Prop. 72 L (2019–2020)

Endringer i sosialtjenesteloven, folketrygdloven og trygderettsloven (oppfølging av anmodningsvedtak og andre endringer som følge av covid-19 mv.)

Til innholdsfortegnelse

4 Endringer i trygderettsloven

4.1 Innledning og bakgrunn

Anke til Trygderetten framsettes for ankemotparten, som forbereder ankesaken. Dette reguleres av trygderettsloven § 13. Ankemotparten utarbeider et oversendelsesbrev som sendes rekommandert til den ankende part. Kravet til rekommandert brev følger av en henvisning til trygderettsloven § 31 første ledd første punktum i trygderettsloven § 13 femte ledd. Kravet om å sende oversendelsesbrevet rekommandert ble opprettholdt ved lovrevisjonen i 2016. Begrunnelsen for dette framgår av Prop. 139 L (2014–2015) punkt 11.2.4, der notoritetshensynet er framhevet. En større grad av sikkerhet for at den ankende part har kunnet gjøre seg kjent med oversendelsesbrevet vil redusere risikoen for unødvendige begjæringer om gjenopptak av ankesaken.

4.2 Departementets vurdering og forslag

Ved lovendring 19. desember 2017 nr. 113 med ikrafttredelse fra 1. januar 2018, ble det tatt inn et tredje punktum i trygderettsloven § 31 første ledd, der det ble gitt hjemmel for Trygderetten til å sende meldinger elektronisk. Det vises til Prop. 7 L (2017–2018) punkt 3.4. Ved en inkurie ble henvisningsbestemmelsen i trygderettsloven § 13 femte ledd oversett. Det var ingen grunn til å opprettholde et krav til rekommandert sending av Arbeids- og velferdsetatens oversendelsesbrev der en digital løsning gir minst like god sikkerhet for at den ankende part kan gjøre seg kjent med oversendelsesbrevet og dessuten at tidspunktet for mottak av meldingen enkelt vil kunne dokumenteres. Departementet foreslår derfor å ta inn en henvisning også til § 31 første ledd tredje punktum i § 13 femte ledd. Trygderettsloven § 31 første ledd andre punktum gjelder meldinger der notoritetshensynet er mindre framtredende. En henvisning til hele første ledd vil derfor kunne føre til uklarheter.

Trygderetten er i gang med å iverksette elektronisk utveksling av dokumenter med partene i ankesaker. Arbeids- og velferdsetaten har allerede etablert digitale løsninger for kontakt med sine brukere. Det vil være hensiktsmessig å vurdere trygderettsloven § 31 på nytt når en har høstet mer erfaring med elektronisk forsendelse av dokumenter. Digitale løsninger, ikke rekommanderte sendinger, vil i framtiden være det primære valg for utveksling av dokumenter. Allerede i dag kommuniserer Arbeids- og velferdsetaten digitalt med ca. 85 prosent av brukerne. Prosessfullmektig benyttes i omlag halvparten av ankesakene for Trygderetten. Den digitale løsningen for utsendelse til advokater og rettshjelpere forventes å være klar i løpet av kort tid.

Elektronisk melding kan ikke gjennomføres overfor den som har reservert seg mot dette eller av andre grunner ikke har tilgang til digital postkasse. Dette gjelder anslagvis 15 prosent av Arbeids- og velferdsetatens brukere, og andelen er synkende. Den som ikke kan få oversendelsesbrevet via en betryggende digital løsning, vil som tidligere motta oversendelsesbrevet rekommandert.

Trygderettsloven § 31 andre ledd har en bestemmelse om at meldingen anses mottatt to uker etter innlevering til postoperatør. Departementet foreslår å ta inn en henvisning til denne bestemmelsen i § 13 femte ledd, noe som vil lette fristberegningen i de tilfeller oversendelsesbrevet blir sendt rekommandert.

Departementet viser til lovforslaget, trygderettsloven § 13.