3 Gjeldende rett

3.1 Generelt

Selskaper som driver utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum på norsk kontinentalsokkel (petroleumsselskaper), blir skattlagt etter særreglene i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. (petroleumsskatteloven) med tilhørende forskrifter. Alminnelig skattelovgivning gjelder i den utstrekning ikke annet følger av petroleumsskatteloven.

I petroleumsskatten beregnes særskatt og skatt på alminnelig inntekt parallelt. Begge er overskuddsskatter, der grunnlaget består av inntekter fratrukket kostnader i petroleumsvirksomheten. I særskattegrunnlaget gis det i tillegg et særskilt investeringsfradrag, en friinntekt, jf. punkt 3.4. Skatteberegningen er illustrert i boks 3.1.

3.2 Normpriser

Mange petroleumsselskaper på norsk sokkel er en del av et konsern med global virksomhet. Utvunnet petroleum omsettes derfor i stor grad til beslektede selskaper. Videre kan for eksempel salg av enkeltlaster være knyttet til kjøp av andre laster og/eller kvaliteter, og avtalt pris kan derfor være påvirket av selskapenes felles interesser. For skattemyndighetene ville det være en vanskelig oppgave å vurdere om prisfastsettelsen var på armlengdes vilkår for hvert enkelt salg. For å begrense dette problemet gir petroleumsskatteloven § 4 hjemmel til å fastsette normpriser som ved skattefastsettingen skal erstatte den faktiske inntekten fra salget. Normprisen fastsettes av Petroleumsprisrådet og skal svare til det petroleum kunne vært omsatt for mellom uavhengige parter. I hovedsak fastsettes det normpris for hver dag og for hver råoljekvalitet. Foreløpig fastsettes normpriser kun for råolje. Lov og forskrift gir hjemmel til å fastsette normpris også for andre petroleumsprodukter som utvinnes på norsk sokkel.

3.3 Avskrivninger

Utgifter til erverv av rørledning og produksjonsinnretning med de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slik innretning, kan avskrives lineært med inntil 16 2/3 pst. per år, dvs. over seks år, jf. petroleumsskatteloven § 3 b annet punktum. Utgifter til slike driftsmidler kan avskrives med inntil 33 1/3 pst. per år når formålet i henhold til godkjent plan for utbygging og drift og særskilt tillatelse til anlegg og drift etter petroleumsloven er produksjon, rørledningstransport og behandling av gass som skal nedkjøles til flytende form i nytt storskala nedkjølingsanlegg som ligger i Finnmark eller i kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa eller Kvænangen i Troms og Finnmark fylke, jf. petroleumsskatteloven § 3 b tredje punktum.

Avskrivningene kan påbegynnes fra og med det året utgiftene er pådratt. Fradraget blir gitt både i alminnelig inntekt og i grunnlaget for særskatt. Renteutgifter på lån for å finansiere produksjonsanlegg og rørledninger, og som er påløpt før driftsmidlene er tatt i ordinær bruk, kan medregnes som en del av kostprisen for driftsmidlet, jf. petroleumsskatteforskriften § 2 annet ledd. Renteutgiftene vil i så fall komme til fradrag fullt ut i særskattepliktig inntekt gjennom avskrivninger, og gi rett til friinntekt.

Andre driftsmidler i petroleumsvirksomheten avskrives etter de alminnelige reglene i skatteloven. Også disse avskrivingene gir rett til fradrag både i alminnelig inntekt og i særskattegrunnlaget dersom driftsmidlet er anskaffet til bruk i utvinningsvirksomhet. Det beregnes ikke friinntekt for driftsmidler som avskrives etter de alminnelige reglene i skatteloven.

3.4 Friinntekt

Ved fastsettingen av grunnlaget for særskatt blir det gitt et særskilt fradrag, friinntekten, jf. petroleumsskatteloven § 5. Friinntekten utgjør 5,2 pst. av kostprisen for driftsmiddel som avskrives etter petroleumsskatteloven § 3 b (produksjonsinnretninger og rørledninger), og kommer til fradrag i særskattegrunnlaget i fire år fra og med det året avskrivningen av kostprisen ble påbegynt. Friinntekten utgjør til sammen 20,8 pst. av kostprisen til driftsmiddelet regnet nominelt over friinntektsperioden.

