1 Innledning og sammendrag
Midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronautbruddet
Norsk økonomi opplever nå et alvorlig tilbakeslag, med kraftig fall i verdiskapingen, sterk vekst i antall permitterte og konsekvenser for store deler av næringslivet. Koronakrisen er global, og har store konsekvenser for internasjonal handel og økonomi. Aktiviteten i mange virksomheter i Norge er stengt ned eller sterkt redusert som følge av ulike tiltak som skal begrense smitten. Regjering og Storting har gjennom de siste ukene kommet med omfattende tiltak rettet mot næringslivet, som utsatt skatt, garanti- og låneordninger og lettelser i permitteringsregelverket. Disse ordningene har vært viktige for å sikre foretakene rask likviditet og lettelser i de variable kostnadene. I Prop. 67 S (2019–2020) skisserte Finansdepartementet en ordning med kontant støtte til foretak som er sterkt rammet av smitteverntiltakene. Hensikten med ordningen er å holde flere foretak flytende og utenfor konkurs. I den nye ordningen kan foretak få en økonomisk kompensasjon i de månedene aktiviteten holdes nede.
Under tilskuddsordningen kan foretak søke staten om kompensasjon for tapt omsetning som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene. Støtteintensiteten fastsettes ut fra størrelsen på uunngåelige faste kostnader i hvert enkelt foretak. Slike kostnader vil blant annet omfatte strøm, husleie og nettorente. Støtten vil stå i forhold til omsetningsnedgangen i det enkelte foretak, og foretak som er nedstengt som følge av statlige vedtak kan få en høyere kompensasjonsgrad. Ordningen skal gjelde for mars, april og mai 2020, og utbetalingene vil skje månedlig og etterskuddsvis.
Regjeringen er opptatt av at tilskuddsordningen skal treffe bredt. Det er likevel rimelig å sørge for at næringer og foretak som ikke kan anses å være påvirket av virusutbruddet, ikke mottar støtte. Tilskuddsordningen kan benyttes sammen med garanti- og låneordningen for små og mellomstore bedrifter.
Skatteetaten skal være tilskuddsmyndighet og forvalte ordningen. Den skal etableres på svært kort tid, og det må legges stor vekt på effektivitet både ved utviklingen av ordningen og saksbehandlingen. Fastsetting og utbetaling av tilskudd i tilskuddsordningen skal skje gjennom en søknadsordning. Det skal utvikles en digital løsning hvor søknadsberettigede kan søke om støtte og søknaden i stor grad behandles automatisk. Ordningen skal komme seriøse foretak til gode, og det er viktig for legitimiteten til ordningen at det etableres gode mekanismer for kontroll, og tiltak mot misbruk og utnyttelse av ordningen. Det legges opp til en ordning med risikobasert kontroll, både i forbindelse med tildelingen av støtte og i form av etterkontroll.
Fordi Skatteetaten skal være tilskuddsmyndighet, må forvaltningen av ordningen i stor grad bygge på etatens eksisterende systemer og rutiner, som er tilpasset regelverket i skatteforvaltningsloven. Det er også nødvendig at etaten kan forholde seg til et regelverk den kjenner godt. Departementet foreslår derfor at skatteforvaltningsloven skal gjelde for tilskuddsordningen så langt den passer, i stedet for forvaltningsloven. Loven gir regler om blant annet kontroll, endring av vedtak og klage. Departementet foreslår at det i forskrift kan gis forvaltningsregler som utfyller og fraviker reglene i skatteforvaltningsloven. Det foreslås egne regler i den nye loven om innhenting av nødvendige opplysninger fra offentlige myndigheter mv. og fra søkeren. Det foreslås også regler om administrative sanksjoner. Tilskuddsmottaker som forsettlig eller grovt uaktsomt gir tilskuddsmyndigheten uriktige eller ufullstendige opplysninger, kan ilegges sanksjon som skal beregnes til 30 eller 60 prosent av tilskuddet som uberettiget er mottatt. Det foreslås også at straffeloven §§ 378 til 380 om skattesvik gis tilsvarende anvendelse når tilskuddsmottaker forsettlig eller grovt uaktsomt gir tilskuddsmyndigheten uriktige eller ufullstendige opplysninger. Det foreslås også at departementet kan gi forskrift om betaling og innkreving av tilskudd.
Håndteringen av permitterte ansatte i private tjenestepensjonsordninger
Finansdepartementet foreslår midlertidige endringer i innskuddspensjonsloven, tjenestepensjonsloven, foretakspensjonsloven og forsikringsavtaleloven slik at arbeidsgivere i privat sektor kan beslutte at permitterte ansatte skal kunne fortsette som medlemmer i pensjonsordningen. Adgangen til å beslutte dette skal gjelde for de arbeidsgivere som i dag har ordninger hvor ansatte skal meldes ut av pensjonsordningen dersom de permitteres som følge av driftsinnskrenkninger mv. Fordelen for de ansatte ved å fortsatt være medlemmer av pensjonsordningen og ikke meldes ut ved permittering, er at arbeidsgiver betaler for administrasjon og forvaltning av den ansattes pensjonsmidler så lenge de ansatte er medlemmer i ordningen. Det foreslås at arbeidsgiver ikke skal ha plikt til å betale innskudd eller premie til alderspensjonssparing eller risikoforsikringer i form av innskuddsfritak ved uførhet eller eventuelle uføre- og etterlattedekninger for de permitterte ansatte. Permitterte ansatte som ikke får videreført sine dekninger, får i stedet rett til å tegne fortsettelsesforsikring. Formålet med lovforslaget er å legge til rette for at flere arbeidsgivere kan la sine ansatte beholde medlemskap i pensjonsordningen under permittering.
CO2-avgift på naturgass og LPG
Fritaket for CO2-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser ble avviklet 1. januar 2020. Stortingets forutsetning i anmodningsvedtak nr. 447 av 31. mars 2020 følges opp ved å sette avgiften på naturgass og LPG til slik anvendelse til null fra 1. april 2020. Forslaget vil omfatte både kvotepliktige og ikke-kvotepliktige virksomheter. I tråd med Stortingets forutsetning tas det sikte på at avgiftssatsen trappes opp til 25 pst. av det generelle avgiftsnivået i CO2-avgiften på naturgass og LPG i 2021, til 50 pst. i 2022, til 75 pst. i 2023 og til 100 pst. fra og med 2024.
Utsatt forfallstidspunkt for særavgifter (drivstoffbransjen og bryggerinæringen)
Departementet vil ved forskriftendringer følge opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 448 og 449 av 31. mars 2020 om å utsette innbetalingen av særavgifter for drivstoffbransjen og bryggerinæringen. Det foreslås en endring i skattebetalingsloven § 10-40 tredje ledd slik at departementet gis adgang til i forskrift å gi regler om avvikende forfallstidspunkt for enkelte situasjoner.
Oppheve totalisatoravgiften for 2020
Som en konsekvens av virusutbruddet har det etter 12. mars ikke vært tillatt å arrangere hesteveddeløp i Norge. Dette har medført en nedgang i Norsk Rikstotos omsetning, noe som igjen vil kunne medføre reduserte tilskudd til norsk hestenæring. For å unngå at totalisatoravgiften begrenser Norsk Rikstotos mulighet til å dele ut tilskudd i 2020 foreslås avgiften opphevet for 2020.