning av særlig utsatt område, jf. § 18, avgjøres derimot ved rettslig skjønn. Skjønnet etter § 18 er mer omfattende enn skjønnet etter § 35 femte ledd, idet skjønnet etter § 18 skal avgjøre både om vilkårene for innløsning er til stede, innløsningens omfang og erstatningens størrelse.

Lensmannsskjønnet i friluftsloven § 35 femte ledd ble av departementet foreslått erstattet av skjønnskompetanse for jordskifteretten.

Lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eiendom

Oreigningslova § 2 hjemler ekspropriasjonsinngrep for en rekke formål. § 17 første ledd første punktum bestemmer at skjønn for fastsetting av vederlaget for inngrep som utgangspunkt er rettslig skjønn etter skjønnsprosessloven. I en rekke gjennomgående mindre omfattende ekspropriasjonssaker er skjønnskompetansen derimot lagt til lensmannen, jf. annet og tredje punktum. Departementet foreslo at lensmannens skjønnskompetanse etter oreigningslova § 17 første ledd annet og tredje punktum overtas av jordskifteretten.

Departementet pekte videre på følgende:

«Forvaltningens mulighet for å treffe vedtak i den enkelte sak om at skjønnet skal avholdes av tingretten, jf. fjerde punktum, kommer i et nytt lys når lensmannsskjønnene overtas av jordskifteretten. Jordskifterettene og tingrettene avholder skjønn på samme nivå i rettsapparatet med samme ankeinstans. Bestemmelsen kan imidlertid være nyttig for å kunne trekke flere forhold inn til felles behandling. Den bør derfor beholdes i justert utforming.»

Oreigningslova § 19 gir regler om hva slags skjønn som skal nyttes ved fastsettelse av erstatning for skade eller tap som følge av forhåndsundersøkelser etter § 4. Så fremt partene er enige om det, skal erstatning for skade eller tap som nevnt fastsettes som del av skjønnet som fastsetter vederlag for ekspropriasjonsinngrepet. I andre tilfeller avgjøres erstatningen for forhåndsundersøkelsene ved lensmannsskjønn. Lensmannsskjønn nyttes også når det ikke gjøres vedtak om eller blir gitt samtykke til inngrep.

Departementet foreslo i høringsnotatet at erstatning for forhåndsundersøkelser fastsettes ved skjønn av jordskifteretten i de tilfeller hvor den ikke fastsettes som del av skjønnet om vederlaget for ekspropriasjonsinngrepet.

Oreigningsloven § 26 første ledd gir regler om at eksproprianten ved tidsbegrensede inngrep plikter å rydde grunnen når tiden er ute. Annet ledd angir at tvist som ekspropriantens plikt til å rydde reiser, skal avgjøres ved lensmannsskjønn.

I høringsnotatet ble det foreslått at jordskifteretten overtar kompetansen til å avgjøre tvister om ryddeplikten ved skjønn.

Oreigningsloven § 27 første ledd gir regler om erstatningsplikten som påhviler eksproprianten for skade og ulempe som følge av nedleggelse av ekspropriasjonstiltak. Erstatningen fastsettes ved lensmannsskjønn, jf. annet ledd. Departementet foreslo at jordskifteretten også overtar disse skjønnene.

Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner

Kulturminnemyndigheten har etter kulturminneloven § 11 hjemmel til å skaffe seg adgang til privat grunn for å vedlikeholde automatisk fredede kulturminner og foreta arkeologiske utgravinger. I mangel av avtale skal erstatning for inngrep i grunn og rettigheter fastsettes ved lensmannsskjønn.

Departementet foreslo i høringsnotatet at lensmannens skjønnskompetanse i disse sakene overtas av jordskifteretten. Et mulig alternativ kunne være en ordning med forvaltningsmessig fastsetting med mulighet for ordinær domstolsprøving.

Lov 9. desember 1994 nr. 64 om løysingsrettar

Loven gjelder løsningsretter til fast eiendom. Med løsningsrett menes den rett noen har til å overta en fast eiendom senere – når eiendommen likevel skifter eier eller på et annet tidspunkt. Rettigheter som omtales som forkjøpsrett, kjøpsrett, gjenkjøpsrett, innløsningsrett og lignende vil normalt være å anse som løsningsretter omfattet av loven. Loven gjelder også løsningsretter til sameieparter i fast eiendom, til eierseksjoner, til tomtefesterett og til særlig råderett over fast eiendom.

Det følger av § 22 at fastsettelse av løsningssum, regulering av løsningssum og fastsettelse av kostnadene til gjennomføring av løsningen, hører under skjønn som holdes som lensmannsskjønn. Det foreslås at jordskifteretten overtar lensmannens kompetanse til å avholde skjønn i disse sakene.

Lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste

En rekke avgjørelser etter tomtefesteloven hører under skjønn, herunder regulering av festeavgift ved manglende enighet (§ 15 fjerde ledd), krav om innløsning (§ 37 annet ledd), tvist om rett og plikt til overtakelse (§ 40) og fastsettelse av vederlaget ved overtakelse (§ 41 fjerde ledd). Utgangspunktet er at skjønnet holdes som rettslig skjønn, men partene kan avtale at skjønnet skal holdes som lensmannsskjønn, jf. § 43 første ledd. Ved skjønn etter §§ 5 a, 15 og 37 skal antall skjønnsmedlemmer alltid være to. Det er dermed gjort unntak fra hovedregelen om fire skjønnsmedlemmer i skjønnsprosessloven § 11 første ledd.

Som en følge av at ordningen med lensmannsskjønn foreslås fjernet, ble det i høringsnotatet foreslått at bestemmelsen i § 43 første ledd annet punktum om at partene kan avtale at skjønnet skal holdes som lensmannsskjønn, oppheves.

Lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag

Etter § 4-18 hører tvist om innløsningssummen ved bruk av forkjøpsrett under lensmannsskjønn. Regelen er utformet etter mønster av lov om løysingsrettar, jf. § 22 i loven. Bakgrunnen for ordningen med lensmannsskjønn var ønsket om en rask avklaring uten for store kostnader. Det fremgår av merknaden til bestemmelsen i Ot.prp. nr. 49 (1993–94) om lov om løysingsrettar at rettslig skjønn ble vurdert som unødvendig i forbindelse med tvister om løsningssum mv. da det i disse sakene er et rent verdsettingsarbeid skjønnsmyndigheten skal utføre og som ble antatt ikke å innebære vanskelige juridiske vurderinger.

Departementet foreslo at lensmannens skjønnskompetanse etter burettslagsloven overtas av jordskifteretten.

Lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon

Ekomloven § 12-3 første og annet ledd hjemler ekspropriasjon «av eiendomsrett eller bruksrett til fast eiendom for anbringelse av elektronisk kommunikasjonsnett og utstyr for elektronisk kommunikasjon». Det følger av tredje ledd at vederlag for byrden som følge av slike ekspropriasjonsvedtak skal fastsettes ved lensmannsskjønn om partene ikke blir enige, likevel slik at Kongen kan gjøre vedtak for den enkelte sak om at skjønnet skal avholdes som rettslig skjønn. Bestemmelsen er utformet på tilsvarende måte som oreigningslova § 17 første ledd.

Som for oreigningslova, foreslo departementet at lensmannens skjønnskompetanse etter ekomloven overtas av jordskifteretten.

Lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering

Det følger av § 45 at erstatning for ekspropriasjon etter § 44, skade og ulempe som skyldes tiltak etter § 41, og tilbakebetaling etter § 42 fjerde ledd, avgjøres ved lensmannsskjønn i fravær av minnelig løsning. Det foreslås at jordskifteretten overtar lensmannens skjønnskompetanse etter matrikkellova § 45.

Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling

Det følger av § 16-12 at skjønn etter §§ 27-3 (kostnader og refusjon ved tilknytning til eksisterende private vann- og avløpsanlegg) og 28-3 (erstatning for forebyggende tiltak på nabogrunn) behandles som lensmannsskjønn. Det foreslås at jordskifteretten erstatter lensmannens skjønnskompetanse etter plan- og bygningsloven §§ 27-3 og 28-3.

Lov 4. september 2015 nr. 91 om posttjenester

Etter § 55 (som ikke er satt i kraft) i den nye postloven skal enkelte mindre ekspropriasjonsskjønn holdes som lensmannsskjønn. Det ble foreslått i høringsnotatet at oppgaven flyttes til jordskifteretten.

Konsekvensendring i jordskifteloven

I jordskifteloven § 5-3 nevnes de bestemmelser i andre lover som legger oppgaver til jordskifteretten. Det ble pekt på i høringsnotatet at disse må justeres dersom jordskifteretten tilføres nye oppgaver.

Konsekvensendringer i skjønnsprosessloven og andre lover

Skjønnsprosessloven skiller mellom skjønn som styres av en dommer («rettslige skjønn») og skjønn som styres av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver (lensmannsskjønn). Når en avvikler lensmannsskjønnene, bør skjønnsprosessloven justeres slik at den ikke lenger omtaler slike skjønn.

Når en har de to hovedkategoriene skjønn styrt av tingretten og skjønn styrt av jordskifteretten, som også er en domstol, gir ikke uttrykket «rettslig skjønn» noen god indikasjon på at det er tale om skjønn styrt av tingretten i motsetning til skjønn styrt av jordskifteretten. Departementet foreslo derfor å erstatte rettslig skjønn med «skjønn styrt av tingretten». «Rettslig skjønn» brukes også i en rekke andre lover, som ble foreslått endret tilsvarende.

For øvrig er lensmannsskjønn omtalt i rettshjelpsloven § 10 og rettsgebyrloven § 5 a nr. 2 og § 11 og det ble i høringsnotatet pekt på at disse bestemmelsene må justeres.

4.3 Høringsinstansenes syn

4.3.1 Generelt

Politidirektoratet, Namsfogden i Oslo,Øst politidistrikt, Norges politilederlag, Politiets fellesforbund, Domstoladministrasjonen og Agder politidistrikt støtter forslagene om at lensmannsskjønn overføres til andre instanser.