3.5 Underskudds- og fremføringsregler

Dersom et selskap i det enkelte inntektsåret ikke har tilstrekkelige inntekter å føre kostnader og friinntekt mot, kan udekket underskudd og ubenyttet friinntekt føres til fradrag i senere år. Fremføringen skjer med rentetillegg, jf. petroleumsskatteloven § 3 c annet ledd og § 5 sjette ledd, både i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet og i grunnlaget for særskatt. Formålet med rentetillegget er at fradragsverdien av underskuddet ikke reduseres ved fremføring. På den måten blir nåverdien av fradragene like for alle selskaper (dvs. både for selskaper i skatteposisjon og selskaper som er utenfor skatteposisjon og som må fremføre underskudd og ubenyttet friinntekt).

Hvis selskapets underskudd skyldes utgifter til leting, kan selskapet alternativt kreve årlig utbetaling av skatteverdien av leteutgiftene (leterefusjon) fra staten. Skatteverdien fastsettes ved å multiplisere de fradragsberettigede leteutgiftene i alminnelig inntekt og i særskattegrunnlaget med gjeldende skattesatser det året leteutgiftene er pådratt. Beløpet fastsettes av skattemyndighetene for det aktuelle inntektsåret, jf. petroleumsskatteloven § 3 c femte ledd. Leterefusjonen utbetales ved skatteoppgjøret, på høsten i året etter inntektsåret.

Et selskap som ved opphør av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel fremdeles har udekket underskudd eller ubenyttet friinntekt til fremføring, kan kreve skatteverdien av udekket underskudd og ubenyttet friinntekt utbetalt fra staten (opphørsrefusjon), jf. petroleumsskatteloven § 3 c fjerde ledd og § 5 syvende ledd. Skatteverdien fastsettes ved å multiplisere udekket underskudd i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet og i grunnlaget for særskatt med gjeldende skattesatser på opphørstidspunktet, og tilsvarende for ubenyttet friinntekt i særskattegrunnlaget. Beløpet fastsettes av skattemyndighetene for det året den særskattepliktige virksomheten opphører, og utbetales sammen med skatteoppgjøret, på høsten året etter inntektsåret. Alternativt kan selskapet overføre udekket underskudd og ubenyttet friinntekt til et annet selskap ved samlet overføring av utvinningsvirksomheten eller ved selskapssammenslutning, jf. petroleumsskatteloven § 3 c tredje ledd og § 5 sjette ledd. Samlet innebærer reglene om fremføring med rente og refusjon ved opphør av virksomheten at petroleumsselskapene har sikkerhet for å få full skattemessig verdi av fradragene.

3.6 Fradrag for finanskostnader mv.

Den samlede skattesatsen for petroleumsvirksomhet (78 pst.) er betydelig høyere enn skattesatsen for virksomhet på land eller i utlandet. Etter petroleumsskatteloven er det derfor begrensninger i størrelsen på finanskostnader (netto rentekostnader og valutaposter) som kan fradras i inntekten i sokkeldistriktet. Etter petroleumsskatteloven § 3 d gis det fradrag for en andel av finanskostnader som svarer til 50 pst. av forholdet mellom skattemessig nedskrevet verdi av driftsmidler i sokkeldistriktet og gjennomsnittlig rentebærende gjeld gjennom året. Så lenge rentebærende gjeld er mindre enn eller lik 50 pst. av skattemessig formuesverdi av driftsmidlene på sokkelen, får selskapene fullt fradrag for finanskostnader i inntekten i sokkeldistriktet. Eventuelle overskytende rentekostnader vil fordeles til selskapets alminnelige inntekt i landdistriktet sammen med renteinntekter og øvrige finansposter. Selskaper kan imidlertid benytte en særskilt tilbakeføringsadgang til sokkeldistriktet dersom selskapet ikke har tilstrekkelig inntekt i landdistriktet til å dekke rentekostnadene. Dette sikrer selskapene fullt fradrag i alminnelig inntekt (22 pst.) for alle rentekostnader, også de kostnadene som overstiger fradragsrammen i sokkeldistriktet. Regelen i petroleumsskatteloven § 3 d begrenser dermed i praksis bare hvor store rentefradrag selskapene får i særskattegrunnlaget.

