Prop. 59 S (2023–2024)

Investeringer i Forsvaret og andre saker

Til innholdsfortegnelse

4 Forslag om godkjenning av oppstart av nye EBA-investeringsprosjekter

4.1 Prosjekt Værnes – fullføring av flyttingen av Luftforsvarets skolesenter fra Kjevik til Værnes

Ved behandlingen av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) vedtok Stortinget å legge ned Forsvarets virksomhet på Kjevik og flytte Luftforsvarets skolesenter til Værnes. I Prop. 1 S (2023–2024) ble Stortinget informert om at Forsvarsdepartementet har bedt Forsvaret om nytt informasjonsgrunnlag for flyttingen av Luftforsvarets tekniske utdanning fra Kjevik til Værnes som følge av endrede forutsetninger for vedtaket. Dette relateres blant annet til at forutsatt disponibelt areal ikke lenger er tilgjengelig, endrede internasjonale krav til flyteknikerutdanningen som krever en konverteringsutdanning fra sivil til militær flyplattform, og at modernisering og effektivisering av utdanningen med målsetting om å redusere behovet for eiendom, bygg og anlegg (EBA) ikke er muliggjort. Stortinget ble videre informert om at regjeringen tar sikte på å legge frem et helhetlig prosjekt som følge av flyttingen våren 2024. De omtalte endringene, og endrede krav til forlegning som følge av endrede ansettelsesforhold for elevene, medfører behov for en økning av rammen for å fullføre flyttingen av Luftforsvarets skolesenter fra Kjevik til Værnes ut over det som opprinnelig ble lagt til grunn.

Flyttingen av Luftforsvarets skolesenter til Værnes vil skape et luftmilitært tyngdepunkt i Trøndelag, med kampflybasen på Ørland, Luftkrigsskolen i Trondheim og Luftforsvarets skolesenter på Værnes. Sammen med den planlagte flyfaglinjen ved Fosen videregående skole, vil flyttingen gi et bedre grunnlag for å rekruttere og beholde teknisk personell for en livslang karriere i Luftforsvaret. For å redusere risikoen for kompetansetap under innfasingen av F-35, har flytting av den tekniske skolen vært planlagt gjennomført sent i flytteprosessen.

Prosjektets hensikt er å effektivisere og gi ny innretning for flyteknisk utdanning og kompetanseutvikling i Luftforsvaret på Værnes og fremskaffe hensiktsmessig EBA for virksomheten. I tillegg etableres kvarter slik at det totale forlegningsbehovet som følger av flyttingen av Luftforsvarets skolesenter fra Kjevik til Værnes blir dekket. Skolebygget består av arealer for teoretisk og virtuell utdanning, praksisarealer for praktisk utdanning på flyskrog samt kontorarbeidsplasser for skolens instruktører. Praksisarealene er basert på at Luftforsvaret i fremtiden skal rekruttere flyteknikere med sivil utdanning basert på felles standard fra European Aviation Safety Agency. Disse flyteknikerne må gjennom en grunnleggende militærspesifikk utdanning etter standard fra European Military Airworthiness Requirements (EMAR 50-55) før de kan starte med flytypespesifikk utdanning på militære fly på Luftforsvarets baser. Denne militære konverteringsutdanningen krever tilgang til praksisareal med fysiske flyskrog. Løsningen som er lagt til grunn i prosjektet ivaretar behovet for praksisareal og spesialtilpassede undervisningsfasiliteter bl.a. for EMAR 50-55. Utdanningen foregår kontinuerlig og på fire flyskrog i store deler av perioden. Elevenes ansettelsesforhold er endret i forhold til forutsetningene som opprinnelig ble lagt til grunn og dette medfører endrede krav til forlegning. For å ivareta dette behovet, og udekket behov for kvarter på Værnes, etableres tre nye forlegningsbygg for personellet. Prosjektet planlegges ferdigstilt høsten 2026.

Prosjektets foreslåtte kostnadsramme er 940 mill. kroner inkl. innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Prosjektets styringsramme er 837 mill. kroner inkl. innredning, merverdiavgift og gjennomføringskostnader.

4.2 Prosjekt Haakonsvern – ubåtrelaterte tiltak – kontinuerlig ubåtkapasitet

Som følge av anskaffelse av nye ubåter av 212 CD-klassen, jf. Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017), og levetidsforlengelse av Ula-klassen ubåter, jf. Stortingets behandling av Innst. 7 S (2022–2023) til Prop. 1 S (2022–2023), er det behov for relevante og effektive bygg og anlegg på Haakonsvern både for de nye ubåtene fra 2028 og for parallell drift og vedlikehold for Ula-klassen og 212 CD-klassen i perioden 2028–2034 slik at operativ tilgjengelighet sikres.

I prosjektet «Ubåtrelaterte tiltak – kontinuerlig ubåtkapasitet», tilrettelegges bygg og anlegg for trening, opplæring og øving av personell, samt lasting og lossing av ammunisjon. Det legges i stor grad til grunn at eksisterende arealer på Haakonsvern knyttet til Ula-klassen skal gjenbrukes og bygges om, og at det kun skal etableres en mindre andel nybygg for å dekke behovet. Prosjektet omfatter tilrettelegging av kai og ombygging og tilrettelegging av verksteder i fjell. I tillegg gjennomføres ombygging og nybygg av undervisnings- og øvingsanlegg, samt verksted og lager. Det vil være behov for parallell drift og vedlikehold både for Ula- og 212 CD-klassen i perioden 2028–2034 og relevante bygg for verksteder, øving og trening tilpasses i henhold til dette.

Prosjektet «Etablering av vedlikeholdsfasilitet for nye ubåter med tilhørende kaianlegg» på Haakonsvern ble godkjent ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). Prosjektet skal ivareta behovet for vedlikehold av de fire norske og to tyske ubåtene av 212 CD-klassen. I Prop. 60 S (2018–2019) ble det informert om at det, for å ivareta det totale behovet for Eiendom, bygg og anlegg (EBA) som følger av ubåtanskaffelsen, vil være nødvendig å gjennomføre ytterligere EBA-investeringer på Haakonsvern og i Ramsund. Det ble anslått et behov med en planramme på om lag 85 mill. kroner for gjennomføring av slike tiltak på Haakonsvern. Den økonomiske rammen i prosjektet «Ubåtrelaterte tiltak – kontinuerlig ubåtkapasitet» er betydelig høyere enn rammen som ble estimert i 2017. Det opprinnelige kostnadsestimatet var ikke tilstrekkelig modent og inkluderte kun tiltak relatert til nye ubåter. Behovet for levetidsforlengelse av Ula-klassen var ikke kjent på det tidspunktet, og utvidet periode for parallell og kontinuerlig drift av Ula-klassen og 212 CD krever gjennomføring av ytterligere tiltak. I tillegg har markedsprisene økt mer enn priskompensasjonen som er lagt til grunn i prosjektet og tiltak for ivaretakelse av forsvarssektorens bærekraftambisjon er hensyntatt.

Omfang og innretting av nødvendige ubåtrelaterte tiltak i Ramsund er ikke endelig definert. Forsvarsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget om det totale kostnadsbildet for EBA knyttet til ubåtanskaffelsen og videreføringen av Ula-klassen når dette er klart.

Prosjektets foreslåtte kostnadsramme er 333 mill. kroner inkl. inkl. innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Prosjektets styringsramme er 294 mill. kroner inkl. innredning, merverdiavgift og gjennomføringskostnader.