Moss tingrett, Politijuristene, Akademikerne og Politimesteren i Sør-Vest politidistrikt har ingen innvendinger til at lensmannsskjønnene overføres til jordskifteretten eller tingretten.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) mener, selv om det totale omfanget av skjønnssaker er lite, at en samling av skjønn i jordskifterettene vil bidra at retten får mer jevnlig kontakt med skjønn og mer erfaring med erstatningsutmåling. Det sikrer økt kompetanse og større rettslikhet.

Advokatforeningen støtter departementets forslag om å flytte skjønnsoppgavene ut av politiet og lensmannsetaten, men stiller likevel spørsmål ved om ikke oppgavene fremover i større grad enn det departementet legger opp til bør overlates til tingrettene i stedet for jordskifterettene. Advokatforeningen er av den oppfatning at fastsettelse av erstatning/verdiberegninger, særlig i kommersielle forhold, bør overlates til tingrettene.

Sør-Rogaland jordskifterett slutter seg fullt ut til forslagene om å overføre lensmannsskjønn til jordskifteretten. Med unntak av tomtefesteloven, slutter jordskifteretten seg også til de forslagene som gjelder skjønn som i dag er lensmannsskjønn, men som ikke flyttes til jordskifteretten. Jordskifteretten slutter seg også til de foreslåtte endringene i skjønnsprosessloven.

Landbruks- og matdepartementet mener jordskifteretten vil være godt egnet til å behandle skjønnene som er foreslått overført til jordskifteretten, men savner en grundigere drøfting av hvilke skjønn som bør ligge til jordskifteretten og hvilke som bør ligge til tingretten:

«Landbruks- og matdepartementet mener at det på sikt bør foretas en gjennomgang hvor en ser nærmere på hvilke skjønn som bør holdes av tingrettene og hvilke som bør holdes av jordskifterettene. Jordskifterettene holder som nevnt mange ulike typer skjønn hvert år, og Landbruks- og matdepartementet mener at jordskifteretten er godt egnet til å holde både de skjønnene som nå foreslås overført, og en rekke andre skjønn som i dag ligger til tingretten. Fordi drøftingen som nevnt over ikke er foretatt, framstår imidlertid løsningene i høringsnotatet som noe tilfeldig.»

Engerdal kommune mener det ikke er riktig å innsnevre lensmannens oppgaver. Dagens ordning sikrer lensmannen en bred og helhetlig oversikt over sitt område og er en kvalitet ved embetet.

Namsfogden i Oslo påpeker at for å forhindre at saksprosessen blir vesentlig vanskeliggjort for partene, oppfordres det til at det tilrettelegges slik at gjennomføringen av skjønnsforretningene fortsatt gjennomføres i lokaler i nærheten av eiendommen der skjønnet gjelder.

4.3.2 Uttalelser om de enkelte lovforslagene

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) tiltrer samtlige forslag i høringsnotatet, men ser ingen grunn til at jordskifterettene ikke skal ha kompetanse etter alle formålene i oreigningsloven § 2. NMBU mener også at departementet bør vurdere å legge skjønnskompetansen etter plan- og bygningsloven § 15-3 til jordskifteretten. Det pekes også på at departementet skriver at skjønnene etter tomtefesteloven § 43 første ledd avholdes som «rettslig skjønn» av tingretten. NMBU ser det som en mulighet at skjønnene også kan behandles som avtaleskjønn etter § 5-5 etter jordskifteloven.

Sør-Rogaland jordskifterett påpeker at det avtalebaserte lensmansskjønn etter tomtefesteloven er ikke foreslått overført til jordskifteretten. Med samme begrunnelse som for øvrige skjønn, mener jordskifteretten det bør åpnes for at slike skjønn kan holdes av jordskifteretten dersom partene er enige om det.

Landbruks- og matdepartementet støtter forslag til endringer i taubanelova, kulturminneloven, lov om løysingsrettar, burettslagslova, matrikkellova og postloven.

Landbruks- og matdepartementet støtter også departementets forslag om at jordskifteretten tar over lensmannens kompetanse til å avholde skjønn etter ekomloven § 12-3.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet uttaler at de har fått tilbakemeldinger i forbindelse med ekspropriasjonsavgjørelser etter ekomloven fra involverte parter om at lensmannsskjønnet ikke har fungert slik intensjonen var:

«Som følge av tilbakemeldinger og vurderinger har Nkom ved de siste avgjørelsene etter ekomloven § 12-3 konkret funnet grunn til å anvende unntaksbestemmelsen og vedtatt at det etterfølgende skjønnet skal styres av tingretten. Etter Nkoms oppfatning vil jordskifteretten som en særdomstol med særlig kompetanse knyttet til fast eiendom, inneha den kompetansen Nkom mener må kreves. På bakgrunn av dette støtter Nkom forslaget fra Justis- og beredskapsdepartementet om at det etterfølgende skjønnet ved avgjørelser etter ekomloven § 12-3 styres av jordskifteretten.»