Petroleumsselskaper har også motiv til å flytte overskudd i alminnelig inntekt mellom ulike land og skatteregimer. Petroleumsselskapene er imidlertid ikke omfattet av de generelle rentebegrensningsreglene i skatteloven § 6-41. De generelle reglene innebærer at selskapenes fradrag for netto rentekostnader begrenses til 25 pst. av skattemessig resultat (EBITDA) forutsatt at visse vilkår er oppfylt. En ordinær EBITDA-regel uten nærmere justeringer ville imidlertid vært lempelig for selskaper med ekstraordinær avkastning som følge av grunnrente (og dermed høyere forventet EBITDA enn i annen virksomhet). Utforming av en rentebegrensningsregel i alminnelig inntekt for petroleumsselskapene er til vurdering i departementet.

3.7 Overdragelse av utvinningstillatelse og driftsmiddel mv.

Etter petroleumsskatteloven § 10 kreves Finansdepartementets samtykke til de skattemessige virkningene av direkte og indirekte overdragelser av utvinningstillatelser mv. som nevnt i petroleumsloven § 10-12. Formålet er å motvirke at skattereglene gir insentiver eller disinsentiver til overdragelser på kontinentalsokkelen, samtidig som staten ikke skal lide et provenytap utelukkende som følge av at utvinningstillatelser overdras til nye rettighetshavere. Departementet kan sette vilkår for samtykket og herunder fravike de alminnelige bestemmelsene i skatteloven. Det er fastsatt en forskrift der samtykke etter petroleumsskatteloven § 10 gis for visse standardtransaksjoner og på de vilkår som følger av forskriften, jf. forskrift 1. juli 2009 om samtykke til overdragelse av tillatelse og interesseoverføring etter petroleumsskatteloven § 10 (§ 10-forskriften). Overdragelser som faller utenfor standardtransaksjonene i forskriften, krever individuelt samtykke etter petroleumsskatteloven § 10.

Petroleumsskatteloven §§ 3 f og 5 femte ledd har særregler om realisasjon eller uttak av driftsmiddel som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 b. Reglene skal sikre symmetrisk behandling av avskrivninger og friinntekt hos kjøper og realisasjonsbeskatning hos selger. Reglene har liten betydning i praksis fordi overdragelse av § 3 b-driftsmiddel normalt skjer sammen med tilhørende tillatelse. Skattleggingen reguleres da i medhold av petroleumsskatteloven § 10, jf. over.

3.8 Terminskatt

I motsetning til andre selskaper som betaler skatten etterskuddsvis (året etter inntektsåret), innbetaler petroleumsselskapene skatten løpende gjennom såkalt terminskatt over seks terminer, tre i inntektsåret og tre året etter, jf. petroleumsskatteloven § 7. Gjennomsnittlig kredittid for betaling av petroleumsskatt er dermed seks måneder, mens den for øvrige etterskuddsskattepliktige er 12 måneder. Forfall er 1. august, 1. oktober og 1. desember i inntektsåret og 1. februar, 1. april og 1. juni i det etterfølgende året.

