Prop. 37 L (2023–2024)

Endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (styrket insentiv til å jobbe lenger)

Til innholdsfortegnelse

6 Økonomiske og administrative konsekvenser

De økonomiske konsekvensene av forslaget vil avhenge av det framtidige avgangsmønsteret og hvorvidt regelendringen påvirker avgangsmønsteret. Siden dette er ukjent, må det gjøres antagelser om avgangsmønster for å anslå de økonomiske konsekvensene.

Basert på dagens uttaksmønster anslås regelendringene å øke tjenestepensjonen for om lag 200–1000 personer per årskull blant Statens pensjonskasses medlemmer født i perioden 1954–1962.

Utgiftene over statsbudsjettet anslås å øke med under 1 mill. kroner i 2024, inkludert tilbakevirkning fra 2023. De årlige merutgiftene vil øke gradvis fram til et toppunkt i 2037, og vil da utgjøre om lag 54 mill. kroner. Dersom avgangsalderen øker moderat anslås merutgiftene i 2037 i stedet til om lag 85 mill. kroner.

Dersom den øvre aldersgrensen på 70 år økes til 72 år, anslås merutgiftene i 2037 til om lag 94 mill. kroner.

Departementet forutsetter at tilsvarende endring gjennomføres i tjenestepensjonsordningene som gjelder for kommuner, fylkeskommuner og helseforetak, og utgiftene anslås, på usikkert grunnlag, å øke i samme størrelsesorden som i Statens pensjonskasse. De administrative konsekvensene antas å være små.

Forslaget vil kun påvirke de som står lengre i jobb. Denne gruppen har gjennomgående høyere pensjonsgrunnlag enn de som slutter tidligere i jobb og er i større grad menn enn kvinner.