Landbruks- og matdepartementet støtter departementets forslag om at jordskifteretten tar over lensmannens kompetanse til å avholde skjønn etter plan- og bygningsloven. Skjønn etter § 15-3 femte ledd kan eventuelt også vurderes lagt til jordskifteretten, jf. den kompetanse jordskifteretten har til fordeling av planskapte verdier etter § 12-7 nr. 13 og jordskifteloven kapittel 3 V.

Landbruks- og matdepartementet uttaler om skjønn etter friluftsloven:

«Justisdepartementet foreslår at skjønn etter § 35 femte ledd overføres til jordskifteretten, men ikke skjønn etter § 18. Skjønn etter § 18 skal etter forslaget fortsatt holdes som rettslig skjønn for tingretten. Etter friluftsloven § 35 femte ledd kan erstatningskrav for skade som følge av tiltak og inngrepstillatelser for å lette ferdsel i utmark, kreves avgjort ved lensmannsskjønn. Krav om innløsning av særlig utsatt område, jf. § 18, avgjøres ved rettslig skjønn. Det er vist til at skjønnet etter § 18 er mer omfattende enn skjønnet etter § 35 femte ledd, idet skjønnet etter § 18 skal avgjøre om vilkårene for innløsning er til stede, innløsningens omfang og erstatningens størrelse. Landbruks- og matdepartementet foreslår at begge typer skjønn legges til jordskifteretten. Departementet mener jordskifteretten har nødvendig faglig kompetanse både til å avgjøre om vilkårene for innløsning er til stede, innløsningens omfang og erstatningens størrelse etter friluftsloven § 18. Jordskifteretten holder i dag tiltaksskjønn etter jordskifteloven § 5-1 i samband med jordskifte. Dette er et eksempel på skjønn som er langt mer komplekse enn skjønn etter friluftsloven § 18.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler videre om oreigningsloven:

«Justisdepartementet foreslår at lensmannsskjønnet etter ekspropriasjonsloven § 17 annet og tredje punktum skal overføres til jordskifteretten, mens skjønn etter første punktum holdes som rettslig skjønn for tingretten. Alle skjønnene omhandler fastsetting av vederlag for ekspropriasjonsinngrep. Justisdepartementet gir uttrykk for at skjønn etter annet og tredje ledd gjennomgående gjelder mindre omfattende ekspropriasjonssaker. Landbruks- og matdepartementet kan ikke slutte seg til denne nyanseringen mellom mindre og større saker, og mener at også mange av de skjønnene som nå hører under rettslig skjønn for tingretten bør legges til jordskifterettene.

Under forutsetning av at det foreslås en deling der noen skjønn etter ekspropriasjonsloven går for tingretten og andre for jordskifteretten slutter Landbruks- og matdepartementet seg til forslaget om at erstatningen for forhåndsundersøkelser fastsettes ved skjønn av jordskifteretten i de tilfeller hvor den ikke fastsettes som del av skjønnet om vederlaget for ekspropriasjonsinngrepet, jf. §§ 4 og 19. Departementet slutter seg videre til forslaget om at jordskifteretten overtar lensmannens myndighet til ved skjønn å avgjøre tvister om ryddeplikten etter § 26 andre ledd, og fastsettelse av erstatningsplikten for skade og ulempe ved nedleggelse av ekspropriasjonstiltak etter § 27 andre ledd.»

4.4 Departementets vurdering

4.4.1 Til de enkelte forslagene

I tråd med nærpolitireformens konklusjoner foreslår departementet at ordningen med lensmannsskjønn avvikles og at skjønnene i all hovedsak overføres til jordskifteretten.

Høringsinstansene er generelt positive til at lensmannsskjønnene flyttes ut av politi- og lensmannsetaten. Sør-Rogaland jordskifterett og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) slutter seg fullt ut til forslagene om å overføre lensmannsskjønn til jordskifteretten og begge ber departementet vurdere å legge flere av lensmannskjønnene til jordskifteretten.

Advokatforeningen stiller spørsmål ved om ikke oppgavene fremover i større grad enn det departementet legger opp til bør overlates til tingrettene i stedet for jordskifterettene. Landbruks- og matdepartementet savner en grundigere drøfting av hvilke skjønn som bør ligge til jordskifteretten og hvilke som bør ligge til tingretten. Landbruks- og matdepartementet mener at det på sikt bør foretas en gjennomgang hvor en ser nærmere på hvilke skjønn som bør holdes av tingrettene og hvilke som bør holdes av jordskifterettene.

Departementet understreker at proposisjonen her begrenser seg til å avvikle ordningen med lensmannsskjønn, med tilhørende valg av løsning for hva som skal erstatte lensmannsskjønnet. Det ligger utenfor rammen for dette lovarbeidet å vurdere om skjønn som i dag ligger til tingretten, bør overføres jordskifteretten.