Terminskatten skal skrives ut til det beløpet som den fastsatte skatten er forventet å utgjøre for vedkommende inntektsår. Terminskattebeløpet blir fastsatt av skattemyndighetene basert på det enkelte selskapets opplysninger om forventet inntekt det aktuelle året. Beløpet som blir betalt inn, skal være likt for de tre første og for de tre siste terminene, dvs. at det bare er mulig å endre størrelsen på utskrevet terminskatt før fjerde termin med virkning for de tre siste terminene. Selskapet kan ved forfall for andre termin med virkning for de tre første terminene innbetale tillegg til utskrevet terminskatt når denne antas utilstrekkelig til å dekke den skatten som ventes fastsatt. Tilsvarende kan selskapet ved forfall for femte termin med virkning for de tre siste terminene innbetale tillegg til utskrevet terminskatt, jf. petroleumsskatteloven § 7 nr. 4. Når skatten er fastsatt, avregnes utskrevet terminskatt i den fastsatte skatten, jf. petroleumsskatteloven § 7 nr. 5.

3.9 Midlertidige petroleumsskatteregler (§ 11)

I juni 2020 vedtok Stortinget midlertidige endringer i petroleumsskatten, jf. Prop. 113 L (2019–2020) og Innst. 351 L (2019–2020). Endringene var begrunnet med at en ønsket å unngå et for brått og dypt fall i aktiviteten på norsk sokkel. Koronapandemien og fall i oljepris ga økt usikkerhet. Mange planlagte prosjekter og leteaktivitet sto i fare for å bli utsatt. Utsettelser kunne skapt negative ringvirkninger for leverandørindustrien. Gjennom skatteendringene fikk petroleumsselskapene økte muligheter til å gjennomføre planlagte investeringer.

De midlertidige reglene i petroleumsskatteloven § 11 innebærer at nærmere angitte kostnader pådratt til erverv av produksjonsinnretning og rørledning, jf. petroleumsskatteloven § 3 b annet punktum, i en begrenset tidsperiode kan kreves fradratt i det året kostnadene pådras i stedet for å avskrives over seks år. Slik utgiftsføring er begrenset til særskattegrunnlaget. I tillegg kan en friinntekt på 24 pst. av investeringskostnaden fradras i særskattegrunnlaget i det året kostnadene pådras. Reglene om umiddelbar utgiftsføring av investeringskostnader og friinntekt omfatter investeringskostnader som pådras i 2020 og 2021, samt investeringskostnader som er omfattet av plan for utbygging og drift (PUD) eller plan for anlegg og drift (PAD) innkommet til Olje- og energidepartementet før 1. januar 2023 og godkjent av departementet før 1. januar 2024. Avskrivningsreglene i alminnelig inntekt ble ikke endret i forbindelse med innføring av de midlertidige reglene, det vil si at investeringer avskrives over seks år etter både midlertidige og ordinære regler i petroleumsskatteloven § 3 b annet punktum.

Videre kan selskaper som har udekket underskudd og ubenyttet friinntekt oppstått i inntektsårene 2020 og 2021, kreve utbetalt fra staten skatteverdien for det enkelte inntektsåret, uavhengig av hva slags kostnader i petroleumsvirksomheten underskuddet skriver seg fra. På samme måte som for utbetalingsordningene for leteutgifter og ved opphør fremkommer skatteverdien ved å multiplisere udekket underskudd i alminnelig inntekt og i grunnlaget for særskatt med gjeldende skattesatser, og tilsvarende for ubenyttet friinntekt i særskattegrunnlaget. Beløpet fastsettes av skattemyndighetene for det inntektsåret underskuddet og den ubenyttede friinntekten har oppstått (hhv. inntektsåret 2020 og 2021).

Skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt for inntektsårene 2020 og 2021 kan kreves utbetalt gjennom såkalt negativ terminskatt. Negativ terminskatt skal skrives ut til det beløpet som ventes å tilsvare skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt for vedkommende inntektsår. Ved utskrivingen fordeles beløpet i seks deler. Ordningen med negativ terminskatt innebærer at selskapene får utbetalt skatteverdien av forventet underskudd og ubenyttet friinntekt i inntektsåret før skattemelding er innlevert og kontrollert av Oljeskattekontoret. Den midlertidige ordningen med negativ terminskatt opphører etter siste terminbetaling for inntektsåret 2021.