2 Bakgrunn for lovforslaget
2.1 Innledning
Før 2009 oppnevnte Kunnskapsdepartementet alle eksterne styremedlemmer ved statlige høyskoler. I Ot.prp. nr. 10 (2008–2009) ble det, for å følge opp flertallets merknad i Kommunal- og forvaltningskomiteens Innst. S. nr. 166 (2006–2007), fremmet forslag om at fylkeskommunene skulle oppnevne to av de eksterne styremedlemmene ved de statlige høyskolene. Bakgrunnen for endringen var et ønske om å bringe de statlige høyskolene nærmere regionale behov og å styrke dem som regionale kunnskaps- og utviklingsaktører.
Regjeringen mener at Kunnskapsdepartementet bør oppnevne alle de eksterne styremedlemmene også ved de statlige høyskolene, jf. Meld. St. 18 (2014–2015). I Innst. 348 S (2014–2015) understreker komiteen viktigheten av at det oppnevnes styremedlemmer som kan tilføre styrearbeidet erfaringer og kompetanse i tråd med institusjonens profil og utviklingsmuligheter, herunder lokale og regionale behov. Et mindretall i komiteen er negative til forslaget om at oppnevning av eksterne styremedlemmer ved statlige høyskoler ikke lenger skal være delt mellom fylkeskommunen og departementet.
I arbeidet med styreoppnevninger er det viktig å kunne vurdere den eksterne representasjonen som helhet. Det er ønskelig med en sammensetning av styremedlemmer som samlet sett kan tilføre styrearbeidet erfaringer og kompetanse i tråd med institusjonenes profil og utviklingsmuligheter, herunder lokale og regionale behov. For å kunne foreta en helhetlig vurdering i tråd med den enkelte institusjons behov, foreslår departementet derfor å gjeninnføre ordningen med at samtlige eksterne styremedlemmer ved statlige høyskoler skal oppnevnes av departementet.
Også universitets- og høyskolesektoren har ønsket en slik endring. Universitets- og høgskolerådet (UHR) innhentet i 2014 høyskolenes erfaringer med at oppnevningen av eksterne styremedlemmer er delt mellom fylkeskommunen og departementet. Flere peker på at styremedlemmene gjør en god innsats, men at hensynet til styrets samlede kompetansebehov bedre kan vurderes og ivaretas hvis oppnevningen ikke er delt.
UHR ønsket også en lovendring slik at det skal oppnevnes numeriske, ikke personlige, varamedlemmer til styrene.
På denne bakgrunnen fremmer departementet derfor forslag om å tilbakeføre oppnevning av samtlige eksterne styremedlemmer ved statlige høyskoler til departementet, og at det oppnevnes numeriske varamedlemmer til styrene ved alle statlige høyere utdanningsinstitusjoner.
2.2 Høringen
Et høringsnotat med flere forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven ble sendt på høring 26. juni 2015 til følgende instanser:
Departementene
Felles studieadministrativt tjenestesenter
Forsvarets høgskole
Krigsskolen
Luftkrigsskolen
NOKUT
Norges forskningsråd
Norgesuniversitetet
Norsk senter for Menneskerettigheter
Politihøgskolen
Senter for internasjonalisering av utdanning
Sjøkrigsskolen
Statens lånekasse for utdanning
Universiteter og høyskoler
Utdanning.no
Utdanningsdirektoratet
Fylkeskommunene
Fylkesmennene
Oslo Kommune
Riksrevisjonen
Sametinget
Akademikerne
ANSA
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Econa
Forskerforbundet
Forum for fagskoler
Hovedorganisasjonen VIRKE
KS Kommunesektorens organisasjon
Landsorganisasjonen i Norge – LO
Nasjonalt fagskoleråd
Nettverk for private høyskoler
Norges Farmaceutiske forening
Norges Ingeniørorganisasjon – NITO
Norsk presseforbund
Norsk studentorganisasjon
Norsk Tjenestemannslag – NTL
Næringslivets hovedorganisasjon – NHO
Organisasjon for norske fagskolestudenter
Parat
Rådet for offentlige fagskoler
Studentsamskipnadene
Studentsamskipnadsrådet
Teknisk-naturvitenskapelig forening – Tekna
Unio
Universitets- og høgskolerådet
Utdanningsforbundet
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund – YS
Høringsfristen ble satt til 15. august 2015. En del høringsinstanser har pekt på at høringsfristen er kortere enn normalt, og noen universiteter og høyskoler har vist til at det ikke har vært mulig for styret å behandle høringsuttalelsen fra institusjonen.
Departementet legger til grunn at høringsfristen er i tråd med kravene i utredningsinstruksen, men skulle likevel helst satt lenger høringsfrist. Det er imidlertid ønskelig at lovendringer kan tre i kraft før 2016, da nye styreperioder starter 1. januar 2016 for flere institusjoner. Høringsfristen har derfor vært satt kortere enn normalt for å sikre fremdrift og gjennomføring. Videre følger forslagene som ble sendt på høring i stor grad opp tiltak som ble beskrevet i Meld. St. 18 (2014–2015), hvor både innstillingen og debatten grundig gjennomgikk de forslagene som lå til grunn for hovedinnholdet i høringsbrevet.
Departementet har mottatt 58 uttalelser i forbindelse med høringen. Av de som søkte om utsatt frist var det kun Høgskolen i Molde – Vitenskapelig høgskole i logistikk som ikke sendte inn en endelig høringsuttalelse. Ni høringsinstanser hadde ingen merknader til forslaget. I tillegg avsto Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon fra å gi høringsuttalelse på grunn av høringsfristens lengde.