Ordningen med lensmannsskjønn kan i prinsippet tenkes erstattet av flere alternative ordninger – skjønn styrt av tingretten etter skjønnsprosessloven eller skjønnssak for jordskifteretten, forvaltningsmessig verdsettelse med alminnelig adgang til domstolsprøving eller å henvise partene til å følge normale prosedyrer for inndrivelse av pengekrav. Valget av løsning beror på om det for den enkelte sakstype anses nødvendig å tilrettelegge særskilt for en rask og billig avgjørelse, særlig av hensyn til eventuelle skadelidte, samt kostnaden ved og hensiktsmessigheten av ulike former for domstolsbehandling.

Ved valget mellom tingrett og jordskifterett har departementet lagt vekt på at jordskiftedomstolene har særlig kompetanse i å løse tvister knyttet til fast eiendom. Det legges til grunn at jordskiftedommere mer jevnlig enn en gjennomsnittlig tingrettsdommer håndterer skjønnssaker og skjønnsprosess. Som påpekt av NMBU vil en samling av skjønn hos jordskifteretten bidra til at retten får mer jevnlig kontakt med skjønn og mer erfaring med erstatningsutmåling, selv om det er få lennsmannsskjønn. Det sikrer økt kompetanse og større rettslikhet. Både jordskiftedommeren og tingrettsdommeren vil måtte la seg bistå av personer med kompetanse på den aktuelle typen av verdsetting.

I saker hvor det er offentlig myndighet som skal yte erstatning eller kompensasjon til en privat part for inngrep, skader etc., kan administrativ fastsettelse av erstatningen, med mulighet for ordinær domstolsprøving, være et alternativ til skjønnssak. Dette er i dag ordningen innenfor landbrukserstatningsordningen, som blant annet omfatter erstatning for avlingsskade, for offentlige pålegg fra Mattilsynet, og for vinterskade på eng. En slik ordning forutsetter at det finnes et forvaltningsorgan som kan saksbehandle og treffe slike avgjørelser.

Departementet går nedenfor gjennom de ulike lensmannsskjønn med forslag til løsning som velges for det enkelte lensmannsskjønn.

Lov 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner mv.

Departementet foreslo i høringsnotatet at lensmannsskjønn etter taubaneloven overføres jordskifteretten. Landbruks- og matdepartementet, Etatsforeningen for jordskifterettene (Tekna), Sør-Rogaland jordskifterett og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) støtter forslaget. Jordskifteretten har allerede i dag hjemmel til å holde skjønn etter taubaneloven § 8 i «samband med sak for jordskifteretten», jf. jordskifteloven § 5-3.

Forslag til ny taubanelov er oversendt Stortinget i Prop. 162 L (2015–2016). I forslaget tales det om «vederlag etter skjønn» for skader og ulemper på naboeiendommer. I tråd med forslaget i høringsnotatet foreslår departementet at skjønn etter gjeldende taubanelov kan legges til jordskifteretten, som en foreløpig løsning til ny lov er vedtatt. Departementet foreslår på denne bakgrunn endring i taubaneloven slik at lensmannsskjønnet overføres jordskifteretten.

Lov 14. mars 1930 om landslott

Landslottloven fra 1930 gir regler om at det under landnotfiske i sjøen skal svares landslott etter nærmere regler til eieren av det land som skal brukes. Etter § 8 kan tvist om betaling av landslott eller om erstatning for skade voldt under notfiske, kreves avgjort ved lensmannsskjønn. § 6 har dessuten en bestemmelse om at landslottbeløpet i en del tilfeller kan deponeres hos «lensmannen, namsfogden eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver».

Departementet foreslo i høringsnotatet at § 6 tredje ledd og § 8 oppheves.

Nærings- og fiskeridepartementet er uenig i dette og kom med merknader i forbindelse med foreleggelsen av høringsnotatet som det vises til i den alminnelige høringen. Til forslaget om å oppheve § 6 tredje ledd uttales:

«I mange tilfeller bor ikke grunneier lenger på eiendommen som har krav på landslott, og vil således ikke være til stede når fisket skjer. Grunneier vil ofte heller ikke bli oppmerksom på at han har krav på landslott, dersom § 6 tredje ledd oppheves. Gjeldende bestemmelse sikrer at grunneier blir gjort oppmerksom på berettiget landslott og kan motta oppgjør for dette»

Når det gjelder forslaget om å oppheve § 8, uttaler Nærings- og fiskeridepartementet:

«Bestemmelsen sikrer at grunneier får løst ev. tvist uten å selv måtte ta saken gjennom ordinært rettssystem. Bestemmelsen bør neppe oppheves, men heller endres/tilpasses til hvem som skal behandle slike saker i stedet for «lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef.»

Justis- og beredskapsdepartementet tar hensyn til de innsigelser som har kommet mot lovforslaget og trekker forslagene til endringer i landslottloven.

Lov 15. desember 1950 nr. 7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold

Beredskapsloven kapittel V omhandler tvangsavståing til det offentlige. Departementet fremmer forslag til endring av beredskapsloven § 16 første ledd i tråd med forslaget i høringsnotatet. Det er ikke innkommet innvendinger til forslaget under høringsrunden. Beredskapsloven § 16 første ledd annet punktum om lensmannsskjønn oppheves uten å erstattes av noen ny regel om hvem som skal holde skjønnet i de tilfeller hvor det ikke treffes noen særskilt beslutning.

Lov 29. juni 1951 nr. 19 om militære rekvisisjoner

Rekvisisjonsloven gir militære myndigheter hjemmel for, når riket er i krig, å rekvirere alt (blant annet løsøre og fast eiendom) som er nødvendig for krigsmakten og institusjoner knyttet til denne. Etter lovens § 13 tredje ledd åpnes det for at Kongen kan gi nærmere regler om at erstatning som gjelder mindre beløp og at det skal fastsettes ved lensmannskjønn. Departementet foreslo å oppheve § 13 tredje ledd og det er ikke innkommet innvendinger under høringen.

Departementet foreslår etter dette å oppheve rekvisisjonsloven § 13 tredje ledd, og en mindre justering i § lovens § 15 første ledd i tråd med forslaget i høringsnotatet.

Lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet

Etter friluftsloven § 35 femte ledd kan erstatningskrav for skade som følge av tiltak og inngrepstillatelser for å lette ferdsel i utmark, kreves avgjort ved lensmannsskjønn. Krav om innløsning av særlig utsatt område, jf. § 18, avgjøres derimot ved skjønn styrt av tingretten.

I høringsnotatet pekte departementet på at skjønn etter § 18 er mer omfattende enn skjønnet etter § 35 femte ledd, idet skjønnet etter § 18 skal avgjøre både om vilkårene for innløsning er til stede, innløsningens omfang og erstatningens størrelse. Lensmannsskjønnet i friluftsloven § 35 femte ledd ble av departementet foreslått erstattet av skjønnskompetanse for jordskifteretten.

Landbruks- og matdepartementet foreslo i sin høringsuttalelse at skjønn etter både friluftsloven § 18 og etter § 35 femte ledd legges til jordskifteretten. Det ble pekt på at jordskifteretten har nødvendig faglig kompetanse både til å avgjøre om vilkårene for innløsning er til stede, innløsningens omfang og erstatningens størrelse etter friluftsloven § 18. Det ble også pekt på at jordskifteretten i dag holder tiltaksskjønn etter jordskifteloven § 5-1 i samband med jordskifte, og at dette er skjønn som er langt mer komplekse enn skjønn etter friluftsloven § 18.

Departementet viser til at det ligger utenfor rammen av denne proposisjon å vurdere om jordskifteretten skal erstatte skjønn som i dag styres av tingretten. Departementet foreslår, som i høringsnotatet, at lensmannsskjønnet i friluftsloven § 35 femte ledd tredje punktum overføres til jordskifteretten.

Lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eiendom

Oreigningslova § 2 hjemler ekspropriasjonsinngrep for en rekke formål. § 17 første ledd første punktum bestemmer at skjønn for fastsetting av vederlaget for inngrep som utgangspunkt er rettslig skjønn etter skjønnsprosessloven. Departementet skrev i høringsnotatet at det i en rekke gjennomgående mindre omfattende ekspropriasjonssaker er skjønnskompetansen derimot lagt til lensmannen, jf. annet og tredje punktum. Landbruks- og matdepartementet er uenig i nyanseringen mellom mindre og større saker, og mener at også mange av de skjønnene som nå hører under rettslig skjønn for tingretten bør legges til jordskifterettene. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) pekte i sin høringsuttalelse på at jordskifterettene bør ha kompetanse etter alle formålene i oreigningsloven § 2.

Departementet foreslo at lensmannens skjønnskompetanse etter oreigningslova § 17 første ledd annet og tredje punktum overtas av jordskifteretten.

Landbruks- og matdepartementet uttalte videre at under forutsetning av at det foreslås en deling der noen skjønn etter ekspropriasjonsloven går for tingretten og andre for jordskifteretten slutter Landbruks- og matdepartementet seg til forslaget om at erstatningen for forhåndsundersøkelser fastsettes ved skjønn av jordskifteretten i de tilfeller hvor den ikke fastsettes som del av skjønnet om vederlaget for ekspropriasjonsinngrepet, jf. §§ 4 og 19.

Oreigningslova § 19 gir regler om hva slags skjønn som skal nyttes ved fastsettelse av erstatning for skade eller tap som følge av forhåndsundersøkelser etter § 4. Så fremt partene er enige om det, skal erstatning for skade eller tap som nevnt fastsettes som del av skjønnet som fastsetter vederlag for ekspropriasjonsinngrepet. I andre tilfeller avgjøres erstatningen for forhåndsundersøkelsene ved lensmannsskjønn. Lensmannsskjønn nyttes også når det ikke gjøres vedtak om eller blir gitt samtykke til inngrep.

Departementet foreslo i høringsnotatet at erstatning for forhåndsundersøkelser fastsettes ved skjønn av jordskifteretten i de tilfeller hvor den ikke fastsettes som del av skjønnet om vederlaget for ekspropriasjonsinngrepet.

Departementet viser til at det ligger utenfor rammen av dette lovarbeidet å erstatte skjønn som i dag styres av tingretten med skjønn styrt av jordskifteretten, og opprettholder forslaget i høringsnotatet.

Skjønn om ekspropriantens plikt til å rydde grunnen etter tidsbegrenset bruksrett

Oreigningsloven § 26 første ledd gir regler om at eksproprianten ved tidsbegrensede inngrep plikter å rydde grunnen når tiden er ute. Annet ledd angir at tvist som ekspropriantens plikt til å rydde reiser, skal avgjøres ved lensmannsskjønn.

I høringsnotatet ble det foreslått at jordskifteretten overtar kompetansen til ved skjønn å avgjøre tvister om ryddeplikten. Landbruks- og matdepartementet, Etatsforeningen for jordskifterettene (Tekna), Sør-Rogaland jordskifterett og Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU) støttet forslaget under høringen. Departementet foreslår på denne bakgrunn endring i oreigningsloven § 27 annet ledd slik at lensmannsskjønnet overføres jordskifteretten.

Skjønnsfastsettelse av erstatning for nedleggelse av ekspropriasjonstiltak

Oreigningsloven § 27 første ledd gir regler om erstatningsplikten som påhviler eksproprianten for skade og ulempe som følge av nedleggelse av ekspropriasjonstiltak. Erstatningen fastsettes ved lensmannsskjønn, jf. annet ledd. Departementet foreslo i høringsnotatet at lensmannsskjønnet overføres jordskifteretten. Landbruks- og matdepartementet, Etatsforeningen for jordskifterettene (Tekna), Sør-Rogaland jordskifterett og Norsk- miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) støttet forslaget under høringen. Departementet foreslår på denne bakgrunn endring i oreigningsloven § 27 annet ledd slik at lensmannsskjønnet overføres jordskifteretten.

Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner

Departementet foreslo i høringsnotatet at lensmannsskjønn etter kulturminneloven § 11 annet ledd annet punktum overføres jordskifteretten. Landbruks- og matdepartementet, Etatsforeningen for jordskifterettene (Tekna), Sør-Rogaland jordskifterett og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) støttet forslaget under høringen. Departementet foreslår på denne bakgrunn endring i bestemmelsen i kulturminneloven slik at lensmannsskjønnet overføres jordskifteretten. Det foreslås også at begrepet rettslig skjønn i §12 femte ledd annet punktum erstattes med skjønn styrt av tingretten.

Lov 9. desember 1994 nr. 64 om løysingsrettar

Departementet foreslo i høringsnotatet at lensmannsskjønn etter lov om løysingsrettar § 22 annet ledd overføres jordskifteretten. Landbruks- og matdepartementet, Etatsforeningen for jordskifterettene (Tekna), Sør-Rogaland jordskifterett og Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU) støttet forslaget under høringen. Departementet foreslår på denne bakgrunn endring i lov om løysingsrettar slik at lensmannsskjønnet overføres jordskifteretten.

Lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste

Som en følge av at ordningen med lensmannsskjønn foreslås fjernet, ble det i høringsnotatet foreslått at bestemmelsen i § 43 første ledd annet punktum om at partene kan avtale at skjønnet skal holdes som lensmannsskjønn, oppheves.

Sør-Rogaland jordskifterett påpeker at det avtalebaserte lensmansskjønn etter tomtefesteloven ikke er foreslått overført til jordskifteretten. Med samme begrunnelse som for øvrige skjønn, mener jordskifteretten det bør åpnes for at slike skjønn kan holdes av jordskifteretten dersom partene er enige om det. Landbruks- og matdepartementet har pekt på at høringsnotatet ikke inneholder forslag om at noen av skjønnene etter tomtefesteloven legges til jordskifteretten. Det er heller ikke sagt noe om skjønnene eventuelt kan behandles av jordskifteretten som avtaleskjønn som egen sak, jf. jordskifteloven § 5-5. Landbruks- og matdepartementet er enig i dette.

Departementet opprettholder forslaget om å oppheve ordningen med avtalebasert lensmannsskjønn etter tomtefesteloven. Tomtefestelovens utgangspunkt er at skjønn holdes som rettslig skjønn for tingretten og da vil det ikke være hensiktsmessig å erstatte lennsmannsskjønnet med skjønn for jordskifteretten.

Lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag

Departementet foreslo i høringsnotatet at lensmannsskjønn etter burettslagslova § 4-18 annet ledd annet punktum overføres jordskifteretten. Landbruks- og matdepartementet, Etatsforeningen for jordskifterettene (Tekna), Sør-Rogaland jordskifterett og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) støttet forslaget under høringen. Departementet foreslår på denne bakgrunn endring i burettslagslova slik at lensmannsskjønnet overføres jordskifteretten.

Lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon

Departementet foreslo i høringsnotatet at lensmannens kompetanse til å avholde skjønn etter ekomloven § 12-3 tredje ledd overføres til jordskifteretten. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Landbruks- og matdepartementet, Etatsforeningen for jordskifterettene (Tekna), Sør-Rogaland jordskifterett og Norsk- miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) støttet forslaget under høringen. Departementet foreslår på denne bakgrunn endring i ekomloven § 12-3 tredje ledd fjerde og femte punktum slik at lensmannsskjønnet overføres jordskifteretten. Femte punktum presiserer at Kongen likevel kan gjøre vedtak for den enkelte sak om at skjønnet skal styres av tingretten.

Lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering

Departementet foreslo i høringsnotatet at lensmannsskjønn etter matrikkellova § 45 overføres jordskifteretten. Landbruks- og matdepartementet, Etatsforeningen for jordskifterettene (Tekna), Sør-Rogaland jordskifterett og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) støttet forslaget under høringen. Departementet foreslår på denne bakgrunn endring i matrikkellova § 45 slik at lensmannsskjønnet overføres jordskifteretten.

Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling

Departementet foreslo i høringsnotatet å erstatte lensmannsskjønnet i § 16-12 første ledd med skjønn styrt av jordskifteretten. Landbruks- og matdepartementet ba departementet vurdere om også skjønn etter § 15-3 femte ledd bør legges til jordskifteretten, jf. den kompetanse jordskifteretten har til fordeling av planskapte verdier etter § 12-7 nr. 13 og jordskifteloven kapittel 3 V.

Departementet opprettholder forslaget om bare å erstatte lensmannsskjønnet med skjønn styrt av jordskifteretten. Det vises til at det ligger utenfor rammen av dette lovarbeidet å vurdere overføring av skjønnsoppgaver som i dag er tillagt tingretten.

Lov 4. september 2015 nr. 91 om posttjenester

Etter § 55 (som ikke er satt i kraft) i den nye postloven skal enkelte mindre ekspropriasjonsskjønn holdes som lensmannsskjønn. Det ble foreslått i høringsnotatet at oppgavene flyttes til jordskifteretten. Forslaget til endring av postloven støttes av Landbruks- og matdepartementet, Etatsforeningen for jordskifterettene (Tekna), Sør-Rogaland jordskifterett og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Departementet foreslår på denne bakgrunn av postloven § 55 annet ledd annet punktum endres slik at skjønnet styres av jordskifteretten.

Konsekvensendring i skjønnsloven

Skjønnsprosessloven skiller mellom skjønn som styres av en dommer («rettslige skjønn») og skjønn som styres av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver (lensmannsskjønn). Når en avvikler lensmannsskjønnene, må skjønnsprosessloven justeres slik at den ikke lenger omtaler slike skjønn.

Når en har de to hovedkategoriene skjønn styrt av tingretten og skjønn styrt av jordskifteretten, som også er domstol, gir ikke uttrykket «rettslig skjønn» noen god indikasjon på at det er tale om skjønn styrt av tingretten i motsetning til skjønn styrt av jordskifteretten. En bør i stedet tale om skjønn styrt av tingretten. For øvrig er lensmannsskjønn omtalt på annen måte i enkelte lover.

Et særlig spørsmål er om en bør begrense antallet skjønnsmedlemmer i jordskifteskjønn fra fire til to i de tilfellene der det nå foreslås overgang fra lensmannsskjønn til jordskifteskjønn, slik at overgangen ikke medfører vesentlig høyere kostnader for partene. Sett hen til hvor få saker det dreier seg om, synes et slikt spørsmål eventuelt heller å burde reises mer generelt i annen sammenheng. Ordningen blir da som skissert i skjønnsprosessloven § 11. Det skal være fire skjønnsmedlemmer dersom ikke annet er bestemt ved lov, eller en av partene krever at det skal være to skjønnsmedlemmer og skjønnsstyreren finner det ubetenkelig.

4.4.2 Uttrykket rettslig skjønn

Departementet foreslår at uttrykket «rettslig skjønn» erstattes av «skjønn styrt av tingretten», «skjønn» e.l. i følgende bestemmelser:

• Lov 21. februar 1930 nr. 21 om skifte § 125

• Lov 21. juni 1963 nr. 23 om vegar § 60

• Lov 15. desember 1967 nr. 6 om patenter § 70

• Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 12

• Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall § 22

• Lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. §§ 27 og 31

• Lov 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger § 6-11

• Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold § 51 annet ledd

• Lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. § 5-7

4.4.3 Andre lover som omtaler lensmannsskjønn

Lensmannsskjønn er nevnt i rettshjelpsloven § 10 som en sakstype det kan tilstås fritt rettsråd for.

Lensmannsskjønn er nevnt i rettsgebyrloven § 5 a nr. 2 og § 11.

Etter svalbardloven § 10 tredje ledd styres «[s]kjønn og takster som i riket for øvrig styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver» på Svalbard av sysselmannen. I punkt 3 nedenfor foreslås det at ordningen med lensmannsskjønn opphører. Svalbardloven § 10 tredje ledd foreslås opphevet.

4.4.4 Konsekvensendring i jordskifteloven

I jordskifteloven § 5-3 nevnes de bestemmelser i andre lover som legger oppgaver til jordskifteretten. Departementet foreslår endringer i bestemmelsen i tråd med de øvrige forslagene.